Litt av en overskrift? I alle fall hvis det hadde vært snakk om menneskehetens store spørsmål gjennom alle tider. Men det er det ikke - det bare falt seg slik mens jeg satt med folke- og boligtellinga av 2001 foran meg. Her er det mange interessante ting å legge merke til, ikke minst i sammenligning med andre kommuner og med landet som helhet.
Ser vi først på den historiske utviklingen, kan vi ta for oss beregningene som er foretatt for de tellingene som ble utført fra 1759. Det ble da beregnet å være 226 innbyggere i området som i dag utgjør Storfjord kommune. Dette tallet steg så og si for hver telling (beregnet) og i 1890 var man for første gang kommet over 1000 da det ble talt 1055 innbyggere.
Da Storfjord den 1.jan. 1930 ble skilt ut som egen kommune var antallet innbyggere 1499. Ved første telling etter verdenskrigen, i 1946, var tallet 1721, mens vi i 1950 var vi kommet opp i det nivå som folketallet har holdt seg siden, tellingen som denne gang også inkluderte leserens ærbødige ga som resultat 1847 storfjordinger.
Siden dette har tallet vært merkelig stabilt, med bunn på 1747 i -70 og topp på 1893 i -80.
Her skal bemerkes at det i begynnelsen av 90-årene var registrert helt opp mot 1950 innbyggere, noe som nok kan forklares med høye ledighetstall på landsbasis.
En annen og for framtiden adskillig viktigere framstilling er det såkalte "befolkningstreet". En skjematisk framstilling av alderssammensetningen fordelt på kjønn. Den viser at Storfjords befolkning i forbausende grad fordeler seg i alder og kjønn mye likt det som er tallene på landsbasis. Spesielt legger man merke til at vi ikke har noen dramatisk svikt i fordelingen når det gjelder de aller yngste årsklassene. Mer markert er det i gruppene mellom 30 og 45 år, ikke alarmerende, men det er verdt å ha i minne at det er i disse årsklassene foreldregene-
rasjonen finnes. Det kan i sin tur få betydning for barnetallene.
I årsklassene 45 til 55 år er det både for menn og kvinner betydelig høyere tall enn for landsgjennomsnittet, mens det for de øvrige årsklasser er mindre forskjeller.
Neste tabell som må nevnes er den som viser sysselsatte og særtrekk ved fordelingen mellom de ulike næringer. Det første er at så mye som 91,6 % er tilsatt som lønnstakere, mens 8,4 % er selvstendig næringsdrivende. Videre ser man at 7,7 % er tilsatt i statlig forvaltning, 29,7 % i kommunal virksomhet og 62,6 % i privat sektor eller offentlige foretak.
Ser man litt nærmere på fordelingen etter næring, er 7,5 % yrkesaktiv innenfor jordbruk, skog og fiske. Bygg og anlegg sysselsetter 12,1 %, mens hele 15,5 % arbeider innen varehandel, hotell og restaurant. Andre store tall er offentlig administrasjon og forsvar med 12,7% og helse- og sosialtjenester med 19,6 %.
Selv om ikke tallet er så høyt, er det verdt å legge merke til at primærnæringene fortsatt er svært viktige for oss, spesielt når man tar i betraktning at de fleste andre næringene er mer eller mindre avhengige av ringvirkningene fra primærnæringene.
Nesten som en motsats blir det at industri og bergverk bare står for 4,4 % av sysselsettingen.
Her er det forhåpentligvis rom for økning?
