Elgforvaltning

Kommunale mål og retninglinjer
Forskrift om forvaltning av hjortevilt § 3 inneholder bestemmelser om at kommunen skal vedta mål for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på naturmangfold, jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. De kommunale målene skal være en ytre ramme og retningslinjer for forvaltningen av elg i Storfjord kommune. Bestands- og forvaltningsplaner som utarbeides av rettighetshaverne skal være innenfor rammene i de kommunale målene. 

Her finner du kommunale mål og retningslinjer for elgforvaltningen, 2023 - 2027

Oppretting og endring av jaktvald
Retten til å jakte tilhører i utgangspunktet grunneieren. For å få tillatelse til å felle hjortevilt må valdet (det geografiske området som jakten skal foregå i) godkjennes. Les mer om godkjenning/endring av jaktvald her. Søknad kan leveres på dette skjemaet: Søknad om godkjenning av vald / endring av vald.

Tellende areal og minsteareal
Begrepene tellende areal og minsteareal er byggesteinene i den kommunale forvaltningen. Tellende areal er det arealet innenfor valdet som legges til grunn ved tildelingen av fellingstillatelser. Det tellende arealet i et vald er summen av arealtypene som regelmessig benyttes av elgen.
Disse arealtypene skal være egnet til å dekke artens grunnleggende behov for mat, skjul og områder for reproduksjon. Det er kommunen som godkjenner tellende areal.
For elg regnes hovedsaklig skog og arealer av myr under skoggrensa som tellende areal. Med skog menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Også andre arealtyper av stor betydning for vedkommende art kan godkjennes som tellende areal. Dette kan for eksempel være fulldyrka mark, vierområder eller lignende.
Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes med.
Areal som tidligere var brukt av hjortevilt, men som blir omdisponert slik at det ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart - for eksempel areal brukt til hytteutbygging - skal trekkes fra det tellende arealet.

Minsteareal benyttes av kommunen for å regulere antallet fellingstillatelser for elg. For at kommunen skal kunne tildele et vald en fellingstillatelse, må det aktuelle valdet ha et tellende areal som tilsvarer minstearealet for denne arten.
Tilsvarende betyr dette også at et område må ha et tellende areal som er minst like stort som minstearealet for å bli godkjent som vald. Minstearealet for elg er fastsatt gjennom lokal forskrift som du kan se her: Minsteareal for elg - Storfjord kommune

Normalt er det ett minsteareal per kommune. Det kan imidlertid fastsettes forskjellige minsteareal i ulike deler av kommunen hvis det er vesentlig forskjell på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress.

Vald
Et vald er den minste geografiske enheten som kan tildeles fellingstillatelse fra kommunen. Valdet kan inneholde andre arealtyper enn tellende areal, men det er kun størrelsen på det tellende arealet som ligger til grunn for tildeling av fellingstillatelse.
Innad i et vald kan jaktrettshaverne jakte både på tellende areal og annet areal, så lenge jakta foregår sikkerhetsmessig forsvarlig i tråd med offentlige bestemmelser. Et av kriteriene for at et vald skal bli offentlig godkjent er at det er sammenhengende og har en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter.

Bestandsplanområde
Et bestandsplanområde for elg er et forpliktende samarbeid om en bestandsplan mellom to eller flere ulike vald. 

Bestandsplan
En bestandsplan er en flerårig plan som beskriver den årlige avskytingen av elg fordelt på kjønn og alder. En bestandsplan for elg eller hjort kan godkjennes av kommunen for et vald eller et bestandsplanområde som disponerer et tellende areal som minimum omfatter 20 ganger minstearealet i den eller de aktuelle kommunene. For elg kan kommunen godkjenne bestandsplaner for en planperiode på inntil 5 år.

Skadeskyting
Skadeskyting skal meldes til kommunen. Benytt skjemaet Rapport om skadeskyting/påskyting som kan lastes ned her:  Rapport om påskyting.docx
Alle har plikt til å melde fra om påkjørt og/eller skadet vilt!

Fellingsavgift
For å jakte elg må det betales fellingsavgfit etter jakta. Fellingsavgiften for elg skal betales via faktura som kommunen sender ut etter endt jakt.
Fellingavgift for 2024:
Elg, voksen - 620,-
Elg, kalv - 370,-
For de jaktfelt som skyter undgyr vil disse bli fakturert som voksne dyr.

Fellingsrapport
For elg skal alle godkjente vald senest 14 dager etter at jakta er avsluttet sende inn dokumentene "Fellingstillatele og fellingsrapport" til kommunen. Det skal i tillegg sendes inn ferdig utfylt "sett og skutt elg" skjema fra alle jaktfelt innenfor et vald. Sett og skutt elg kan også registreres daglig for jegere på hjorteviltregisteret.no

Skyteprøve for storviltjegere
Jegere som jakter storvilt med rifle må avlegge en årlig skyteprøve for hver rifle som skal benyttes under jakt og felling. Dokumentasjon på avlagt skyteprøve kan enten føres på jegeravgiftskortet, eller på eget skjema som er godkjent av Miljødirektoratet.

