MØTEINNKALLING
Utvalg: |
Styret for helse og sosial | |
Møtested: |
Kommunehuset | |
Møtedato: |
09.06.2005 |
Tid: 10.00 |
Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
Saksnr. |
Arkivsaksnr. |
|
|
|
Tittel |
|
0012/05
05/00500
REFERATSAKER SHS 09.06.05
0013/05
05/00524
TJENESTEGJENNOMGANG - SOSIALETATEN
0014/05
05/00501
GJENNOMGANG AV HELSE- OG SOSIALTJENESTER,
PLO
0015/05
05/00502
REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.05.05. PLO
0016/05
05/00528
BUDSJETTREGULERING, PLO - JUNI 2005
0017/05
05/00530
BUDSJETTREGULERING PSYKISK HELSE, JUNI
-05
0018/05
05/00533
JUSTERT HANDLINGSPLAN TILTAK OMSORG FOR
ELDRE
Oteren, 02.06.05
Idar Mikkelsen (s.) Inger E. Henriksen
leder sekretær
REFERATSAKER SHS
09.06.05
Saksbehandler:
|
Inger E. Henriksen |
Arkiv: |
|
| ||
Arkivsaksnr.: |
05/00500 |
Gradering: |
|
| ||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: | ||||
0012/05 Styret for helse og sosial 09.06.2005
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
a) Budsjettkontroll plo pr. 31.05.05
b) Tilsagn fra Sametinget datert 04.05.05
c) Anke til Sametinget datert 27.05.05
d) Menn i omsorgsyrker, prosjekt
e) Bortfall av botilbud i mottak for personer uten lovlig opphold, brev fra Erna Solberg datert 13.05.05
f) Årsberetning fra Rikstrygdeverket 2004
g) Budsjettregulering 2/2005, DS 0008/05
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Sakene referert.
TJENESTEGJENNOMGANG -
SOSIALETATEN
Saksbehandler:
|
Linda Rasmussen |
Arkiv: |
|
| ||
Arkivsaksnr.: |
05/00524 |
Gradering: |
|
| ||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: | ||||
0013/05 Styret for helse og sosial 09.06.2005
Vedlegg: Uttalelse
fra barnevernleder
Uttalelse fra ruskoordinator
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Styret for helse og sosial gjorde vedtak i sak 0009/05 dato 29.04.05 som flg:
HSU avventer den totale gjennomgangen av helse, sosial og pleie- og omsorg før tiltak foreslås.
I gjennomgangen må flg bl.a være med:
-
at alle tiltak som foreslås må
konsekvensutredes/beskrives
-
hvilke oppgaver er lovpålagte/ikke lovpålagte
innenfor sosial, helse og plo? Konsekvenser ved å ta bort ikke lovpålagte
oppgaver? Redusere lovpålagte oppgaver?
-
Organisering av tjenestene
-
HSU peker spesielt på at de ansattes arbeidssituasjon
skal ivaretas
- Nye kostnadskrevende tiltak iverksettes ikke på bekostning av allerede eksisterende tiltak
Sosialetaten har hatt gjennomgang av tjenestene. Rus, økonomisk sosialhjelp og barnevern, samt drifta har vært vurdert. Viser til vedlegg fra barnevernleder og ruskoordinator.
BARNEVERNTJENESTEN:
Innenfor barnevernet er det ingen tiltak som ikke er lovpålagte. Alt vi gjør er hjemlet i Lov om barneverntjenester. Det bemerkes spesielt at vi har tidsfrister i loven for gjennomgang av meldinger, undersøkelser og iverksetting av tiltak. Råd og veiledning er også hjemlet i loven.
RUSOMSORGEN:
Innenfor rusvernet er også alt lovpålagt ihht Lov om sosiale tjenester kap 6. Selv om rusreformen innebærer at selve behandlingsbiten betales av staten så er kommunene pålagt et enda større ansvar for for- og ettervern.
