MØTEINNKALLING

MØTEINNKALLING

Utvalg:

Kommunestyret

Møtested:

Elvevoll skole

Møtedato:

22.06.2005

Tid: 0900

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

 

SAKSLISTE

Saksnr.

Arkivsaksnr.

   
 

Tittel

 

0021/05 05/00344

KYSTSONEPLAN FOR LYNGENFJORDEN

0022/05 05/00584

REFERATSAKER KOMMUNESTYREMØTET 22.06.05

0023/05 05/00580

ÅRSMELDING 2004

0024/05 05/00581

ÅRSREGNSKAP 2004

0025/05 05/00444

BUDSJETTREGULERING NR 1/2005 KAP 16 OG 17

0026/05 05/00546

BUDSJETTREGULERING JUNI 2005

0027/05 05/00509

SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI - LYNGENFJORD ASVO

0028/05 05/00510

SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI - STORFJORD AKSESS AS

0029/05 05/00541

INTERKOMMUNALT SAMARBEID - ETABLERING AV FELLES DATASENTER

0030/05 05/00547

LØNNSPOLITISK PLAN

0031/05 05/00544

FORSLAG TIL ORGANISASJONSJUSTERING

0032/05 04/00965

SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNAL EIENDOM I APAJA

0033/05 04/00946

REGULERINGSPLAN GANG/SYKKELVEG APAJA

0034/05 05/00287

OTEREN KLOAKK - VALG AV RENSEANLEGG

0035/05 05/00473

REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL TRASEER FOR E6/E8 I SKIBOTN

0036/05 05/00440

FORSLAG TIL ENDRING/NYTT PUNKT I REGULATIV FOR KART, DELING OG BYGGESAKER

0037/05 05/00559

FORVALTNING AV LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNEOMRÅDE

0038/05 04/00469

FLYTTING AV GRENSE ELV/SJØ SKIBOTNELVA

0039/05 05/00039

OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

 

* Representant fra Fiskeriforskning vil være tilstede under sak 1.

* Økonomirapport pr 20.06.05 legges fram i møtet.

* På grunn av at kontrollutvalget skal behandle årsmelding og regnskap 2004 mandag 20.06. er det satt opp ekstra formannskapsmøte tirsdag 21.06., og sakspapirer til disse to sakene vil av den grunn bli utlevert i møtet.

 

Oteren, 15. juni 2005

Hanne Braathen (s) ordfører

Aina Rydningen sekretær

KYSTSONEPLAN FOR LYNGENFJORDEN

 

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

143

Arkivsaksnr.:

05/00344

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0010/05 Kommunestyret 27.04.2005

0021/05 Kommunestyret 22.06.2005

Sakens dokumenter:

I

UTVIKLING AV KYSTSONEPLAN FOR LYNGENFJORDEN

Bedriftskompetanse AS

I

REFERAT VEDR. KYSTSONE OG VASSDRAD

kåfjord kommune

S

KYSTSONEPLAN FOR LYNGENFJORDEN

 

X

MØTENOTAT - RESSURSER LANGS LYNGENFJORDEN, STORFJORD 14.02 2005

 

Saksopplysninger:

Storfjord, Kåfjord og Lyngen kommune har hatt 4 møter vedrørende utarbeidelse av en felles kystsoneplan for Lyngenfjorden. Deltakere på disse møtene har vært ordførere, rådmenn og kontaktpersoner fra administrasjonen fra de ulike kommunene. Gruppa har kommet frem til arbeidet har så interessante fremtidsperspektiver at man ønsker å gå videre med prosjektet. Videre arbeid krever bruk av både personell - og økonomiske ressurser og legges derfor frem for politisk behandling i de respektive kommunene.


Bakgrunn.

Storfjord kommune har ingen kystsoneplan, mens Kåfjord og Lyngen har gamle planer som trenger revidering. Det er ønskelig å få laget en helhetlig plan fordi fjordbassenget er felles og fordi tiltak i den ene kommunen kan påvirke tiltak i de andre kommunene. Fra sentralt hold gis det klare signaler at kommunene bør samarbeide når kystsoneplaner skal utarbeides.


Om innhold i planen.

Arbeidsgruppa har vært enige om at arbeidet skal ha et klart næringsperspektiv og har valgt ut følgende satsingsområder:

  1. Ressurskartlegging sjø og vassdrag.
  2. Kartlegging av næringsinteressene langs fjord og vassdrag.
  3. Muligheter, nye næringer, optimal utnyttelse av ressursene

For å kartlegge ressursene i Lyngenfjorden trenges en vitenskapelig tilnærming kombinert med lokal kunnskap. Fiskeriforskning i Troms orienterte i møte den … at Lyngenfjorden er et interessant forskningsobjekt på grunn av sin beliggenhet og nærhet til Tromsø. Kommunenes evne til samarbeid, fylkeskommunens og sametingets støtte og holdning til prosjektet, vil styrke en søknad som frigjør sentrale forskningsmidler.

Det finnes betydelig kunnskap og kompetanse blant lokalbefolkningen rundt fjorden. Det må søkes samarbeid med disse og de ulike næringsinteressene langs fjorden. Hvordan disse skal kartlegges og presenteres må vurderes nærmere av prosjektleder og de involverte.

Organisering.

Arbeidsgruppa har hatt møte med Ibestad kommune, som var sentral i utarbeidelsen av en fells kystsoneplan i Sør-Troms (6 kommuner). Så langt er man enige om at styringsgruppe for prosjektet vil være ordførere og rådmenn i kommunene. Det må tilsettes en prosjektleder som ser på videre organisering.

Kostnader.

Prosjektet skal foretas som et spleiselag der egenandelen deles i tre like deler. Det vil være gode muligheter til å få eksterne midler. Fylkeskommunen har tidligere vært med å delfinansiere lignende prosjekter med 50 %.

Arbeidsgruppa har ikke kostnadsberegnet prosjektet, men det må påregnes bruk av kommunale ressurser. Støtte fra fylkeskommunen, sametinget og eventuelle andre eksterne finansieringskilder (eksempelvis tilgang på forskningsmidler), vil påvirke den kommunale andelen.

Videre arbeid.

Det er berammet et nytt møte den 18.04.05 der bl.a. fylkeskommunen, sametinget og fiskeridirektoratet er invitert. Siktemålet er å få tilbakemelding på prosjektet så langt, mulige støtteordninger og andre opplysninger som er relevant for arbeidet.

Arbeid utover neste møte vil være betinget av det er fattet politiske beslutninger i alle kommunene at arbeidet skal fortsette.

 

KYSTSONEPLANENS FORHOLD TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL.

Storfjord kommune er inne i sluttfasen med revisjon av kommuneplanens arealdel. Det har vært meningen å ta inn all arealbruk i den nye kommuneplanen, også arealene på sjøen. Dersom man skal igangsette et eget prosjekt med felles kystsoneplan sammen med nabokommunene, er man nødt til å ta ut arealbruken på sjøen i revisjonen av kommuneplanen.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune vedtar å gå inn i et prosjektsamarbeide med Lyngen og Kåfjord og eventuelt de andre kommunene i Nord Troms og lage en felles kystsoneplan.

BEHANDLING I KOMMUNESTYRET DEN 27.04.2005:

Rådmannens innstilling forkastet med 9 mot 8 stemmer

VEDTAK

Storfjord kommune deltar ikke i et prosjektsamarbeide med Lyngen og Kåfjord og eventuelt de andre kommunene i Nord Troms og lage en felles kystsoneplan.

 

NY BEHANDLING I KOMMUNESTYRET 22.06.05

Vedlegg: Melding i vedtak, sak 0010/05
Særutskrift fra styremøte i regionrådet 30. mai, sak 16/05
Innspill fra ordføreren i Skjervøy
Innspill fra Fiskeriforskning; "Næring langs en fjord".

Saksopplysninger

Storfjord kommunestyre vedtok i sitt møte 27. april ikke å delta i prosjektsamarbeidet med Lyngen og Kåfjord. De to andre kommuner har nå vedtatt å delta.

Med grunnlag i et innspill fra Skjervøy og Fiskeriforskning sluttet styret i Regionrådet seg til innspillene, og ba om at kommunene i regionen også gjorde det samme. Rådmannen viser til innspillsgrunnlaget fra Fiskeriforskning, hvor det foreslås en samfinansiert satsing mellom Fiskeriforskning, Nord – Troms – regionen, Troms fylkeskommune, Sametinget, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Det foreslås etablert en styringsgruppe, som i sin helhet vil bli søkt finansiert av Troms Fylkeskommune.

Fiskeriforskning ser for seg at det på sikt kan utvikles et prosjekt som kan inngå som konkurrent i et nasjonalt forskningsprogram "Kysten og Havet", der hele Lyngen og Nord – Troms kan inngå.

Det er i denne sammenheng et poeng at samtlige kommuner deltar.

Når Storfjord kommunestyre vendte tommelen ned 27. april, var det, slik rådmannen oppfattet det, bl a med bakgrunn i mangelfulle økonomiske opplysninger, og dermed usikkerhet til å forplikte seg økonomisk i et prosjekt som det var usikkerhet om nytteverdien av.

Det opplegg som nå fremmes, legger, slik rådmannen ser det, et sterkere forskningsfokus og et tydeligere utviklingsfokus langs fjorden. Samtidig legges det opp til en trinnvis utvikling.

Rådmannen vil derfor foreslå at kommunestyret vurderer saken på ny, med sikte på å delta i det videre utredningsarbeidet.

Rådmannen forutsetter da at saken bringes tilbake til kommunestyret gjennom en faglig vurdering av hva Storfjord kommune vil ha igjen for dette tiltaket, og at de økonomiske sider da er fyllestgjørende klarlagt før kommunestyret forplikter seg videre.

Det vil bli orientert nærmere for kommunestyret.


Innstilling

Storfjord kommune vil, med henvisning til vedtak i styret for Nord – Troms regionen, likevel delta i det videre utredningsarbeidet med å utvikle "Næring langs en fjord".

Slik det nå er lagt opp, vektlegger kommunen at samtlige kommuner langs Lyngen må delta for at det kan etableres et helhetlig prosjekt.

Prosjektet forutsettes klarlagt m h t kommunens økonomiske bidrag og nytteverdi før kommunen binder seg endelig opp til bidrag på lengre sikt.

 

 

REFERATSAKER KOMMUNESTYREMØTET 22.06.05

 

Saksbehandler:

Wenche Haug Andersen

Arkiv:

 

Arkivsaksnr.:

05/00584

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0022/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

1. Alkontroll AS befaringsrapporter - Skibotnsentret

Caritas
Brennfjell Camping
Brennfjell villmarksenter
Lyngenfjord Hotell
Hatteng Grill og Camp

2. Ungdomsrådet – møtereferat 220505

3. KS – innkjøp av tjenestepensjoner og forholdet til reglene om off anskaffelser

4. KS – behov for sterkere vekst i kommuneøkonomien

5. KS – vedtak i sentralstyrets maimøte

6. Politiet – Den sivile rettspleie på grunnplanet

7. meld om pol vedtak – skjønn vannverk Skibotn

8. Fylkesmannen i Troms – brev til Kåfjord kommune ang tildeling av skjønnsmidler 2005 rovviltprosjekt i Nord Troms

9. Fylkesmannen i Troms – brev til Lyngen kommune ang tildeling av skjønnsmidler 2005 fjellskred i Troms

10. Fylkesmannen i Troms – brev til Lyngen kommune ang avslag på søknad om midler til kommunal modernisering og effektivisering

11. Kåfjord kommune – deltakelse i prosjekt Fjellskred i Troms

12. Lyngen kommune – prosjekt for fjellskred i Troms og event deltakelse

13. Fylkesmannen i Troms – brev til Avfallsservice AS ang kontroll av Skibotn kompostanlegg , oversendelse av kontrollrapport

14. Skattedirektoratet – kommunenes behandling av skatteregnskapene etter at kontroll og revisjon er overtatt av staten

15. Kommunenes Opplæringskontor i Troms – protokoll fra generalforsamling 2005

16. Pingvinvask AS – protokoll fra generalforsamling 06.04.05

17. Merkantilservice – årsregnskap for Storfjord Aksess AS

18. Destinasjon Tromsø AS – årsregnskap 2004

19. Forsvarsbygg – årsrapport 2004

20. Nord-Troms Regionråd DA – agenda regionrådssamling i Nord-Troms Regionråd

21. Tornedalsrådets møteinnkalkling til årsmøte 24.05.05

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Sakene ble referert.



