Sakspapirer for 17.12.2004

Publisert 13. desember 2004

Sakspapirer kommunestyret 17. desember er lagt ut.

MØTEINNKALLING
MØTEINNKALLING

Utvalg:	Kommunestyret
Møtested:	Skibotnsenteret (LHL)
Møtedato:	17.12.2004	Tid: 1000

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE

Saksnr.	Arkivsaksnr.
	Tittel

0084/04 04/01136

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 17.12.04

0085/04 04/01043

BUDSJETT 2005

0086/04 04/01118

MØTEPLAN 2005 KOMMUNESTYRET, FORMANNSKAP, NÆRINGSUTVALG

0087/04 04/01091

VALG AV NY VARAREPRESENTANT TIL HELSE- OG SOSIALUTVALGET

0088/04 04/01137

VOKSENOPPLÆRINGSPLAN - FORLENGELSE AV AVTALE

0089/04 04/00455

VANNGEBYR LANDBRUKSBYGG

0090/04 04/01005

NY FORSKRIFT OM FORVALTNING AV ROVVILT

Oteren, 10. desember 2004

Hanne Braathen (s) Aina Rydningen

ordfører sekretær

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 17.12.04

Saksbehandler:		Aina Rydningen	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		04/01136	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0084/04 Kommunestyret 17.12.2004

Statens vegvesen - melding om politisk vedtak - prioritering - opprusting av FV i Signaldalen og Kitdalen.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Saken ble referert.

BUDSJETT 2005

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:	15
Arkivsaksnr.:		04/01043	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0049/04 Formannskapet 17.11.2004

0052/04 Formannskapet 03.12.2004

0085/04 Kommunestyret 17.12.2004

Vedlegg:

Rådmannens kommentarer med forslag til driftsbudsjett/driftsrammer, oversikt over investeringer i 2005, endringer i stillinger 2005

Driftsrammer på ansvarsnivå og etatsnivå 2005

Økonomiplanoversikt

Uttalelser og forslag fra etater m m

Oversikt over gebyrer og beregninger over VAR grunnlag

Supplerende uttalelser

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Formannskapet tilrår kommunestyret å vedta følgende:

A: Budsjett for 2005

1: Det kommunale skatteøre for 2005 ved utskriving av forskuddsskatt og etterskuddsskatt

fastsettes til 13.2, eller til høyeste lovlige sats.

2: Skattesatsen for eiendomsskatt for verker og bruk fastsettes til 7 promille, eller til høyeste

lovlige sats av eindomsskatten.

3: Det opprettes følgende stillinger i 2005:

a: Økonomikonsulent fra 1.1.2005

Den totale kostnaden, beregnet inntil kr 400 000, dekkes med kr 200 000 fra

posten reservert nye stillinger og for øvrig ved reduserte driftskostnader.

Rådmannen gis fullmakt til å fordele reduksjonen på etatene.

b: Kombinert stilling som næringskonsulent/driftsutvikler fra 1. mai 2005.

Den samlede kostnaden inkludert drift, kr 480 000, dekkes med inntil kr 280 000 fra

næringsfondet og resten, kr 135 000 fra posten reservert nye stillinger.

c: Utvidelse av stilling som HMS medarbeider fra 50 til 100% fra 1.5.2005.

Samlet nettokostnad, inntil kr 120 000, dekkes av posten reservert nye stillinger.

d: Utvidelse av stilling som fysioterapeut fra 50 til 75 % fra 1.5.05.

Samlet nettokostnad for 2005, beregnet til kr 67 000, dekkes av posten

reservert nye stillinger.

For alle stillingene nevnt ovenfor vises det til rådmannens forutsetninger og premisser.

4: Kommunestyret godkjenner videre opprettelse av stilling som feier og håndverker i 2005

under forutsetning av at disse stillinger blir dekket innenfor gjeldende driftsrammer.

Driftsstyret gis fullmakt til å godkjenne dokumentasjon på at rammen er holdt.

5: Det godkjennes at stilling som ny skattemedarbeider kan lyses ut slik at vedkommende

kan være på plass pr 1.1.2006.

6: Stilling som landbruksvikar fryses inntil videre.

7: Driftsbudsjettet for 2005 vedtas med slike netto driftsrammer:

Politisk aktivitet: kr 1 868 300

Sentraladministrasjon m m " 6 389 200

Næringsavdeling, driftsmidler " 880 800

Bruk av næringsfond, inntil " 1 080 000

Oppvekst og kultur " 21 299 600

Helse " 3 910 248

Sosial " 3 855 900

Plo " 23 295 000

Drift, 1.6 " 2 582 000

Drift, 1.7 " 6 308 000

8: Kommunale avgifter, betalingssatser og gebyrer økes generelt med 3.2% og ellers i

samsvar med oversikt fra rådmannen.

9: Det vedtas følgende investeringsprogram for 2005:

A: Innenfor rammen på 3 mill låneopptak

- Til IKT 1 mill kr

- " HMS tiltak 100 000 kr

- " HMS tiltak i bygg og anlegg 150 000 kr

- " Oppgradering av bygningsmasse 750 000 kr

- " Kommunale veier 900 000 kr

- " Trafikksikkerhetstiltak 100 000 kr

Arbeidsmiljøutvalget gis fullmakt til godkjenne alle HMS tiltak

Driftsstyret gis fullmakt til å godkjenne alle tiltak knyttet mot bygningsmasse,

kommunale veier og trafikksikkerhetstiltak der det ikke finnes vedtatte prioritetsplaner fra

kommunestyret.

B: Utenfor rammen på 3 mill kr

- Kommunestyret vedtar at det kan investeres inntil 1 mill kr i nytt vannrenseanlegg på

Horsnes.

