MØTEINNKALLING
|
Utvalg: |
Driftstyret |
|
|
Møtested: |
Kommunehuset |
|
|
Møtedato: |
17.09.2007 |
Tid: 09.00 |
Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
|
Saksnr. |
Arkivsaksnr. |
|
|
|
|
Tittel |
|
|
0113/07 07/00748
FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG - HØRING
0114/07 07/00372
EIENDOMMEN 46/55, SØKNAD OM FRADELING AV HYTTETOMT JORDLOVSBEHANDLING
0115/07 07/00921
FRADELING PÅ 46/183 TIL BOLIGFORMÅL - JORDLOVSBEHANDLING
0116/07 07/00791
SØKNAD OM DELING AV EIENDOMMEN 52/6 TOMT TIL HØYDEBASSENG ÅSEN, JORDLOVSBEHANDLING
0117/07 07/00800
SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR 53/18 TILLEGGSTOMT TIL 53/31, JORDLOVSBEHANDLING
0118/07 07/00804
SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 65/7 TOMT TIL NÆRINGSFORMÅL IMA EIENDOM, JORDLOVSBEHANDLING
0119/07 06/00724
ENDRING AV REGULERINGSPLAN HATTENG NEDRE.
0120/07 07/00001
SØKNAD TILSKUDD TIL SPREDT BOLIGBYGG - GNR 54/98
0121/07 07/00916
SØKNAD OM TILSKUDD TIL SPREDT BOLIGBYGG GNR. 54/101
0122/07 06/00913
EIENDOMMEN 48/4- SØKNAD OM FRADELING AV 2 HYTTETOMTER
0123/07 07/00792
VANNGEBYR FOR LANDBRUKSBYGG OG KLUBB/GRENDEHUS TIL LAG OG FORENINGER NY BEHANDLING ETTER FYLKESMANNENS LOVLIGHETSKONTROLL
0124/07 07/00831 Unntatt offentlighet §6.2A
På grunn av stor saksmengde vil det bli kjørt ut tilleggssaksliste i løpet av uka.
Oteren, 10.09.07
Odd Geir Fagerli (s) Aud Nystad
Leder sekretær
FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG
VASSDRAG - HØRING
|
Saksbehandler: |
Viggo Johansen |
Arkiv: |
K00 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00748 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0113/07 Driftstyret 17.09.2007
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 29.06.07 sendt på høring sitt forslag til ny lov og tilhørende forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag i Finnmark og Nord-Troms.
Etter høringen vil DN utforme sitt endelige forslag til nytt regelverk som skal sendes til Miljøverndepartementet tidlig i 2008.
Høringsfristen fra kommunen er 15. oktober 2007.
Direktoratet henviser til sine hjemmesider for nedlasting av høringsdokumentene. Der finner en også utfyllende informasjon om gjeldende regelverk.
Kommunen la den 13. juli 2007 ut informasjon om denne høringen på sine internettsider og ba om uttalelser fra alle parter innen 04.09.07.
DN skriver at motorferdsel i utmark kan ha stor samfunnsnytte, men samtidig har veksten i antall kjøretøy og bruken av disse vist at stadig mer omfattende motorferdsel gir betydelig ulemper for naturmiljø og for menneskers muligheter til å søke stillhet og ro i naturen.
Hovedmålsetningen for DN er å tydeliggjøre og legge til rette for akseptert samfunnsnyttig motorferdsel i utmark og vassdrag.
Forslaget til nytt regelverk er i første rekke basert på resultatene fra prosjektet Motorferdsel og Samfunn (MoSa). Det var bred enighet i den Rådgivende gruppen i MoSa, om at hensynet til naturen fortsatt skal være en grunnleggende verdi når motorferdsel reguleres.
Også resultatene av motorferdselsforsøket i 8 kommuner har vært brukt under DN s arbeid.
Motorferdsel i utmark kan ha stor samfunnsnytte. Eksempler på dette er motorferdsel knyttet til viktige fellesskapsoppgaver som politi og redningstjeneste, og i forbindelse med tradisjonelt jordbruk, skogbruk og reindrift.
Samtidig har veksten i både antall kjøretøy og bruken av disse vist at en stadig mer omfattende motorferdsel gir betydelige ulemper, både for naturmiljøet og for menneskers mulighet til å søke stillhet og ro i naturen. DNs hovedmålsetning med forslaget til nytt regelverk er derfor å tydeliggjøre og legge til rette for akseptert samfunnsnyttig motorferdsel i utmark og på vassdrag. Samtidig tilsier hensynet til naturen og brukere av denne at man bør begrense omfanget og skadevirkningene av motorferdsel. Det vil si at det bare skal tillates motorisert ferdsel som er så samfunnsnyttig at fordelene oppveier ulempene.
DN mener de viktigste hovedgrepene i forslaget er
- Opprydding i lovstrukturen
- Kommunale motorferdselsplaner - mer ansvar til kommunen
- Tydeliggjøring av aksepterte nytteformål
- Leiekjøring som hovedregel på snødekt mark
- Nei til fritidskjøring
- Restriktivt regime for barmarkskjøring
- Restriktivt regime for helikopterbruk
- Videreføring av regler for bruk av motorfartøy på vassdrag
- Innskjerping av rammene for bruk av snøskuter
- Styrking av kontroll og sanksjonsmuligheter
- Strammere rammer for dispensasjoner
Aktuelle problemstillinger som DN særlig ønsker å få vurdert i høringssvarene er bl.a.:
1. Vurdering av overordnede hovedspørsmål som:
a. Hvem skal få lov til å kjøre i utmarka, og til hvilke formål?
b. Grenseoppgangen mellom nødvendig nyttekjøring og fritidskjøring.
Hvordan skal gråsoner unngås?
c. Definisjonen av utmarksnæring, og forholdet mellom tradisjonell og ny
utmarksnæring.
2. Vurdering av de foreslåtte hovedgrep. Angi hvilke av disse man støtter, ikke støtter,
eller foreslår justeringer i, med begrunnelse.
3. Konkret vurdering av de enkelte paragrafer i lovforslaget. Angi hvilke av disse man
støtter, ikke støtter, eller foreslår justeringer i, med begrunnelse.
4. Vurdering av hvordan ulike gruppers/næringers interesser er ivaretatt i
høringsutkastet, for eksempel reislivsnæringen, varig bevegelseshemmede,
hytteeiere, organisert motorsport etc.
5. Hvilken dokumentasjon som bør kunne forevises ved kontroll, for ulike typer tillatt
motorferdsel (§4 i lovutkastet).
6. Effekten av forslaget sett i forhold til spesielle tema og utfordringer som
høringsparten har særlig kjennskap til?
7. Hvilke overgangsregler som best vil sikre en smidig overgang til nytt regelverk.
DN sier det nye forslaget har samme utgangspunkt som det gjeldende regelverket; motorferdsel i utmark skal begrenses til et minimum for å verne om naturmiljøet og gi muligheter til å oppleve stillhet og ro i naturen. Samtidig skal ikke regelverket være til hinder for aktiviteter med åpenbare nytteformål.
Selv om utgangspunktet er det samme, innebærer DNs forslag mange endringer sammenlignet med i dag. Formålet med dagens regelverk har på mange måter ikke blitt etterlevd.
Med endringene ønsker DN å gjøre regelverket tydeligere, slik at det blir lettere å etterleve lovens hensikt.
DNs utdyping av hovedgrepene i forslaget;
1. Opprydding i lovstrukturen. Forslaget har en mer oversiktlig lovstruktur, noe som skal gjøre det lettere å finne fram i regelverket, og en mer detaljert lovtekst som gir mindre rom for ulik tolkning.
2. Krav om kommunale motorferdselsplaner. Forslaget innebærer at det innen to år (etter at ny lov er vedtatt) skal utarbeides kommunale motorferdselplaner, for å kanalisere den tillatte, samfunnsnyttige kjøringen på vinterføre til de traseene der dette forårsaker minst ulempe. Kommunene får et stort ansvar i å legge til rette for en helhetlig motorferdselpolitikk, og må gjennomføre en planprosess i tråd med Plan og bygningsloven (PBL).
3. Tydeliggjøring av aksepterte nytteformål. Forslaget legger opp til en videreføring av bestemmelser som legger til rette for motorferdsel som har samfunnsnytte. En mer detaljert lovtekst gir mindre rom for ulik tolkning og gråsoner.
4. Leiekjøring som hovedregel på snødekt utmark. For å støtte opp om målsettingen om at man ut fra miljøhensyn skal ha minst mulig kjøring, skal så mye som mulig av transporten på snødekt utmark skje ved leiekjøring. Forslaget legger opp til økt bruk av såkalt leiekjøring som næring, noe som kan bli en attraktiv inntektskilde i mange kommuner.
5. Nei til fritidskjøring. I forslaget er ikke persontransport med rekreasjon eller fornøyelse som mål tillatt. Å tillate rekreasjonskjøring med motoriserte transportmidler vil medføre en stor transportøkning, med påfølgende press på naturen og ulemper for andre brukere av naturen.
6. Restriktivt regime for barmarkskjøring. Det foreslås et svært restriktivt regime for barmarkskjøring.
Konklusjonene i MoSa er entydige i forhold til at det ikke bør åpnes for mer fritids- og turkjøring på barmark.
7. Restriktivt regime for helikopterbruk. Forslaget innebærer at det kun skal tillates nyttetransport, noe som ikke omfatter persontransport for ulike typer utflukter.
8. Videreføring av dagens regler for bruk av motorfartøy på vassdrag.
Nytt er at det skal framgå av kommunal motorferdselplan og bestemmelser til denne hvor det er tillatt å bruke motorfartøy.