ØKONOMISK
SOSIALHJELP:
Økonomisk sosialhjelp er lovpålagt gjennom Lov om sosiale tjenester kap 5. Kommunens ansvar for gjeldsrådgivning/økonomisk rådgivning er også pålagt i Gjeldsordningsloven og Lov om sosiale tjenester. Innenfor økonomisk sosialhjelp er det kun satsene for sosialhjelp som kan endres (økes/senkes). Selve tjenesten er lovpålagt men kommunene står fritt til å fastsette satsene. Storfjord har for noen år tilbake lagt seg på statens veiledende satser for sosialhjelp. Disse satsene kom fra sentralt hold for å prøve utjevne ulikheter kommunene imellom.
Konsekvenser ved å senke sosialhjelpssatsene vil, etter det vi erfarer fra andre kommuner og signaler fra Fylkesmannen, medføre at hvis en sak om lave satser påklages til Fylkesmannen så vil ikke kommunen få medhold. Sosialetaten vil påpeke at vi har innbyggere i vår kommune som må kunne betegnes som fattige. Enkelte har ingen inntekt utenom sosialhjelp, og vi jobber aktivt med å hjelpe disse å bli selvhjulpne økonomisk. Vi har også folk som ikke kan forsørge seg og sine da inntekta de har er for liten. Også her gjøres det et omfattende arbeid for å få disse selvhjulpne.
Vi må videre påpeke at vi har store utgifter til bolig til folk. Vi har folk i perioder som bor på campingplasser til rundt kr. 5.000.- pr mnd av mangel på noe annet. Regnskapet hittil i år viser at denne budsjettposten vil sprekke hvis forbruket fortsetter på samme måte.
DRIFTEN VED
KONTORET:
Når det gjelder driften ved vårt kontor så har vi prioritert å jobbe utadrettet mot våre klienter innenfor alle tjenesteområdene. Det betyr at det går en del tid til dette og det går en del i kjøreutgifter.
I tillegg må vi være forberedt på å være 2 saksbehandlere inne i noen saker, dette ut fra kompleksitet men også ut fra sikkerhetsmessige grunner.
Barnevernet og sosialtjenesten er nære samarbeidspartnere. Barneverntjenesten er meget liten og dermed sårbar. Vi forsøker å avhjelpe hverandre der vi kan.
Vi har til sammen 4 stillingshjemler ved kontoret. Utav dette er administrativ tid for sosialsjef beregnet til 50 %.
UTFORDRINGER/INNSPARINGSMULIGHETER:
Kanskje kunne vi organisert det tverrfaglige/tverretatlige tilbudet fra Storfjord kommune til befolkninga på en annen måte? Vi har heller ingen direkte kultur på å iverksette ansvarsgrupper rundt brukere av flere tjenester slik som barnevernet har gjort over mange år.
En annen utfordring er å utrede muligheten for interkommunalt samarbeid i barnevernet. Dette må det brukes tid på da vi har et for lite grunnlag å si noe om dette i dag. Vi vet at noen kommuner nordover har prosjekt med felles barnevern over kommunegrenser og det vil bli spennende å få vite resultat/erfaringer av dette når prosjektet er over. Gir slikt samarbeid innsparing og/eller gir det en faglig bedre tjeneste?
Vi har allerede i dag interkommunal veiledningsordning i barnevernet, samt faglig fora. I tillegg bruker vi hverandre i saker vedr habilitet.
I tillegg har vårt kontor i årevis vært aktive med å søke eksterne midler til faglig utviklingsarbeid. En stram kommunal økonomi over år har vært bidragsyter til dette arbeidet. Likevel så koster dette i form av tid så balansegangen har til tider vært hårfin mellom verdien av positiv faglig utvikling, og tidsressursen man bruker for å finne midler samt organisere prosjektene. I etterkant ser vi imidlertid tydelig at vi har tjent på dette. Utfordringa er å fortsette dette utviklingsarbeidet.
Vi kan ikke komme utenom innkrevningsrutinene på bl.a sosiale lån. Nå må vi avskrive rundt ca kr. 180`, jfr opplysninger fra økonomisjefen..
