Rastebykaia fotgrafert i 2011, mens restaureringsarbeidet pågår. Foto: Maria Figenschau. |
(Klikk for større bilder) Historien til den markante kaia i Bukta på Rasteby starter i 1920-åra. Da kjøpte Johan Peder Pedersen og hans bror Einar Pedersen fiskebåten MS ”Senja”. De to driftet med juksa, garn, line og seinot. Nota var av bomull og kunne ikke brukes i mer enn ca. to uker før den måtte henges til tørk slik at den ikke råtna. Den eneste muligheten for å tørke nota var å få bygd ei kai og en nothjell.
Den første delen av kaia og nothjellen blei bygget i 1943. Samtidig blei det også bygd et lite naust. Den første delen av kaianlegget blei bygd av såkalt ”russetømmer” samlet inn langs Finnmarkskysten. Utvidelsen av kaia blei bygget av gran og materialene til naustet ble kjøpt av Ric. Bjørn i Birtavarre. Takskiferen blei hentet i Nordreisa.
Kaia og båtene har hele tiden i perioden 1920-årene og frem til 1991 gitt helårs arbeidsplasser til 6 – 10 mann.
MS Einar Helland. Foto: Privat. |
Det store naustet blei bygd i 1946 av materialer fra tyske brakker og festningsanlegg etter krigen. Kaia blei i 1956 utvidet med ca. 6 m i bredden. Da blei også taket på nothjellen delvis revet og forbedra. Dette blei gjort for å kunne tørke den mye større nota til MS ”Einar Helland” som var blitt kjøpt av brødrene Pedersen og Johans sønn Eilif Pedersen i 1948. Båten ankom kaia første gang den 3. februar 1948.
Brødrene Pedersen slutta med seinot i 1967, og nothjellen har ikke vært i bruk etter det. Kaia som helhet har likevel i alle år vært godt vedlikeholdt og utbedret bl.a. med kreosotstolper kjøpt fra Troms Kraftforsyning. MS ”Einar Helland” ble kondemnert i 1988. Da sto Eilif Pedersen som eneeier av båten. Fra høsten 1988 til 1991 driftet Eilif Pedersen MS ”Osholm” for Sparebanken Nord-Norge. Etter det har det ikke vært annet enn fritidsvirksomhet ved kaianlegget, og kaia har vært lite vedlikeholdt.
Eilif Pedersen foran kaia 16. oktober 1988, intervjuet i forbindelse med at MS ”Einar Helland” skulle kondemneres. Båten blei senka på havets bunn noe senere. Foto: Tore Figenschau |
Anlegget eies i dag av (Johan) Eilif Pedersen. Han fikk kystskippersertifikat i 1956 og var navigatør om bord fra da. Han overtok etter sin far Johan P. Pedersen i 1962. Anlegget består av ei trekai på 28,3 x 11,8 meter fundamentert på påler delvis i sjø og delvis på land. I tillegg er det en nothjell over kaianlegget samt to trebygninger (brygger).
Den største brygga har et grunnmål på 9 x 8,3 meter. Den har i tillegg loft. Den er fundamentert delvis på land og vann der den hviler på påler som er satt direkte ned på havbunnen. Konstruksjonen består av enkelt stolpeverk med strebere og sperretak. Taket er tekket med bølgeblikk eller stålplater. Bjelkelaget er i senterlinje understøttet med stolper og drager. Drager og sviller er skjøtt på lask. Bryggen er brukt til vedlikehold av bruk og lagring av utstyr. Byggekonstruksjonen er beholdt og er synlig. Nothjellen, som har et grunnmål på ca. 15 x 4 meter, er bygd på påler på 8 meter over dekket med sperretak som er dekket med bølgeblikk. Det er sju raster med doble pæler, dvs.28 pæler å 8 meter over dekket, 10 skråband å 12meter og 8 strebere på 12/14 meter. Det er gangbru oppe under taket på hele lengden ca 30 cm bredde.
Brygga i enden av nothjellen har et grunnmål på 5 x 5 meter og ble brukt til lagring av nøter som blir tatt ned fra nothjellen. Her er det et notloft oppe og lagerrom nede. Konstruksjonen består av enkelt stolpeverk og sperretak. Taket er tekket med stein/skifer som er avrundet på en side, såkalte lappskifer. Om det er benyttet papp eller annet undertak på troen kunne ikke sees. Fundament er lagt direkte på bakken med steinheller. Bygningskonstruksionen er beholdt og er synlig.
Kilder:
Eilif Pedersen
Gunnar Pedersen
Tor Pedersen
Tore Figenschau