Dette var en liten og ikke særlig oppklarende tur innom de statistiske data som gjelder for oss storfjordinger. I den politiske hverdagen og debatten som jeg enda noen tid er midt oppe i, er mange av de forannevnte tingene tema for diskusjoner og meningsutvekslinger. Rapporten fra Statistisk Sentralbyrå inneholder selvfølgelig mye mer enn det jeg har nevnt her. Jeg synes det er bra om de som på et eller annet vis deltar i samfunnsdebatten her i Storfjord kjenner til mange av de fakta som en slik rapport bringer fram.
mvh
Hans Strandvoll
Ser vi først på den historiske utviklingen, kan vi ta for oss beregningene som er foretatt for de tellingene som ble utført fra 1759. Det ble da beregnet å være 226 innbyggere i området som i dag utgjør Storfjord kommune. Dette tallet steg så og si for hver telling (beregnet) og i 1890 var man for første gang kommet over 1000 da det ble talt 1055 innbyggere.
Da Storfjord den 1.jan. 1930 ble skilt ut som egen kommune var antallet innbyggere 1499. Ved første telling etter verdenskrigen, i 1946, var tallet 1721, mens vi i 1950 var vi kommet opp i det nivå som folketallet har holdt seg siden, tellingen som denne gang også inkluderte leserens ærbødige ga som resultat 1847 storfjordinger.
Siden dette har tallet vært merkelig stabilt, med bunn på 1747 i -70 og topp på 1893 i -80.
Her skal bemerkes at det i begynnelsen av 90-årene var registrert helt opp mot 1950 innbyggere, noe som nok kan forklares med høye ledighetstall på landsbasis.
En annen og for framtiden adskillig viktigere framstilling er det såkalte "befolkningstreet". En skjematisk framstilling av alderssammensetningen fordelt på kjønn. Den viser at Storfjords befolkning i forbausende grad fordeler seg i alder og kjønn mye likt det som er tallene på landsbasis. Spesielt legger man merke til at vi ikke har noen dramatisk svikt i fordelingen når det gjelder de aller yngste årsklassene. Mer markert er det i gruppene mellom 30 og 45 år, ikke alarmerende, men det er verdt å ha i minne at det er i disse årsklassene foreldregene-
rasjonen finnes. Det kan i sin tur få betydning for barnetallene.
I årsklassene 45 til 55 år er det både for menn og kvinner betydelig høyere tall enn for landsgjennomsnittet, mens det for de øvrige årsklasser er mindre forskjeller.
Neste tabell som må nevnes er den som viser sysselsatte og særtrekk ved fordelingen mellom de ulike næringer. Det første er at så mye som 91,6 % er tilsatt som lønnstakere, mens 8,4 % er selvstendig næringsdrivende. Videre ser man at 7,7 % er tilsatt i statlig forvaltning, 29,7 % i kommunal virksomhet og 62,6 % i privat sektor eller offentlige foretak.
Ser man litt nærmere på fordelingen etter næring, er 7,5 % yrkesaktiv innenfor jordbruk, skog og fiske. Bygg og anlegg sysselsetter 12,1 %, mens hele 15,5 % arbeider innen varehandel, hotell og restaurant. Andre store tall er offentlig administrasjon og forsvar med 12,7% og helse- og sosialtjenester med 19,6 %.
Selv om ikke tallet er så høyt, er det verdt å legge merke til at primærnæringene fortsatt er svært viktige for oss, spesielt når man tar i betraktning at de fleste andre næringene er mer eller mindre avhengige av ringvirkningene fra primærnæringene.
Nesten som en motsats blir det at industri og bergverk bare står for 4,4 % av sysselsettingen.
Her er det forhåpentligvis rom for økning?
Dette var en liten og ikke særlig oppklarende tur innom de statistiske data som gjelder for oss storfjordinger. I den politiske hverdagen og debatten som jeg enda noen tid er midt oppe i, er mange av de forannevnte tingene tema for diskusjoner og meningsutvekslinger. Rapporten fra Statistisk Sentralbyrå inneholder selvfølgelig mye mer enn det jeg har nevnt her. Jeg synes det er bra om de som på et eller annet vis deltar i samfunnsdebatten her i Storfjord kjenner til mange av de fakta som en slik rapport bringer fram.
mvh
Hans Strandvoll