ÅRSMELDING 2004

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

210

Arkivsaksnr.:

05/00580

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

/ Formannskapet

0023/05 Kommunestyret 22.06.2005

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

VURDERING:

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

ÅRSREGNSKAP 2004

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

210

Arkivsaksnr.:

05/00581

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

/ Formannskapet

0024/05 Kommunestyret 22.06.2005

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

VURDERING:

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

BUDSJETTREGULERING NR 1/2005 KAP 16 OG 17

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

 

Arkivsaksnr.:

05/00444

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0033/05 Driftstyret 30.05.2005
0025/05 Kommunestyret 22.06.2005


FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Det er nødvendig å revidere budsjett 2005 for kapittel 1.6 og 1.7. De viktigste beløpene er:

-1.640. Sysselsettingstiltak fjernes. Deler av nettobeløpet benyttes til lønn for sommerjobb ungdom på konto 1.730.

-1.650.339. Godtgjørelse for bæring av lommevarslere for brannmannskapet er flyttet fra art 0190 til art 1650 av regnskapsmessige grunner. Etter forhandlinger er beredskapsgodtgjørelsen øket og det er gjort budsjettregulering for dekning av økningen.

-Bygningsmessig vedlikehold er styrket.

-Fastlønn ubesatte stillinger som vaktmestre er korrigert og budsjettregulert for 5 mnd

VURDERING:

Budsjettreguleringen overstiger driftstyrets fullmakter og saken må derfor forelegges kommunestyret for godkjenning. Budsjettreguleringen anses å være nødvendig, spesielt på grunn av feilposteringer på kap 1.650.

Driftsetatens budsjettregulering balanserer uten tilføring av midler.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre vedtar følgende budsjettregulering nr 1/2005 vedr HK 1.6 og 1.7.

POST

TEKST

ØKTE UTG./

RED. UTG./

REV.

BUDSJETT

RED. INNT.

ØKTE INNT.

BUDSJETT

FØR

1.620.300.1000

Kontormateriell

16000

20 000

4 000

1.620.300.1330

Telefon og telefontjenester

15 000

20 000

5 000

1.640.273.0570

Sysselsettingstiltak

95 000

95 000

1.640.273.7050

Ref Arbeidskontoret

20 000

-20 000

1.650.339.0190

Faste tillegg

235 000

20 000

255 000

1.650.339.1650

Andre oppg. Pl. godtgjørelser

310 000

311 000

1 000

1.662.340.1800

Elektrisk kraft

20 000

32 000

52 000

1.662.345.2360

Vedlikehold anlegg

33 000

100 000

67 000

1.710.222.0230

Vikarlønn

25 000

75 000

50 000

1.710.222.2350

Vedlikehold bygninger

30 000

40 000

10 000

1.712.222.0110

Fastlønn

60 000

418 000

478 000

1.714.222.0110

Fastlønn

60 000

430 000

490 000

1.730.265.0310

Ekstrahjelp

20 000

70 000

50 000

1.730.265.1800

Elektrisk kraft

19 000

26 000

45 000

1.750.130.1250

Rengjøringsmateriell

10 000

22 000

12 000

1.750.130.2350

Vedlikehold bygninger

16 000

22 000

6 000

1.751.130.1250

Rengjøringsmateriell

10 000

30 000

20 000

1.762.385.2350

Vedlikehold bygninger

13 000

23 000

10 000

-

BALANSE

489 000

489 000

BEHANDLING I Driftstyret DEN 30.05.2005:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre vedtar følgende budsjettregulering nr 1/2005 vedr HK 1.6 og 1.7.

POST

TEKST

ØKTE UTG./

RED. UTG./

REV.

BUDSJETT

RED. INNT.

ØKTE INNT.

BUDSJETT

FØR

1.620.300.1000

Kontormateriell

16000

20 000

4 000

1.620.300.1330

Telefon og telefontjenester

15 000

20 000

5 000

1.640.273.0570

Sysselsettingstiltak

95 000

95 000

1.640.273.7050

Ref Arbeidskontoret

20 000

-20 000

1.650.339.0190

Faste tillegg

235 000

20 000

255 000

1.650.339.1650

Andre oppg. Pl. godtgjørelser

310 000

311 000

1 000

1.662.340.1800

Elektrisk kraft

20 000

32 000

52 000

1.662.345.2360

Vedlikehold anlegg

33 000

100 000

67 000

1.710.222.0230

Vikarlønn

25 000

75 000

50 000

1.710.222.2350

Vedlikehold bygninger

30 000

40 000

10 000

1.712.222.0110

Fastlønn

60 000

418 000

478 000

1.714.222.0110

Fastlønn

60 000

430 000

490 000

1.730.265.0310

Ekstrahjelp

20 000

70 000

50 000

1.730.265.1800

Elektrisk kraft

19 000

26 000

45 000

1.750.130.1250

Rengjøringsmateriell

10 000

22 000

12 000

1.750.130.2350

Vedlikehold bygninger

16 000

22 000

6 000

1.751.130.1250

Rengjøringsmateriell

10 000

30 000

20 000

1.762.385.2350

Vedlikehold bygninger

13 000

23 000

10 000

-

-

BALANSE

489 000

489 000

 

 

BUDSJETTREGULERING JUNI 2005

 

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

153

Arkivsaksnr.:

05/00546

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0028/05 Formannskapet 13.06.2005
0026/05 Kommunestyret 22.06.2005

Vedlegg: Budsjettrevisjonsskjema
Saksfremstilling nr 47/05 til styret for oppvekst og kultur
Saksfremstilling nr 18/05 til styret for helse og sosial

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Saksopplysninger

I forbindelse med rådmannens økonomirapportering i april 2005, vedtok kommunestyret at rådmannen skulle gjennomføre en faglig administrativ gjennomgang av tjenestene. Forslagene var forutsatt behandlet i utvalgene/styrene, og formannskap/økonomiutvalg før det ble lagt fram for neste kommunestyremøte.

I tiden etterpå er det gjennomført administrative drøftinger med sikte på å redusere/fjerne det negative avviket fra vedtatt budsjett for 2005. I rådmannens orientering til kommunestyret 27. april, var det et "anslag" på inntil minus 3 mill kr for 2005 i forhold til vedtatt budsjett fra januar 2005.

Det negative avvik fra vedtatt budsjett hadde som sitt vesentligste grunnlag regnskap for 2004 og de tilfelle hvor driftsnivå fra 2004 ble videreført i 2005.

Rådmannen hadde særlig oppmerksomhet omkring driften av plo, og av oppvekst og kultur.

I regnskapet for 2004 var det vist til at Skibotn omsorgssenter hadde et underskudd på ca

600 000 kr, til at Hatteng og Skibotn skoler hver hadde tilsvarende underskudd, og at hver av de to kommunale barnehager hadde underskudd på ca 300 000 hver. Til sammen ga dette et negativt avvik på ca 2,4 mill kr. I tillegg hadde drift et mindre underskudd samlet sett. Avrundet ga dette et forventet avvik om ikke noe ble gjort på inntil ca 3 mill kr.

I de to store etater er det gjennomført en mer grundig gjennomgang. Det vises til de saker som er fremlagt i de to sektorstyrer, og hvor selve innstillingen fra rådmannen er inntatt i dette saksframlegg. Vedtak fra de to styrers behandling uke 23 vil bli lagt ved saken videre.

I tillegg er kommunens drift gjennomgått med sikte på å finne ytterligere forbedringer og dermed bringe budsjettsituasjonen under kontroll. Endringer er kommentert særskilt.

Endelig er det tatt høyde for to investeringstiltak, hvor anslått ramme er utvidet, samt en flytting fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Dette fremgår av teksten.

Med de endringer som det legges opp til, og med de reserver som med dette skaffes fram, regner rådmannen med at regnskap for 2005, forutsatt at kommunestyret gjør vedtak i samsvar med innstilling, eventuelt på tilsvarende nivå, skal kunne gå så noenlunde i balanse; med det man i dag vet. For 2006, vil det være mulig å sette i verk mer langsiktige tiltak, som det i denne omgang legges opp til at utredes. Hvilke, vil fremgå av teksten.

Oppbygging av budsjettreguleringen

Budsjettreguleringen kan sies å ha fire ulike blokker. For det første er det innlagt en generell innsparing, hvor det er samlet midler fra de ulike etater inn til en felles reservepost under sentraladministrasjonen.

Dernest er det foretatt etatsinterne budsjettreguleringer, med sikte på å regulere interne underdekninger. Plo forventes, med de endringer som er foreslått, å være i balanse samlet sett. I tillegg er etatens eldresatsingsplan evaluert, og det er lagt inn midler til styrking og endret innhold. De merkostnader som ligger inne i forbindelse med dette, er finansiert med eksterne statsmidler, til særlig ressurskrevende brukere. Rådmannen finner grunn til å berømme etaten og dens ansatte for et godt arbeid med å følge opp de muligheter som staten har gitt gjennom denne tilskuddsordningen. Det er utviklet betydelig økonomikompetanse i etaten på dette området, basert på de retningslinjer som er. De merinntekter som påregnes, gir mulighet til å foreslå tiltak som det ellers hadde vært vanskelig å gjennomføre. Rådmannen understreker at det har vært faglige sterke diskusjoner omkring den endrede profil på eldreomsorgen som det nå legges opp til. Rådmannen har tatt ansvaret for denne endring mot faglige råd fra etaten.

Det tredje element er de bestillinger som ligger inne i utredning av nye tiltak. Disse utredningstiltak vil bli iverksatt etter vedtak i kommunestyret.

Til sist er det lagt inn forutsetninger om to låneopptak, på henholdsvis ytterligere kr 2,6 mill kr i forbindelse med utbygging av renseanlegg på Oteren. Kommunen har tidligere bevilget 3 mill til dette formålet. Det foreligger ikke anbud/tilbud, men det er lagt til grunn at gjennomføring av tiltaket vil måtte økes. Merkostnaden vil på sikt føre til økt betalingsgebyr for avløp.

Dessuten er det foreslått opptatt ytterligere lån til gjennomføring av renovering av den gamle legeboligen på Oteren, til ombygging til to boenheter.

Nærmere om endringene

Basert på revidert nasjonalbudsjett, er det, med utgangspunkt i nedjusterte lønns- og prisøkninger, lagt til grunn at kommunens skatt/rammetilskudd for 2005 nedjusteres med ca 300 000 kr. Inntektsreduksjonen er dekket ved en tilsvarende reduksjon i postene reserverte lønnsøkninger på de enkelte etater.

Budsjetteknisk er postene for AMU - midler samlet under ett på kap 1 150 120 1214. Teknisk sett er lånefinansierte midler til AMU – tiltak flyttet bort mot tilsvarende bruk av avsatte, og frie fondsmidler. Dette har isolert sett frigjort 150 000 av lån til boligformål (den gamle legebolig på Oteren).

Teknisk sett er SLT sin andel i sosialetaten, post 1.3612850110, flyttet over til oppvekst, post 12822020110, med kr 50 000.

Eldresatsingen er gjort opp slik:

Kr 100 000 til nødvendig utstyr ved Åsen og Skibotn pga nødvendig fornyelse.
Kr 403 000 til etterbetaling lønn avviklet omsorgstiltak.
Kr 250 000 i rund sum for å dekke inn forventet underskudd ved Skibotn omsorgssenter i 2005.

Samlet merkostnad nødvendig driftsøkning er på 753 000 kr. Denne økning er dekket ved tilsvarende økte statstilskudd ressurskrevende brukere.

I forbindelse med økt satsing og endret profil er det lagt opp til etablering av til sammen 2.1 årsverk i faste stillinger og dessuten 2 årsverk i engasjement. Økningene er foreslått med virkning fra 1.9.2005. Etaten har beregnet årskostnaden med stillingsutvidelsene til 400 000 kr pr årsverk. Med oppstart pr 1.9.2005, vil det gi en forventet kostnad på ca 533 000 i 2005.

Også denne merkostnad er foreslått dekket ved merinntekter særlig ressurskrevende brukere.

I nå vedtatt budsjett for 2005, er det forutsatt et samlet statstilskudd på 2.3 mill kr for særlig ressurskrevende brukere. Det forventes, basert på godkjent refusjonssøknad, at inntekten vil kunne økes til ca 4.4 mill kr. Ovenfor er det foreslått brukt til sammen 1 286 000 av merinntekten på ca 2.1 mill kr. Forventet merinntekt som ikke er disponert, ca 800 000 kr, vil kunne ligge som en reserve, enten til å dekke underskudd delvis fra 2004, eller til bedring av regnskapet for 2005. Det kan ikke forventes at dette statstilskuddsnivået kan opprettholdes på dette nivået varig. Det tilsier at man ikke setter inn disse midlene varig, men bruker de til ekstraordinære forbedringsmuligheter og omlegginger, som gir redusert drift på sikt.

Det er lagt til grunn at det kan gjøres følgende inndragninger i vedtatt budsjett til felles reservepost 1 199 180 4900:

1: Kr 190 000 driftsetatens lønnsrammer og vedlikehold ved at lønnsposter uteseksjon for 2005 belastes investeringsbudsjettposter. Har ikke effekt i 2006.