Det at vi til tider må benytte hytter på campingplasser til folk gjør at dette blir dyrt for kommunen. Etter loven har vi plikt å skaffe midlertidig husvære til dem som ikke måtte klare det selv, samt at de som ikke har midler til å betale slikt må få hjelp. I Boligsosial Handlingsplan så var det lagt opp til bygging av flere mindre gjennomgangsboliger.
Det er sentralt bestemt at NAV-reformen skal innføres. NAV står for Ny Arbeids- og Velferdsetat og innebærer en samlokalisering av sosialkontor, Aetat og Trygdekontor. Aetat og Trygdekontor, som begge er statlige etater blir sammenslått til en etat, og skal altså samlokaliseres med den kommunale sosialtjenesten. Hver kommune skal ha et NAV-kontor.
Prinsippet er at alle disse tjenestene skal befinne seg bak en dør. Det vil si at man prøver å unngå at enkelte klienter blir kasteballer i systemet mellom de ulike etatene.
Dagens situasjon er at vi har sosialkontor og trygdekontor i hver kommune mens vi 3 kommuner forholder oss til Aetat på Nordkjosbotn.
For å kunne imøtekomme NAV- reformen så vil det være nødvendig med en utbygging av helsehuset. Vi må ha kontorplasser til personell fra trygdeetaten samt fra Aetat. Omfanget av dette er enda uavklart men det kan se ut som om det vil være behov for 3-4 ekstra kontorer (i tillegg kommer behov for arkivplass, større personalrom etc). Det jobbes med å kartlegge ulike bygningsløsninger samt kostnadsberegninger på dette.
I de signalene vi har mottatt så skal arbeidsgiveransvaret for sosialtjenesten fremdeles være kommunalt.
VURDERING:
Vi mener selv at vi driver en faglig og en økonomisk god tjeneste. Etter vår gjennomgang så har vi ingen umiddelbare tiltak som kan foreslås og som gir øyeblikkelig innsparing. Det å jobbe med å finne bedre faglige løsninger, på en mest mulig effektiv og rasjonell måte, er faktisk en kontinuerlig utfordring for vår etat.
Vi tror at vi kunne spart tid og ressurser dersom vi hadde klart å koordinere våre tjenester fra kommunen ut mot befolkningen på en bedre måte.
Dette ville kanskje også gjort at det ville blitt bedre arbeidsforhold for de ansatte dersom vi hadde fått det til, og kanskje ville brukerene oppleve at de får et mer helhetlig tilbud fra kommunen.
Dette er ikke ment som kritikk til noen (dersom noen tenker det) men som et spørsmål om vi kan gjøre ting annerledes enn i dag.
Vår utadrettede måte å jobbe på mener vi vil gi inntjening på sikt da vi faktisk jobber ganske tett med enkelte. Både menneskelig og samfunnsøkonomisk.
Når det gjelder innkrevningsrutiner så tror vi at kommunen har et forbedringspotensiale og dersom vi får dette til å fungere bedre vil det uten tvil ha en positiv økonomisk effekt.
Vi tror at det er nødvendig med en offensiv holdning fra Storfjord kommune når det gjelder NAV-reformen og samlokaliseringen. Prinsippet i reformen er jo klart og det er at de 3 tjenestene skal befinne seg bak 1 dør. Vi ser at det vil kunne komme opp en lokaliseringsdebatt etter hvert.
Det kan være at kommunen vil spare på denne reformen siden tanken bak er at man skal finne løsninger rundt den enkelte kjappere. Sosialtjenesten skal fremdeles være sikkerhetsnettet når alle andre muligheter er utprøvd. Kanskje man klarer å komme seg bort fra at enkelte føler seg som om de er i en gråsone og faller mellom alle stoler?
