TEMADAG I KOMMUNESTYRET
Storfjord kommunestyre hadde den 3. februar temadag om "innføring av Samelovens språkregler i Storfjord?". Hovedgrunnen til dette var å gi kommunestyrerepresentantene og administrasjonen og ellers interesserte informasjon om hva dette innebærer.
En kort oppsummering av programmet den dagen;
-Eivind Braastad Jenssen, Høyskolen i Tromsø foreleste om det historiske perspektivet med størst fokus på fornorskningsperioden.
-Johan Mikkel Sara, Sametingets visepresident og representanter fra Sametingets administrasjon informerte om hva det innebærer å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk (gjennomgang av lovverk og forskrifter og hvilke forpliktelser det medfører for kommunen).
-Representanter fra Kåfjord og Porsanger kommune orienterte om sine erfaringer med å være under forvaltningsområdet for samisk språk. Porsangerordføreren, Bjørn Søderholm belyste spesielt hvilken betydning dette også har fått for trespråkligheten (samisk, finsk, norsk) i kommunen.
-Statssekretær Berit Oskal Eira fortalte om samiske saker i departementet.
Samelovens språkregler ble revidert i juni 2005.
Nye kommuner kan søke om å bli innlemmet i forvaltningsområdet. Kommunestyret må gjøre vedtak om det skal søkes. Sametinget er vurderingsinstans. En innlemming kan nå skje gjennom forskrift til loven.
Det er i alt 7 kommuner som er med i forvaltningsområdet for samisk språk, i Troms er det foreløpig bare Kåfjord.
Statssekretæren fremhevet viktigheten av holdningskapende arbeid og bevisstgjøring blant kommunens innbyggere.
-Temadagen ble avsluttet med spørsmål / diskusjon og oppsummering av dagen.
Tilbakemeldinger på dagen er entydig positive, det kom mange konstruktive innspill. De fleste opplevde dagen som positiv og lærerik.
Kommunestyret og andre har fått bred innføring i hva det innebærer å tilhøre Forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunestyret har derfor et godt grunnlag for å kunne avgjøre om hva vi skal gjøre i Storfjord. Kommunestyret vil få en sak om dette i april.
Det er kommunestyret som kan gi retningslinjer om hva som skal gjøres videre i Storfjord.
Det er viktig å akseptere våre røtter," trestammers møte", "Nordkalott-coctail" som vi er.
Anerkjenne Storfjords historiske, kulturelle og språklige historie. Det er mye vi har å være stolt av og ikke skjemmes over.
Kan det bli like naturlig som det var for 30 år siden og kunne snakke norsk- kvensk og samisk i hele kommunen?
Det er ikke så mange i kommunen som har samisk eller kvensk som første språk lengre, men jeg ser viktigheten av at den oppvoksende slekt lærer seg dette.
I dette skoleåret er det ved Skibotn skole ca 40 elever som har finsk som 2. språk og 6 elever som har samisk som 2. språk av ca 84 elever ved den skolen.
Ved Hatteng skole er det ca 10 elever som har finsk 2. språk og ca 4 elever som har samisk språk og kultur av totalt ca 150 elever.
Ved Elvevoll er det ingen som benytter dette tilbudet verken i finsk eller samisk.
Dette forteller litt om dagens situasjon i kommunen.
Bør vi gjøre noe med dette?
Jeg håper det kan bli en positiv prosess i hvordan vi skal gå videre fram i denne saken.
Hilsen
Hanne Braathen
Storfjord kommunestyre hadde den 3. februar temadag om "innføring av Samelovens språkregler i Storfjord?". Hovedgrunnen til dette var å gi kommunestyrerepresentantene og administrasjonen og ellers interesserte informasjon om hva dette innebærer.
En kort oppsummering av programmet den dagen;
-Eivind Braastad Jenssen, Høyskolen i Tromsø foreleste om det historiske perspektivet med størst fokus på fornorskningsperioden.
-Johan Mikkel Sara, Sametingets visepresident og representanter fra Sametingets administrasjon informerte om hva det innebærer å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk (gjennomgang av lovverk og forskrifter og hvilke forpliktelser det medfører for kommunen).
-Representanter fra Kåfjord og Porsanger kommune orienterte om sine erfaringer med å være under forvaltningsområdet for samisk språk. Porsangerordføreren, Bjørn Søderholm belyste spesielt hvilken betydning dette også har fått for trespråkligheten (samisk, finsk, norsk) i kommunen.
-Statssekretær Berit Oskal Eira fortalte om samiske saker i departementet.
Samelovens språkregler ble revidert i juni 2005.
Nye kommuner kan søke om å bli innlemmet i forvaltningsområdet. Kommunestyret må gjøre vedtak om det skal søkes. Sametinget er vurderingsinstans. En innlemming kan nå skje gjennom forskrift til loven.
Det er i alt 7 kommuner som er med i forvaltningsområdet for samisk språk, i Troms er det foreløpig bare Kåfjord.
Statssekretæren fremhevet viktigheten av holdningskapende arbeid og bevisstgjøring blant kommunens innbyggere.
-Temadagen ble avsluttet med spørsmål / diskusjon og oppsummering av dagen.
Tilbakemeldinger på dagen er entydig positive, det kom mange konstruktive innspill. De fleste opplevde dagen som positiv og lærerik.
Kommunestyret og andre har fått bred innføring i hva det innebærer å tilhøre Forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunestyret har derfor et godt grunnlag for å kunne avgjøre om hva vi skal gjøre i Storfjord. Kommunestyret vil få en sak om dette i april.
Det er kommunestyret som kan gi retningslinjer om hva som skal gjøres videre i Storfjord.
Det er viktig å akseptere våre røtter," trestammers møte", "Nordkalott-coctail" som vi er.
Anerkjenne Storfjords historiske, kulturelle og språklige historie. Det er mye vi har å være stolt av og ikke skjemmes over.
Kan det bli like naturlig som det var for 30 år siden og kunne snakke norsk- kvensk og samisk i hele kommunen?
Det er ikke så mange i kommunen som har samisk eller kvensk som første språk lengre, men jeg ser viktigheten av at den oppvoksende slekt lærer seg dette.
I dette skoleåret er det ved Skibotn skole ca 40 elever som har finsk som 2. språk og 6 elever som har samisk som 2. språk av ca 84 elever ved den skolen.
Ved Hatteng skole er det ca 10 elever som har finsk 2. språk og ca 4 elever som har samisk språk og kultur av totalt ca 150 elever.
Ved Elvevoll er det ingen som benytter dette tilbudet verken i finsk eller samisk.
Dette forteller litt om dagens situasjon i kommunen.
Bør vi gjøre noe med dette?
Jeg håper det kan bli en positiv prosess i hvordan vi skal gå videre fram i denne saken.
Hilsen
Hanne Braathen