- Kommunestyret vedtar at det kan investeres 2 mill kr til tre gjennomgangsboliger

i Skibotn.

- Dersom staten gir tilsagn om midler til boliger for særskilte brukere, aksepteres

dessuten nødvendig investering for dette. Formannskapet gis i så fall fullmakt til

å godkjenne endelig investeringsramme for dette og likeledes nødvendig

låneopptak.

10: Det vedtas følgende låneopptak i 2005:

Lån innenfor en samlet ramme på inntil 6 mill kr knyttet til pkt 9 A og B, og dessuten lån

i tillegg til bolig for særskilte brukere om staten gir tilsagn for ramme til dette.

11: Det vedtas opptatt startlån i Husbanken med 1 mill kr i 2005.

12: Kommunestyret vedtar opptatt kassakredittlån med inntil 6 mill i trekkrett for 2005.

Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår innenfor en gjennomsnittlig avdragstid på inntil 20 år.

Ikke ferdige investeringsprosjekt kan videreføres til kommende år.

B: Økonomiplan for 2006 2008

Økonomiplanen vedtas som retningsgivende for de kommende år.

Det vedtas en årlig investeringsramme med låneopptak på inntil 3 mill kr der lån belaster kommunekassen.

BEHANDLING I Formannskapet DEN 17.11.2004:

Budsjettbehandlingen utsettes til 3. desember 2004.

VEDTAK/INNSTILLING:

Budsjettbehandlingen utsettes til 3. desember 2004.

BEHANDLING I Formannskapet DEN 03.12.2004:

A: Budsjett for 2005

Innledningsvis fremmet rådmannen slik endring:

Med grunnlag i melding om resultatet av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og FrP på Stortinget, som ga en mindre merinntekt til Storfjord kommune enn det rådmannen hadde lagt inn i budsjettforslaget, framla rådmannen nye og justerte tall slik:

Rammetilskudd reduseres med kr 380.000 til kr 33.414.000. Reduksjonen tar opp i seg det reduserte rammetilskuddet på kr 293.000 og dessuten kr 87.000 som dekker en redusert befolkningsreduksjon fra 25 til 20 personer. Mindre inntekter dekkes ved at eiendomsskatten økes med kr 380.000 til kr 4.040.000 med grunnlag i oppjustert takst for Troms Kraft Produksjon (beløpene er innarbeidet i økonomiplan 2005 - 2008).

Avstemmingen ble gjort punktvis.

Punkt 1: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 2: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 3:

Tilleggsforslag fra Hanne Braathen SP:

Økonomikonsulent fra 01.01.05

Dette er en 1-årig prosjektstilling.

Innstillingen fra rådmannen med Hanne Braathens tilleggsforslag vedtatt med 4 mot 1 stemme.

Rådmannens innstilling vedtatt med 3 mot 1 stemme.

Rådmannens innstilling forkastet med 3 mot 1 stemme.

Rådmannens innstilling vedtatt med 3 mot 1 stemme.

Punkt 4:

Forslag fra Hanne Braathen SP:

Det opprettes ikke en ekstra stilling som håndverker i 2005. Men for å prøve å få en mer effektiv drift innen driftsetaten foreslår SP følgende:

Vakant stilling som vaktmester samt stillingen som vaktmester som blir ledig fra 31.12.04 omgjøres til handverker underlagt drift og lyses ut snarest. Stillingen som landbruksvikar er så vidt lite brukt at denne bakes inn i en av handverker-stillingene og leies ut til bønder ved behov. Endelig ansvarsfordeling til de ulike handverkere defineres i forbindelse med gjennomføring av punkt b.
Plan og driftsstyret i samarbeid med driftsetaten gis i oppgave å se på organiseringen av driftsetaten, leder for plan og driftsstyret er ansvarlig for gjennomføringen, det avholdes et møte for samtlige ansatte innen drfit samt renholdspersonale i forbindelse med arbeidet. En ev. omorganisering skal iverksettes innen 01.05.05. Se forøvrig kommentar fra driftsjef.
Boligsosial handlingsplan følges opp og det omdisponeres boligsekretær i 100 % stilling
Det ansettes kommunal feier i 50 % stilling som dekkes inn gjennom gebyr for feiing, dette også i samsvar med kommentar fra driftsjef. Endelig stillingsbeskrivelse ses i sammenheng med gjennomføring av punkt b.
I forbindelse med gjennomføringen av punkt b velges det en leder for uteseksjonen, og en leder for renholdspersonalet. Disse gis ansvar for innkjøp for sin seksjon og ansvar for å organisere det daglige arbeidet.

Rådmannens innstilling fikk 0 stemmer.

Punktvis avstemming over Hanne Braathens forslag.

Punkt a enstemmig vedtatt.

Punkt b enstemmig vedtatt.

Punkt c enstemmig vedtatt.

Punkt d vedtatt mot 1 stemme.

Punkt e vedtatt mot 1 stemme.

Punkt 5:

Rådmannens innstilling forkastet med 3 stemmer.

Punkt 6:

UTGÅR

Punkt 7:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 8:

Rådmannens innstilling vedtatt mot 1 stemme.

Tilleggsforslag:

Forslag fra Hanne Braathen SP:

Skoleskyss for barn uten gang- og sykkelsti:

Til det er utbygd gang- og sykkelsti kan skolebarn fra 1. - 7. klasse få gratis skoleskyss til og fra skolen. Dette gjelder de som bor inntil 4 km fra skolen. Kostnad kr 80.000. (Dekkes ved å ikke opprette stilling punkt 3c).

Forslaget fra Hanne Bratthen enstemmig vedtatt.

Punkt 9:

A) Avstemming punktvis

IKT

Forslag fra Hanne Braathen SP:

Til IKT - 750.000 kr

Rådmannens innstilling fikk 0 stemmer.