9. Styrking av kontroll og sanksjonsmuligheter.
DN foreslår økte muligheter for oppsynsmyndigheten til å foreta kontroller, kombinert med skjerpede krav til å stoppe og forevise dokumentasjon på tillatt kjøring. Det foreslås nye og skjerpede sanksjonsmuligheter, gjennom at oppsynsmyndigheten får mulighet til å ilegge formell advarsel eller overtredelsesgebyr.
10. Strammere rammer for dispensasjoner.
Dispensasjonsadgangen vil fortsatt ligge i kommunen, men rammene for hva det kan gis dispensasjon til blir tydeligere og strammere. I de tilfeller der dispensasjoner gis, må disse begrunnes, bl.a. gjennom en samlet vurdering av fordeler og ulemper.
Kommunens oppsummering av det forslag som får størst betydning for Storfjord;
Under opprydding av lovstrukturen blir definisjonen av utmark utvidet til også å gjelde snødekt innmark i tiden 15. oktober til 30. april.
Miljøtilpasset fremkomstmiddel beskriver det fremkomstmiddel som gir minst mulig ulempe for miljøet.
Det foreslås en egen forskrift for Finnmark og Nord-Troms. Denne kommenteres senere i saksutredningen.
Det foreslås som et hovedgrep at det innen to år skal utarbeides kommunale motorferdselsplaner, som skal kanalisere den tillatte, samfunnsnyttige kjøringen på vinterføre til de traseene der dette forårsaker minst ulempe. Utgangspunktet for planen er, i tråd med loven, at motorferdsel i utmarka er forbudt.
Gjennom en mer detaljert lovtekst skal en få mindre rom for ulik tolkning og gråsoner.
Det innskjerpes mulighetene for å gi funksjonshemmede tillatelse til kjøring på fisketurer og lignende. Det skal bare kunne gis dispensasjon til egen og andres hytte for denne gruppen. Dispensasjoner for andre formål for varig bevegelseshemmede skal kun gis av Fylkesmannen etter innstilling fra kommunen. Ren persontransport skal ikke kunne tillates av kommunen.
Direktoratet legger opp til økt bruk av såkalt leiekjøring som næring. Bruk av leiekjøring skal være hovedregelen ved transport av bagasje og utstyr til hyttene. Det samme vil gjelde for transport av ved fra annen manns grunn.
Også de bevegelseshemmede skal henvises til leiekjøring for å dekke sitt transportbehov.
DN betrakter ikke persontransport med rekreasjon eller fornøyelse som mål som et formål som bør bli tillatt. Å tillate rekreasjonskjøring med motorisert transportmidler over hele landet eller i nye områder vil medføre en stor transportøkning.
Erfaringene fra Finnmark og Nord-Troms er at i områder med mest liberalt regelverk og mest liberal håndheving av regelverket, der det gis muligheter for mer kjøring med snøskuter og barmarks kjøretøyer, øker kravet om enda større liberalisering av reglene for den motoriserte trafikken i utmarka.
Det er ikke noe som tyder på at det blir mindre ulovlig kjøring i disse områdene.
Det foreslås et svært restriktivt regime for barmarkskjøring. Kun de etablerte barmarks løyper i Finnmark vil bli videreført.
Dagens ordning med rekreasjonsløyper i Finnmark og Nord-Troms vil inntil videre videreføres, men det legges opp til avtaler med næringer og gjennomføring av generelle informasjonstiltak for å redusere rekreasjonskjøringen i dette området. Hjemmel for opprettelse av isfiskeløyper synes å være foreslått fjernet.
Dispensasjonsadgangen vil fortsatt ligge i kommunene, men rammene for hva det kan gis dispensasjon til blir tydeligere og strammere. Krav til begrunnelse av dispensasjoner og sanksjoner mot kommuner som bruker dispensasjonsadgangen i strid med lovens intensjon, vil sikre en mer enhetlig praksis.
Den enkelte § med noen kommentarer:
Lovens formålsparagraf er foreslått endret slik at tradisjonelt enkelt friluftsliv blir ivaretatt på en bedre måte og at naturmiljøet og mulighetene for stillhet og ro i naturen får en mer fremtredende plass.
Formuleringen fremme trivselen er strøket da det kunne brukes i forbindelse med også kjøring i utmarka. Uttrykket var ikke ment å inkludere den trivsel noen opplevde ved å bruke motordrevet fremkomstmiddel i utmarka.
I § 2 er det endringer som gjør at innmark i perioden 15. oktober til 30 april også regnes som utmark.
I § 4 får en nye formuleringer. Mellom annet skal all motorferdsel i utmark og vassdrag foregå med miljøtilpasset fremkomstmiddel og all kjøring på dispensasjon eller lovlig transport (med unntak av § 8) skal føres i en kjørebok som medbringes under turen.
I § 5 defineres ulike forhold, mellom annet det som i loven blir definert som miljøtilpasset fremkomstmiddel/kjøretøy:
Det fremkomstmiddel/kjøretøy som sett i forhold til den transporten som skal gjennomføres, til enhver tid vil gi minst mulig ulempe og skade for naturmiljøet, og best mulig ivaretar muligheten til å oppleve stillhet og ro. Utenfor motorsport baner anses ikke snøskuter med kamhøyde på mer enn 35 millimeter som miljøtilpasset kjøretøy.
Motorferdselplan vil være en del av kommuneplanens arealdel og vil angi hvor, når og hvordan motorferdsel i medhold av loven kan foregå i den enkelte kommune.
Fortsatt skal ikke svekket helse på grunn av alderdom regnes som varig bevegelseshemning.
§ 7 omtaler forslaget til kommunal motorferdselsplan som skal utarbeides innen 2 år etter at denne loven trer i kraft. I slike planer kan en gi retningslinjer for kommunens behandling av søknader etter loven.
Det foreslås at § 8 omtaler unntakene fra motorferdselsforbudet.
Her presiseres det mellom annet at næringsdrivende ikke kan gi andre tillatelse til generell motorferdsel, mot at de påtar seg enkelte oppdrag for den næringsdrivende. Det er et krav om at det dreier seg om et reelt oppdragsforhold. I dagens lov er dette avhengig av en konkret vurdering der det er av betydning om det foreligger skriftlig avtale, opplysninger om hvilket vederlag oppdragstaker får, om oppdragstaker erstatter den næringsdrivendes egen kjøring m.v. I dette lovforslaget foreslår DN at det i § 4 tredje ledd tas inn et krav om at alle som ferdes med motordrevne fremkomstmidler i utmarka plikter å medbringe dokumentasjon på at ferdselen er lovlig. Dette innebærer at en medhjelper i forbindelse med jordbruks-, skogbruks- eller reindriftsnæring ved bruk av motordrevne fremkomstmidler må medbringe skriftlig dokumentasjon på at det er et reelt og aktuelt oppdragsforhold mellom vedkommende og den næringsdrivende.
Dette er en viktig presisering som kan føre til at en får redusert antallet useriøse gjetere på motorkjøretøy i fjellet.
§ 9 motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring.
Etter skriftlig søknad kan fylkesmannen, etter innstilling fra kommunen, gi tillatelse til motorferdsel til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Når det sies materiell og utstyr innebærer det at det ikke er åpning for å gi tillatelse i forbindelse med utmarksnæring som baserer seg på transport av personer. Hit henvises også skogeiere som ikke driver landbruk som næring. Dersom en slik skogeier ønsker å avvirke noe ved for salg må han søke om dispensasjon for uttransporten. Storfjord kommune håper det ikke var intensjonen å skape vansker for tilleggsnæringer på landsbygda.
§ 10 foreslår at; Etter skriftlig søknad kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse til motorferdsel utover det som er tillatt eller søknadspliktig i eller i medhold av loven her, dersom søkeren påviser et behov for transport som er i samsvar med lovens formål og som ikke kan dekkes på annen måte.
Det kan ikke gis dispensasjon med mindre transporten, etter et samfunnsmessig helhetssyn, utvilsomt er mer til gagn enn til skade eller ulempe for naturmiljøet, stillhet og ro. I denne vurderingen skal føre vár prinsippet legges til grunn og den enkelte søknaden ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader.
Det kan ikke gis dispensasjon til persontransport.
§ 12. (søknadspliktig bruk av motorkjøretøy på bar mark)
Kommunen kan etter skriftlig søknad, gi tillatelse til bruk av miljøtilpasset motorkjøretøy på bar mark til noen formål. Kommunen er noe betenkt på at tømmertransport langs traktorvei for grunneiere som ikke har jord- eller skogbruk som hovednæring og transport av ved fra egen skog til egen anvendelse når dette kan gjøres langs eksisterende traktorvei skal være søknadspliktig.
§ 13. (bruk av motorkjøretøy på snødekt mark)
Utover det som er tillatt etter § 8, er det på snødekt mark tillatt å bruke miljøtilpasset motorkjøretøy til noen formål. Mellom annet blir det fortsatt tillatt å frakte ved til egen anvendelse fra egen skog til det som ligger nærmest av bilvei eller fast bopel. Frakt av ved til egen hytte på egen eiendom må etter det en kan skjønne nå søkes om eller en må benytte leiekjøring.
§ 14. (leiekjøringsordning for snøskutertransport)
Kommunen skal opprette leiekjøringsordning for snøskutertransport. Ved utarbeiding og revisjon av kommunale motorferdselplan skal kommunen vurdere behovet for antall leiekjøringsløyver for snøskuter. Antallet løyver skal angis i planbestemmelsene.
