Kjære Storfjord!
Det var så vidt det ble hvit jul i år, men den lille snøen kom i siste liten. Med julefeiringa nært forestående tenker jeg ofte hvor utrolig heldige vi har vært med flaksloddet vårt. Vi bor i en liten fredelig krok av verden og mangler visst ingenting. Dette kan vi ikke takke oss sjøl for, vi står nok i gjeld til tidligere generasjoner.
Mens haugen av pakker vokser under treet bør vi kanskje løfte hodet og se oss rundt der vi bor. Er det noen som ikke har det bra og er nedfor? Er der noen som ikke har alt de trenger? Er det noen som trenger ei hjelpende hånd? Er det noe vi kan gjøre? Er det noe du kan gjøre? La oss gjøre hva vi kan for å ta vare på nabo- og bygdenettverkene hvor frivilligheten og omtanken for andre ennå er levende. Det er jo akkurat dette som er særegent for bygde-Norge!
Sjøl vokste jeg opp i en drabantby med 25.000 mennesker stabla tett sammen. Da søstra mi og jeg vaska oss ut av leiligheten etter at foreldrene våre var døde, ble vi bedt inn til naboen tvers over gangen. Vi drakk kaffe hos naboen for første gang! Dette forteller meg at det er kvaliteter i Storfjordsamfunnet som vi skal ta vare på.Vi kan stikke innom naboen! Å ta vare på hverandre er jo en del av julebudskapet! Sjøl venter jeg på min nabo. Han kommer visst med tomatsild.
Vi ønsker nok mer i jula enn ellers. Gode ønsker for framtida. Tenk om vi kunne ønske i lag! Da skulle vi ønske at det skulle være trygt og godt å leve og bo i hele Storfjord, enten du er gammel eller ung – eller midt i mellom. Og så skulle vi ta godt vare på hverandre som gode medmennesker. Vi blir berørt av krig og elendighet ute i verden og ønsker at vi kunne gjøre en forskjell, men det er her hjemme, her vi bor vi virkelig kan utrette noe! La oss berøres av julebudskapet!
Med dette ønsker jeg dere alle en velsigna julehøytid.
God jul!
Hilsen Knut Jentoft