Sosialetaten er fremdeles av den formening at en investering jfr Boligsosial Handlingsplan i form av mindre boenheter ville vært gunstig. En måte å tenke på er at kommunen ville i enkelte tilfeller betalt på egne boliger når kommunen selv står som eier (egen formuesøkning). Et annet viktig aspekt er at en kommunal bolig kan være et mer varig botilbud for klientene enn en hytte på en campingplass. Dessuten går det an å tenke at slike boliger også kan brukes til kommunalt ansatte i stedet for at de står tomme etc.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Styret for helse og sosial ber om at punktene som fremkommer under pkt om Utfordringer/innsparingsmuligheter følges videre opp fra sosialtjenestens side.
GJENNOMGANG AV HELSE-
OG SOSIALTJENESTER, PLO
Saksbehandler:
|
Anne Dalheim |
Arkiv: |
|
| ||
Arkivsaksnr.: |
05/00501 |
Gradering: |
|
| ||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: | ||||
0014/05 Styret for helse og sosial 09.06.2005
Vedlegg:
Kopi av Kapittel 4,
Lov om sosiale tjenester m.v.
KS sine satser
Fosterhjem og besøkshjem
Liste over brukere,
ikke vedlagt, gjennomgått på forrige møte
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Plo-tjenesten gir slike tjenester: støttekontakt, støttekontakt som er omgjort til lønn ved Valmuen verksted og Åsen omsorgssenter, omsorgslønn og avlastning.
Støttekontakt:
Vi har 16 brukere som får mellom 2-5 t/ pr. uke. To brukere får 6 t/ uke, en får 8 t/ pr. uke og en får 13 t /uke. Støttekontakt er i følge § 4-2, vedlagt en skal-tjeneste, lovpålagt tjeneste, som gis ut fra faglige vurderinger. Vi betrakter dette som et minimumstilbud, men som har stor virkning for den enkelte bruker og familie. Støttekontakter lønnes i henhold til assistent regulativets minstesats, ca. 106,- pr. time, assistentlønn og gjeldende bestemmelser.
4 brukere får støttekontakt gjort om til lønn, etter samme timesats som ASVO, 20 kr pr. time, i stedet for støttekontakt.Disse 4 har inngått vanlig arbeidskontrakt med kommunen. To av dem er på Valmuen, to er på Åsen omsorgssenter, der de får sin arbeidsledelse fra. Dette fungerer meget godt.
Omsorgslønn:
10 personer får omsorgslønn, fra 17,5 t /pr. mnd til 45 t /pr. mnd. Gjennomsnitt 32,7 t /mnd.
Omsorgslønn er også lovpålagt, og vilkårene gis etter søknad og faglige vurderinger av tjenesten. Omsorgslønn blir beregnet ut fra belastning. Timesats omsorgslønn i henhold til assistent regulativets minstesats, ca. 106,- kr pr. time. Dette ytes etter faglig vurdering og i samarbeid med familien/brukeren.
Avlastning:
Vi har 5 personer som får avlastning. Dette er også hjemlet i § 4-2. Det dreier seg om fra 2 døgn hver 6. helg, 2 døgn pr. mnd. og en bruker får 2 døgn i 4 helger pr. mnd.
Avlastnigstilbudet sammenholdes med andre tilbud, for eksempel støttekontakt.Ved avlastning bruker vi Rettledende satser for fosterhjem og besøkshjem.
VURDERING:
Etter som alle disse tjenesten er lovpålagte og er underlagt faglige vurderinger, kan Plo-sjefen ikke se at vi kan redusere noe på dette. Vi arbeider etter et minimums tilbud. Dersom bruker ikke er enig i tilbudet, kan vedtaket ankes til fylkesmannen. Utvalget husker en sak vi hadde tidlig i perioden der bruker/familien anket til hovedutvalget og fikk gjennomslag for økt døgnsats for besøkshjem.
Disse tjenestene er så viktige for dem det gjelder. Disse tjenestene er forutsetningen for at de kan bli boende hjemme og i sitt eget miljø. Dette gir store samfunnsmessige besparelser, og kommunen har ikke institusjonstilbud som kunne dekke behovet, dersom denne støtteordninga ikke fungerer. Flere av disse får også hjemmehjelp og hjemmesykepleie ved behov, og etter faglige vurderinger. Det tas hensyn til om den enkelte bruker har flere andre tjenester i beregning av det enkelte tilbudet.