§ 20. (søknadspliktig transport med motorkjøretøy for varig bevegelseshemmede)
Etter skriftlig søknad med anbefaling fra kommunen kan fylkesmannen gi den som har særlig behov for transport fordi vedkommende er varig bevegelseshemmet tillatelse til bruk av motorkjøretøy.
Det henvises her til leiekjøring langs utvalgte traseer som fremgår av kommunens motorferdselsplan.
§ 21. (særskilte regler for Finnmark og Nord-Troms)
For Finnmark og kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Nord-Troms kan departementet ved forskrift gi utfyllende bestemmelser for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag.
DN mener at utviklingen når det gjelder bruken av motorferdsel i utmark og vassdrag i Finnmark og Nord-Troms må snus. Omfanget av motorisert ferdsel i utmark i disse områdene er nå så stort at det har store skadevirkning både for naturen og andre brukere av naturen. Det totale omfanget av motorisert ferdsel må derfor reduseres og forstyrrelsene må begrenses til færre områder og berøre mindre areal. DN ser det imidlertid som urealistisk å inndra mulighetene for tur- og fritidskjøring på barmark i Finnmark og med snøskuter i Finnmark og Nord-Troms med umiddelbar virkning i forbindelse med lovendringen. Forholdene i Finnmark skiller seg også fra resten av landet, noe som gjør det vanskelig å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag i Finnmark på samme måte som for resten av landet. DN foreslår derfor at det gis særskilte regler for bruk av motorkjøretøyer for denne delen av landet i egen forskrift. Før løypenettet og eventuelle andre tiltak for Finnmark og Nord-Troms vurderes konkret, bør alle offentlige organer, grunneiere, brukere og andre interessegrupper involveres. Det bør i regi av fylkesmennene og fylkeskommunene settes i gang planprosesser med sikte på å redusere omfanget av og skadevirkningene fra motorisert ferdsel i utmark i Finnmark og Nord-Troms.
§ 26. (vurdering og begrunnelse av enkeltvedtak)
Før det gis eventuell tillatelse etter denne lov, skal det konkrete transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper tillatelsen kan få for naturmiljøet og muligheten til å oppleve stillhet og ro. I denne vurderingen skal føre var-prinsippet legges til grunn og den enkelte søknad ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader.
Skriftlig begrunnelse skal gis samtidig med alle enkeltvedtak.
I begrunnelsen for vedtaket skal det utover det som kreves etter forvaltningsloven § 25, nevnes hvordan oppfyllelsen av vilkårene i bestemmelsen det søkes etter er vurdert, hvilke skader og ulemper tillatelsen kan få for naturmiljøet, og for muligheten til å oppleve stillhet og ro, samt hvordan behovet for motorferdselen er vurdert opp mot disse virkningene av tillatelsen.
Dispensasjoner og tillatelser skal samtidig med at søkeren informeres om vedtaket sendes i kopi til fylkesmannen, det lokale statlige naturoppsynet, lokalt politi, og lokale organisasjoner og lag som på forhånd har bedt om kopi av alle vedtak som åpner for motorferdsel. Tilsvarende skal fylkesmannen sende kopi til kommunen.
§ 27. (krav til tillatelsen)
Alle enkeltvedtak som åpner for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag skal være skriftlig og gis på standard blankett uformet av departementet.
Alle tillatelser skal være personlige eller knyttes til et bestemt motordrevet fremkomstmiddel og begrenses til et bestemt tidsrom og et nærmere angitt antall turer. Det kan kun gis tillatelse til transport som skal foregå senere enn to uker fra vedtakstidspunktet. Tillatelsen skal kun gjelde for en eller flere bestemte traseer. Dersom traseen ikke fremgår av kommunal motorferdselplan, skal den markeres på kart som vedlegges tillatelsen. Tillatelsene kan i særlige tilfeller gis for flere år av gangen, men aldri mer enn fire år.
I tillatelsen bør det også settes andre vilkår som er tjenlige til å oppfylle formålet med reglene i denne lov.
Tillatelsen kan endres eller inndras dersom hensynet til miljøet tilsier det.
Det blir etter dette kun tillatt å gi tillatelse til turer som skal skje to uker fram i tid.
DN s forslag til forskrifter om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag i Finnmark og Nord-Troms.
De første paragrafene kjenner en igjen fra tidligere forskrifter, mens § 7 er ny.
Her foreslår DN at det settes i gang en planprosess med sikte på å avvikle og omregulere eksisterende rekreasjonsløyper.
DN mener at utviklingen i Finnmark og Nord-Troms må snus.
Viser her til utredningen under § 21 ovenfor.
Innen høringsfristen har kommunen fått inn to høringsuttalelser.
Storfjord FrP skriver i sin uttalelse at de er sterkt imot forslagene som direktoratet for naturforvaltning har kommet med. De hevder at rapporten er ensidig negativ, og inneholder ikke argumenter fra alle involverte. Synspunkter som er positive til snøscooter og motorferdsel i utmark er ikke tatt med. Partiet krever at rapporten forkastes, og at ny rapport utarbeides av en bedre sammensatt gruppe, hvor motorinteresser også blir hørt. De går mot framtidig avvikling av rekreasjonsløypene skal avvikles og fremhever at disse er positive for kommunen. De hevder at det ikke finnes synlige skalder som følge av disse. De mener at leiekjøring er urealistisk i vår kommune på grunn av mengden mulig leiekjøring. De går mot at lovforslaget innskrenker eieren og kommunens myndighet til å tillate ferdsel. Storfjord FrP krever at høringskommentarene som sendes ut fra Storfjord kommune offentliggjøres for alle innbyggere.
Fra Skibotn motorsport klubb og Skibotn snøscooterforening har kommet med en uttalelse som støtter DN sitt forslag i at barmarkskjøring må reguleres strengt pga. de konsekvenser det har for naturen. Foreningene går mot DN sitt forslag når det gjelder kjøring om vinteren på snødekt mark. De mener at også kontrollen med kjøring bør bli overlatt kommunene.
De mener at ulovlig ferdsel i utmarka sannsynligvis vil øke om loven blir endret.
Høringer kommet inn etter at saken ble sendt til driftsstyrets medlemmer.
Skibotn arbeiderlag vedtok i medlemsmøte 15. august en uttalelse til det nye lovforslaget.
Etter deres vurdering må kjøring med firehjulinger på barmark innskrenkes kraftig. De mener at bruk av snøscooter i Nord-Troms og Finnmark bør tillates som i dag og at det bør opprettes løyper til avsidesliggende fiskevann.
Storfjord FrP har i tillegg til tidligere uttalelse om denne lovendringen sendt en E-post med noen flere kommentarer og forslag.
- De er av den oppfatning at loven i større grad en i dag bør forvaltes av lokale politikere. Da DNs forslag i all hovedsak må tolkes som en innskrenking i kommunal selvråderett og lokal forvaltning av egne utmarksressurser støtter de ikke forslagets hovedtrekk.
- De støtter intensjonen om forenkling av regelverket men mener dette burde gjennomføres i samsvar med resultatene av forvaltningsprosjektet med lokalforvaltning av motorferdsel i utmarka. De mener DN har ignorert de positive erfaringer fra Motorferdselforsøket.
- De mener at kjøring med friluft som formål ikke bør forbys, men at slik kjøring reguleres gjennom motorferdselsplan laget av kommunen.
- For øvrig har de noen kommentarer til enkelte paragrafer.
- § 2. Lovens virkeområde bør ikke gjelde for vinterstengte veier og heller ikke snødekt innmark.
- § 4, siste ledd. Partiet sier at kommunen har god erfaring med at kjørte km noteres i kjørebøkene, disse summeres og returneres kommunen etter sesongen. Dette er ukjent for saksbehandleren på motorferdsel i utmarka. De ønsker ikke at det blir slik at man skal notere kjørebok for rekreasjonskjøring. Det må kun gjelde leiekjøring og lignende.
- § 9. Beslutningsmyndighet må her tilligge kommunen
- § 10. Det bør i langt større grad være opp til det kommunale skjønnet å vurdere hvilke begrunnelser som skal ligge til grunn for dispensasjon fra loven. De foreslår at ny tekst sier at etter skriftlig søknad kan kommunen gi tillatelse til motorferdsel utover det som er tillatt eller søknadspliktig i eller i eller i medhold av loven her, dersom søkeren påviser et behov for transport som er i samsvar med lovens formål. (åpner for kommunalt skjønn)
- § 11. § 12, første ledd pkt D flyttes opp til § 11 og går inn i første ledd som bokstav D. De foreslår også ny tekst § 11, første ledd pkt D: Transport av materiell og utstyr dersom det er nødvendig for å gjennomføre offentlig godkjente eller konsesjonspålagte fiskekultiveringstiltak.
- § 12, første ledd, pkt C. Tømmertransport må tillates også i terreng fram til traktor/bilvei.
- § 14. Partiet foreslår at kommunen kan opprette leiekjøring for snøscootertransport. Dersom slik ordning etableres i kommunen skal kommunen ved utarbeiding og revisjon av kommunal motorferdselplan vurdere behovet for antall leiekjøringsløyver for snøskuter. Antallet løyver skal angis i planbestemmelsene.
- § 16. Det foreslås en oppmyking av teksten slik at det lokale skjønnet skal brukes under vurdering av hvilke formål som skal benyttes leiekjøring til.
- § 18. Beslutningsmyndighet må tilligge kommunen.
- ! 19. Forslag til ny tekst: Etter skriftlig søknad med anbefaling fra kommunen kan fylkesmannen gi tillatelse til bruk av beltebil. Det settes vilkår om trasevalg, kjøreplan/rutetider, samt øvrige hensyn som må tas for å verne om naturmiljøet og fremme mulighetene til å søke stillhet og ro i naturen. Beltebil bør alltid benyttes når transportvolumet eller sikkerhet tilsier at det er et bedre alternativ enn snøscooter. Godkjent trasé skal fremgå av kommunal motorferdselplan. Tillatelse kan gis for en bestemt anledning eller for en bestemt tidsperiode. Ved særlige behov kan tillatelse gis for en periode på inntil fem år.
- § 20. Miljøtilpasset motorisert rullestol må kunne brukes etter traktorvei/kjørespor og i terreng der bruken ikke gjør vesentlig skade, i de tilfeller der rikstrygdeverket har tildelt slik til varig funksjonshemmet.
- § 25. Kommunen må her også få hjemmel for å tillate lufttransport til seter, turisthytter og hytter der dette vil være det mest miljøtilpassede eller eneste mulige alternativ.
- § 26. Dispensasjoner og tillatelser bør sendes Fylkesmannen, Politi og Statens Naturoppsyn. Andre interessegrupper og lokale lag og foreninger burde ha tilfredsstillende tilgang til disse gjennom innsyn i kommunens postjournaler.
- § 27. Det bør ikke innføres en lovbestemmelse om at all kjøring på dispensasjon og midlertidige dispenser skal skje to uker etter tillatelse er gitt. Det bør heller ikke innføres en lovbestemmelse om at tillatelse til kjøring utenfor trase skal tegnes inn på kart 14 dager før turen skal kjøres. Slike vurderinger bør tillegges det kommunale skjønnet.
- § 1. Her gjentar partiet noe av det som ble sagt i punkt 3.
- § 33. Partiet går mot at Statens naturoppsyn gis politifullmakt til kontroll av motorferdsel.
- § 33. Storfjord FrP går mot at overtredelse av loven skal kunne straffes med inntil 1 års fengsel.
- Partiet går kraftig mot at det skal iverksettes en prosess for avvikling av snøscooterløyper i Nord-Troms og Finnmark.
Noen av formuleringene i deres uttalelse var vanskelig å skjønne.
Uttalelsene legges fram for Driftsstyret uten kommentarer.
VURDERING:
DN spør kommunene om hvem som skal få lov til å kjøre i utmarka, og til hvilke formål.
Storfjord kommune mener at en gjennom loven må få bort noe forskjellsbehandling av næringene.
For mange føles det som urimelig at reindrifta fritt skal kunne bruke de tekniske hjelpemidler som finnes, mens resten av landbruket må søke og vil få sterke føringer på sin bruk av moderne hjelpemidler. Kommunen er glad for de signaler som gis om at det skal bli strengere kontroll med hvem som kan tas inn som tilfeldig hjelp innen reindrifta. Kommunen håper at en gjennom slike endringer får noe bedre kontroll med hvem som kjører i fjellet.
Storfjord kommune ønsker også en oppmyking av reglene knyttet til transport av ved. Det er i disse områdene svært mange som hogger ved på statens grunn eller hos andre grunneiere.
Det er knapt noen som forlanger at veden skal bæres eller slepes for hand fram til vei. Kommunen har tillit til at grunneieren kan gi en begrenset kjøretillatelse fra hogstfeltet til nærmeste vei til en årstid der en får minst mulig skade. Det burde kunne gjennomføres regler som ligner på det som praktiseres i Finnmark.
I våre områder er det svært få grunneiere som har jord- eller skogbruk som næring og traktorveinettet er til dels dårlig utbygd. I Storfjord kommune er det nesten 200 skogeiere i tillegg til at en har store offentlige skoger der det tillates vedhogst av kommunens innbyggere. Kommunen vil kunne få svært mange søknader om dette blir den endelige teksten.
På grunn av at eiendomsstrukturen i vår kommune og mange som hogger ved på annen manns grunn vil en fortsatt kunne få mange søknader om dette blir den endelige lovteksten. Dette hadde en håpet kunne ordnes på en smidigere måte.
Når en får hogsttillatelse burde det være selvfølgelig at en samtidig fikk tillatelse til å kjøre veden fram til vei etter den korteste og mest fornuftige trase som skogeieren kunne bestemme.
Hogst av ved til eget forbruk på annen manns grunn eller offentlig eiendom vil nærmest opphøre om en gjennomfører de foreslåtte reglene. Kommunen er i tvil om dette er vel gjennomtenkt.
I vår kommune har vi svært få hytter der en søker om dispensasjon fra loven for frakt av bagasje og utstyr. Det er også svært få som søker om tillatelse til transport av bevegelseshemmede.
I stor grad dekker rekreasjonsløypene det transportbehovet som etterspørres. Det er så få søknader at en ikke kan forvente at noen vil kunne drive lønnsom leiekjøring om de fikk alle transportoppdrag. Avstandene mellom eventuelle oppdrag er også så store at en vil kunne få et svært negativt miljøregnskap om en gjennomfører dette slik det foreslås.
Storfjord kommune er usikker på konsekvensene av motorferdselsplan og de krav som der stilles om avtaler om leiekjøring. Kjøring utenom rekreasjonsløypene er begrenset og antall hytter i utmarka er svært begrenset. Med mindre en etterlever forslaget om at vedkjøring fra andres eiendommer kun skal skje ved hjelp av leiekjøring vil grunnlaget for leiekjøring bli svært dårlig. Det vil neppe bli en lønnsom foretning å påta seg leiekjøring i Storfjord kommune.
I følge forslaget skal fylkesmannen behandle søknader fra funksjonshemmede.
Her blir kommunen fratatt retten til å kunne gi slik tillatelse til svake grupper i samfunnet.
I Storfjord kommune har en normalt hatt under 5 søknader pr. år og tillatelsene har vært kanalisert til noen få områder. Selv om en har et vel utbygd løypenett er det ikke sikkert at alle funksjonshemmede kan benytte dette. Dagen ordning burde kunne videreføres.
Kommunen er noe betenkt på signalene om at rekreasjonsløypene på sikt skal legges ned. Kommunen investerer i disse dager i permanent merking av rekreasjonsløypene. Denne investeringen burde være noe sikrere også på lengre sikt. Kommunen mener også at et begrenset antall åpne rekreasjonsløyper vil være viktig med tanke på utvikling av reiselivsnæringen.
Storfjord kommune støtter et svært restriktivt regime for barmarkskjøring, men dette må også gjelde reindriftsnæringen.
Kommentarer til høringsuttalelsene:
Saksbehandleren registrerer at det skrives mye i avisene om dette lovforslaget.
På denne bakgrunn er det noe skuffende at kommunen ikke har fått flere innspill.
Innspillene bringer ikke inn nye momenter som ikke har vært kjent for kommunen.
Det svares lite på de konkrete spørsmål som DN stiller i sitt forslag.
Kommunen er noe i tvil om det tjener saken at en bastant avviser hele lovforslaget. Kommunen er redd en da ikke blir hørt i det hele tatt.
Kommunen er noe i tvil om hva Storfjord FrP mener når de krever at høringskommentarene som sendes ut fra kommunen offentliggjøres for alle innbyggere. Trodde at alle utredninger og vedtak som kommunen gjør kommer innbyggerne for øre gjennom hensiktsmessige kanaler og utskrifter.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Storfjord kommune støtter mange av de foreslåtte endringene, men ser på den annen side at noen av forslagene vil kunne få negative konsekvenser for noen brukergrupper.
1. Forslaget om at innmark i tiden 15. oktober til 30. april regnes som utmark i forhold til denne loven støttes. Den kjøring som tidligere har skjedd på disse innmarksarealene bør henvises til lukka baner.
2. Kommunen støtter også forslaget om at kun miljøtilpasset fremkomstmidler som gir minst mulig ulempe for miljøet blir vedtatt. En maksimal kamhøyde på 35 m.m. utenfor godkjente baner støttes. Forslaget om at det skal føres kjørebok for alle turer som innvilges støttes.
3. Forslag om kommunale motorferdselsplaner støttes, men Storfjord kommune må understreke at mulighetene for å få til lønnsom leiekjøring i vår kommune vil være svært små og eventuelt miljøregnskap for slik kjøring vil i svært mange tilfeller bli negativt. Miljømessig vil en foreslå at en viderefører den praksis som har vært gjennomført de siste årene. Kravet om at kommunen skal opprette leiekjøringsordninger for snøskutertransport bør vurderes ut fra den miljøgevinsten en kan oppnå. I noen kommuner vil en faktisk kunne få økt motorferdsel ved innføring av slike ordninger.
4. Dersom en ikke kan gjennomføre leiekjøring med positiv miljøgevinst vil en anbefale at også tilfeldige foresatte kan gjennomføre transport av funksjonshemmede slik som tidligere.
Med det begrensede antall søknader en har fra funksjonshemmede synes kommunen at det er unødvendig med begrensing i den muligheten som kommunen har hatt til å gi slik tillatelse. Kommunen støtter ikke forslaget om at det er fylkesmannen som avgjør slike søknader.
- På grunn av liten eller negativ miljøgevinst vil en foreslå at leiekjøring for bagasje og utstyr til hyttene, transport av funksjonshemmede og vedkjøring ikke har som krav at denne transporten skal gjennomføres med leiekjøring.
- Storfjord kommune støtter et svært restriktivt regime for barmarkskjøring, men vil understreke at næringene skal likebehandles.
- Forslagene om økte muligheter for kontroll og skjerpede krav om stoppeplikt i forbindelse med kontroll støttes.
- Krav om begrunnelse av dispensasjoner støttes.
- Kravet om at det kun kan gis tillatelse til transport som skal foregå senere enn to uker fra vedtakstidspunktet støttes. Det har i noen tilfeller vært gitt tillatelser som kanskje burde vært nærmere vurdert. Mellom annet har kommunen plikt til å innhente uttalelse fra berørte parter før saken avgjøres. Imidlertid synes Storfjord kommune at disse fristene gjør at en blir lite smidig i behandling av søknader.