Første del av prøven krever at du skyter 30 obligatoriske skudd med rifle på valgfri blink, og skyting må skje over 2 dager. Riflas kaliber skal tilfredsstille kravet til anslagsenergi for jakt på en av storviltartene. Du kan ikke benytte våpentyper som er forbudt til jakt.
Etter at de 30 obligatoriske skuddene er gjennomført, skal du gjennomføre skyting mot dyrefigur. Denne delen må gjennomføres med hvert enkelt våpen som skal benyttes under storviltjakta.

Du må velge ett av tre alternativer:

1. Skudd mot villreinfigur
   Fem skudd mot villreinfigur som er godkjent av Miljødirektoratet.
   Du må bruke lovlig jaktammunisjon for storvilt under prøven, det vil si ekspanderende prosjektil, som fyller et gitt minimumskrav til anslagsenergi. Alle skuddene må være innenfor det angitte treffområdet.
   Ved bruk av kombivåpen (rifle/hagle), drillinger og rifle med dobbelt løp, må du skyte tre skudd mot villreinfiguren. Alle skuddene må være innenfor det angitte treffområdet.
2. Skudd mot bjørnefigur
   Du må skyte ti skudd mot bjørnefigur godkjent av Miljødirektoratet. Skyting mot bjørnefigur gjennomføres på tre forskjellige avstander: 100, 40 og 20 meter. Bestått skyteprøve skal dokumenteres på vitnemål godkjent av Miljødirektoratet, som fås ved å kontakte Norges Jeger- og Fiskerforbund.
3. Sølvmerke i elgskyting
   Du må ha oppnådd sølvmerke i elgskyting (Norges Jeger- og Fiskerforbund).
   Detaljer om de ulike skyteprogrammene og gjennomføring finnes i Instruks om skyteprøve for storviltjegere i høyremargen.

Lovverk
Viltloven
Hjorteviltforskriften

Vilt og trafikk er ofte et stort problem. Ta hensyn til skiltingen som varsler om elg og elgfare.

Storfjord kommune har avtale med 1 ettersøksekvipasje som påtar seg ettersøksoppdrag.

Dette skal du gjøre ved påkjørsel/observasjon av skadet storvilt: Rapporter direkte til politiet på telefon 02800, politiet kontakter deretter ettersøksekvipasjen.

Instruks for offentlige ettersøk i Storfjord kommune.pdf

Det er ingen grunn til å la frykten for elg ødelegge turopplevelsen - så lenge du vet hvordan du skal opptre i møte med skogens konge. 

Elgen er i utgangspunktet et fredelig dyr, som vanligvis vil løpe sin vei i møte med mennesker. Det er svært sjelden at elg går til angrep, men det kan skje hvis den blir stresset.

Slike situasjoner kan oppstå vinterstid, når elgen er stresset av matmangel, eller i møte med ku og kalv. Kua får vanligvis en eller to kalver i mai-juni, hvorpå kalven følger mora et års tid. I den første uka etter fødsel er kalven relativt lite mobil, og er følgelig dårlig egnet til å flykte fra potensielle farer.

Ei elgku vil som regel flykte med eller uten kalven, dersom hun blir skremt av mennesker. Men enkelte ganger velger hun å forsvare kalven. Møter du ei elgku på forsommeren kan hun være i følge med kalv, selv om du ikke ser den. Det samme gjelder om du kommer over en tilsynelatende forlatt elgkalv, sannsynligvis er mora like i nærheten.

I motsetning til hva mange kanskje tror stanger ikke elgen ved angrep – den slår med framføttene. Møter du en elg på din vei, så nyt opplevelsen, men på avstand. Vis respekt, og la elgen være i fred.  Gå rundt elgen, spesielt hvis du har med hund. Hunder kan stresse elgen.

Dersom du må gå i retning av elgen så gi den litt tid. I de aller fleste tilfellene vil bare synet av deg være tilstrekkelig til at den stikker. I andre tilfeller vil den stå å vurdere situasjonen, og først flykte når du kommer nærmere (100 m). Litt støyende prat eller rop kan øke sannsynligheten for at den trekker seg ut. Dersom den likevel ikke gjør det, bør du kanskje revurdere hvorvidt du faktisk må gå i nettopp denne retningen.

Elgens kropsspråk - dette er tegnene du skal se etter

Uforstyrret

Elgen beiter uforstyrret. Nyt synet, men på avstand. Ikke provoser elgen ved å gå nærmere.

Oppmerksom

Elgen har stoppet å beite. Hodet er hevet og ørene står rett til værs. Den er oppmerksom på deg og vurderer situasjonen. Ikke gå nærmere, men trekk deg rolig tilbake dersom du allerede er nærme.

Stresset

Elgen senker hodet, legger ørene bakover og reiser bust. Elgen er tydelig stresset, og kan angripe. Rygg for å vise at du ikke er en trussel, du greier uansett ikke å løpe fra en elg. Du kan også klatre opp i et tre.

Angriper

Elgen angriper. I motsetning til hva mange kanskje tror stanger ikke elgen ved angrep – men slår med framføttene. Blir du sparket overende så er du ille ute. I verste fall kan elgen da fortsette å trampe på deg når du prøver å reise deg. Mange er derfor av den oppfatning at du bør ligge stille til elgen har trukket seg unna, men her er erfaringsgrunnlaget av forståelige grunner, tynt.