Forslaget fra Hanne Braathen vedtatt med 3 mot 1 stemme.

HMS - tiltak

Rådmannens innstilling vedtatt med 3 mot 1 stemme.

HMS - tiltak i bygg og anlegg

Rådmannens innstilling vedtatt med 3 mot 1 stemme.

Tilleggsforslag:

Forslag fra Hanne Bratthen SP:

Oppgradering av bygningsmasse, m/HMS tiltak i bygg og anlegg (ansvar drift) HMS-tiltak prioriteres; kr 900.000.

Forslaget fra Hanne Braathen vedtatt med 3 mot 1 stemme.

Kommunale veier

Rådmannens forslag enstemmig vedtatt.

Trafikksikkerhetstiltak

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

B)

Første strekpunkt

Forslag fra Hanne Braathen SP:

Horsnes vannrenseanlegg inntil kr 800.000.

Forslaget fra Hanne Braathen vedtatt med 4 mot 0 stemmer avgitt for rådmannens forslag.

Andre strekpunkt

Forslag fra Hanne Braathen SP:

Det investeres 1.2 mill i 2 gjennomgangsboliger i Skibotn, Sommersetlia. Finansieres ved salg av 3 kommunale boliger - forventet salgssum kr 600.000 og ved låneopptak kr 600.000.

Forslaget fra Hanne Braathen vedtatt med 2 mot 2 stemmer avgitt for rådmannens forslag, avgjort ved ordførerens dobbelstemme.

Tredje strekpunkt

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 10:

Samlet ramme er endret til 4,15 mill.

Punkt 11:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 12:

Rådmannens innstilling enstemmig forkastet.

Siste setning i punkt A: "Ikke ferdige investeringsprosjekt kan videreføres til kommende år" endres til "Ikke ferdige/påbegynte investeringsprosjekt skal videreføres til kommende år".

B: Økonomiplan for 2006 - 2008

Rådmannens forslag enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Formannskapet tilrår kommunestyret å vedta følgende:

A: Budsjett for 2005

1: Det kommunale skatteøre for 2005 ved utskriving av forskuddsskatt og etterskuddsskatt

fastsettes til 13.2, eller til høyeste lovlige sats.

2: Skattesatsen for eiendomsskatt for verker og bruk fastsettes til 7 promille, eller til høyeste

lovlige sats av eiendomsskatten.

3: Det opprettes følgende stillinger i 2005:

a: Økonomikonsulent fra 1.1.2005

Den totale kostnaden, beregnet inntil kr 400 000, dekkes med kr 200 000 fra

posten reservert nye stillinger og for øvrig ved reduserte driftskostnader.

Rådmannen gis fullmakt til å fordele reduksjonen på etatene.

Dette er en 1-årig prosjektstilling.

b: Kombinert stilling som næringskonsulent/driftsutvikler fra 1. mai 2005.

Den samlede kostnaden inkludert drift, kr 480 000, dekkes med inntil kr 280 000 fra

næringsfondet og resten, kr 135 000 fra posten reservert nye stillinger.

c: Utvidelse av stilling som fysioterapeut fra 50 til 75 % fra 1.5.05.

Samlet nettokostnad for 2005, beregnet til kr 67 000, dekkes av posten

reservert nye stillinger.

For alle stillingene nevnt ovenfor vises det til rådmannens forutsetninger og premisser.

4: Det opprettes ikke en ekstra stilling som håndverker i 2005. Men for å prøve å få en mer effektiv drift innen driftsetaten foreslår SP følgende:

Vakant stilling som vaktmester samt stillingen som vaktmester som blir ledig fra 31.12.04 omgjøres til handverker underlagt drift og lyses ut snarest. Stillingen som landbruksvikar er så vidt lite brukt at denne bakes inn i en av handverker-stillingene og leies ut til bønder ved behov. Endelig ansvarsfordeling til de ulike handverkere defineres i forbindelse med gjennomføring av punkt b.
Plan og driftsstyret i samarbeid med driftsetaten gis i oppgave å se på organiseringen av driftsetaten, leder for plan og driftsstyret er ansvarlig for gjennomføringen, det avholdes et møte for samtlige ansatte innen drfit samt renholdspersonale i forbindelse med arbeidet. En ev. omorganisering skal iverksettes innen 01.05.05. Se forøvrig kommentar fra driftsjef.
Boligsosial handlingsplan følges opp og det omdisponeres boligsekretær i 100 % stilling
Det ansettes kommunal feier i 50 % stilling som dekkes inn gjennom gebyr for feiing, dette også i samsvar med kommentar fra driftsjef. Endelig stillingsbeskrivelse ses i sammenheng med gjennomføring av punkt b.
I forbindelse med gjennomføringen av punkt b velges det en leder for uteseksjonen, og en leder for renholdspersonalet. Disse gis ansvar for innkjøp for sin seksjon og ansvar for å organisere det daglige arbeidet.

5: FORKASTET

6: UTGÅR

7: Driftsbudsjettet for 2005 vedtas med slike netto driftsrammer:

Politisk aktivitet: kr 1 868 300

Sentraladministrasjon m m " 6 389 200 - 80.000 (till.forslag H Braathen)

Næringsavdeling, driftsmidler " 880 800

Bruk av næringsfond, inntil " 1 080 000

Oppvekst og kultur " 21 299 600 + 80.000 (till.forslag H Braathen)

Helse " 3 910 248

Sosial " 3 855 900

Plo " 23 295 000

Drift, 1.6 " 2 582 000

Drift, 1.7 " 6 308 000

8: Kommunale avgifter, betalingssatser og gebyrer økes generelt med 3.2% og ellers i

samsvar med oversikt fra rådmannen.

