Alle mellom 40 og 79 år som er bosatt i Storfjord kommune kan delta. Uansett helsetilstand, kjønn, eller kulturell bakgrunn. Det er frivillig og gratis å delta.

Slik foregår undersøkelsen

  • Du fyller ut et spørreskjema, digitalt eller på papir
  • Møter opp til en fysisk undersøkelse ved Skitbotnhallen 
  • Undersøkelsen varer omtrent 30–45 minutter. 
    Tilleggsundersøkelsen for de i alderen 70–79 år tar omtrent 30 minutter.

Etter undersøkelsen får du med deg en del resultater fra undersøkelsene og det kan være interessante opplysninger om egen helse. 

Dette skjer i den fysiske undersøkelsen

  • det måles høyde, vekt, liv- og hoftevidde, blodtrykk, lungefunksjon, hvilepuls, hjerterytme (EKG) og gripestyrke
  • deltakere over 70 år inviteres også til test av balanse og hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet
  • det måles lungekapasitet (spirometri) på noen utvalgte deltakere
  • noen deltakere får spørsmål om å gå med en aktivitetsmåler på kroppen i en uke
  • du blir spurt om du vil avgi en blodprøve, urinprøve og hårprøve

Dette får du vite om deg selv

Etter undersøkelsen får du svar på en del av dine målinger blant anne BMI, langtidsblodsukker, blodtrykk, EKG, puls og mer. Det kan være interessante opplysninger om din egen helse og du får med deg målingene med hjem. Hvis noen av målingene viser behov for medisinsk oppfølging vil du bli anbefalt å kontakte lege. Du kan også reservere deg mot å få vite prøveresultater.

Hvor og når? 

Undersøkelsen gjennomføres 23. oktober – 15. novembr. Feltstasjonen er ved Skibotnhallen. 

Åpningstider

Mandag og fredag: kl. 09.00–16.30, Langåpent: tirsdag og torsdag til kl. 18.00, lørdagsåpent  2. november, kl. 10.00-14.00. 

Delta når det passer deg 

Hvis det ikke passer å møte opp på timen kan du møte på en drop-in time når som helst, innenfor åpningstidene. Det er vanligvis ikke lang ventetid og du trenger ikke å si ifra på forhånd. 

Ditt bidrag er viktig!

Ved å delta bidrar du med viktig informasjon til bruk i helseforskning. Det kan fortelle noe om helsesituasjonen til befolkningen i området du bor i, som for eksempel kommunen din. Det er nyttig kunnskap for kommuner, fylkeskommuner, Sametinget og helsemyndigheter, som kan bruke det for å sette i gang helsefremmende tiltak eller forbedre helsetjenester. Jo flere som deltar, desto bedre kunnskap og forskningsresultater får vi. 

Når slike undersøkelser gjennomføres i mange kommuner gir kunnskap om helsa til befolkningen i hele nord- og midt-Norge. Det er viktig kunnskap som igjen kan brukes til å møte behovene fra befolkningen.

Vinn premier!

Alle som deltar i SAMINOR 3 er med i trekningen av noen fine premier. Blant annet sykler, treningsklokker + mange andre premier. SAMINOR annonserer når trekningen er på sine nettsider og kontakter vinneren.  Ditt personvern blir i varetatt og trekningen blir ikke koblet til dine svar.

Buohkat gaskkal 40-79 jagi Omasvuona suohkanis leat bovdejuvvon oassálastit. Beroškeahttá du dearvvašvuođas, sohkabealis dahje kultuvrralaš duogážis. Lea eaktodáhtolaš ja nuvttá oassálastit. 

Mo čađahuvvo iskkadeapmi?

  • don deavddát jearaldatskovi digitála dahje báberhámis
  • iskkadeapmi ádjána sullii 40 minuhta 
  • lassiiskkadeapmi sidjiide geat leat gaskal 70-79 jagi ádjána sullii 30 minuhta.

Maŋŋel iskkadeami de don oaččut iežat bohtosiid muhtin ráje iskkademiin, ja dat sáhttet leat miellagiddevaš dieđut du dearvvašvuođa birra. 

Goas ja gos? 

SAMINOR lea Omasvuonas 23. Beaivvi golggotmánus gitta skábmamánu 15. beaivvi rádjái. Min stašuvdna lea Skibotnhallenis Ivguvuonbađas. 

Min stašuvdna lea rabas mánnodagas bearjadahkii dii. 09.00-16.30, disdagaid ja duorastagaid lea rabas gitta 18.00 rádjái. Mis lea maid lávvardaga 2. beaivvi skábmamánus rabas gaskkal dii. 10.00-14.00.  Jus ii heive boahtit dalle go leat bovdejuvvon de sáhtát boahtit dalle go alccet heive, nu gohčoduvvon drop-in diibmui. Dábálaččat ii leat guhkes vuordináigi.   

Dán mii mihtidit fysalaš iskkadeamis

Fysalaš iskkadeamis mii mihtidit: 

  • allodaga ja deattu, ja birramihtu seakkáža ja alimiid bokte
  • váimmu ritmma (EKG), varradeattu ja váimmu ravkasa (pulsa) go leat muosis
  • giehtačárvema
  • mihtidit geahppáid kapasitehta (spirometri) muhtin oasseváldiin
  • muhtin oasseváldiid jearrat atnit aktivitehtamihtu ovtta vahku
  • váldit varraiskosiid ja jearrat oasseváldiin attáše go gožžaiskosa ja vuoktaiskosa

Daid dieđuid oaččut iežat birra

  • Jus háliidat, de sáhtát maŋŋel iskkademiid oažžut bohtosa dihto mihtidemiin ja analysain. Oaččut earret eará diehtit iežat allodaga, deattu, rumašmássaindeavssa (BMI), alimiid ja seakkáža mihtuid, varradeattu, váimmu ravkasa (pulsa) go leat muosis, varraproseantta ja guhkesáiggi varrasohkkara meriid. Jus muhtin dáin mihtidemiin čájeha dárbbu medisiinnalaš dikšui, de ávžžuhuvvot mannat doaktára lusa.

Du oassálastin lea stuora ávkin! 

Go searvvat, de leat deaŧalaš veahkkin dearvvašvuođadutkamii. Guorahallama bohtosat sáhttet muitalit olu álbmoga dearvvašvuođadili birra, ja dat dieđut leat deaŧalaččat suohkaniidda, gielddaide, fylkkagielddaide, dearvvašvuođaeiseválddiide ja Sámediggái. Daid dieđuid sáhttet atnit bidjat johtui doaimmaid mat addet álbmogii buoret dearvvašvuođa ja heivehuvvon dearvvašvuođabálvalusaid. 

Juohke oasseváldi lea lihka dehálaš, leaččat dál sápmelaš, kvena, dáčča, nuorra dahje boaris, dearvvaš dahje buohcci. Dađi eambbosat leat mielde, dađi buoret ja ollislaš šaddá SAMINOR.