Elvevoll skole (1940 - 2009)

Elvevoll skole blei etablert høsten 1940. Bygginga starta i slutten av 1930-åra. Da skulle det bygges en internatskole på Elvevoll for å forebygge den såkalte "finske fare". Tyskerne overtok arbeidet og gjorde bygget ferdig i 1940, først og fremst til eget bruk. Tyske tropper brukte skolens mange rom, og utenfor var det plass til krigskjøretøy, ridehester, arbeidshester og krigsfanger.

Skolen fikk likevel lov til å ha et klasserom og et materiallalager i bygget, og brukte en egen inngang i nordenden av bygget. I friminuttene måtte derimot leken foregå mellom tyske soldater og kjøretøy av alle slag. På folkemunne gikk skolen i disse åra under navnet "Internatet". Internatet blei imidlertid aldri tatt i bruk. De eneste som har bodd i skolebygget, har vært lærere.  

Fra høsten 1942 forlangte tyskerne å ha hele bygget for seg sjøl, så den vinteren var det rett og slett ingen i skolekretsen som fikk gå på skole. Lørdag 4. november 1944 måtte også lærer Knut Hauken med familie flytte ut av bygget.

Etter krigen blei skolen satt i stand igjen, og tatt i bruk som vanlig skole. Klasserommet var da fullt av køyer for de tyske soldatene, og det meste man trengte for å drive skole mangla. De første skolepultene blei langbord og benker som kom fra tyskerbrakkene rundt omkring i kommunen. Den store boksamlinga som skolen hadde før evakueringa, hadde man forsøkt å gjemme i en gamme da bygda blei evakuert. Dessverre hadde tyskerne funnet den, og ødelagt alt. Derfor var bøker var mangelvare i starten, og elevene måtte sende leseboka mellom seg slik at alle kunne få lese. 

Den første tida etter krigen gikk elevene fra Elvevoll skolekrets på skole i et privathus på Storeng. Høsten 1947 kunne de vende tilbake til skolen, og det var meninga at alle skulle få skoleskyss. Det tok imidlertid lang tid før dette kom i orden, og i mellomtida tilbød kommunene 1 krone per dag dersom de sykla til skolen.

Den første skolebilen var en lastebil med et overbygg på lasteplanet. Inni påbygget var det langbenker. Den første sjåføren var Hilbert Bruvold. Etter ham fulgte broren Odin Bruvold.

I februar 1949 overtok Lars H. Larsen fra Elvevoll skoleruta. Han kjørte i begynnelsen også en lastebil med overbygg på lasteplanet. Den første bussen, med 28 sitteplasser, blei anskaffa i 1957, og med dette økte selvsagt passasjerenes komfort betraktelig.

Høsten 1981 foretok man en stor endring i ledelsen ved Elvevoll skole. Stillinga som rektor var ledig, ingen var ansatt, og man ville av ulike årsaker prøve en alternativ styringsform der ei styringsgruppe skulle ha den daglige ledelsen av skolen i stedet for en rektor. Det blei skrevet en avtale med Kirke- og undervisningsdepartementet den 10. desember 1981, for en forsøksperiode fram til august 1984. I avtalen sto det

"Styringsgruppas medlemmer har - enkeltvis og samlet - det ansvar, den myndighet og de plikter som gjeldene instruks til enhver tid påligger rektor, lærer og klassestyrer. De oppgaver og plikter som følger av lov, instruks og reglement, samt andre oppgaver med relasjon til skolens drift, fordeles på styringsgruppas medlemmer."

Ordinga blei forlenga midlertidig, og man konkluderte ved skolens 50-årsjubileum i 1990 at styringsformen hadde vært vellykket. Både lærerstabilitet og styrket samarbeid med foreldrene blei sett på som en positiv følge av styringsmodellen. Våren 1990 godkjente skolestyret i Storfjord kommune en avtale om permanent alternativ styringsform med skolen, etter at en endring i Grunnskoleloven åpnet for det.

Som en del av budsjettbehandlinga i desember 2008 vedtar kommunestyret å legge ned drifta av grunnskoledelen ved Elvevoll oppvekstsenter. I protokollen står det: ”Barneskoleelevene og skolefritidsordningen overflyttes fra Elvevoll til Hatteng skole fra høst 2009. Skolebygget skal stå disponibelt for beboere på Vestersida.”

Vedtaket møter naturlig nok motstand fra både elevrådet, personalet, foreldrerådet og samarbeidsutvalget ved oppvekstsenteret. Man frykter blant annet at skolenedleggelsen kan medføre pessimisme og fraflytting fra Vestersida, og at elevene får for lang skolevei. Saken er oppe til endelig behandling i kommunestyret 25. mars 2009, og det bestemmes at vedtaket fra desember året før skal iverksettes. Rådmannen får i oppdrag å forberede og iverksette flyttevedtaket for elever og ansatte ved grunnskoledelen i oppvekstsenteret. Fra 1. august 2009 er det formelt ikke lenger elever og ansatte ved Elvevoll oppvekstsenter, og skolen er lagt ned.

Elvevoll skole 50 år 1940-1990

 Fra heftet "Elvevoll skole 50 år 1940-1990" (1990):

• Skole i privathus av Reidun Mellem
• Elev på Elvevoll skole 1940 - 46 av Reidun Mellem
• Elvevoll skole og den siste krigshøsten 1944 av Åsmund Dalheim
• Skoleminner av Roald Larsen 
• Lars H Larsen - skolebuss-sjåfør i 40 år av Reidun Mellem
• Alternativ styringsform av Kasper Holmen

Kommunearkivet