TILLEGG:

Skoleskyss for barn uten gang- og sykkelsti:

9: Det vedtas følgende investeringsprogram for 2005:

A: Innenfor rammen på 3 mill låneopptak

- Til IKT 750 000 kr

- " HMS tiltak 100 000 kr

- " HMS tiltak i bygg og anlegg 150 000 kr

- " Oppgradering av bygningsmasse 750 000 kr

- " Kommunale veier 900 000 kr

- " Trafikksikkerhetstiltak 100 000 kr

Oppgradering av bygningsmasse, m/HMS tiltak i bygg og anlegg (ansvar drift) HMS-tiltak prioriteres; kr 900.000.

Arbeidsmiljøutvalget gis fullmakt til godkjenne alle HMS tiltak

Driftsstyret gis fullmakt til å godkjenne alle tiltak knyttet mot bygningsmasse,

kommunale veier og trafikksikkerhetstiltak der det ikke finnes vedtatte prioritetsplaner fra

kommunestyret.

B: Utenfor rammen på 3 mill kr

- Kommunestyret vedtar at det kan investeres inntil 800.000 kr i nytt vannrenseanlegg

på Horsnes

- Kommunestyret vedtar at det kan investeres kr 1.2 mill til 2 gjennomgangsboliger

i Skibotn, Sommersetlia. Finansieres ved salg av 3 kommunale boliger - forventet salgssum kr 600.000 og ved låneopptak kr 600.000.

- Dersom staten gir tilsagn om midler til boliger for særskilte brukere, aksepteres

dessuten nødvendig investering for dette. Formannskapet gis i så fall fullmakt til

å godkjenne endelig investeringsramme for dette og likeledes nødvendig

låneopptak.

10: Det vedtas følgende låneopptak i 2005:

Lån innenfor en samlet ramme på inntil 4,15 mill kr knyttet til pkt 9 A og B, og dessuten lån i tillegg til bolig for særskilte brukere om staten gir tilsagn for ramme til dette.

11: Det vedtas opptatt startlån i Husbanken med 1 mill kr i 2005.

12: FORKASTET

Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår innenfor en gjennomsnittlig avdragstid på inntil 20 år.

Ikke ferdige/påbegynte investeringsprosjekt skal videreføres til kommende år.

B: Økonomiplan for 2006 2008

Økonomiplanen vedtas som retningsgivende for de kommende år.

Det vedtas en årlig investeringsramme med låneopptak på inntil 3 mill kr der lån belaster kommunekassen.

MØTEPLAN 2005

KOMMUNESTYRET, FORMANNSKAP, NÆRINGSUTVALG

Saksbehandler:		Aina Rydningen	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		04/01118	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0086/04 Kommunestyret 17.12.2004

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Det foreslås følgende møteplan for 2005:

Kommunestyret:

Tirsdag 25. januar

Onsdag 9. mars

Onsdag 27. april

Onsdag 22. juni

Onsdag 7. september

Onsdag 26. oktober

Onsdag 14. desember

Formannskap:

Onsdag 9. februar

Onsdag 13. april

Onsdag 1. juni

Onsdag 24. august

Onsdag 12. oktober

Onsdag 23. november

Næringsutvalg:

Torsdag 13. januar

Onsdag 16. mars

Onsdag 21. september

I tillegg kan administrasjonsutvalg og formannskap ha møter ved behov.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Det foreslås følgende møteplan for 2005:

Kommunestyre:

Tirsdag 25. januar

Onsdag 9. mars

Onsdag 27. april

Onsdag 22. juni

Onsdag 7. september

Onsdag 26. oktober

Onsdag 14. desember

Formannskap:

Onsdag 9. februar

Onsdag 13. april

Onsdag 1. juni

Onsdag 24. august

Onsdag 12. oktober

Onsdag 23. november

Næringsutvalg:

Torsdag 13. januar

Onsdag 16. mars

Onsdag 21. september

I tillegg kan administrasjonsutvalg og formannskap ha møter ved behov.

VALG AV NY VARAREPRESENTANT TIL HELSE- OG SOSIALUTVALGET

Saksbehandler:		Aina Rydningen	Arkiv:	033
Arkivsaksnr.:		04/01091	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0087/04 Kommunestyret 17.12.2004

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Elna Karlsen er valgt inn som siste vararepresentant til Helse- og sosialutvalget fra Arbeiderpartiet.

Hun er imidlertid valgt som representant også i kontrollutvalget og har derved ikke lov til å være vararepresentant.

VURDERING:

Kommunestyret må velge inn en ny vararepresentant fra Arbeiderpartiet til HSU.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

VOKSENOPPLÆRINGSPLAN - FORLENGELSE AV AVTALE

Saksbehandler:		Aina Rydningen	Arkiv:	A02
Arkivsaksnr.:		04/01137	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0088/04 Kommunestyret 17.12.2004

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Styret for innbyggerservice behandlet ovennevnte sak i møte 14.01.2004, saksnr. 0001/04.

Der det ble vedtatt at kommunen skulle utarbeide plan for voksenopplæring.

Planen er nå ferdig og vært ute til høring, med høringsfrist 6. desember 2004.

Planarbeidet har tatt utgangspunkt i at det finnes både interne og eksterne tilbydere av voksenopplæring i kommunen.

Videre er det foreslått i planen at det blir etablert et voksenopplæringforum. Dette vil da bestå av alle aktører som tilbyr / etterspør voksenopplæring.

Saka har vært opp til behandling i styret for oppvekst og kultur 08.12.04 sak 73/04 hvor den ble utsatt på grunn av for kort tid til å sette seg inn i planen.

Det var lagt opp til at planen skulle behandles i Kommunestyret i møte 17.12.04

VURDERING:

Det synes rimelig at Voksenopplæringsplanen behandles i fagorganet som så vedtar innstilling til vedtak i Kommunestyret.