Plo-sjefen kan ikke se at vi kan redusere utgifter innenfor disse tjenester, ettersom dette allerede er et minimum hos den enkelte bruker. Vi kan heller ikke se muligheter for inntjening ved disse tjenestene. Dersom styret for helse- og sosialsaker ikke er av en annen oppfatning, vil vi fortsette å gi nødvendige tjenester ut fra faglige vurderinger, og i henhold til et minimum av tilbud for den enkelte.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Plo-tjenesten fortsetter arbeidet med å gi tjenester i henhold til Lov om sosiale tjenester, i samsvar med de betraktinger som er gitt i saka.
REGNSKAPSRAPPORT PR.
30.05.05. PLO
Saksbehandler:
|
Anne Dalheim |
Arkiv: |
|
| ||
Arkivsaksnr.: |
05/00502 |
Gradering: |
|
| ||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: | ||||
0015/05 Styret for helse og sosial 09.06.2005
Vedlegg:
Budsjettkontroll
23.05.05
Oversikt lønn- inkl.
sos.utg. pr. 30.05.05
% oversikt forbruk i
avdelingene, pr. 30.05.05
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Plo-tjenesten sliter med ei underbudsjettering på ca. 1 mill kr, i forhold til det tjenestenivå vi ivaretar. Tallene slik det fremkommer i regnskapssystemet viser en streng budsjettdisiplin. Når en regner som veiledende at ca. 46 % av budsjettet er normalforbruk pr. 30.05., og når en tar i betraktning at sykepenger for mai ikke er godskrevet budsjettet på denne tiden, så må vi si oss fornøyde.
VURDERING:
Samlet oversikt inkl. sos.utgifter, en mnd. etterslep, viser et forbruk på 47 %. Det tilsvarer
263.205 kr under budsjettet. Samme regnestykke viste 526.205 kr pr. 14.04.05.
Inntekter er nå begynt å komme inn, og det forandrer bildet etter hvert. PU-tjenesten som er budsjettert med inntekt på 2,2 mill. kr for ressurskrevende brukere har ikke fått inntektsført noe enda, derfor den store forbruksprosenten, 58 %.
Psykiatrisk sykepleier, ansvar 1371, forbruk på 52 % (- 78.052 kr) må sammenholdes med 1389, forbruk på 22 % (+ 249.600 kr). Dette viser at ettersom nødvendige funkjsoner fortsatt ikke er satt inn i regnskapssystemet, er det problem å holde reell budsjettkontroll.
Økonomisjefen sier han har problemer med systemet.
Utgifter i en så stor etat som Plo er mer forutsigbare i ferien og på høsthalvåret.
Dette betyr at den etablerte strenge budsjettdisiplinen må fortsette.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Styret for helse- og sosialsaker tar regnskapsrapport pr. 30.05.05 til orientering.
BUDSJETTREGULERING,
PLO - JUNI 2005
Saksbehandler:
|
Anne Dalheim |
Arkiv: |
|
| ||
Arkivsaksnr.: |
05/00528 |
Gradering: |
|
| ||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: | ||||
0016/05 Styret for helse og sosial 09.06.2005
Vedlegg:
Styret HoS sak 0003/
05, i møte 17.02.05, ikke vedlagt
Styret HoS sak 0009/
05, i møte 29.04.05, ikke vedlagt
Notat fra Skibotn
Omsorgssenter, 20.04.05
Notat fra Åsen
Omsorgssenter / hjemmetjenesten 20.04.05
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
PLo tjenesten i alle
kommuner i landet er underlagt innføring av et dataprogram, IPLOS, som er et
tilbakemeldingsprogram til sentrale myndigheter mht. kostnadsbruk og
ressursdisponeringer. Dette er pålagt og innføres fra 01.01.06, og det er behov
for både programvare og skolering.