- Kommunen støtter ikke forslaget om at vedkjørere som hogger på annen manns grunn og skogeiere som ikke er i landbruksnæringen skal være avhengig av dispensasjon eller at det kun skal være tillatt med leiekjøring for slik transport.
- Storfjord kommune går mot at en på sikt skal stenge fastmerkede rekreasjonsløyper. Slike løyper vil ha stor betydning for utvikling av næringslivet gjennom sammenbinding til finsk og svensk løypenett.
EIENDOMMEN 46/55, SØKNAD OM FRADELING AV HYTTETOMT
JORDLOVSBEHANDLING
|
Saksbehandler: |
Viggo Johansen |
Arkiv: |
GNR 46/55 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00372 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0114/07 Driftstyret 17.09.2007
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Det søkes om fradeling av en hyttetomt på 1,3 da fra eiendommen 46/55 i Skibotn. Eiendommen ligger vest for Skibotnelva ca. 300 meter sørøst for Statoilstasjonen i Apaja.
Tomta ligger på en furumo, hogstklasse IV og lav bonitet. Området er klassifisert som dyrkbart, men tørkesvakt. Det er tidligere godkjent hyttetomter i dette området.
VURDERING:
Tomta ligger utenfor det området som kommunen i arealplanen har utpekt til hyttebygging.
Fylkeslandbruksstyret var på befaring i dette området og godkjente ikke at disse verdifulle furumoene ble benyttet til hytteformål.
Fylkeslandbruksstyret godkjente bare Balloskogen til hyttebygging.
På grunn av disse signaler vil en foreslå at søknaden avslås. Avslaget begrunnes med at dette er en del av en produktiv furumo som må forbeholdes framtidig landbruk.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Tomta ligger i produktiv skog utenfor de areal kommunen gjennom kommuneplanen har signalisert kan brukes til hyttebygging.
Søknaden avslås jfr. Jordlovens § 12.
FRADELING PÅ 46/183 TIL BOLIGFORMÅL - JORDLOVSBEHANDLING
|
Saksbehandler: |
Birger Storaas |
Arkiv: |
|
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00921 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0115/07 Driftstyret 17.09.2007
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Det er oppgitt at det søkes om fradeling av inntil 0,9 dekar til boligformål. men slik tomta er utformet på kartet så utgjør dette minst 1,5 dekar. Hvis atkomsten skal inngå i tomta samt en utforming av tomta som en trekant plasser i sørvestre hjørnet av eiendommen, må nok tomta ha en størrelse på minst 1,5 dekar for å være hensiktsmessig som boligtomt.
Det er oppgitt i søknaden at kjøperen, Trond Kristiansen, som er sønn til søkeren, ønsker å få bo nær sine foreldre for å kunne hjelpe dem i hjem og på gården. Videre er det opplyst at dette jordstykket er den eneste muligheten til å kunne bygge på hjemeiendommen.
I brev datert 30. juli protesterer eier av nabotomta 46/184 på omsøkte fradeling til boligformål pga. at atkomsten til 46/183 går over 46/184. Hun hevder at avtalen var at 46/183 skulle brukes til jordbruksformål. Hvis denne atkomsten også skal brukes som atkomst til en framtidig bolig, vil dette forringe hennes tomt.
VURDERING:
Jordbrukssjefen var på befaring sammen med søkeren og kjøperen. Det var et klart ønske fra kjøperens side å plassere boligen som omsøkt. Det meste av tomtearealet er fulldyrka og høstes, men må nok sies å være noe tørkesvakt. En kunne heller ikke finne noen alternativ plassering som ikke ville berøre dyrka areal på denne parsellen.
Området er LNF-område i gjeldende arealplan. Arealet har en utvilsom verdi i jordbruksmessig sammenheng. Det er i alt 4,8 dekar fulldyrka på denne parsellen. Men det er også utover dette et større sammenhengende jordbruksareal i dette området. Alt dette taler mot at en fradeling kan tillates etter jordloven.
Det som kan tale for søknaden er at det for tiden er dårlige boligtomtemuligheter i Skibotn, men i løpet av neste år er det forhåpentligvis nytt boligfelt i Skibotn byggeklart. Videre vil det også være et moment kjøperens tilknytning til eiendommen.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
I medhold av jordlovens §§ 1, 9 og 12 avslås omsøkte tomtefradeling.
I avslaget er det lagt vekt på at en fradeling vil medføre reduksjon av dyrka areal samt at omsøkte tomt vil bli liggende nært et større sammenhengende jordbruksareal.
SØKNAD OM DELING AV EIENDOMMEN 52/6
TOMT TIL HØYDEBASSENG ÅSEN, JORDLOVSBEHANDLING
|
Saksbehandler: |
Viggo Johansen |
Arkiv: |
L33 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00791 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0116/07 Driftstyret 17.09.2007
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Det søkes om fradeling av areal til høydebasseng på eiendommen 52/6. Eiendommen har i dag landbruksdrift. Det produktive skogarealet på eiendommen er over 3000 da.
Tomta som søkes fradelt ligger oppe på Åsen, like vest for fylkesvei 321. Tomta vil være på inntil 1 da. Det meste av tomta vil ligge i et område med lav bonitet. Tresatt med furu og lauvskog. Litt av arealet er tilplantet med gran for noe år siden. Det meste av arealet som skal benyttes til selve høydebassenget er uten skog.
Tomta ligger ved en vei som går til et hytteområde.
VURDERING:
Tomta vil ikke føre til ulemper for landbruksdrifta på eiendommen og kan anbefales.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Søknad om fradeling av inntil 1 da til tomt på Åsen for høydebasseng fra eiendommen 52/6 godkjennes ihht jordlovens § 12.
SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR 53/18
TILLEGGSTOMT TIL 53/31, JORDLOVSBEHANDLING
|
Saksbehandler: |
Birger Storaas |
Arkiv: |
GNR 53/18 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00800 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0117/07 Driftstyret 17.09.2007
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Det søkes om fradeling av inntil 1,2 dekar fra gnr. 53 bnr. 18 som tilleggstomt til gnr. 53 bnr. 31. Eiendommen ligger i Kitdalen.
VURDERING:
Ca. 1 dekar av omsøkte areal er i henhold til økonomisk kartverk avmerket som dyrkbar lauvskogsmark. Fradelingen vil gi en naturlig arrondering i området og må anses å få minimale uheldige konsekvenser for landbruket.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
I medhold av jordlovens § 12 godkjennes fradeling av inntil 1,2 dekar, herav 1,0 dekar dyrkbar skogsmark, som tilleggsareal til gnr. 53 bnr. 31.
SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 65/7
TOMT TIL NÆRINGSFORMÅL IMA EIENDOM, JORDLOVSBEHANDLING
|
Saksbehandler: |
Viggo Johansen |
Arkiv: |
L33 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00804 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0118/07 Driftstyret 17.09.2007
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Det søkes om fradeling av 15 da fra eiendommen 65/7 i Steindalen til næringsformål.
Anlegg for overnatting, bespising, opplevelsesturisme og eventuelle kurs tenkes anlagt på dette areal.
Området som søkes fradelt ligger innenfor (vest for) Akselstua.
Også veien innover Steindalen inngår i det areal som ønskes fradelt.
Eiendommen 65/7 er en del av en landbrukseiendom i drift.
I en smal stripe ovenfor denne veien er det for ca. 50 år siden plantet gran og furu på ca. 4 da med middels og lav bonitet, i dag hogstklasse IV. Bak dette plantefeltet har en i dag lauvskog på mark med middels og høy bonitet.
Kommunen har for tiden til behandling et forslag om at dette området i Steindalen skal være en hovedinnfallsport til Lyngsalpan landskapsværn område.
Dersom kommunen vedtar Steindalen som en hovedinnfallsport til Lyngsalpan landskapsvernområde må det etableres bedre atkomst til Akselstua og bedre parkeringsmuligheter for de som ønsker å besøke dette verneområdet.
Muligheter for vei og en større parkeringsplass i dette området må ikke ødelegges med fradeling av det areal som egner seg til slike formål. Også eventuell næringsvirksomhet på omsøkte areal er avhengig av god atkomst og parkeringsareal.
VURDERING:
Før kommunen tar stilling til fradelingen ønsker en endring av grensene for tomta og en nærmere plan for utnytting av dette omsøkte areal.
Kommunen anser det som svært viktig at en tenker langsiktig når det gjelder utnyttelse av arealene inn mot landskapsvernområdet. Om dette landskapsvernområdet skal bli et positivt bidrag for turistnæringen må en sikre areal til slik utnyttelse og infrastruktur.
Kommunen ønsker at de anlegg som planlegges plasseres på en slik måte at en ikke ødelegger førsteinntrykket av landskapsvernområdet og Steindalen.
Av flere hensyn vil kommunen foreslå at en plasserer eventuelle anlegg bak eksisterende plantefelt.
Landbruket kan akseptere fradeling av noe areal til næringsvirksomhet rettet mot utnyttelse av landskapsvernområdet, men dette må skje etter en plan som sikrer mest mulig av eiendommens produktive landbruksareal og at denne utnyttelsen kan bli et positivt bidrag til landbruksdrifta på eiendommen.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Behandling av saken utsettes til en har fått avklart om Steindalen blir en hovedinnfallsport til landskapsvernområdet. Kommunen ønsker at grensene for fradelingen blir endret slik at veien og plantefeltet blir å tilhøre landbrukseiendommen. Det er ønskelig å se denne fradelingen i sammenheng med framtidig atkomst, parkeringsareal og bruk av Akselstua.
Kommunen ønsker også å få større klarhet i hva arealet skal brukes til før en godkjenner denne fradelingen.
ENDRING AV REGULERINGSPLAN HATTENG NEDRE.
|
Saksbehandler: |
Steinar Engstad |
Arkiv: |
L12 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/00724 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0101/06 Driftstyret 26.06.2006
0119/07 Driftstyret 17.09.2007
/ Kommunestyret
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Storfjord kommune fremmer forslag til endring av reguleringsplan for Hatteng Nedre, sist justert av kommunestyret i sak 42/90. Endringen omfatter arealet fra E6/E8 mellom Kitdalselva, høyspentlinje og ny tilknytningsveg fra E6/E8 til Hatteng sentrum.
Hensikten med reguleringsendringen er:
- Utvidelse av tidligere regulert industriområde.
- Endring av gravlund med utvidelse østover istedenfor sydvestover
- Buffersone mellom kirka og industriområdet
- Endring av reguleringsbestemmelsene.
Varsling og samråd:
Planarbeidet er varslet ved brev til berørte parter 26.04.2005.
Kommunen har hatt særmøte med representanter for menighetsrådet. I dette møtet ble det enighet om at utvidelsen av kirkegården burde justeres i østlig retning. Det ble også enighet om bredden på bufferen mellom kirka og industriområdet.
Planarbeidet er også tatt opp i folkemøte vedr revisjon av kommuneplanens arealdel.
Storfjord kommune har hatt felles befaring av atkomsten til industriområdet sammen med representanter fra Statens vegvesen. Ved denne befaringen konstaterte man at atkomstvegen var trang ved nordre hjørne av kirkegården (10 m bredde mellom kirkegården og E6/E8) og her bør det bygges en skillevegg mellom vegene. I reguleringsbestemmelsene må det tas inn et punkt om oppføring av skilleveggen.
Representanter fra fylkesmannens landbruksavdeling har foretatt befaring av arealene sammen med kommunen.
Vurdering av samfunnssikkerhet, jfr. risikovurderingsskjema:
Skred:
Området ligger langt fra skredfarlige områder. Grunnen består i hovedsak av elveavsetning i de øverste lag. Under dette laget antas det at det er leire, men det anses ikke å være fare for utglidning av grunnen.
Flomfare:
Arealene som er regulert til bebyggelse ligger tilbaketrukket fra Kitdalelva. NVE har foretatt forebygging av Kitdalelva i forbindelse med omlegging av E6/E8 forbi Hatteng. Det anses derfor ikke å være fare for flom innenfor arealer som er regulert til bebyggelse.
Miljømessige inngrep:
Det regulerte området ligger i hovedsak på Storfjord kommunes eiendom og består av kirke med kirkegård, prestebolig i tillegg til en privat eiendom. På kommunens eiendom er det et gammelt plantefelt av gran fra 1920-30 årene samt et plantefelt med furu fra årene etter krigen. Furufeltet har utviklet seg dårlig mens granfeltet står seg godt. Deler av dette arealet er foreslått regulert til industriområde. Dette er stort sett i samsvar med tidligere reguleringsplan.
Kitdalselva er forebygd av NVE. Det er regulert tilstrekkelig med friluftsarealer langs elva til å ivareta kantskogen og tursti langs elva.
I reguleringsplanen er det tatt hensyn til Storfjord kirke ved at det er en buffersone mellom kirka og industriområdet. Denne buffersonen består av granskog og det er derfor ikke innsyn til industriområdet fra kirka.
Samfunnsmessig vurdering:
Arealene mellom Kitdalelva og Storfjord kirke er stort sett de eneste arealene på Hatteng som er tilgjengelige for industriutvikling av noe størrelse. Området er flatt og har nær tilknytning til E6 og kommunaltekniske anlegg. I tillegg til dette er arealene såpass store at det kan utbygges større industribygg.
Området ligger i sentrum av Hatteng. Dette gjør at arealene bør utvikles som byggeområder og ikke forbeholdes landbruk.
VURDERING:
Forslag til endring av reguleringsplan for Hatteng Nedre legges ut til offentlig ettersyn.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Forslag til endring av reguleringsplan Hatteng Nedre med tilhørende reguleringsbestemmelser legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser, § 27-1.
BEHANDLING I Driftstyret DEN 26.06.2006:
TILLEGGSFORSLAG FRA PER ARONSEN:
Boligfelt flyttes til sørsiden av gammelvegen til kirka.
Skogsallèen ivaretas som i dag.
Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Per Aronsen ble enstemmig vedtatt.
VEDTAK/INNSTILLING:
Forslag til endring av reguleringsplan Hatteng Nedre med tilhørende reguleringsbestemmelser legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser, § 27-1.
Boligfelt flyttes til sørsiden av gammelvegen til kirka.
Skogsallèen ivaretas som i dag.
NY BEHANDLING ETTER HØRINGSRUNDEN/OFFENTLIG ETTERSYN:
Reguleringsplanen med endring har ligget til offentlig ettersyn i tiden 30.7.07 30.8.07. Planene er også sendt ut på høring til de vanlige høringspartnere samt til alle berørte naboer.
Det er innkommet følgende uttalelser til planen:
1. Brev datert 10.8.07, Troms Fylkeskommune, kulturetaten,
a. Kulturetaten har ingen innvendinger til planforslaget.
2. Brev datert 30.8.07, Statens vegvesen
a. Statens vegvesen viser til møte i Tromsø vedr planforslaget 16.8.07, befaring på området 20.8.07, samt telefonisk kontakt med Ottosen den 30.8.07
b. På befaringen var det enighet om hvordan atkomsten til næringsområdet løses og det forutsettes fra statens vegvesen at dette taes inn i reguleringsplanen og bestemmelsene. Dette er bekreftet av Ottosen i dag.
c. Statens vegvesen takker for godt samarbeid og dialog med kommunen hittil og avventer videre innspill på planen.
3. Brev datert 8.8.07, Fylkesmannen i Troms, Landbruksavdelingen
a. Planen må legges frem for fylkeslandbruksstyret i Troms. Første aktuelle møte er berammet den 26.9.07. De tar sikte på å legge planen frem i dette møtet. De kan ikke overholde høringsfristen og ber om fristforlengelse til saken er behandlet i fylkeslandbruksstyret. Dersom dette ikke kan imøtekommes, må Landbruksavdelingen varsles.
4. Brev datert 24.8.07, Fylkesmannen i Troms, Landbruksavdelingen
a. Landbruksavdelingen viser til korrespondanse i saken hvor rådmannen anmoder om en snarlig behandling innen høringsfristen 30.8.07
b. Ut fra sakens art må den legges frem for fylkeslandbruksstyret 26.9.07 administrasjonen har drøftet saken med fylkeslandbruksstyrets leder om kommunens anmodning om behandling innen fristen den 30.8.07 mao før styrets møte. Lederen finner det mest hensiktsmessig at saken blir tatt opp i møtet som er berammet 26.9.07 og at styret samlet tar stilling til den foreslåtte endringen av arealet avsatt til landbruk. Administrasjonen har ikke delegert fullmakt til å avgi en uttalelse i saker av denne typen.
c. Betydelige areal er allerede godkjent til industriformål. Her kan kommunen iverksette utbygging umiddelbart. Landbruksavdelingen antar at Fylkeslandbruksstyret neppe vil ha innvendinger til den foreslåtte formålsendringen av dette arealet.
5. Brev datert 29.8.07, Storfjord menighetsråd
a. Storfjord menighetsråd har innsigelser mot reguleringsplanen. De mener det er avsatt for lite areal til fremtidig gravlund på kirkegården. Menighetsrådet ber om at planen endres ved at en fortsetter med grensen i SØ men dreier den litt med mot Ø, helt til den møter grensen off. kirke i NØ og at den da treffer grensen off. kirke ved dagens gjerde hvor porten til prestesakristiet er. Derfra følger dagens kirkegjerde og forsetter til en møter gjerdet til nåværende kirkegård. Dermed frigjøres en hele området til fremtidig gravlund.
b. Dagens garasjebygg rives og det bygges et nytt et inne på det regulerte området off. kirke
c. Med en slik endring av reguleringsplanen vil en kunne sikre arealer til fremtidig utvidelse kirkegården samtidig som en får en slags buffersone mot kirka.
6. Brev datert 30.8.07, Hans Norman Ryeng (HNR)
a. Hans Norman Ryeng peker på at veien inntil området ikke er passende og at veien kan være for smal for en slik type vei; den vil være negativ for området. HNR legger ved forslag til utforming av reguleringsplanen som omfavner hele Hatteng under et område. Det foreslåes flere veier i området som vist på skissen som han har lagt ved. HNR har også planer for hvordan man skal disponere området for fremtidig bruk.
b. HNR viser også til at Coop har planer for flytting av bygget som er etablert på Hatteng og ned til industriområdet på Hatteng. I den forbindelsen er det sterk ønskelig at man tar en helhetlig vurdering av planområdet.
c. I tillegg er det flere andre som ønsker etablering i området, HNR mener at ved å etablere en slik plan som skisseres fra han vil området bli meget attraktiv for etablering.
7. Brev/e-post datert 22.8.07, Harald Ryeng (HR)
a. Harald Ryeng har mange meninger om hvordan området Hatteng skal utformes. Utformingen for området må sees i helhet. Under avsnittet Atkomstvei og bygdevei har HR flere forslag til veiløsninger med blant annet en rundkjøring fra E6/E8 til industriområdet. For tomter til næring og boliger foreslåes det at området som er merket jord og skogbruk blir brukt til fremtidige tomter.
8. Brev datert 29.8.07, Håkon Silli, Hatteng
a. Håkon Silli viser til OFF. FRIOMRÅDE på 9,2 daa. Sak 68/94 Hovedutvalg teknikk og miljø, Sak 117/94 Formannskapet.
b. Nevnte saker med tilhørende vedtak omfatter samme areal i de nevnte vedtak og anses og være viktige parkområder for kirka.
c. For å berike parkområdet vil Håkon Silli foreslå å tilbakeføre Angelelva til sitt opprinnelige leie, der den gikk frem til 1968. Man vil samtidig legge til rette for å kunne dyrke opp areal som elva båndlegger i dag.
d.
VURDERING:
Merknad i brev nr 2 fra Statens vegvesen taes til følge.
Merknad i brev nr 3 og 4 fra Fylkesmannen i Troms, Landbruksavdelingen er vurdert. Etter ordlyden i brev nr 4 punkt c. hvor det utales at: Betydelige areal er allerede godkjent til industriformål. Her kan kommunen iverksette utbygging umiddelbart. Landbruksavdelingen antar at Fylkeslandbruksstyret neppe vil ha innvendinger til den foreslåtte formålsendringen av dette areal. Med forbehold om endringer i møtet som landbruksavdelingen skal avholde 26.9.07 vil Storfjord kommune godkjenne reguleringsplanen.
Merknad i brev nr 5 fra Storfjord menighetsråd taes til følge.
Merknad i brev nr 6 fra Hans Norman Ryeng må sees i en større planlegging og sammenheng av Hatteng området. Storfjord kommune har nylig rullert arealplanen og det hadde vært riktig og ta dette inn i en slik prosess. Det vil være viktig å ha med bredden av befolkningen på Hatteng for en slik planlegging.
Administrasjonen har vært nødt til å pusse på en allerede godkjent reguleringsplan som har ligget med næringstomter. Da planreglementet er forandret fra myndighetens side må også mindre rettelser ut på høring. Dette var nødvendig da Storfjord kommune har etablerere som ønsker seg til området. Storfjord kommune vil selvfølgelig ta innspillene til Hans Norman Ryeng til vurdering når det er avholdt møte med Coop og Statens vegvesen om mulig avkjøring fra E6/E8 til industriområdet.
Merknad i brev nr 6 fra Harald Ryeng går for det meste på det samme som Hans Norman Ryeng påpeker. Dette må taes inn i en større tenkning for området for Hatteng området.
Merknad i brev nr 7 fra Håkon Silli vil komme til vurdering i en større planlegging for Hatteng og omegn. Angelelva ligger utenfor planområdet.
Annet.
Det er ikke kommet innsigelse fra de etater som kan fremme det. Kommunestyret kan derfor egengodkjenne reguleringsplane. De merknader som er tatt til følge er innarbeidet i forsalget.
RÅDMANNENS INNSTILLING TIL VEDTAK:
Storfjord kommune vedtar reguleringsplan Hatteng Nedre med følgende presisering:
1. Merknad i brev nr 2 fra Statens vegvesen taes til følge. I henhold til PBL § 25. innarbeides punktene under inn i reguleringsbestemmelsen med følgende ordlyd:
GJERDE MELLOM E6 OG INDUSTRIVEIEN PÅ NEDRE HATTENG.
1. Det skal opparbeides vei til industriområdet som vist i reguleringsplanen. Asfaltert veibredde skal være 6 m, i tillegg kommer veiskulder. Veien skal prosjekteres etter Statens vegvesen håndbok nr. 018 vegbygging 2005
2. Industriområdet ligger langs E6. Veien til industriområdet skal ha et tett gjerde som ligger mellom E6 og veien til industriområdet. Tiltaket skal hindre blending av trafikk langs E6 og at det ikke oppstår misforståelser som kan skape farlige trafikkhendelser.
3. Gjerdet skal utformes i materiale som er mest mulig kamuflert i terrenget. Høyden på gjerdet må være så høy at billysene ikke blender trafikken på E6. Fundamentet til gjerdet skal prosjekteres spesielt med tanke på snøbrøyting og vindkast. Lengden på gjerdet utføres i henhold til reguleringsplanen. Gjerdet skal bygges samtidig med veibyggingen til området. Før veien taes i bruk til industriområdet skal Statens vegvesen godkjenne gjerdeutformingen.
2. Merknad i brev nr 6 og 7 fra henholdsvis Hans Norman Ryeng og Harald Ryeng må sees i en større sammenheng. Dette blir vurdert på et senere tidspunkt når vegplanen er drøftet nærmere med Coop og Statens vegvesen.
SØKNAD TILSKUDD TIL SPREDT BOLIGBYGG - GNR 54/98
|
Saksbehandler: |
Erling Lund |
Arkiv: |
223 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00001 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0120/07 Driftstyret 17.09.2007
Vedlegg: Søknaden.
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Trond og Merete Lockert søker om tilskudd til spredt boligbygging. Søknaden gjelder nybygging/oppføring av enebolig. Søknaden gjelder nyanleggvei-kloakk.
VURDERING:
Boligen oppføres i ikke regulert område, og søkeren er dermed kvalifisert for tilskudd. I søknaden opplyses at ferdigstilling av boligen er satt til 07.07.07.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Trond og Merete Lockert innvilges tilsagn om tilskudd stort kr 30 000,00 til spredt boligbygging i 2007 etter følgende forutsetninger.
Tilsagnet utbetales når begjæring om ferdigattest foreligger innen 31.12.07.
Vedtaket kan påklages.
Budsjettdekning: 1740 283 4702.
SØKNAD OM TILSKUDD TIL SPREDT BOLIGBYGG GNR. 54/101
|
Saksbehandler: |
Erling Lund |
Arkiv: |
223 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00916 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0121/07 Driftstyret 17.09.2007
Vedlegg: Søknaden.
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Søker har fått byggetillatelse for ombygging av eks. hytte til helårs bolig. I den forbindelse søker Tove og Jan Wilhelmsen om tilskudd til spredt boligbygging. Søknaden gjelder legging av 4 kbm. septik med bygging av infiltrasjonsgrøft. Søknaden gjelder også oppgradering av helårsvei og helårs vannanlegg.
VURDERING:
Ombygd hytte til helårs bolig ligger utenfor regulert område, og søker er dermed kvalifisert for tilskudd til spredt boligbygging.
I forbindelse med ombygging av eks. hytte er bl.a. vei vann og kloakk allerede på plass, men dim. etter mindre overnattingsdøgn enn for helårs bolig.
Søknaden om tilskudd er ikke til nyanlegg men oppgradering av eks.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Tove og Jan Wilhelmsen innvilges tilskudd til spredt bolig bygging med kr 15 000.
Tilsagnet gjelder oppgradering av eks. anlegg og ikke nyanlegg.
Tilsagnet gjelder kun dersom byggherren sender inn gjæring om ferdigattest i inneværende år, ellers faller tilsagnet automatisk bort.
Vedtaket kan påklages.
Budsjettdekning: 1740 283 4702.
EIENDOMMEN 48/4- SØKNAD OM FRADELING AV 2 HYTTETOMTER
|
Saksbehandler: |
Aud Nystad |
Arkiv: |
L33 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/00913 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0122/07 Driftstyret 17.09.2007
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Grunneiere: Arnold og Johan O. Johansen, 9046 Oteren
Tomtekjøper parsell 1: Vibeke Hillestrøm, Tråkka 3, 3340 Åmot
Tomtekjøper parsell 2: Merethe Hillestrøm Solheim, Eikervn. 61, 3340 Åmot
Beliggenhet/kart ref: Elsnes, Øk.kart ref. FH264-5-4
Journalnr.: 26/06
Det søkes om fradeling av 2 hyttetomter hver på inntil 500m2, totalt fradelingsareal 1000m2.
Arealet som søkes fradelt har i kommuneplan for Storfjord kommune betegnelsen LNF-1. Innenfor disse områdene vil spredt bolig- og ervervsbebyggelse bli underlagt en streng vurdering.
I bestemmelsene er det i nr. 2 pkt. b fastsatt at det innenfor mindre avgrensa soner kan gis tillatelse til oppføring av bolig- og ervervsbebyggelse.
Dispensasjon: Søknaden må behandles som dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanen. Særlige grunner er ikke oppgitt i søknaden.
Avkjørsel: Eksisterende avkjørsel til hovedbruket 48/4 skal benyttes.
Avkjørselen er fra kommunal veg Horsnesvegen.
Søknaden har vært tilsendt berørte parter, og følgende merknader er kommet inn:
- Samisk kulturminneråd, brev av 10.07.07. Ingen merknader.
- Troms fylkeskommune, kulturetaten, brev av 27.07.07. Tiltakshavers meldeplikt må framgå av godkjenningsvedtaket.
- Storfjord landbrukskontor, sak 0031/07, fradeling av 2 hyttetomter hver på inntil 500m2 godkjennes som omsøkt. Vedtaket er i medhold av jordlovens § 12.
- Fylkesmannen i Troms, landbruksavd., brev av 16.10.06. Ingen merknader.
VURDERING:
Innkomne merknader viser at ingen av fagetatene har innvendinger mot søknaden.
Driftssjefen kan ikke se at søknaden fører til ulempe for gjennomføring av kommuneplanen. Det anses heller ikke at delingssøknaden fører til miljømessig ulemper, eller er til hinder for friluftslivet i området.
Vannforsyning:
Sommervann fra Elgsneselva.
Avløp:
Det er ikke søkt om utslippstillatelse.
Risiko og sårbarhetsvurdering:
Omsøkte areal ligger i et område som anses utenfor fare for flom/overflatevann, utglidning og skredfare. Området ligger ikke værutsatt til eller er spesielt nedbørsutsatt.
Det er ikke menneske skapte forhold med risikofylt, kjemikalie/eksplosiv industri i nærområdet.
Omsøkte parsell ligger ikke i nær tilknytning til høyspentlinjen.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Søknad om fradeling av 2 hyttetomter hver på inntil 500m2 godkjennes i henhold til søknaden og under følgende vilkår:
- Det gis tilsagn til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel 48/4 fra kommunal veg, Horsnesvegen. Avkjørselen skal til enhver tid holdes fri for sikthindrende skog og kratt i begge kjøreretninger.
- Tomtekjøper må selv sørge for tinglyst vegrett til tomten.
- Krav om oppmålingsgebyr sendes Johan O. Johansen, og må være innbetalt før kartforretningen og oppmålingen finner sted.
- Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding gis til Riksantikvaren, Sametinget og Troms fylkeskommune omgående, jfr. Lov om kulturminner §8.2. Tiltakshaver og de som skal utføre arbeidet i marka pålegges meldeplikt etter denne paragraf.
- Planlagt nybygg må tilpasses eksisterende bebyggelse på stedet med hensyn til materialbruk, takvinkel, fargesetting, arealdisponering og byggets plassering på tomten.
- Skjøter mellom kjøper og selger skal tinglyses straks målebrevet er tinglyst.
- Denne fradelingstillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato.
- Utslippstillatelse for kloakk må godkjennes før byggetillatelse gis.
Vedtaket er fattet i medhold av plan og bygningslovens pgf. 7 som en varig dispensasjon fra vedtatt kommuneplan. Dispensasjonen gjelder da kun for fradelingen og ikke den videre konkrete byggesaksbehandlingen på eiendommen.
VANNGEBYR FOR LANDBRUKSBYGG OG KLUBB/GRENDEHUS TIL LAG OG FORENINGER
NY BEHANDLING ETTER FYLKESMANNENS LOVLIGHETSKONTROLL
|
Saksbehandler: |
Aud Nystad |
Arkiv: |
231 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00792 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0070/07 Kommunestyret 29.08.2007
0123/07 Driftstyret 17.09.2007
/ Kommunestyret
Vedlegg:
Fylkesmannens lovlighetskontroll, brev av 03.05.07
Gebyrregulativ 2007.
Forurensningsforskriften kap. 16
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Vanngebyr landbruksbygg:
Fylkesmannens lovlighetskontroll har opphevet kommunestyrts vedtak sak 0046/07.
Vedtaket gjelder endring av forskrift for vann og avløp, samt fastsettelse av gebyrsats.
Vanngebyr klubb/grendehus:
Fylkesmannen har ved gjennomgang av gebyrregulativet funnet forhold som ikke er i overensstemmelse med gjeldende regelverk.
Fylkesmannen ber derfor kommunen på bakgrunn av lovlighetskontrollen vurdere gebyrregulativet for denne bygningskategorien på nytt.
Saken har vært drøftet med fylkesmannens saksbehandler i møte 13.8.2007.
Kommunens spillerom når det gjelder gebyrer er følgende:
1: Kommunen står i prinsippet fritt til å etablere de betalingssatser kommunen ønsker når det gjelder tilknytningsgebyrer. En mulighet er å "sortere ut" spesielle objekt og lage et eget delregnskap for dette, basert på dette sitt spesielle forhold, f eks stor byggekostnad, eventuelt stort uttak. Det er også en mulighet til å inngå særlig avtale om vedkommende objekt innenfor de forskrifter kommunen har, se §5.
Kommunens satser og ordninger når det gjelder tilknytninger er ok, men kan utvides.
2: Når det gjelder abonnementsgebyr, kan kommunen etablere så mange kategorier kommunen ønsker.
Våre kategorier er ok, men kan utvides.
3: Forbruksgebyrene skal ha lik grunnsats for alle.
Våre kategorier er ok.
I det forslaget som nå fremmes, legges det opp til endringer i kommunens forskrifter. Saken må da behandles politisk to ganger, først foreløpig, og dernest endelig etter at saken har vært utlagt. De nye forskrifter kan da først ta til å gjelde fra årsskiftet".
VURDERING:
Storfjord kommune tar fylkesmannens lovlighetskontroll til etterretning.
Gebyrregulativer og forskriftene endres for landbruksbygg og klubb/grendehus.
Storfjord kommunes forskrift om vann og avløpsgebyrer endres.
Med de endringer som er foreslått, legger rådmannen til grunn at kommunene regler er formelt lovlige.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
GEBYRSATSER FOR KLUBB/FORENING/BYGDELAGSHUS
Abonnementsgebyr:
Det vedtas følgende endring i kommunens gebyrregulativ:
2.Årsgebyr
2.1 Abonnementsgebyr.
Klubb-/forenings-/bygdelagshus vedtas å inngå i samme gruppe bygningstype som hytter/fritidshus med kategorifaktor 0,7. Abonnementsgebyret betales etter de til enhver tid gjeldende gebyrsatser vedtatt av kommunestyret.
Forbruksgebyr vann og avløp:
Bygg uten vannmåler betaler forbruksgebyr for vann og avløp etter byggets totale bruksareal, og etter de gebyrsatser kommunestyret vedtar.
Forbruksgebyr vann for bygg etter bruksareal er i 2007 kr. 6,37/m2 eks. mva
Forbruksgebyr avløp for bygg etter bruksareal er i 2007 kr. 6,96/m2 eks. mva
Bygg med vannmåler betaler forbruksgebyr etterskuddsvis etter faktisk målt forbruk og etter den gebyrsats kommunestyret vedtar.
Forbruksgebyr vann etter faktisk målt forbruk er i 2007 kr. 4,53/m3 eks. mva
Forbruksgebyr avløp etter faktisk målt forbruk er i 2007 kr. 4,96/m3 eks. mva
Bygg som skal betale etter denne gebyrsatsen må være eid av lag, foreninger eller organisasjoner.
Eiendommen kan ikke være eid av privatpersoner eller aksjeselskap.
GEBYRSATSER FOR LANDBRUKSBYGG:
Det vedtas følgende endring i kommunens gebyrregulativ.
2.Årsgebyr
2.1 Abonnementsgebyr
Kommunens forskrift § 3 Definisjoner, abonnement-landbruksbygg
Abonnementsgebyr:
Landbruksbygg vedtas inngå i gruppe næringsbygg med laveste kategorifaktor 2.
Abonnementsgebyret betales etter de til enhver tid gjeldende gebyrsatser vedtatt av kommunestyret.
Forbruksgebyr vann:
Bygg uten vannmåler betaler forbruksgebyr vann etter bruksareal for de rom der dyr oppholder seg, kontor/avkledningsrom og de rom der produksjon foregår, og etter den gebyrsats kommunestyret vedtar for vann. Fôrrom, redskapsrom og blautgjødselkjeller inngår ikke i byggets totale areal.
Forbruksgebyr vann for bygg etter bruksareal er i 2007 kr. 6,37/m2 eks. mva
Bygg med vannmåler betaler forbruksgebyr etterskuddsvis etter faktisk målt forbruk og etter den gebyrsats kommunestyret vedtar for vann.
Forbruksgebyr vann etter faktisk målt forbruk er i 2007 kr. 4,53/m3 eks. mva
ENDRING I KOMMUNENS FORSKRIFT:
§3: Definisjoner, pkt. Landbruksbygg endres til:
Bebyggelse godkjent og benyttet til landbruksbygg for dyrehold. Byggets areal beregnes etter de rom der dyr oppholder seg, kontor/avkledningsrom og produksjonsrom/melkerom. Fôrrom, redskapsrom og blautgjødselkjeller inngår ikke i byggets totale areal.
§5: Engangsgebyr for tilknytning endres til:
Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester.
Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett enten direkte eller gjennom privat stikkledning.
Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning.
Engangangs gebyret for tilknytning til kommunalt vannledningsnett skal også omfatte oppføring av nye landbruksbygg.
Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet.
Det kan inngås særavtaler med næringsvirksomheter om avvikende engangsgebyr for tilknytning der etablering av tjenesten medfører ekstra høye eller lave kostnader enn de øvrige. Avvikende tilknytningsgebyr skal begrunnes.
Det kan fastsettes lavere tilknytningsgebyr for eiendommer der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen.
Det kan videre fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr for ulike boligkategorier, der det er ulike kostnader forbundet med betjening av ulike boligkategorier.
Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurensningsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann.
De begrensninger som fremgår av annet til fjerde ledd gjelder ikke fordelingen av den faste delen av årsgebyret ved bruk av todelt gebyrordning.
Forslaget til endring av gjeldende forskrifter og gebyrsatser legges ut til offentlig ettersyn/høring, og endelig vedtak fattes etter høringsfristens utløp. Endring av forskrift og gebyrsatser er i tråd med Forurensningsforskriften og Lov om vass og kloakkavgifter.
Nye gebyrsatser og forskriftendringen gjøres gjeldende fra 01.01.08
BEHANDLING I Kommunestyret DEN 29.08.2007:
Forslag fra Odd Geir Fagerli:
Saken utsettes.
Enstemmig vedtatt
VEDTAK/INNSTILLING:
Saken utsettes.
NY BEHANDLING I DRIFTSTYRET:
Saken legges fram til behandling uten forslag til innstilling.
Unntatt off.het § 6.2a.
|
Saksbehandler: |
Aud Nystad |
Arkiv: |
613 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00831 |
Gradering: |
Unntatt offentlighet §6.2A |
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0124/07 Driftstyret 17.09.2007