Det vil da være riktig at behandlinga i Kommunestyret utstår til et seinere møte.

I alle tilfelle ville det ha vært umulig å etablere ei eventuell ny organisering med virkning fra 01.01.05 med bakgrunn i en ny plan, og det er derfor nødvendig å forlenge eksisterende avtale med Folkeuniversitetet.

Det vil være naturlig at Rådmannen får fullmakt til dette.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å prolongere avtale med Folkeuniversitetet frem til 30.06.05

VANNGEBYR LANDBRUKSBYGG

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	231
Arkivsaksnr.:		04/00455	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0063/04 Driftstyret 11.06.2004

0089/04 Kommunestyret 17.12.2004

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommunestyre har i forbindelse med behandling av budsjett 2004, sak 123/03 fattet følgende vedtak:

"I forbindelse med budsjett 2004, ber kommunestyret om at bøndenes fritak for betaling av vann/kloakkavgift oversendes driftstyret til behandling. De bes snarest om å forberede sak til kommunestyret hvor dette forhold vurderes."

Storfjord kommunestyre har ved flere budsjettbehandlinger bestemt at landbruksbygg skal være unntatt fra kommunale vann- og kloakkgebyr.

VURDERING:

Staten har presisert at kommunene ikke kan unnta eiendommer for kommunale vann- og avløpsgebyr av sosiale grunner eller av andre årsaker. Dersom kommunene likevel fritar eiendommer fra å betale vann- og avløpsgebyr, skal kommunen selv dekke gebyret i form av tilskudd eller lignende.

Driftsetaten har ikke oversikt over hvor mange landbrukseiendommer som er berørt, men det kan maksimalt dreie seg om ca 15 som er tilknyttet kommunalt vannanlegg. Det antas at ingen er tilknyttet kommunalt kloakkanlegg. Inntektsbortfallet i dag antas å ikke overstige kr 45 000, men anslaget er usikkert.

Landbruksbygg skal betale gebyr enten etter areal eller etter målt forbruk . Det antas at det blir rimeligst å betale gebyr etter målt forbruk.

Konklusjon:

1. Kommunen har etter gjeldende lover og forskrifter ikke anledning til å frita noen eiendommer fra å betale vann- eller kloakkgebyr.

Kommunen kan eventuelt iverksette tilskuddsordninger under forutsetning av at gebyrene blir dekket fullt ut.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune vedtar at ordningen med fritak for kommunale vann- og kloakkgebyr for landbruksbygg opphører fra og med 31.12.2004.

BEHANDLING I Driftstyret DEN 11.06.2004:

TILLEGGSFORSLAG FRA PER ARONSEN:

Landbrukskontoret i samarbeid med driftsetaten skal se på kostnaden og en eventuell tilskuddsordning for berørte bønder i forbindelse med budsjettet for 2005.

Rådmannens innstilling og tilleggsforslag fra Per Aronsen ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommune vedtar at ordningen med fritak for kommunale vann- og kloakkgebyr for landbruksbygg opphører fra og med 31.12.2004.

Landbrukskontoret i samarbeid med driftsetaten skal se på kostnaden og en eventuell tilskuddsordning for berørte bønder i forbindelse med budsjettet for 2005.

NY FORSKRIFT OM FORVALTNING AV ROVVILT

Saksbehandler:		Viggo Johansen	Arkiv:	K47
Arkivsaksnr.:		04/01005	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0121/04 Driftstyret 08.11.2004

0090/04 Kommunestyret 17.12.2004

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Miljøverndepartementet har i brev av 14. september 2004 sendt på høring forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt.

Etter planen skal en ny forskrift tre i kraft fra 1. april 2005.

Høringsfristen for kommunene er satt til 15. desember 2004.

Med brev av 29.09.04 er forslaget sendt til en rekke organisasjoner, lag og foreninger som bør komme med sine uttalelser før politikerne gjør sine vedtak.

FORVALTNINGSPLAN FOR BJØRN, GAUPE, JERV, ULV OG KONGEØRN I TROMS FYLKE

I november 2001 utarbeidet Fylkesmannen et forslag til forvaltningsplan for bjørn, gaupe, jerv, ulv og kongeørn. Under høring av denne planen uttalte Storfjord kommune seg i kommunestyrevedtak 0005/02.

Vedtaket:

For å redusere tapstallene på småfe og rein må en øke uttaket av jerv og gaupe i Storfjord kommune. For å kunne ta ut økte kvoter, må jegere gis bedre skolering.

Storfjord kommune er tilfreds med at det utarbeides en forvaltningsplan for våre rovdyr og kongeørn. Imidlertid synes en planen fokuserer lite på nye tiltak som skal vise hvordan en skal nå de mål en setter seg.

Når en i planen hele tiden tar utgangspunkt i minimumstal for den enkelte art vil en hele tiden kunne få økning i bestanden. Landbruket kan vanskelig leve med de store tapene en har, mens en venter på at forskere og forvaltning finner fram til effektive skadeforebyggende tiltak og bedre bestandsundersøkelser.

Storfjord kommune støtter planen når det gjelder ulv. Det må ikke tillates etablering av ulv i Troms.

Når det gjelder kongeørn i Troms er bestanden på ingen måte truet. Det bør derfor enkelt kunne gis fellingstillatelse på enkeltindivider som forårsaker skade.

Bjørn bør ikke tillates etablert i nye områder og dagens bestand bør ikke få anledning til økning innenfor kjerneområdene. Eventuell økning her vil, etter Storfjord kommunes vurdering, føre til utvandring til områder med flere beitedyr.

Jerven er rimelig lett å kontrollerer, men bør etter Storfjord kommunes vurdering ikke få anledning til noen økning i våre områder.