Plo-etaten startet i
2003 et dataprogram. Profil, sammen
med de andre Nord- Troms kommunene. Åsen omsorgssenter har installert
programvaren, har gjennomført opplæring og bruker dette daglig. Meninga var at resten av avdelingene
skulle komme etter hvert, når datamaskinparken er på plass. Dette
arbeider dataansvarlig med kontinuerlig, men det fungerer ikke i plo-avdelingene
enda.
PROFIL
programmet samarbeider med IPLOS
systemene. Storfjord kommune har både i 2004 og 2005 budsjettet som kjent
redusert alle budsjetterte summer til opplæring i avdelingene. Ettersom vi har
programvaren, og forventer at maskinparken er på plass og at den fungerer i
avdelingene, må vi gjøre opplæringa
høsten 2005. Vi har avtaler for opplæring både med Iplos og Profil, og det vil
koste oss til sammen 10.000 kr , som ekstra ressurs.
Der det er mulig
regulerer vi internt innenfor delegasjonsbestemmelser.
Plo administrasjon
kr
kr 24.800
( lønnsøkning,
pensjon, gruppeliv, ulykkesfors.)
Iplos og Profil
kr
10.000
Skibotn Omsorgsenter
:
kr. 450.000 , notat, side 2
Åsen
Omsorgssenter
kr. 16.500, se
notat, moppevaskemaskin
Hjemmetjenesten
Valmuen
verksted
Psykisk helse
, intern regulering.
Engstadjordet, sak i sept.møtet.
VURDERING:
Behovet
for budsjettregulering, tilførsel
av ressurser foreligger slik, totalt kr 501.300. Dersom etaten ikke blir tilført eksterne
midler, så må det reduseres på drifta.
- Skibotn
Omsorgssenter:
Dersom Skibotn omsorgssenter ikke får tilført
450.000 kr slik redegjort for, må tjenesten reduseres så snart som mulig. I dag
er det stadig 9 beboere på Skibotn, men det kan
reduseres til 6 beboere, dersom en ikke
finner økonomi til å dekke dette beløpet.
- Engstadjordet.
Avdelinga er i en spesiell situasjon, der det
er budsjettert med refusjon for ressurskrevende brukere, 2, 2 mill + 650.000 kr
i etterkant, kr. 2.85 mill kr i inntekter som fortsatt er utestående. Vi har fått revisor
godkjenning på 4.6 mill, der 200.000 trekkes fra i egenandel i henhold til
retningslinjer. Vi tror vi kan få 4.4 mill i refusjon for
2004.
Av dette er 2.85 mill brukt i budsjett 2005,
450 000 brukt til refusjon ansatte ved avlastningsboligen. Rådmann beregner
600.000 kr til underskuddsdekning 2004.
Tilbake kan det stå 500.000 kr udisponert. Vi
har fått muntlig redegjørelse fra dep. men endelig avgjørelse skjer i
begynnelsen av juli. Av den grunn må budsjettregulering ved Engstadjordet tas på
k.styremøtet i september, når det eksakte tallet
foreligger.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Saka legges frem uten
innstilling.
BUDSJETTREGULERING
PSYKISK HELSE, JUNI -05
Saksbehandler:
|
Anne Dalheim |
Arkiv: |
153 |
| ||
Arkivsaksnr.: |
05/00530 |
Gradering: |
|
| ||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: | ||||
0017/05 Styret for helse og sosial 09.06.2005
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Saken ettersendes.
VURDERING:
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
JUSTERT HANDLINGSPLAN
TILTAK OMSORG FOR ELDRE
Saksbehandler:
|
Anne Dalheim |
Arkiv: |
|
| ||
Arkivsaksnr.: |
05/00533 |
Gradering: |
|
| ||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: | ||||
0018/05 Styret for helse og sosial 09.06.2005
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Saken ettersendes eller deles ut i møte.
VURDERING:
RÅDMANNENS
INNSTILLING: