Ny giv med fagbrev

Elisabeth Henriksen, Marita Larsen, Mona Lambela og Lise Siikavuopio har allerede mange års erfaring som renholdere i Storfjord kommune. For et drøyt år siden begynte de på fagbrevutdanninga, og nå har alle fire avlagt fagprøven. Dermed har fem av 11 renholdere i kommunen fagbrev, noe som er ei økning på hele 500% sammenlikna med for to år siden. Fokus på renhold har vært et av hovedområdene for Storfjord kommune gjennom deltakelsen i den nasjonale satsninga Kvalitetskommuneprogrammet. Ei egen arbeidsgruppe har satt fokus på kvalitet i renholdet gjennom bedre utstyr og økt kompetanse, i tillegg til fokus på økt rekruttering og reduksjon av sykefravær. Når fire renholdere nå har økt kompetansen sin på denne måten fant arbeidsgruppa for renhold det vel verdt ei feiring, og inviterte til kaffe, kaker og blomsteroverrekkelse på rådhuset. - Renholdere er jo den viktigste gruppa vi har, hvordan skulle drifta av kommunale bygg fungert uten renhold! sier konstituert driftssjef Erling Lund. Han konstaterer at renholderne i kommunen har blitt mer bevisst seg sjøl og sin verdi som arbeidstakere i løpet av de siste årene. - Med fagbrev får de også ei lønn å leve av.

Også de fire nyslåtte renholdsoperatørene er enige om dette. De er glade for at små vaskekott erstattes med skikkelige renholdsrom etter hvert som kommunale bygg rustes opp eller bygges nye, og at arbeidsforholdene dermed endres til det bedre. Også maskin- og utstyrsparken er i ferd med å utvides. - Vi har gått fra vaskestav og gamle tuer til moderne mopper og maskiner, sier Mona Lambela. Storfjord kommune begynte satsinga på renhold allerede i 2007. Da klarte Driftsetaten å få gjennomslag hos toppledelse og politikere for ei halv stilling som ledende renholder. Driftssjefen registrerer at renholdstjenesten har gjennomgått ei rivende utvikling i Storfjord-målestokk etter den tid. Ledende renholder Torlaug Lambela, som har ledet arbeidsgruppas arbeid, er også fornøyd med utviklinga. - Renholderne tas i større grad med på råd når nybygg planlegges, og jeg synes holdningene til vårt arbeid i stor grad har snudd i positiv retning, sier hun. - Og vi er ikke lengre vaskere, nå er vi renholdsoperatører! fastslår Elisabeth Henriksen. Elisabeth er renholder ved Skibotn skole, og etter at skolen nå har fått det meste av det utstyret de har behov for synes hun renholdet går som en lek. Renholderne er også enige om at de sjøl ser annerledes på jobben sin med den nye kunnskapen. - Fagbrevet har gitt ny giv. Vi jobber mer ergonomisk riktig og bruker mindre rengjøringsmidler enn før, sier Lise Siikavuopio og Marita Larsen. - Renholdet er en viktig del av vedlikeholdsarbeidet i en kommune. Om 10 år vil vi se resultatene av korrekt gulvbehandling, mener Torlaug Lambela. Både hun og renholderne forteller om positiv respons fra ansatte og ledelse i andre kommuner som på langt nær har kommet så langt i sine renholdstjenester. Og satsinga i Storfjord kommune er ikke over selv om det har blitt flere fagbrev blant renholderne. Det neste som skal vurderes er innføring av kvalitetssikringssystemet Insta800. I tillegg satser tjenesten bevisst på jevnlig faglig påfyll for alle renholdere i kommunen hvert år. Også på de andre satsningsområdene innafor renholdstjenesten har man sett resultater. Sykefraværet har gått ned, og det er lettere å rekruttere nyansatte til ledige stillinger og ikke minst vikarer ved behov. Tidligere måtte kommunen lyse ut stillinger både to og tre ganger, men den situasjonen er en saga blott. - Rekrutteringslønna som politikerne vedtok for ei tid tilbake har faktisk medført at jeg blir oppringt av folk som ønsker å jobbe som vikarer hos oss, forteller Torlaug Lambela.