Gaupa har sannsynligvis en større produksjon enn det en tidligere antok og her må det tas ut et betydelig større antall dyr enn det som har vært vanlig de fleste årene.

Det må sørges for at rovdyr som forvolder skade tas ut umiddelbart.

Planen ble vedtatt av Fylkesmannen uten at kommunens synspunkter og ønsker fikk gjennomslag.

I fylkets gjeldende forvaltningsplan for bjørn, gaupe, jerv, ulv og kongeørn for perioden 2002 2007 sies det under

punkt 5 Mål mellom annet at det skal være balanse mellom levedyktige bestander av rovdyr og muligheter for utmarksbeiting.

Som hovedmål er det skrevet:

Pålitelige bestandskunnskaper
Kontrollert utbredelse av rovdyr i Troms
Reduserte tapstall for beitedyr
Redusert konfliktnivå

punkt 6 Prioriterte tiltak og forvaltningsmessige muligheter hos forvaltningen:

Oppgradering av bestandskunnskapene om rovdyr i Troms
Regulering av bestandene av jerv og gaupe slik at hensynet til et akseptabelt skadenivå og nasjonale mål for rovviltbestandene ivaretas
Effektiv felling av skadedyr
Effektiv regulering av gaupebestanden gjennom bruk av jaktkvoter
Effektiv regulering av jervebestanden gjennom lisensjakt
Bruk av profesjonelle jaktlag, Statens naturoppsyn og moderne hjelpemidler ved iverksetting av skadefelling
Iverksetting av skadeforebyggende tiltak
Ordningen med betingede fellingstillatelser videreføres og videreutvikles
Skuddpremier på gaupe, Fylkesmannen har delegert myndighet til kommunene.

Storfjord kommune konstaterer at et fåtall av forvaltningsmyndighetenes egne målsetninger er iverksatt eller gjennomført.

Etter Storfjord kommunes vurdering må bestandskunnskapen om rovviltet i Troms opp på et sikrere nivå før en kan gjennomføre en troverdig forvaltning.

ROVVILT I NORSK NATUR

Stortinget fastsatte gjennom behandling av St.meld. nr. 15 Rovvilt i norsk natur, jf.. Innst. S. Nr. 174, rammen for en ny rovviltpolitikk.

Denne meldingen ble behandlet av formannskapet i sak 0020/04. Her ble det vedtatt følgende:

1 Det skal fortsatt kunne drives med småfehold uten store rovviltskader i hele kommunen.

2 Dagens etstatningsordninger må forbedres slik at bevisbyrden for den enkelte

småfeholder ikke blir urimelig store ved unormale tap.

Det bør stimuleres til nytenking på den skadeforebyggende siden.

Ved skader må forvaltningsregime hurtig kunne ta en avgjørelse om skadefelling.

Rovviltbestandene må dokumenteres i langt større grad enn det som har vært vanlig.

Det skal ikke tillates etablering av ulv i regionen.

Det må utarbeides en plan for forebyggende tiltak, særlig i konfliktområder.

Fylkesmannen må få mindre innflytelse i forvaltningen av rovdyr, mens regionale rovviltnemnder og kommuner får tildelt større myndighet.

Når en i planen tar utgangspunkt i minimumstall for den enkelte art, vil en hele tiden kunne få økning i bestanden.

Landbruket kan vanskelig leve med de store tapene en har mens en venter på at forskere og forvaltning finner fram til effektive skadeforebyggende tiltak og bedre bestandsundersøkelser.

Storfjord kommune støtter planen når det gjelder ulv. Det må ikke tillates etablering av ulv i Troms.

Når det gjelder kongeørn i Troms er bestanden på ingen måte truet. Det bør derfor enkelt kunne gis fellingstillatelse på enkeltindivider som forårsaker skade.

Bjørn bør ikke tillates etablert i nye områder og dagens bestand bør ikke får anledning til økning innenfor kjerneområdene. Eventuell økning her, vil etter Storfjord kommunes vurdering føre til utvandring til områder med flere beitedyr.

Jerven er rimelig lett å kontrollere, men bør etter Storfjord kommunes vurdering ikke få anledning til noen større økning i våre områder.

Gaupa har sannsynligvis en større produksjon enn det en tidligere antok og her må det tas ut et betydelig større antall dyr enn det som har vært vanlig de fleste årene.

For å redusere tapstallene på småfe og rein må en øke uttaket av jerv og gaupe i Storfjord kommune.

For å kunne ta ut økt kvoter må også jegere gis bedre skolering.

Det må sørges for at rovdyr som forvolder skade tas ut umiddelbart.

Storfjord kommunes synspunkter har heller ikke denne gangen fått noe gjennomslag i storsamfunnets rammer for rovvilteforvaltningen.

På bakgrunn av rammene i denne Rovviltmeldingen har miljøverndepartementet fått i oppdrag å utarbeide forskrifter om forvaltningen.

Målet med de foreslåtte endringer er å sikre økt forutsigbarhet og økt lokal innflytelse i forvaltningen samtidig som overlevelsen til rovdyrartene ikke skal trues. Det er også et mål å legge til rette for tilpasninger som kan redusere risikoen for rovviltangrep på husdyr og tamrein.

Miljøverndepartementet foreslår at det opprettes 8 regionale rovviltnemnder som skal ha hovedansvaret for forvaltning av rovvilt innen hver sin region. Nemdene skal oppnevnes av Miljøverndepartementet blant representanter fra Fylkesting og Sameting. Nemdene skal han ansvar for å utarbeide forvaltningsplan for rovvilt, ansvar for forebyggende og konfliktdempende virkemidler og ansvar for de ulike jakt- og fellingsregimene innenfor rammer av fastsatte bestandsmål for hver art.

