Så var den over, den første skikkelige frostnatta. Fram med isskraper, motorvarmerkabler og sjekk frostvæska! Steng av hagevannet og sett inn plenklipperen. Bort med sommertøyet og fram med parkas eller hva det nå er som skal holde kulda ute.
Verden går fortsatt i sitt vante spor, i alle fall nesten. For på trærne henger det fortsatt mye lauv, faktisk en god del med sin grønne sommerfarge i behold. Det virker uvanlig men er det kan hende ikke. Kanskje er det skogens konge som får litt hjelp til å berge seg unna den retta avskytinga, kanskje er det en senfølge av at skogen var brun midt på sommeren da den skulle vært som grønnest? Det er sikkert ikke viktig i det hele tatt, naturen fungerer etter koder og systemer som vi ikke skjønner alt om likevel. Etter en vinter med masse sne, litt sne eller kanskje ingen sne, kommer våren tilbake uansett. Og hvordan den blir vet vi selvfølgelig like lite om som før.
Dette er de ytre rammer som vi har valgt å leve under når vi blir boende i Storfjord. Og når sant skal sies er det ikke mye å utsette på dem, vi er ikke de som er mest utsatt for det vi kaller for dårlig vær. Alltids kunne vi ønsket oss noen grader mer det meste av året. Når vi ikke kan få det, får vi trøste oss med at vi samtidig unngår en del plager som følger med varmere klima. Vi unngår tross alt både hoggorm og flått!
Hvis vi nå likevel er blant dem som lar været påvirke humør og hverdag, skal vi snarest sørge for å ta den beste medisin som finnes. Den finnes i et utall av serveringspakninger og kan tas i nesten enhver form. Den heter kultur.
Sist lørdag fikk jeg igjen anledning til å ønske velkommen til et arrangement ved LHLs reha- biliteringssenter i Skibotn. Det siste representasjonsoppdraget for denne gang, forresten.
Et populært innslag var opptreden fra barn og ungdom fra musikkskolen. Har du ikke hørt dem og sett dem, vet du selvfølgelig ikke hva du har gått glipp av. Selv ble jeg fritatt for sang og musikk på skolen. Rasmus Engstad forklarte det taktfull med at han ville at jeg skulle spare halsen, jeg ble voksen før jeg skjønte at det var de andre som skulle spares! Men selv med mitt utgangspunkt skjønner jeg at det som presteres er godt! Meget godt!
Det får meg stadig til å drømme om at det skulle vært rammer i den kommunale økonomien til å mangedoble innsatsen på kultursektoren, jeg tror det ville betalt seg også økonomisk over noen år. For hver ungdom eller voksen som ikke havner skrått ut sparer samfunnet utrolige summer. Gevinsten i de menneskelige verdier kan ikke måles. Gode kulturtilbud er også en helt vesentlig forutsetning for å beholde bosettinga. Å snu flyttestrømmen lar seg ikke gjøre uten at det finnes et aktivt kulturliv i bygdene. Kanskje skulle noe av oljemilliardene vært satt inn her? Til en avkastning som vil overstige alt som kan oppnås på all verdens børser.
Mvh
Hans Strandvoll
Verden går fortsatt i sitt vante spor, i alle fall nesten. For på trærne henger det fortsatt mye lauv, faktisk en god del med sin grønne sommerfarge i behold. Det virker uvanlig men er det kan hende ikke. Kanskje er det skogens konge som får litt hjelp til å berge seg unna den retta avskytinga, kanskje er det en senfølge av at skogen var brun midt på sommeren da den skulle vært som grønnest? Det er sikkert ikke viktig i det hele tatt, naturen fungerer etter koder og systemer som vi ikke skjønner alt om likevel. Etter en vinter med masse sne, litt sne eller kanskje ingen sne, kommer våren tilbake uansett. Og hvordan den blir vet vi selvfølgelig like lite om som før.
Dette er de ytre rammer som vi har valgt å leve under når vi blir boende i Storfjord. Og når sant skal sies er det ikke mye å utsette på dem, vi er ikke de som er mest utsatt for det vi kaller for dårlig vær. Alltids kunne vi ønsket oss noen grader mer det meste av året. Når vi ikke kan få det, får vi trøste oss med at vi samtidig unngår en del plager som følger med varmere klima. Vi unngår tross alt både hoggorm og flått!
Hvis vi nå likevel er blant dem som lar været påvirke humør og hverdag, skal vi snarest sørge for å ta den beste medisin som finnes. Den finnes i et utall av serveringspakninger og kan tas i nesten enhver form. Den heter kultur.
Sist lørdag fikk jeg igjen anledning til å ønske velkommen til et arrangement ved LHLs reha- biliteringssenter i Skibotn. Det siste representasjonsoppdraget for denne gang, forresten.
Et populært innslag var opptreden fra barn og ungdom fra musikkskolen. Har du ikke hørt dem og sett dem, vet du selvfølgelig ikke hva du har gått glipp av. Selv ble jeg fritatt for sang og musikk på skolen. Rasmus Engstad forklarte det taktfull med at han ville at jeg skulle spare halsen, jeg ble voksen før jeg skjønte at det var de andre som skulle spares! Men selv med mitt utgangspunkt skjønner jeg at det som presteres er godt! Meget godt!
Det får meg stadig til å drømme om at det skulle vært rammer i den kommunale økonomien til å mangedoble innsatsen på kultursektoren, jeg tror det ville betalt seg også økonomisk over noen år. For hver ungdom eller voksen som ikke havner skrått ut sparer samfunnet utrolige summer. Gevinsten i de menneskelige verdier kan ikke måles. Gode kulturtilbud er også en helt vesentlig forutsetning for å beholde bosettinga. Å snu flyttestrømmen lar seg ikke gjøre uten at det finnes et aktivt kulturliv i bygdene. Kanskje skulle noe av oljemilliardene vært satt inn her? Til en avkastning som vil overstige alt som kan oppnås på all verdens børser.
Mvh
Hans Strandvoll