Forskriftenes Kap. 1 Generelle bestemmelse

Forskriftens formål er å sikre en helhetlig og bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn med utgangspunkt i fastsatte nasjonale mål for antall årlige ynglinger av disse rovviltartene. Innenfor denne ramme skal det arbeides for at de skader disse rovviltartene kan forårsake blir minst mulig. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til vern av rovviltbestandene og hensynet til beitebruk vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter.

Kap. 2 Bestandsmål, forvaltningsregioner og rovviltnemnder

Bestandsmålene for gaupe, jerv og bjørn skal bestemmes etter antall ynglinger i regionen

og det samlede nasjonale bestandsmål for arten.

Når forskriften trer i kraft vil det kunne bli adgang til å etablere lisensjakt på gaupe, jerv,

bjørn og ulv i alle deler av landet.

Jakttiden for gaupe foreslås fra 15. februar til 15. april,

for bjørn fra 1. september til 15. oktober og

for ulv og jerv fra 1. oktober til 15. februar.

De nasjonale bestandsmål for de ulike arter skal være;

gaupe 65 årlige ynglinger,

jerv 39 ynglinger

og 15 ynglinger av bjørn.

Innen forvaltningsområdet for ynglende ulv skal det være 3 årlige ynglinger, der

familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge.

Kongeørnbestanden skal forvaltes slik at bestanden opprettholdes på 850-1200 hekkende

par i Norge.

Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt skal på oppdrag fra Direktoratet for

naturforvaltning gi data om status og utvikling i rovdyrbestandene, herunder også beskrive

det antall årlige ynglinger som faktisk finnes i regionen.

Troms og Finmark er foreslått som forvaltningsregion 8.

Innenfor denne region skal det minimum være;

10 ynglinger av gauper herav 4 i Finnmark

10 ynglinger av jerver herav 3 i Finnmark

og 6 ynglende bjørner

Regional rovviltnemnd for Troms og Finnmark skal bestå av 2 medlemmer fra Troms

Fylkesting, 2 fra Finnmark Fylkesting og 1 representant fra Sametinget.

Miljøverndepartementet skal godkjenne rovviltnemnda.

De har som mandat å gjennomføre vedtatte nasjonale rovviltpolitikk innenfor sin region.

Kap. 3 Forvaltning av rovvilt

Rovviltnemnda skal utarbeide en arealdifferensiert forvaltningsplan for rovviltet innen sin

region. Planen skal vise hvordan en ønsker å fordele midlene til forebyggende og

konfliktdempende tiltak. Planen skal også gi anbefalinger om bruken av

landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler for å bidra til en samordnet

virkemiddelbruk og reduserte tap og konflikter. Planen skal utarbeides i samråd med

berørte parter. Den ferdige utkast til plan skal sendes Direktoratet for naturforvaltning til

vurdering og uttalelse før det vedtas av rovviltnemndene.

Rovviltnemnda får myndighet til å fatte vedtak om kvoter for felling etter §§ 8, 10 og 11

når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonale bestandsmålene for regionen

eller landet.

Med disse bestandsmålene kan en lokalt ha langt større rovviltbestander enn det som kan

tåles av næringene uten at en lokalt eller regionalt får anledning til å felle disse

skadevolderne.

Først på 1990 tallet ble 7 gauper påkjørt og drept i Storfjord kommune i løpet av 12

måneder. Etter disse store kjente avganger hadde en fortsatt rikelig med gaupe i området.

Dersom bestandene er over minimumsgrensen kan rovviltnemnda tildele kvote for

betinget skadefelling i perioden 1. juni til 15. februar til Fylkesmannen.

Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling

for å forhindre framtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av

rovviltnemnda.

Fylkesmannen kan gi tillatelse til skadefelling av kongeørn som volder vesentlig skade på

bufe eller tamrein, forutsatt at fellingen kan rettes mot bestemte individer som volder

skade.

Kun direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, lisensjakt eller

kvotejakt når bestanden ligger under det fastsatte bestandsmål for regionen eller for

landet. Vilkår for slik skadefelling er at fellingen ikke er til skade for bestandens

overlevelse.

Fylkesmannen administrerer lisensjakt på gaupe, jerv, bjørn og kvotejakt på gaupe, og

utsteder jaktlisenser.

Fylkesmennene skal være sekretariat for rovviltnemdene.

VURDERING:

Storfjord kommune er noe skuffet over at forvalterne enda ikke har fått bedre oversikt over rovviltbestandene. Uten sikre tall for individ og produksjon av de ulike arter må det være svært vanskelig å gjennomføre en sikker forvaltning.

Kommunen frykter at argumentet om usikre data for arten blir brukt for avslag om fellingstillatelse.

På jerv har det vært gjort en del registreringer og for denne arten kan det kanskje sies at en har brukbar oversikt innenfor kjerneområdene. Imidlertid har en de siste årene fått mer eller mindre fast tilhold av jerv også utenfor kjerneområdene og der det er langt vanskeligere å registrere og få sikre bestandsdata.

Dette gjør at reproduksjonen i flere områder, etter Storfjord kommunes vurdering, blir undervurdert og dermed får en flere dyr enn det som er ønskelig.

Når det gjelder gaupe og bjørn er disse artene langt vanskeligere å kartlegge. Dette fører til at forvaltningsmyndighetene opererer med minimumstall for bestandene.

Uttak etter minimumsbestander fører ofte til økte bestander og dermed større skader.

I uke 41 i år ble det registrert minst 5 bjørner i Storfjord kommune. På grunn av værforholdene og årstiden må en forvente at disse dyrene blir i Storfjord kommune denne vinteren.

Med minimum 5 bjørner i utmarka neste vår vil småfeholderne med frykt slippe sin buskap på sommerbeite.

Storfjord kommune er skuffet over at forslaget på jakttiden for gaupe kun går fram til 15. april. I disse nordlige områdene er det ingen fare for at gaupa har omsorg for nye unger før langt senere på våren.

Storfjord kommune mener at jakttiden på gaupe fortsatt skal være fram til 30. april.

Spor og lyd av ulv ble denne våren registrert i indre del av kommunen av flere personer. Kommunen frykter at en rimelig raskt får en oppbygging av også ulv i våre områder om en ikke iverksetter tiltak på et tidlig tidspunkt.

Storfjord kommune mener at under Forskrift om forvaltning av rovvilt Kap.1 Generelle bestemmelser § 1 Formål må det fokuseres på at storsamfunnet også har et ansvar for fortsatt levelige forhold for småfenæringen i våre områder.

En registrerer at stadig flere sauebruk legges ned med begrunnelse i de store rovdyrtap.

Storfjord kommune registrerer at selv målsetningen om økt lokal innflytelse i forvaltningen ikke blir etterlevd under utarbeidelsen av forslag til forskrift om forvaltning av rovvilt.

Det er en rekke forutsetninger som skal være oppfylt før en får muligheter til lokal innflytelse. Kommunen vil neppe komme i den situasjon at en kan gi fellingstillatelser. Overordnede forvaltningsorgan vil fortsatt kunne si at en ikke har bevis for at en er over de nasjonale eller regionale bestandsmål for arten.

Forutsetningen for de ulike rovviltartene er svært forskjellige i Troms og Finnmark. En rovviltnemnd for disse fylkene med to representanter valgt av Troms fylkesting, to representanter fra Finnmark fylkesting og en representant fra Sametinget vil knapt styrke den lokale innflytelsen.

Uttalelser fra lag og foreninger:

Skibotn kvenforening har i sak 05/04 sagt at det er alt for mye rovdyr.

Skibotn kvenforening vil sterkt henstille til Stortinget å redusere rovdyrbestandene sterkt. Slik det er nå kan folk nesten ikke ha sauer mer, for tapene på grunn av at rovdyr er så forferdelig. Dette gjør at det blir stillstand og fraflytting fra utkant-Norge. Bygdene tømmes og tilbudene til folk forsvinner.

Sauehold har vært en meget viktig del av kvenkulturen i hundrer av år. Ved at også saueholdet opphører forsvinner ytterligere et meget viktig element fra den neste usynliggjorte, motarbeidede kvenske kultur.

Fra Skibotn sauebeitelag har kommunen fått en uttalelse som mellom annet sier at samarbeidet med også Finske myndigheter må styrkes da mesteparten av region 8 grenser til Finland.

De kan ikke akseptere at det etableres en fast stamme av store rovvilt i disse områdene
De kan heller ikke akseptere at det skal være flere ynglinger av gaupe, jerv og bjørn i Troms fylke enn Finnmark. Da finnmark fylke er nesten dobbelt så stort som Troms og at en dermed ønsker å samle rovdyrene på en smal landstripe mellom Finland/Sverige i Troms fylke.
Felling av skadevilt må skje på laves forvaltningsnivå og uten nye byråkratiske forviklinger.
De stiller også spørsmål med hele rovviltforvaltningen, om denne nå ikke er i ferd med å komme ut av kontroll, da det bare i vårt dalføre er gjort flere observasjoner av bjørn det siste året. Deres næring er nå så presset at dersom de ikke lenger kan drive et normalt jordbruk med utmarksbeite, vil flere vurdere å avvikle drifta.

Det er ikke kommet inn uttalelse fra andre høringsparter.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune er skuffet over at ikke målsetningen om økt lokal innflytelse i forvaltningen av rovviltartene blir mer reell.

Kommunen mener at dersom en skal kunne drive en troverdig forvaltning av rovviltartene må en øke innsatsen på kartlegging av bestandene.

Skadeforebyggende tiltak må bli mer forutsigbare. Det må utvikles skadeforebyggende metoder eller prosjekter som gjelder for flere år eller sesong og som ikke gjør at skadene bare blir overført til nabobygdene eller andre buskaper.

Det er knapt holbart at beitelagene eller den enkelte bygd skal søke om midler til skadeforebyggende tiltak for et enkelt år i gangen og tiltakene må være klare god tid før beitesesongen starter.

Storfjord kommune mener at det bør satses noe mer på utvikling av skadeforebyggende tiltak.

Kommunen ønsker at det blir opprettet "proffesjonelle" jaktlag som på kort varsel kan rykke ut og effektivt felle eventuelle skadevoldere.

Kommunen ønsker også at jakttiden på gaupe blir utvidet til ut april.

Det må i forskriften også åpnes for skadefelling når en lokalt har store bestander av en rovviltart, selv om en ikke med sikkerhet kan si at bestandsmålene for regionen er dokumentert.

BEHANDLING I Driftstyret DEN 08.11.2004:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommune er skuffet over at ikke målsetningen om økt lokal innflytelse i forvaltningen av rovviltartene blir mer reell.

Kommunen mener at dersom en skal kunne drive en troverdig forvaltning av rovviltartene må en øke innsatsen på kartlegging av bestandene.

Storfjord kommune mener at det bør satses noe mer på utvikling av skadeforebyggende tiltak.

Kommunen ønsker at det blir opprettet "proffesjonelle" jaktlag som på kort varsel kan rykke ut og effektivt felle eventuelle skadevoldere.

Kommunen ønsker også at jakttiden på gaupe blir utvidet til ut april.

Det må i forskriften også åpnes for skadefelling når en lokalt har store bestander av en rovviltart, selv om en ikke med sikkerhet kan si at bestandsmålene for regionen er dokumentert.

Søk