2: Kr 25 000 avsatt til opplæring i boligsosial handlingsplan. Posten ikke forventet brukt.

3: kr 110 000 i reduserte driftskostnader legetjeneste som følge av endret drift legetjenesten.
Forventet helårsvirkning i 2006 ca 150 000

4: kr 150 000 i økte egenandeler og statstilskudd legetjeneste/helsetjeneste

5: kr 100 000 i økt tilskudd Partnerskap for folkehelse ( ikke inntektsført i budsjettet)

6: kr 100 000 i økte renteinntekter som følge av ny bankavtale fra 01.05.05

Sum avsatt til reserve: 675 000 kr.

Det forslag som er fremmet til mer komprimert svømmeundervisning ved Hatteng og Skibotn, foreslås brukt til dekning av merkostnader innenfor etaten. Likeså foreslås at eventuelt mindreforbruk tilskudd til private barnehagetiltak i forhold til budsjett, kan brukes til dekning av merutgifter innenfor etaten. For å oppnå den reduksjon som ligger i saken omkring mer komprimert svømmeundervisning, legges det nå opp til at det ansettes 1.8 stillinger av de 2 som ble vedtatt opprettet i kommunestyrets budsjettmøte. Begrunnelse for denne reduksjon er reduksjon i vaktmestertjenester ved Hatteng skole ved den komprimerte undervisning.

Rådmannen finner også grunn til å nevne at kommunen har et unyttet potensiale på ca 300 000 kr i avgiftsøkninger på vann og avløp basert på 100% dekningsgrad. Dette fremmes ikke ved denne behandling.

Likeledes bør en se på betalingssatser og profil på tjenester utført av driftsetaten mot eldre. De aktuelle satser bør samordnes med satsene for hjemmehjelp.

Investeringsutvidelser

Det foreligger et kostnadsoverslag på 1.2 mill kr for å gjennomføre opprustningen av den gamle legeboligen på Oteren. Medtatt salgsinntekt på kr 450 000, samt 150 000 i allerede opptatt lånemidler HMS – tiltak som det i stedet trekkes ubrukte fondsmidler av, er det behov for ytterligere låneopptak på kr 600 000 i forbindelse med denne rehabilitering.

Kostnadsrammen for renseanlegget på Oteren foreslås utvidet med 2.6 mill kr, inkludert moms, til 5.6 mill kr. Rammen foreslås dekket ved økt låneopptak. Dessuten er kjøp andeler kabel-TV i Skibotn flyttet fra drift til investering med kr 95 000.

Vurdering av budsjettbalansen

Med de endringer som det er vist til i denne innstilling, forventer rådmannen at kommunens regnskap for 2005 bedres betydelig. Det er nå reserver for å dekke inn noe merforbruk. Den etat som det hersker størst usikkerhet om driften av, er oppvekst og kultur, med de to store skoler, samt de to barnehager. Rådmannen vil fortsette arbeidet med å bringe klarhet omkring driften av de aktuelle avdelinger, med sikte på at budsjett og regnskap skal være i balanse.

De øvrige avdelinger forventes å gå i balanse med de justeringer som er foretatt i denne regulering, samt over tid gjennom de tiltak som er foreslått, basert på de uttalte forutsetninger, se særlig eldretiltak.

Rådmannen inviterer til politiske vedtak om å utrede endringer i strukturer og drift med sikte på å få balanse i driften.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1: Foreliggende budsjettregulering vedtas slik den følger som vedlegg 1.

2: Det gjøres ytterligere låneopptak i 2005:
Lån til Oteren renseanlegg, ytterligere 2.6 mill kr
Lån til rehabilitering av den gamle legeboligen på Oteren med kr 600 000
Omdisponering av allerede opptatt lån til HMS – tiltak til legebolig Oteren med kr 150 000.

3: Med henvisning til sak 47/2005 i styret for oppvekst og kultur vedtas:
a: Det igangsettes et arbeid med å utrede skolestrukturen i Storfjord, med sikte på å gjennomføre endringer så snart som mulig.

b: Elvevoll oppvekstsenter starter utredningsarbeid for oppstart av leirskoleprosjekt.
Rapport fremlegges i god tid før budsjettbehandling 2005.

c :Svømmeanlegget på Hatteng stenges i perioden 1. juni til 15.februar. Skolene komprimerer svømmeundervisningen i perioden 15.februar til 31.mai.
Som følge av dette tiltaket reduseres bemanningen i driftsetatens uteseksjon med 0.2 årsverk ved redusert nyansettelse.
De merinntekter som gis ved komprimert svømmeundervisning, forblir i etaten i 2005.
Det samme gjelder for eventuelt utgiftsreduksjon ved redusert tilskudd private barnehager.

For 2006 vurderes situasjonen i forbindelse med neste års ordinære budsjettbehandling.

4: I forbindelse med justering av handlingsplan for eldre pr juni 2005 vedtas rådmannens forslag til endret tjenestestruktur og endret profil på kommunens eldreomsorg.

I forbindelse med endringen opprettes det til sammen 2.1 faste årsverk, samt 2 årsverk som engasjement, alle med oppstart fra 1.9.2005. Stillingsutvidelsen dekkes i 2005 med tilsvarende merinntekter særlig ressurskrevende brukere.

Det settes som økonomisk mål at omleggingen av eldretjenestene skal gi en budsjettmessig innsparing fra og med 2006, i takt med reduksjon i antall institusjonsplasser fra 26 mot 20.

Det føres logg på effekt av endringene som eget prosjekt. Dette tas med i den løpende økonomirapportering.

5: Kommunestyret ber rådmannen om å fortsette arbeidet med å effektivisere kommunens tjenesteproduksjon.

 

BEHANDLING I Formannskapet DEN 13.06.2005:

Forslag fra Willy Ørnebakk / AP:

  1. Rådmannens innstilling pkt. 3a, 3b og 3c erstattes av vedtak pkt 1 fra styret for oppvekst og kultur.
  2. a) Rådmannens innstilling pkt 4 erstattes av vedtak pkt 1 til 6 fra styret for helse og sosial.
  1. Det settes som økonomisk mål at omlegging av eldretjeneste skal gi en budsjettmessig innsparing fra og med 2006. Det føres logg på effekt av endringene som eget prosjekt. Dette tas med i den løpende økonomirapportering.

Det ble foretatt punktvis votering.

Punkt 1:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 2:
Rådmannens innstilling vedtatt med 3 mot 2 stemmer.

Punkt 3:
Det opprettes og omskrives punkt "d" i rådmannens forslag fra: " Det samme gjelder for ………" til " Eventuelt utgiftsreduksjon ved redusert tilskudd private barnehager forblir i etaten".

Votering over punkt a og b i rådmannens forslag:
Forslaget fra Willy Ørnebakk punkt 1 vedtatt med 3 mot 2 stemmer.

Votering over punkt c
Rådmannens innstilling forkastet med 3 mot 2 stemmer.

Votering over punkt d:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 4:

Rådmannens innstilling enstemmig forkastet.

Det ble videre votert punktvis over Willy Ørnebakks forslag punkt 2a, (Styret for helse og sosial, sak 18/05):

  1. Forslaget enstemmig vedtatt.
  2. Forslaget enstemmig vedtatt.
  3. Forslaget vedtatt med 4 mot 1 stemme.
  4. Forslaget enstemmig vedtatt.
  5. Forslaget forkastet med 3 mot 2 stemmer.
  6. Forslaget vedtatt med 4 mot 1 stemme.

Forslaget fra Willy Ørnebakk punkt 2b enstemmig vedtatt.

Punkt 5:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.


 VEDTAK/INNSTILLING:

1: Foreliggende budsjettregulering vedtas slik den følger som vedlegg 1.

2: Det gjøres ytterligere låneopptak i 2005:

Lån til Oteren renseanlegg, ytterligere 2.6 mill kr
Lån til rehabilitering av den gamle legeboligen på Oteren med kr 600 000
Omdisponering av allerede opptatt lån til HMS – tiltak til legebolig Oteren med kr 150 000.

3: Det igangsettes et arbeid med å utrede innsparinger innafor hele Oppvekst- og kulturetaten. Alle berørte parter tas med i utredningsarbeidet. Forsvarlige endringer settes i gang så snart som mulig.

Eventuelt utgiftsreduksjon ved redusert tilskudd private barnehager forblir i etaten.

For 2006 vurderes situasjonen i forbindelse med neste års ordinære budsjettbehandling.

4a) Formannskapet tilråder K-styret å vedta rådmannens prinsipper pkt 1-8 i den kommunale eldreomsorgen.

b)Når det gjelder langsiktige tiltak tilrår formannskapet at K-styret vedtar at det bygges ned fra 26 til 23 institusjonsplasser ved naturlig avgang. Dette forutsetter at rehab. avd. og hjemmebasert omsorg utvikles og utvides. Videre forutsetter det utvikling av tverravd. og tverretatlig samarbeid.

c) Kortsiktige tiltak:

1: Institusjonsplasser:

Skibotn: red. til 6 plasser for demens og alderspsykiatri. Reduksjon skjer på sikt (naturlig avgang).

Åsen: totalt 17 plasser, fordelt på re.hab./korttisdavd. og tungpleie. Fleksibel bruk ved å se begge institusjonene i sammenheng.

2: Hj.basert tjenester med base Åsen som rådmannens forslag, pkt A2c og pkt C.

d) Dagplasser ved begge inst. etter nærmere vurdering. Det samme gjelder avlastningsplasser.

e) Botilbud på Elvevoll beholdes som i dag så lenge dagens brukere bor der.

5: Kommunestyret ber rådmannen om å fortsette arbeidet med å effektivisere kommunens

tjenesteproduksjon.

 

  

SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI - LYNGENFJORD ASVO

 

Saksbehandler:

Magne Stokland

Arkiv:

NÆRNG

Arkivsaksnr.:

05/00509

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0029/05 Formannskapet 13.06.2005

0027/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Lyngenfjord Asvo er ett kommunalt eid selskap, som før etableringen i Storfjord var heleid av Lyngen kommune. Bedriften etablerte i 2003 en underavdeling i Storfjord.

Storfjord kommune gikk da inn i selskapet med en aksjekapital med kr 42.000,-. Samlet aksjekapital i Lyngenfjord Asvo ble etter utvidelsen pålydende 167.000 kr. I tillegg ble det gitt kommunal garanti for lån i kommunalbanken med kr. 500.000,-

VURDERING:

Denne type virksomheter som Lyngenfjord Asvo tilhører må ikke sammenlignes med bedrifter hvor målsetningen er å generere overskudd for eierne, men er rettet mot å gi ett tilbud til personer som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Men bedriften har behov for å ha en sunn økonomi

Selv etter kort tids drift har bedriften vist si berettigelse, dette vises antall "plasser er økt fra en start på 5 til i dag å ha 8 yrkeshemmede plasser .

Bedriften har investert betydelig beløp Storfjord kommune langt ut over kommunens garanti på 500.000 kr. Dette har skjedd ved hjelp av egne midler samt kreditt.

Regnskap 2004 viser ett overskudd på kr. 8.722,-

I en vurdering av regnskapet så må man ta med at det er brukt betydelige midler til påkostninger bygg, utstyr samt inventar.

Ut fra det periodisert regnskap 2005 vil overskuddet bli betydelig forbedret, og man ikke se noen grunn til at bedriften ikke skulle klare å betale sine forpliktelser selv med ett nytt lån på 1 000 000 kr.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Lyngenfjord Asvo gis kommunal simpel garanti på lån 1 000 000 kr til refinansiering. Garantien gis for ett serielån med løpetid på 10 år, og den kommunale garantien løper maksimalt til 12 år etter kommunestyrets vedtak.

Samlet kommunal garanti for Lyngenfjord Asvo blir da 1 500 000 kr minus innbetalt på tidligere gitte kommunal garanti datert 31/12 2004 pålydende 500.000 kr.

 

BEHANDLING I Formannskapet DEN 13.06.2005:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Lyngenfjord Asvo gis kommunal simpel garanti på lån 1 000 000 kr til refinansiering. Garantien gis for ett serielån med løpetid på 10 år, og den kommunale garantien løper maksimalt til 12 år etter kommunestyrets vedtak.

Samlet kommunal garanti for Lyngenfjord Asvo blir da 1 500 000 kr minus innbetalt på tidligere gitte kommunal garanti datert 31/12 2004 pålydende 500.000 kr.

 

 

SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI - STORFJORD AKSESS AS

 

Saksbehandler:

Magne Stokland

Arkiv:

NÆRNG

Arkivsaksnr.:

05/00510

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0030/05 Formannskapet 13.06.2005

0028/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

Vedlegg: Søknad og forretningsplan

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord Aksess er ett heleid kommunalt aksjeselskap stiftet 27/10 2004

Forretningside : Å etablere og drive bredbåndsnett i Storfjord kommune

Startkapital

Aksjekapital kr. 100.000,- samt kortsiktig lån fra næringsfondet kr 175.000,-

VURDERING:

Å gi en økonomisk utredning av selskapet som er relativt nystartet må bygge på en vurdering av forretningsplanen. Denne synes noe optimistisk men selv ved en nedtoning av de tall som ligger her så er det gode forutsetninger for at selskapet skal ha forutsetninger til å legge en god økonomisk plattform for framtidig drift og utvikling.

Alle nyetableringer trenger i startfasen startkapital, og for denne type av virksomhet er ikke 500.000 kr noe unormalt høy.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord aksess gis en simpel kommunal garanti for beløp kr. 500.000,-.

Forutsetninger:

  1. Garantien gis for ett serielån pålydende 500.000 kr med en nedbetalingstid på 5 år. Garantien gjelder i maksimalt 7 år fra kommunestyrets behandling
  2. Kortsiktig lån fra næringsfondet kr. 175.000,- innfries når lånet taes opp

 
B
EHANDLING I Formannskapet DEN 13.06.2005:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord aksess gis en simpel kommunal garanti for beløp kr. 500.000,-.

 Forutsetninger:

  1. Garantien gis for ett serielån pålydende 500.000 kr med en nedbetalingstid på 5 år. Garantien gjelder i maksimalt 7 år fra kommunestyrets behandling
  2. Kortsiktig lån fra næringsfondet kr. 175.000,- innfris når lånet taes opp

 

 

INTERKOMMUNALT SAMARBEID - ETABLERING AV FELLES DATASENTER

 

Saksbehandler:

Trond B. Seppola

Arkiv:

026

Arkivsaksnr.:

05/00541

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0031/05 Formannskapet 13.06.2005

0029/05 Kommunestyret 22.06.2005

 Vedlegg:

  • Budsjett for gjennomføring av første del av prosjektet IKT i Nord-Troms
  • Særutskrift fra Styremøte i Nord-Troms regionråd
  • Samarbeidsavtale
  • Strategisk IKT-plan for Kommunene Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Nord-Troms Regionråd har besluttet å anbefale (Kommunene i Nord-Troms Regionråd har besluttet å inngå … endret iflg behandling i formannskapet 13.06.05) et tett interkommunalt samarbeide for å trekke ut stordriftsfordeler, oppnå bedre kvalitet på tjenester ut mot innbyggerne, samt drive med lavere kostnader. Samordning og utvikling av felles IKT-plattform, herunder infrastruktur (servere/pc/kommunikasjon/sikkerhet/drift) og prosesstøtteløsninger (systemer innenfor økonomi/lønn/helse/sosial/barnevern/sak/arkiv osv.), vil være en meget viktig premissgiver for flyt av informasjon og samhandling mellom kommunene.

Nord-Troms kommunene har brukt edb-baserte systemer siden midten av 80-tallet, og systemene har vært gjennom flere oppgraderinger og endringer i løpet av disse årene. I tidens løp har valgene av systemer i de forskjellige kommunene vært forskjellige. En samordning av alle fagsystemer vil være et stort og omfattende arbeid.

En forutsetning for å få til et interkommunalt samarbeid er en felles IKT-plattform. Dette oppnås ved at det etableres et felles datasenter. IKT-gruppa, med en representant fra it-avdelingen i hver av kommunene, har foreslått at datasenteret legges til Kåfjord kommune. Utbyggingen av fibernettet i regi av Bredbandsfylket Troms har lagt forholdene til rette for et slikt samarbeid. Kommunene blir tilknyttet fibernettet følgelig blir kommunikasjonskostnadene mot datasenteret små.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) får stadig større betydning som verktøy for omstilling, effektivisering, kvalitetsheving og brukerorientering i kommunesektoren.

Regjeringen har i dokumentet "eNorge2005" formulert overordnede mål for IKT-politikken, bl.a. for effektivitet og kvalitet i offentlig sektor. I dokumentet "Strategi for IKT i offentlig sektor" har Arbeids- og administrasjonsdepartementet pekt på sentrale fokusområder for å fremme brukerrettede tjenester, effektivitet og forenkling på lokalt nivå. Det vil blant annet si at innbyggerne skal kunne finne status og informasjon om saker på internett. Veldig mye av disse nye tjenestene som anbefales innført vil by på store utfordringer for de enkelte kommunene, både organisatorisk og økonomisk. Sammen vil vi mye lettere klare å få innført disse.

De fleste av kommunen har krav på seg til å oppgradere systemene for sosial og barnevern i løpet av 2005. Dette fordi det ikke lenger ytes brukerstøtte/vedlikehold fra leverandør og for å være i stand til å rapportere inn grunnlagsdata til Statistisk sentralbyrå. Et tilbud på oppgradering av datasystemene på sosialkontoret i Storfjord kommune viser at en lokal oppgradering av datasystemene vil komme på ca kr 320 000,- inklusiv dataserver.

Det er søkt Fylkesmannen i Troms om midler til finansiering av oppstartsprosjektet. Av et budsjett på 2.9 million fikk vi tildelt 1 million med en klausul om at tildelingen ikke skal finansiere utstyrsinvesteringer. Samlet egenandel vil derfor bli 1,9 million.

Det vil bli utarbeidet en konkret framdriftsplan for prosjektet. Det tas sikte på å ha første del av felles datasentral i drift i november 2005. Det tas sikte på politisk behandling av felles e-strategi innen 1. februar 2006.

Fullføring av prosjektet, d.v.s. flytting av alle fagsystemer forventes gjort i løpet av 2007.

Ut i fra Fylkesmannens tildeling viser vedlagt budsjett at Storfjords andel av investeringene for etablering av et datasenter blir kr 255 272,-. Følgelig en besparelse på kr 65 000 i forhold til å kjøre det lokalt. Dette forutsetter at alle seks kommunene slutter seg til prosjektet. Dette er inklusiv oppdateringen av sosial og barnevernsprogrammer. I tillegg er det inklusiv Profil som er brukt i pleie og omsorgssektoren. I dag er det kun tilgjengelig for Åsen. Andre enheter i PLO må få tilgang til systemet i år. Dette løses enklest ved å ha det i et felles datasenter. Investeringskostnaden inkluderer grunninvesteringer som ikke må gjentas for resterende fagsystemer (sikrede strømfor-syninger, bygningsmessige, kjøleanlegg, driftsverktøy osv.).

I de neste årene vil det være behov for å oppgradere systemer for sak/arkiv, økonomi, GIS, intranett, serviceportal (selvbetjening på internett)o.l Dette kan implementeres i en felles plattform slik at vi får stordriftsfordeler på dette i likhet med datasystemene til sosialkontoret. I tillegg til besparelser på investeringer vil det bli kostnadsreduksjoner for lisenser.

Det har vært diskutert et IP-telefoni samarbeid i Nord-Troms kommunene. Det arbeides nå med et felles initiativ for fylkeskommunen og kommunene i Troms. Alt etter hvilken løsning som blir valgt så kan behovet for investering reduseres ved plassering av ip telefoni servere i et felles datasenter. En ip-telefoni løsning skal gi minimum 30 % besparelse på telefonikostnadene. For oss vil det utgjøre ca kr 200 000,- pr. år.

Saken ble behandlet i Nord-Troms Regionråd DA den 30. mai og ble enstemmig bifalt og anbefalt kommunene å tiltre avtalen.

VURDERING:

En deltakelse i IKT-samarbeidet vil gi store besparelser på investering og drift i fremtiden.

Det er litt usikkert om Lyngen er med på samarbeidet. Storfjord kommunes egenandel kan dermed øke litt. Men investeringen/avtalen er lønnsom allerede etter at datasystemene på sosialkontoret er flyttet til felles datasenter. I 2006 skal sak/arkiv oppgraderes for å møte nye krav til offentlighet og arkivering. Dette er en forholdsvis dyr oppgradering og et felles datasenter vil redusere kostnadene for hver kommune. Risikoen for kommunene er liten i og med at deltakende kommuner binder seg for 4 år til avtalen.

Et datasenter fører til at hovedplattformen er lik for kommunene. Dette gjør at vi kan samlokalisere og bruke felles dataløsninger for de aller fleste fagområdene. På grunn av at hver kommune i seg er liten er også fagmiljøene i hver kommune små. Ved et utstrakt kommunesamarbeid kan man dra veksler på hverandres kompetanse ved behov.

Det kommer stadig større krav fra myndighetene i forhold til innsyn i saker og tilrettelegging av løsninger på internett. Disse kravene setter it-avdelingene under stort press. Ved et samarbeid vil vi kunne dra veksler på IKT kompetansen i regionen uten å være nødt til øke bemanningen for å få det gjennomført.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

  1. Fremlagt strategisk IKT-plan for Nord-Troms vedtas.
  2. Kommunene deltar i prosjekt som har som mål å samordne IKT-driften i de 6 kommunene; Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen kommune.
  3. Første delprosjekt oppstartes umiddelbart.
  4. Prosjektarbeidet finansieres med tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Troms og egenandeler fra deltagende kommuner. Egenandel dekkes over Storfjord kommunes investerings-budsjett for IKT.
  5. Storfjord kommune tiltrer samarbeidsavtalen med 4 års bindingstid.

  

BEHANDLING I Formannskapet DEN 13.06.2005:

Formannskapet ber om at første setning under FAKTISKE OPPLYSNINGER "Kommunene i Nord Troms Regionråd har besluttet å inngå …………." endres til " Nord Troms Regionråd har besluttet å anbefale ….".

Rådmannens innstilling med endringen enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

  1. Fremlagt strategisk IKT-plan for Nord-Troms vedtas.
  2. Kommunene deltar i prosjekt som har som mål å samordne IKT-driften i de 6 kommunene; Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen kommune.
  3. Første delprosjekt oppstartes umiddelbart.
  4. Prosjektarbeidet finansieres med tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Troms og egenandeler fra deltagende kommuner. Egenandel dekkes over Storfjord kommunes investerings-budsjett for IKT.
  5. Storfjord kommune tiltrer samarbeidsavtalen med 4 års bindingstid.

 

 

LØNNSPOLITISK PLAN

 

Saksbehandler:

Trond R. Larsen

Arkiv:

500

Arkivsaksnr.:

05/00547

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0027/05 Formannskapet 13.06.2005

0030/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

Vedlegg:

Planforslag fra prosjektgruppa - arbeidsgiversiden

Planforslag fra prosjektgruppa - arbeidstakersiden

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Forslag til lønnspolitisk plan ble lagt frem for kommunestyret i juni 2004. Det ble da vedtatt å sende planen tilbake for bearbeidelse og fullstendig høringsuttalelser fra alle parter.

Etter den tid har prosjektgruppa jobbet videre med planen. Det har imidlertid ikke vært mulig å samles om et planforslag. Av den grunn foreligger det to ulike planforslag til behandling, en fra prosjektgruppas arbeidsgiverside og den andre fra gruppas arbeidstakerside.

Begge planforslag har vært sendt ut til høring til fagorganisasjoner og politiske partier med høringsfrist 1. juni. Det er ikke kommet noen uttalelser.

VURDERING:

Rådmannen vil innstille på at planforslaget fra arbeidsgiversiden blir vedtatt. Planen må oppfattes å være en rammeplan for kommunens lønnspolitikk. Det er forutsatt at partene gjennom praktisering og evaluering av forhandlingene over tid, kan videreutvikle planen til beste for arbeidsgiver og arbeidstaker. Til dette ligger også en forutsetning om at planen formelt revideres hvert andre år.

Prosjektgruppa er uenige når det gjelder å ta i bruk Hovedtariffavtalens bestemmelser der også innsats og resultatoppnåelse skal danne grunnlag for lønnsfastsettelsen. Her er man opptatt av forutsetninger om kriterier.

Rådmannen mener at engasjerte og innsatsvillige medarbeidere er en viktig forutsetning for en veldrevet organisasjon. I planen er det lagt opp til at medarbeiderens nærmeste leder også skal vurdere innsats, prestasjoner og resultater som grunnlag for lønnsøkning. Alle ansatte skal gjøres kjent med at man selv kan påvirke sin egen jobb- og lønnsutvikling. Også "det lille ekstra" skal lønne seg. Alle ansatte skal ha minst en medarbeidersamtale i året. I en slik samtale skal også synspunkter om lønn drøftes.

De kriterier som er lagt i planen, mener rådmannen er et godt grunnlag for å dreie lønnspolitikken fra en (hittil) noe "flat" fordeling til en mer aktiv og innsatsstyrt lønnsvurdering.

De neste lokale forhandlinger skal først avholdes høsten 2006. Det vil da være god tid å implementere den lønnspolitiske planen blant ledere og ansatte.

 RÅDMANNENS INNSTILLING:

  1. Kommunestyret tiltrer prosjektgruppas (arbeidsgiversidens) forslag til lønnspolitisk plan for Storfjord kommune.
  2. Formannskapet er forhandlingsutvalg i forhandlinger om rådmannens lønn, og gis myndighet til å godkjenne protokollene.
  3. Kommunestyret oppretter et politisk-administrativt forhandlingsutvalg for å forhandle om lønn etter HTA kap. 3.4.1 - topplederne. Dette utvalget består av ordfører, rådmann og ………… (en politiker valgt av kommunestyret).
  4. Kommunestyret oppretter videre et administrativt forhandlingsutvalg for å forhandle om lønn med hjemmel i HTA kap. 3.4.2, kap. 4 og kap. 5. Dette forhandlingsutvalget består av rådmannen, kontorsjef/personalsjef, etatsleder og vedkommende mellomleder. Mellomleder deltar ikke i forhandlinger etter HTA kap. 3.4.2.
  5. Det politisk-administrative forhandlingsutvalget, jfr. pkt. 3, og det administrative forhandlingsutvalget, jfr. pkt. 4, gis myndighet til å inngå forhandlingsprotokoller på kommunens vegne. Protokollene refereres for formannskapet.

  

BEHANDLING I Formannskapet DEN 13.06.2005:

Det ble foretatt punktvis votering.

Punkt 1:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 2:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 3:

Forslag fra Hanne Braathen:

  1. Kommunestyret oppretter et politisk-administrativt forhandlingsutvalg for å forhandle om lønn etter HTA kap. 3.4.1, 3.4.2, kap. 4 og kap 5.
  2. Dette utvalget består av ordfører, rådmann og ………….. (en politiker valgt av kommunestyret)

Hanne Braathens forslag vedtatt med 3 mot 2 stemmer avgitt for rådmannens forslag.

Punkt 4:

Utgår ihht vedtak i punkt 3.

Punkt 5:

Forslag fra Hanne Braathen:

Det politisk-administrative forhandlingsutvalget gis myndighet til å inngå forhandlingsprotokoller på kommunens vegne. Protokollene refereres for formannskapet.

Hanne Braathens forslag vedtatt med 3 mot 2 stemmer avgitt for rådmannens forslag.

VEDTAK/INNSTILLING:

  1. Kommunestyret tiltrer prosjektgruppas (arbeidsgiversidens) forslag til lønnspolitisk plan for Storfjord kommune.
  2. Formannskapet er forhandlingsutvalg i forhandlinger om rådmannens lønn, og gis myndighet til å godkjenne protokollene.
  3. Kommunestyret oppretter et politisk-administrativt forhandlingsutvalg for å forhandle om lønn etter HTA kap. 3.4.1, 3.4.2, kap. 4 og kap. 5. Dette utvalget består av ordfører, rådmann og ………… (en politiker valgt av kommunestyret).
  4. Det politisk-administrative forhandlingsutvalget gis myndighet til å inngå forhandlings-protokoller på kommunens vegne. Protokollene refereres for formannskapet.

 

FORSLAG TIL ORGANISASJONSJUSTERING

 

Saksbehandler:

Trond R. Larsen

Arkiv:

030

Arkivsaksnr.:

05/00544

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0008/05 Administrasjonsutvalget 13.06.2005

0031/05 Kommunestyret 22.06.2005

Vedlegg:

Prosjektgruppas utredning med forslag til organisasjonsjusteringer

Uttalelser

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Som følge av vedtak i kommunestyret, har rådmannen nedsatt en prosjektgruppe for gjennomgang av organisasjonsstrukturen. Gruppa har også kommet med forslag til justeringer/endringer.

Forslaget har vært sendt ut til høring til politiske partier, fagorganisasjoner og etater/avdelinger med høringsfrist 25.05.05. Det kom inn 4 uttalelser som vedlegges.

Rådmannen vil vise til vedlagte utredning fra prosjektgruppa som i det hele inneholder bakgrunn for arbeidet, og forslag til endringer. I utredningen fremkommer også prosjektgruppas gjennomgang av høringsuttalelsene. Endringer og tillegg er fremhevet.

Det arbeides parallelt med prosjektet Samlet administrasjon. Denne utredningen vil bli behandlet som egen sak etter at det er foretatt organisasjonsjusteringer. Her arbeides det utfra en tenking der helse- og sosialsjefen, drifts- og utviklingsetaten flytter inn i kommunehuset. Videre, og forutsatt statlig medfinansiering, flyttes biblioteket til kommunehuset og samlokaliseres med kundemottak/servicetorg. Helsetjenesten, sosial- og barnevernstjenesten lokaliseres til helsesenteret på Oteren. Et fremtidig (statlig) NAV-kontor (aetat, trygdekontor, sosialkontor) planlegges etablert i helsesenteret.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Adm.utvalget tilrår kommunestyret fatte slikt vedtak:

Kommunestyret viser til prosjektutredningen med forslag, begrunnelser og forutsetninger.

Dagens tre-nivå modell opprettholdes med følgende endringer:

  1. Næringsavdelingen og driftsetaten slås sammen til ny etat: Drifts- og utviklingsetaten.
  2. Pleie/omsorgs-, helse- og sosialetaten slås sammen til ny etat, Helse- og sosialetaten.
  3. 100%-stilling som pleie- og omsorgssjef omgjøres til Helse- og sosialsjef.
  4. Helsetjenesten og sosial/barnevernstjenesten opprettholdes om egne avdelinger i den nye etaten.
  5. Valmuen Verksted flyttes som egen avdeling i Drifts- og utviklingsetaten.
  6. Psykiatritjenesten flyttes til helseavdelingen.
  7. Bibliotektjenesten flyttes fra oppvekst/kultur til stab hos rådmannen og lokaliseres i kommunehuset. Dette gjøres forutsatt statlig medfinansiering.
  8. De personalmessige følger av organisasjonsjusteringen, stillinger m.m., blir å behandle som egen sak.

 

BEHANDLING I Administrasjonsutvalget DEN 13.06.2005:

Forslag fra Hanne Braathen til punkt 5:

Valmuen verksted fortsetter som egen avdeling innen helse/sosial etaten (pr i dag PLO)

Det ble votert punktvis.

Punkt 1:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 2:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 3:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 4:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 5:

Rådmannens innstilling satt opp i forhold til forslaget fra Hanne Braathen.

Hanne Braathens forslag ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer avgitt for rådmannens forslag.

Punkt 6:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Punkt 7:

Rådmannens innstilling vedtatt mot 1 stemme.

Punkt 8:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

Adm.utvalget tilrår kommunestyret fatte slikt vedtak:

Kommunestyret viser til prosjektutredningen med forslag, begrunnelser og forutsetninger.

Dagens tre-nivå modell opprettholdes med følgende endringer:

 

  1. Næringsavdelingen og driftsetaten slås sammen til ny etat: Drifts- og utviklingsetaten.
  2. Pleie/omsorgs-, helse- og sosialetaten slås sammen til ny etat, Helse- og sosialetaten.
  3. 100%-stilling som pleie- og omsorgssjef omgjøres til Helse- og sosialsjef.
  4. Helsetjenesten og sosial/barnevernstjenesten opprettholdes om egne avdelinger i den nye etaten.
  5. Valmuen verksted fortsetter som egen avdeling innen helse/sosialetaten (pr i dag PLO).
  6. Psykiatritjenesten flyttes til helseavdelingen.
  7. Bibliotektjenesten flyttes fra oppvekst/kultur til stab hos rådmannen og lokaliseres i kommunehuset. Dette gjøres forutsatt statlig medfinansiering.
  8. De personalmessige følger av organisasjonsjusteringen, stillinger m.m., blir å behandle som egen sak.

 

SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNAL EIENDOM I APAJA

 

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

600

Arkivsaksnr.:

04/00965

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0048/04 Formannskapet 17.11.2004

0024/05 Formannskapet 11.05.2005

0032/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

Vedlegg:

Søknad datert 22.11.2004 fra Inge Koht

Reguleringskart for boligfeltet

K – sak 16/04 om vedtak om boligtomtepriser i Storfjord kommune

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Inge Koht søkte i 2004 om å få kjøpe arealet innenfor det regulerte boligfeltet i Abaja med sikte på å utbygge det med tekniske anlegg og føre opp boliger for salg og utleie.

I tiden etterpå og fram til våren 2005 har det vært arbeidet med å få på plass den formelle hjemmelen til rett eier, Storfjord kommune. Dette er nå avklaret slik at kommunen har formell hjemmel til eiendommen.

I K – sak 16/04 har kommunestyret fastsatt pris på kommunale boligtomter. Bl a vedtok kommunestyret at prisen i Abaja skulle være kr 10 000, inkludert tilknytningsgebyr for vann og kloakk, byggesaksgebyr, oppmålingsgebyr og tomterefusjon. I tillegg vedtok kommunestyret en råtomtepris på kr 1 pr kvm. Tomtekjøper måtte selv dekke tinglysningskostnader.

Rådmannen har i det følgende forutsatt at dette gjelder for salg til enkeltsøkere.

I det følgende legger rådmannen fram resultatet av den forhandling som er ført med søker om priser og vilkår for det aktuelle arealet, og opplysninger om hvordan søker ønsker å realisere tiltaket, forutsatt at han får kjøpe arealet.

Det aktuelle arealet er på vel 18 da og gir etter reguleringsplanen plass til 8 tomter.

Søker ønsker å kjøpe hele arealet, utbygge det med tekniske anlegg og lekeareal og bygge boliger for salg og utleie. Søker opplyser at det er aktuelt å ha flere boenheter (på et plan) på flere av tomtene. Det er aktuelt å endre på areal avsatt til lekeplasser, slik at det kan bli mer sammenhengende, arrondert lekeareal. En slik endring kan eventuelt behandles som mindre vesentlig reguleringsendring, som avgjøres endelig av planutvalget.

I det følgende er det lagt til grunn at det skal brukes 8 tomter, eventuelt med flere boenheter på noen av tomtene.

Søker ønsker å gjennomføre utbyggingen av området med grunnlag i markedsbehov og over flere år.

Han er innstilt på å bygge ut tekniske anlegg etter den standard og de krav kommunen setter for tilsvarende kommunale boligfelt.

Rådmannen finner det naturlig at kommunen overtar vannledninger og veglys til kommunal drift og vedlikehold vederlagsfritt når feltet er ferdig utbygd. Veger og lekeplasser vil da forbli private. For disse vil det være naturlig at tomteeiere inngår (velforenings- ) avtale om felles drift.

For de enkelte byggeobjekt forutsettes at det svares årsavgifter på vanlig måte etter de til enhver tid gjeldende kommunale satser.

Søkers intensjon er at han skal bruke feltet til boligformål, ikke hytteformål. Ved eiendomsoverføringen, som vil kunne skje etter at oppgjør er gitt, vil kommunen som selger, kunne påføre den samlede boligparsellen dette formålet. Det vil da følge med til de enkelte parseller som fradeles.

Når det så gjelder priser, er det enighet om følgende:

  1. Søker betaler kr 15 pr kvm etter nærmere oppmåling av arealet på inntil 19 da.
  2. I tillegg betales det tilknytningsavgifter, oppmålings og byggesaksgebyr m m etter de vanlige satser.
  3. Kommunen har allerede brukt noen midler til veg og vann gjennom feltet.

Det svares kr 5000 pr tomt som andel til delvis dekking av det kommunen har lagt ned.

Forøvrig vil jo søker, som ansvarlig for utbyggingen av feltet måtte dekke kostnadene med veg, gatelys, lekeareal og gangveger innenfor feltet og inn i feltet, og fordele det på de enkelte tomter/boenheter.

Særlig er det avtalt at søker også vil ha ansvaret for gjennomføring av gang-/sykkelveg til feltet knyttet til det bakenforliggende hyttefeltet, samt de nødvendig grunnretter, mens kommunen skal stå for det formelle reguleringsarbeidet.

Det er avtalt at kjøper gjør opp for grunn før skøte utstedes, mens refusjon på kr 5000 pr tomt samt tilknytningsavgifter m m skal være betalt før byggetillatelser gis på de enkelte parseller.

Kjøper får således hjemmel til boligfeltet når det er gitt oppgjør, og vil da selv stå for videre tilskøting ved salg.

Rådmannen legger til grunn at formannskapet kan behandle saken endelig.

Salgsinntekter for grunn og refusjonsandel, inntil 325 000 kr, inntektsføres kapitalfond.

VURDERING:

Det aktuelle felt har stått ubrukt i en rekke år. Det er i dag behov for flere boligtomter i bl a Skibotn, og rådmannen tror det vil være et marked for mindre boenheter, både ved utleie og salg. Rådmannen er positiv til at området kan utvikles og komme i bruk til boligformål.

Når det så gjelder pris som er fremforhandlet, har rådmannen delvis skjelet til at pris må være i samsvar med hva som er salgbart til boligformål, delvis til den allerede vedtatte pris for feltet, og delvis sammenliknet med de øvrige kommunale boligfelt.

Det er søker som vil ha ansvar for å utvikle feltet, og som tar risikoen ved dette. Rådmannen tror at søker vil kunne utvikle et godt tilbud til beboere.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Søknad fra Inge Koht om kjøp av kommunens eiendom, regulert til boligformål i Abaja imøtekommes.

For grunn settes prisen til kr 15 pr kvm, og som delvis dekning av kommunens utlegg til opparbeiding/klargjøring av feltet, svares det kr 5000 pr tomt. Søker har ansvar for at dette er gjort opp før byggemelding utskrives.

For øvrig godkjennes de forutsetninger som er avtalt mellom søker og rådmann.

Salgsinntekter for grunn og refusjonsandel inntektsføres kapitalfond.

Saken avgjøres endelig av formannskapet.

 

BEHANDLING I Formannskapet DEN 17.11.2004:

Tilleggsforslag fra Willy Ørnebakk AP:

Storfjord kommune har en eiendom av betydelig størrelse som det er stor interesse for å utnytte eller kjøpe i Njallevuopio. Kommunen tar kontakt med de andre grunneierne i området for å avklare om det kan være felles interesser for fremtidige arealutnyttelse.

Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommune selger ikke eiendom som omsøkt til Inge Koht med ikke avklarende arealdisponeringsforhold.

Begrunnelse:

Det foreligger flere søknader til arealet og den fremtidige arealbruk må avklares.

Storfjord kommune har en eiendom av betydelig størrelse som det er stor interesse for å utnytte eller kjøpe i Njallevuopio. Kommunen tar kontakt med de andre grunneierne i området for å avklare om det kan være felles interesser for fremtidige arealutnyttelse.

 

BEHANDLING I Formannskapet DEN 11.05.2005:

Tilleggsinnstilling fra Rådmannen:

  1. Utbyggingen baseres på markedsbehov og skal i utgangspunktet være gjennomført i løpet av maks 7 år. I annet fall forhandles det nærmere om løsninger, for eksempel. tilbakekjøp eller forlengelse.
  2. Tekniske anlegg skal bygges ut etter den standard og de krav som kommunen setter til tilsvarende kommunale felt.
  3. Etter at byggingen er gjennomført, overtas vannledninger og veglys til kommunalt vedlikehold vederlagsfritt, mens veger og lekeplasser forblir private.
  4. Kommunens forutsetninger er at boligfelt skal brukes til helårsboliger. Dette påføres den fradelte parsell som tinglyst forutsetning.
  5. Saken avgjøres endelig av kommunestyret.

Rådmannens innstilling og tilleggsinnstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Søknad fra Inge Koht om kjøp av kommunens eiendom, regulert til boligformål i Abaja imøtekommes.

For grunn settes prisen til kr 15 pr kvm, og som delvis dekning av kommunens utlegg til opparbeiding/klargjøring av feltet, svares det kr 5000 pr tomt. Søker har ansvar for at dette er gjort opp før byggemelding utskrives.

For øvrig godkjennes de forutsetninger som er avtalt mellom søker og rådmann.

Salgsinntekter for grunn og refusjonsandel inntektsføres kapitalfond.

  1. Utbyggingen baseres på markedsbehov og skal i utgangspunktet være gjennomført i løpet av maks 7 år. I annet fall forhandles det nærmere om løsninger, for eksempel. tilbakekjøp eller forlengelse.
  2. Tekniske anlegg skal bygges ut etter den standard og de krav som kommunen setter til tilsvarende kommunale felt.
  3. Etter at byggingen er gjennomført, overtas vannledninger og veglys til kommunalt vedlikehold vederlagsfritt, mens veger og lekeplasser forblir private.
  4. Kommunens forutsetninger er at boligfelt skal brukes til helårsboliger. Dette påføres den fradelte parsell som tinglyst forutsetning.
  5. Saken avgjøres endelig av kommunestyret.

 

REGULERINGSPLAN GANG/SYKKELVEG APAJA

 

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

L12

Arkivsaksnr.:

04/00946

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0113/04 Driftstyret 22.10.2004

0048/05 Driftstyret 08.06.2005

0033/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

I forbindelse med reguleringsplan for hyttefelt Risurotto har Statens vegvesen satt fram krav om at det skal reguleres inn gang/sykkelveg fra kryss til kommunalt boligfelt i Apaja til Statoilstasjonen.

Hyttefeltets atkomst går over regulert kommunal veg/vegkryss til Apaja boligfelt.

I eksisterende reguleringsplan for boligfelt i Apaja er det regulert inn dobbelsidig busslomme ved krysset til boligfeltet. Avstanden fra opparbeidet busslomme til Statoilstasjonen er ca 25-30 m.

VURDERING:

På bakgrunn av vegvesenets krav fremmes det forslag til reguleringsplan for gang/sykkelveg koblet til kryss ved kommunal veg til Apaja boligfelt. Reguleringsplanen omfatter også del av busslomme på sydsiden av E6/E8.

Planomfanget er svært begrenset og det anses ikke nødvendig å legge ut planen til offentlig ettersyn. Planforslaget fremmes for berørte parter til uttalelse før saken tas opp til sluttbehandling.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

På bakgrunn av krav fra Statens vegvesen fremmes det reguleringsplan for gang/sykkelveg fra kryss ved kommunal veg i Apaja til Statoil Skibotn. Reguleringsplanen omfatter også eksisterende busslomme som er bygd for flere år siden.

Det framlagte reguleringsforslaget omfatter ingen deler av eksisterende reguleringsplan for Apaja boligfelt, men er et tillegg til denne.

Da saken ikke kan ses å berøre allmenhetens interesse og den i tillegg er svært begrenset legges planen ikke ut til offentlig ettersyn, men sendes kun til berørte parter for uttalelse. 

 

BEHANDLING I Driftstyret DEN 22.10.2004:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

På bakgrunn av krav fra Statens vegvesen fremmes det reguleringsplan for gang/sykkelveg fra kryss ved kommunal veg i Apaja til Statoil Skibotn. Reguleringsplanen omfatter også eksisterende busslomme som er bygd for flere år siden.

Det framlagte reguleringsforslaget omfatter ingen deler av eksisterende reguleringsplan for Apaja boligfelt, men er et tillegg til denne.

Da saken ikke kan ses å berøre allmenhetens interesse og den i tillegg er svært begrenset legges planen ikke ut til offentlig ettersyn, men sendes kun til berørte parter for uttalelse.

 

BEHANDLING I Driftstyret DEN 08.06.2005:

Saken har vært sendt berørte naboer og Statens vegvesen til uttalelse. I tillegg har det vært møte mellom Statens vegvesen og Storfjord kommune om reguleringsplanens utforming og varslet innsigelse.

Det er innkommet følgende høringsuttalelse fra Statens vegvesen i brev av 26.05.05:

Til bestemmelsene til Rissuroddo hyttefelt kommenteres:

Pkt 1.2.1.

Det skal ikke gis byggetillatelse i hyttefeltet før krysstilknytning til E6/E8 er bygd i samsvar med reguleringsplan for boligfelt Apaja, vedtatt av Storfjord kommunestyre i sak 89/89, og deretter godkjent av Statens vegvesen.

Pkt 1.2.2.

Det skal ikke gis byggetillatelse for mer enn 7 hytter før gang-/sykkelvegforbindelsen til bensinstasjonsområdet er etablert i samsvar med vedtatt reguleringsplan, og deretter godkjent av Statens vegvesen.

Pkt 2.0 Offentlige trafikkområder.

Kryss regulert kommunal veg E6/E8.

Det regulerte hyttefeltet har atkomst fra E6/E8 over vegkryss i regulert kommunalt boligfelt Apaja, vedtatt av kommunestyret i sak 89/89.

I bestemmelsenes pkt 1.2.1. må det framkomme at krysstilknytning til E6 skal bygges i samsvar med reguleringsplan og Statens vegvesens handbok 017. Bestemmelsene må henvise til korrekt plandokument, som vil være reguleringsplan som innehar krysstilknytning og gang-/sykkelveg fram til bensinstasjonen med vedtakdato og saksnr i planutvalget, evt kommunestyret.

Resterende del av planområdet for Apaja boligfelt vil være plan vedtatt i k.sak 89/89.

Bestemmelser med navn og vedtaksdato må være i samsvar med følgende:

 

Pkt 1.2.1.

Det skal ikke gis byggetillatelse i hyttefeltet før krysstilknytning til E6/E8 er bygd i samsvar med reguleringsplan for krysstilknytning for Apaja boligfelt og gang-/sykkelveg fram til bensinstasjonen, datert …., vedtatt av Storfjord kommunestyre i sak ….., og deretter godkjent av Statens vegvesen.

Pkt 1.2.2.

Det skal ikke gis byggetillatelse til mer enn 7 hytter før gang-/sykkelvegforbindelsen til bensinstasjonsområdet er etablert i samsvar med reguleringsplan for krysstilknytning for Apaja boligfelt og gang-/sykkelveg fram til bensinstasjonen, datert ….., vedtatt av Storfjord kommunestyre i sak ……, dato ……, og i samsvar med Statens vegvesens handbok 017, og deretter godkjent av Statens vegvesen.

Pkt 2.0 Offentlige trafikkområder.

Kryss regulert kommunal veg E6/E8.

Hyttefeltet skal ha atkomst til E6/E8 gjennom boligfelt Apaja, reguleringsplan vedtatt i kommunestyresak 89/89, og med krysstilknytning i samsvar med reguleringsplan for krysstilknytning for Apaja boligfelt og gang-/sykkelveg fram til bensinstasjonen, datert …………., vedtatt av Storfjord kommunestyre i sak ….. datert ……….

For øvrig har vegvesenet følgende krav:

  1. Sikttrekant må tegnes med siktlinje L1= 96 m og L2 (sekundærveg) = 10 m.
  2. Reguleringsplanen for gang-/sykkelvegen må framstilles som eget plankart.
  3. Arealet innenfor reguleringsplanens begrensning må framstå med sitt riktige formål på plankart og under tegnforklaring.
  4. Gang-/sykkelveg er offentlig trafikkområde, ikke privat fellesatkomst. I tillegg til gang-/sykkelvegen skal det reguleres 3 m offentlig trafikkareal på ytre side for snøopplag/vegskråning.
  5. Resterende offentlig trafikkareal må reguleres til dette formål. Areal i sikttrekant reguleres i sin helhet til offentlig trafikkområde eller som spesialområde sikttrekant, der sikttrekanten ikke inngår i offentlig trafikkområde. Bestemmelse til spesialområde sikttrekant vil være at sikthindrende tiltak ikke er tillatt her.
  6. Det skal sikres at atkomsten til bensinstasjonen er fri, dvs at ikke gang-/sykkelveg ender opp i oppstillingsplass for biler, eller annet hinder for gående og syklende.

VURDERING:

Storfjord Kommune aksepterer vegvesenets krav til planfremstilling og endring av reguleringsbestemmelsene.

 

INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET:

  1. Storfjord kommunestyre aksepterer vegvesenets krav til framstilling av reguleringsplankartet fullt ut.
  2. Det gjøres følgende endringer eller tillegg til reguleringsbestemmelsene i samsvar med krav fra Statens vegvesen i brev av 26.05.2005:
  3. Pkt 1.2.1. i reguleringsbestemmelsene endres slik:

    Det skal ikke gis byggetillatelse i hyttefeltet før krysstilknytning til E6/E8 er bygd i samsvar med reguleringsplan for krysstilknytning for Apaja boligfelt og gang-/sykkelveg fram til bensinstasjonen, datert …., vedtatt av Storfjord kommunestyre i sak ….., og deretter godkjent av Statens vegvesen. Krysstilknytningen til E6/E8 skal bygges i samsvar med samme reguleringsplan og Statens vegvesens handbok 017 og deretter godkjennes av Statens vegvesen.

    Pkt 1.2.2. i reguleringsbestemmelsene endres slik:

    Det skal ikke gis byggetillatelse til mer enn 7 hytter før gang-/sykkelvegforbindelsen til bensinstasjonsområdet er etablert i samsvar med reguleringsplan for krysstilknytning for Apaja boligfelt og gang-/sykkelveg fram til bensinstasjonen, datert ….., vedtatt av Storfjord kommunestyre i sak ……, dato ……, og i samsvar med Statens vegvesens handbok 017, og deretter godkjent av Statens vegvesen.

    Pkt 2.0 Offentlig trafikkområde.

    Punkt "Kryss regulert kommunal veg E6/E8" i reguleringsbestemmelsene endres slik:

    Hyttefeltet skal ha atkomst til E6/E8 gjennom boligfelt Apaja, reguleringsplan vedtatt i kommunestyresak 89/89, og med krysstilknytning i samsvar med reguleringsplan for krysstilknytning for Apaja boligfelt og gang-/sykkelveg fram til bensinstasjonen, datert …………., vedtatt av Storfjord kommunestyre i sak ….. datert ……….

  4. Storfjord kommunestyre har med dette akseptert alle merknader og innsigelser fra Statens vegvesen fullt ut. Statens vegvesen bes straks frafalle sin innsigelse til reguleringsplan for Rissuroddo.
  5. Storfjord kommunestyre har med dette vedtak tatt til følge alle innsigelser og merknader fra Statens vegvesen til reguleringsplan for hyttefelt Rissuroddo. Kommunestyrets vedtak er dermed også endelig egengodkjenning av reguleringsplan for Rissuroddu hyttefelt, jfr tidligere kommunestyresak 47/04 den 16.06.04. Egengodkjenningen får virkning fra den dato Statens vegvesen skriftlig frafaller innsigelsene.
  6. Storfjord kommunestyre har med dette vedtak også akseptert og tatt til følge alle innsigelser og merknader fra Statens vegvesen vedr reguleringsplan for gang-/sykkelveg i Apaja. Kommunestyrets vedtak er dermed egengodkjenning av reguleringsplanen med virkning fra den dato Statens vegvesen skriftlig frafaller innsigelsene.

 

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

 

Vedtak:

  1. Storfjord kommunestyre aksepterer vegvesenets krav til framstilling av reguleringsplankartet fullt ut.
  2. Det gjøres følgende endringer eller tillegg til reguleringsbestemmelsene i samsvar med krav fra Statens vegvesen i brev av 26.05.2005:
  3. Pkt 1.2.1. i reguleringsbestemmelsene endres slik:

    Det skal ikke gis byggetillatelse i hyttefeltet før krysstilknytning til E6/E8 er bygd i samsvar med reguleringsplan for krysstilknytning for Apaja boligfelt og gang-/sykkelveg fram til bensinstasjonen, datert …., vedtatt av Storfjord kommunestyre i sak ….., og deretter godkjent av Statens vegvesen. Krysstilknytningen til E6/E8 skal bygges i samsvar med samme reguleringsplan og Statens vegvesens handbok 017 og deretter godkjennes av Statens vegvesen.

    Pkt 1.2.2. i reguleringsbestemmelsene endres slik:

    Det skal ikke gis byggetillatelse til mer enn 7 hytter før gang-/sykkelvegforbindelsen til bensinstasjonsområdet er etablert i samsvar med reguleringsplan for krysstilknytning for Apaja boligfelt og gang-/sykkelveg fram til bensinstasjonen, datert ….., vedtatt av Storfjord kommunestyre i sak ……, dato ……, og i samsvar med Statens vegvesens handbok 017, og deretter godkjent av Statens vegvesen.

    Pkt 2.0 Offentlig trafikkområde.

    Punkt "Kryss regulert kommunal veg E6/E8" i reguleringsbestemmelsene endres slik:

    Hyttefeltet skal ha atkomst til E6/E8 gjennom boligfelt Apaja, reguleringsplan vedtatt i kommunestyresak 89/89, og med krysstilknytning i samsvar med reguleringsplan for krysstilknytning for Apaja boligfelt og gang-/sykkelveg fram til bensinstasjonen, datert …………., vedtatt av Storfjord kommunestyre i sak ….. datert ……….

  4. Storfjord kommunestyre har med dette akseptert alle merknader og innsigelser fra Statens vegvesen fullt ut. Statens vegvesen bes straks frafalle sin innsigelse til reguleringsplan for Rissuroddo.
  5. Storfjord kommunestyre har med dette vedtak tatt til følge alle innsigelser og merknader fra Statens vegvesen til reguleringsplan for hyttefelt Rissuroddo. Kommunestyrets vedtak er dermed også endelig egengodkjenning av reguleringsplan for Rissuroddu hyttefelt, jfr tidligere kommunestyresak 47/04 den 16.06.04. Egengodkjenningen får virkning fra den dato Statens vegvesen skriftlig frafaller innsigelsene.
  6. Storfjord kommunestyre har med dette vedtak også akseptert og tatt til følge alle innsigelser og merknader fra Statens vegvesen vedr reguleringsplan for gang-/sykkelveg i Apaja. Kommunestyrets vedtak er dermed egengodkjenning av reguleringsplanen med virkning fra den dato Statens vegvesen skriftlig frafaller innsigelsene.

 

 

OTEREN KLOAKK - VALG AV RENSEANLEGG

 

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

M3

Arkivsaksnr.:

05/00287

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0027/05 Driftstyret 18.04.2005

0009/05 Kommunestyret 27.04.2005

0034/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Oteren kloakkrenseanlegg er et mekanisk/kjemisk anlegg. Det ble tatt i bruk i 1979 som følge av utbyggingen av Fellesvaskeriet på Oteren, nåværende Pingvinvask. Det er nå behov for enten å rehabilitere hele anlegget, eller bygge helt nytt anlegg. Driftstyret og kommunestyret må ta stilling til følgende alternative løsninger:

1. Rehabilitering av eksisterende kloakkrenseanlegg.

Sweco Grøner as har utarbeidet forprosjekt for rehabilitering av Oteren kloakkrenseanlegg. Hovedtrekkene i planen er:

  • Ved rehabiliteringen beholdes dagens bygningskropp med tillegg av tilbygg for betjeningen for å tilfredsstille arbeidsmiljølovens krav til spiserom, omkledning og dusj.
  • Alle ståltanker og mestparten av røropplegget beholdes med mindre rehabilitering..
  • Mestparten av maskiner og utstyr, ventiler og lignende skiftes ut med nytt.
  • Hele ventilasjonsanlegget er utslitt og må skiftes.
  • Deler av det elektriske anlegget må utskiftes. I forprosjektet er det forutsatt at det meste av kabelnett med tavle må utskiftes.

Etter rehabilitering vil anlegget bli bedre styrt med automatikk enn i dag.

2. Bygging av nytt jordrenseanlegg og sanering av eksisterende kloakkrenseanlegg.

Geotex Engineering as har ved tidligere anledning fremmet forslag om etablering av Georenseanlegg for rensing av avløp fra boliger, kontorer etc bak Oterbakken med rensing i en eller flere slamavskillere. Ved denne løsningen må det bygges helt ny kloakkledning fra dagens kloakkrenseanlegg til området bak Oterbakken, til sammen ca 960 m. Det vil være nødvendig å bygge minimum 2 stk kloakkpumpestasjoner på nettet.

Avløpsvann fra Pingvinvask er forutsatt renset gjennom et filtersystem med UV-belysning og utslipp i Balsfjordelva.

Det er i beskrivelse av 2002 beregnet innlekking av fremmedvann på mellom 3 % og 9 %. Anlegget er kostnadsberegnet til ca 3,2 mill kr eks mva i 2002.

 

VURDERING:

1. Forprosjekt rehabilitering Oteren kloakkrenseanlegg.

Det foreløpige forprosjektet må bearbeides mer for å få ned kostnadsrammen. Følgende deler av prosjektet må kunne utføres av kommunens egne arbeidere:

  • Tilbygg ny spiserom, omkledning m.v.
  • Skifting av vinduer, etterisolering og andre bygningstekniske arbeider.

Det er forutsatt i forprosjektet at mestparten av det elektriske anlegget må skiftes. Driftsetaten mener at det kun er nødvendig å skifte ut deler av dette anlegget, og har bedt Troms Kraft foreta tilsyn for å avklare dette nærmere. Det elektriske anlegget utgjør en betydelig del av rehabiliterings- kostnaden, og det er derfor viktig om denne kan reduseres uten at det går ut over kvaliteten og sikkerheten på anlegget.

Ved revisjon av forprosjektet må det være mulig å få ned byggekostnadene for rehabilitering av dagens anlegg til ca 4,5 mill kr eks mva.

2. Bygging av Georenseanlegg/industriutslipp i Balsfjordelva.

Dette alternativet betyr at det bygges to forskjellige kloakkrenseanlegg på Oteren. Det ene anlegget bygges for rensing av vaskerivann med utslipp til Balsfjordelva mens det andre bygges som jordrenseanlegg for resten av bebyggelsen på Oteren.

Det er i beskrivelsen forutsatt svært liten innlekking av fremmedvann (overflatevann/grunnvann) i systemet. De faktiske forhold med dagens ledning og kummer er at ledningsnettet

kan ha en innlekking på 100 % eller mer i ugunstige tilfeller.

Kommunen må på sikt rehabilitere deler av ledningsnettet for å gjøre det tettere, men et evt jordrenseanlegg må uansett ta hensyn til den faktiske innlekkingen ved oppdimensjonering av infiltrasjonsarealet. Rehabilitering av ledningsnettet må utføres uavhengig av valg av renseanlegg.

3. Anbefaling.

Rehabilitering av dagens mekaniske/kjemiske kloakkrenseanlegg bygger på kjente prinsipper og sikrer et renseanlegg som tilfredsstiller utslippskravene fra myndighetene. Det må ventes at rehabiliteringen vil gi anlegget en "levetid" på minimum 15 år. Deretter bør det vurderes om det skal bygges et helt nytt anlegg.

  

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune velger å rehabilitere Oteren kloakkrenseanlegg framfor å bygge jordrenseanlegg kombinert med eget renseanlegg for vaskerivann.

De totale kostnader for rehabiliteringen bør ikke overskride 4,5 mill kr eks mva.

 

BEHANDLING I Driftstyret DEN 18.04.2005:

FORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:

Plan- og driftstyret anbefaler kommunestyret å fatte et vedtak om rehabilitering/bygging av Oteren renseanlegg i møte 27.04.05 av hensyn til tilstanden dagens anlegg befinner seg i. Se forprosjekt fra Sweco og tilbud fra Geotex.

Saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.

Forslag fra Odd Geir ble enstemmig vedtatt og saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

Plan- og driftstyret anbefaler kommunestyret å fatte et vedtak om rehabilitering/bygging av Oteren renseanlegg i møte 27.04.05 av hensyn til tilstanden dagens anlegg befinner seg i. Se forprosjekt fra Sweco og tilbud fra Geotex.

Saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.

 

BEHANDLING I Kommunestyret DEN 27.04.2005:

Behandling i Kommunestyret den 27.04.05:

Forslag fra Samarbeidslista v/Odd Geir Fagerli:

Storfjord kommune ser at behovet for et nytt renseanlegg på Oteren er prekært og beklager at ikke flere konkrete tilbud er framlagt til dagens møte.

Storfjord kommune ber Geotex igangsette et forprosjekt for å kunne komme tilbake med et oppdatert tilbud på jordrenseanlegg til kommunestyret i juni 2005.

Samtidig bes Sweco Grøner AS starte en detaljprosjektering av en evt rehabilitering av eksisterende anlegg for raskere å kunne igangsette rehabilitering hvis kommunestyret vedtar dette i juni 2005.

Finansiering av forprosjektene tas av bevilgede midler til Oteren renseanlegg.

Driftssjef bes også innhente anbud på nye anlegg til kommunestyre i juni 2005.

Storfjord kommune forbeholder seg retten til å velge et av tilbudene på fritt grunnlag i kommunestyret juni 2005 selv om to av leverandørene er bedt om å igangsette forprosjekt.

Forslag fra Hedny Kristiansen:

Storfjord kommune velger å rehabilitere Oteren kloakkrenseanlegg framfor å bygge jordrenseanlegg kombinert med eget renseanlegg for vaskerivann.

De totale kostnader for rehabiliteringen skal ikke overskride 4,5 mill eks mva.

Idar Mikkelsen ba kommunestyret vurdere hans habilitet på grunn av at han er nestformann i styret for Pingvinvask som er et heleid offentlig anlegg.

Kommunestyret erklærte Mikkelsen som habil i saken.

Forslag fra Samarbeidslista v/Odd Geir Fagerli ble vedtatt med 12 mot 5 stemmer som ble avgitt for Hedny Kristiansens forslag.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommune ser at behovet for et nytt renseanlegg på Oteren er prekært og beklager at ikke flere konkrete tilbud er framlagt til dagens møte.

Storfjord kommune ber Geotex igangsette et forprosjekt for å kunne komme tilbake med et oppdatert tilbud på jordrenseanlegg til kommunestyret i juni 2005.

Samtidig bes Sweco Grøner AS starte en detaljprosjektering av en evt rehabilitering av eksisterende anlegg for raskere å kunne igangsette rehabilitering hvis kommunestyret vedtar dette i juni 2005.

Finansiering av forprosjektene tas av bevilgede midler til Oteren renseanlegg.

Driftssjef bes også innhente anbud på nye anlegg til kommunestyre i juni 2005.

Storfjord kommune forbeholder seg retten til å velge et av tilbudene på fritt grunnlag i kommunestyret juni 2005 selv om to av leverandørene er bedt om å igangsette forprosjekt.

 

NY BEHANDLING I KOMMUNESTYRET 22.06.2005.

Driftsjefen har på bakgrunn av kommunestyrets vedtak gjort følgende bestillinger:

  1. Geotex Engineering as er bedt om å revidere forprosjekt vedr jordrenseanlegg. Dette er ikke mottatt pr 14.06.05.
  2. Sweco Grøner as har etter samtale vurdert at det ikke er mulig eller forsvarlig å innhente anbud på bygging av nytt kloakkrenseanlegg på bakgrunn av kommunestyrets vedtak. Grunnen til dette er at de tilbydere som er i markedet må ha en anbudsbeskrivelse for å kunne gi anbud på et renseanlegg. Når forholdene er så "løse" som i kommunestyrets vedtak vil dette føre til mye anbudsarbeid som de vurderer som "bortkastet" tid. Anbud er ut fra dette ikke innhentet. Et anbud vil også legge sterke føringer på det videre arbeidet i saken.
  3. Sweco Grøner as har etter forespørsel vurdert anleggskostnadene for et helt nytt mekanisk/kjemisk kloakkrenseanlegg på Oteren til ca 7-8 mill kr eks mva.
  4. Sweco Grøner as har igangsatt detaljprosjektering av rehabiliteringsarbeidene ved Oteren kloakkrenseanlegg i samsvar med kommunestyrets vedtak.

Det har vært for kort tid for partene til å komme med revidert forprosjekt på jordrenseanlegg, samt ferdigstilling av detaljprosjekt vedr rehabilitering av dagens anlegg. Kommunestyret bør derfor vurdere å gi driftstyret fullmakt til å velge rensemetode samt anta tilbud og inngå kontrakt.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING TIL VEDTAK:

Storfjord kommunestyre anser at det har vært gitt kort frist på levering av revidert forprosjekt vedr jordrenseanlegg på Oteren og detaljprosjekt på rehabilitering av dagens kloakkrenseanlegg. Ut fra dette delegeres følgende myndighet til driftstyret:

  1. Driftstyret gis fullmakt til å velge rensemetode for Oteren kloakk.

Driftstyret gis fullmakt til å kunngjøre anbud på valgt rensemetode samt å anta anbud innenfor budsjett.



REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL



TRASEER FOR E6/E8 I SKIBOTN

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

142

Arkivsaksnr.:

05/00473

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0051/05 Driftstyret 08.06.2005

0035/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune har egengodkjent kommuneplanen, areldelen, i følgende vedtak:

Kommunestyresakene 8/95 (07.04.95), 74/95 (03.07.95) og 66/96 (01.03.96).

Arealene i Skibotnområdet ble unntatt fra arealplanen i påvente av at det skulle utarbeides kommunedelplan for området. Kommunedelplanarbeidet ble igangsatt i samarbeide med Statens vegvesen. Det ble i den forbindelse utabeidet flere mulige alternativer for framtidig E6 på strekningen Apaja – Skibotn kai. Arbeidet med kommunedelplanen ble ikke fullført. Dette arbeidet er nå inkludert i revisjonen av kommuneplanens arealdel.

Storfjord kommune har avviklet fellesmøte med Statens vegvesen ved distriktsvegsjef Nils Arne Johnsen 25.04.2005 vedr framtidig E6/E8 i Skibotn. I møtet ble det fra vegvesenets side avklaret at de ikke har planer om omlegging av E6/E8 i Skibotn i løpet av de første 15 – 20 år. Vegvesenet vil heller ikke igangsette noen vegplanprosess i Skibotnområdet i løpet av de kommende 10 år. Regionvegsjefen uttalte videre at kommunen må forholde seg til dagens E6/E8 i Skibotn ved revisjonen av kommuneplanen og at Statens vegvesen må forholde seg til status ved eventuell framtidig riksvegomlegging.

Statens vegvesen uttalte også at man ønsket å bistå kommunen med å utvikle Skibotnområdet trafikksikkerhetsmessig både med samarbeide i planperioden og med mulige trafikksikkerhetstiltak etterpå.

Vegvesenet ville ikke motsette seg at kommunen på egen hand planla riksvegomlegginger i Skibotn i kommende arealplan.

 

VURDERING:

På bakgrunn av vegvesenets uttalelser anses det at det vil være riktig av Storfjord kommune å gjøre delvedtak om viktige ledd i samferdselen i Skibotnområdet. Dette vil være avklarende for resten av kommuneplanarbeidet i Skibotn – Apaja.

På bakgrunn av møtet med vegvesenet er det naturlig å konkludere med følgende tilrådning:

  1. Storfjord kommunestyre vedtar at alle foreslåtte traseer for omlegging av E6 i Skibotn tas ut av forslaget til revisjon av kommuneplanens arealdel med unntak av mindre justering av E6 ved Olderelv bru. I dette området bør vegen snarest flyttes vestover for å gjøre Olderelvsvingen trafikksikker.
  2. Vestre Finlandkryss mellom E6 og E8 må ombygges av trafikksikkerhetsmessige grunner enten til T-kryss eller rundkjøring snarest. Dette er et farlig kryss hvor E6 har vikeplikt for E8 og hvor vegene møtes i så spiss vinkel at det er vanskelig for kjørende nordfra å oppfatte trafikksituasjonen på E8.
  3. Storfjord kommunestyre inviterer Statens vegvesen til samarbeide om trafikkregulering på strekningen Apaja – nord Skibotn. Deler av dette arbeidet må gjennomføres som en reguleringsplan for at planen skal få juridisk virkning og kunne gjennomføres i praksis med påfølgende tiltak. Andre deler av arbeidet kan gjennomføres i samsvar med revidert arealplan.
  4. Kommunestyret forutsetter at Statens vegvesen følger opp samarbeidet med trafikksikkerhetstiltak langs E6 i ettertid.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre gjør følgende delvedtak vedr revisjon av kommuneplanens arealdel:

1. Storfjord kommunestyre vedtar at alle foreslåtte traseer for omlegging av E6 i Skibotn tas ut av forslaget til revisjon av kommuneplanens arealdel med unntak av mindre justering av E6 ved Olderelv bru. I dette området bør vegen snarest flyttes vestover for å gjøre Olderelvsvingen trafikksikker.

2. Vestre Finlandkryss mellom E6 og E8 må ombygges av trafikksikkerhetsmessige grunner enten til T-kryss eller rundkjøring snarest. Dette er et farlig kryss hvor E6 har vikeplikt for E8 og hvor vegene møtes i så spiss vinkel at det er vanskelig for kjørende nordfra å oppfatte trafikksituasjonen på E8.

3. Storfjord kommunestyre inviterer Statens vegvesen til samarbeide om planarbeidet på strekningen Apaja – nord Skibotn. Planarbeidet må sikres juridisk virkning enten i form av reguleringsplan eller i kommunestyrets revisjon av arealplanen.

4. Kommunestyret forutsetter at Statens vegvesen følger opp samarbeidet med trafikksikkerhetstiltak langs E6 i ettertid.

 

BEHANDLING I Driftstyret DEN 08.06.2005:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre gjør følgende delvedtak vedr revisjon av kommuneplanens arealdel:

1. Storfjord kommunestyre vedtar at alle foreslåtte traseer for omlegging av E6 i Skibotn tas ut av forslaget til revisjon av kommuneplanens arealdel med unntak av mindre justering av E6 ved Olderelv bru. I dette området bør vegen snarest flyttes vestover for å gjøre Olderelvsvingen trafikksikker.

2. Vestre Finlandkryss mellom E6 og E8 må ombygges av trafikksikkerhetsmessige grunner enten til T-kryss eller rundkjøring snarest. Dette er et farlig kryss hvor E6 har vikeplikt for E8 og hvor vegene møtes i så spiss vinkel at det er vanskelig for kjørende nordfra å oppfatte trafikksituasjonen på E8.

3. Storfjord kommunestyre inviterer Statens vegvesen til samarbeide om planarbeidet på strekningen Apaja – nord Skibotn. Planarbeidet må sikres juridisk virkning enten i form av reguleringsplan eller i kommunestyrets revisjon av arealplanen.

4. Kommunestyret forutsetter at Statens vegvesen følger opp samarbeidet med trafikksikkerhetstiltak langs E6 i ettertid.

 

FORSLAG TIL ENDRING/NYTT PUNKT I REGULATIV FOR

KART, DELING OG BYGGESAKER

Saksbehandler:

Aud Nystad

Arkiv:

231

Arkivsaksnr.:

05/00440

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0032/05 Driftstyret 30.05.2005

0036/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune har i den seneste tiden merket stor pågang fra banker, meglerfirmaer og privatpersoner som ønsker opplysninger om bygg, tegninger, eiendommer/tomteforhold og avgifter m.m. Dette er arbeid som er tidskrevende å skaffe frem.

Ved en muntlig forespørsel til Balsfjord og Tromsø kommune ble det opplyst at de tar gebyr for å kopiere og gi ut disse opplysningene.

Tromsø kommune tar et gebyr på kr. 625,- for det de kaller en " meglerpakke".

Balsfjord kommune fakturerer et gebyr på "tilfeldig arbeid" etter timer og inkl. kopiering. Timeprisen er kr. 450,-. Minstesatsen er satt til ½ time.

VURDERING:

Da det i Storfjord kommunes nåværende regulativ ikke er satser/punkter som dekker opp denne type tjenesteyting, er det ønskelig at regulativet revideres.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune innfører følgende nye punkter i regulativet for kart, deling og byggesaker:

  • Meglerpakke (ved kjøp/salg av boliger) kr. 500,-

I meglerpakken inngår kopiering av tegninger og kart, utskrift og kopi av ferdigattester, kommunale avgifter med mer.

  • Tilfeldig fakturering for tjenster som ikke dekkes under andre punkter i regulativet

Kr. 400,- pr. time. Minstesats settes til ½ time.

Endringen trer i kraft fra 01.07.05.

Saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.

 

BEHANDLING I Driftstyret DEN 30.05.2005:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommune innfører følgende nye punkter i regulativet for kart, deling og byggesaker:

  • Meglerpakke (ved kjøp/salg av boliger) kr. 500,-

I meglerpakken inngår kopiering av tegninger og kart, utskrift og kopi av ferdigattester, kommunale avgifter med mer.

  • Tilfeldig fakturering for tjenster som ikke dekkes under andre punkter i regulativet

Kr. 400,- pr. time. Minstesats settes til ½ time.

Endringen trer i kraft fra 01.07.05.

Saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.

 

FORVALTNING AV LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNEOMRÅDE

 

Saksbehandler:

Viggo Johansen

Arkiv:

K12

Arkivsaksnr.:

05/00559

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0037/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

Regjeringa har i Statsråd ved Kronprinsregentens resolusjon 20.02.04 vedtatt å opprette

Lyngsalpan landskapsvernområde/Ittugáissáid suodjemeaheci.

Landskapsvernområdet er på 961,2 km2 og omfatter arealer i Balsfjord, Storfjord, Lyngen og Tromsø kommuner i Troms fylke.

I sak 0021/03 behandlet Storfjord kommunestyre denne sak. Her gikk kommunestyret mot opprettelse av Lyngsalpan landskapsvernområde. Det ble også vedtatt at dersom området ble vernet måtte forvaltningsmyndigheten legges til kommunen. Det ble også i saksutredningen sagt at dersom forvaltningsmyndigheten ble lagt til kommunene måtte det opprettes et rådgivende utvalg fra de berørte kommunene.

Vedrørende forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser ble følgende vedtatt i kronprinsregentens resolusjon:

"I tråd med gjeldende praksis for forvaltning av landskapsvernområder vil kommunene få tilbud om å ha forvaltningsansvaret.

Takker kommunene nei, vil fylkesmannen være forvaltningsmyndighet. Det er behov for midler til utarbeiding av forvaltningsplan samt oppfølging inklusive tiltak i henhold til denne. Miljøverndepartementet viser til at utgifter vern og forvaltning av området dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer."

Storfjord, Balsfjord, Tromsø og Lyngen kommune har alle vedtatt at forvaltningsansvaret bør være tillagt kommunene. Kommunene ser positivt på en lokal forvaltning av verneområdet som involverer lokalbefolkningen og brukerne av området.

Det vil være behov for tilføring av midler for gjennomføring av en lokal forvaltning, og til utarbeidelse av en forvaltningsplan som skal ligge til grunn for forvaltningen.

I samarbeid med berørte kommuner har Lyngen søkt om midler til utarbeidelse av forvaltningsplan for Lyngsalpan.

3. mai 2005 var det et møte på Lyngseidet mellom kommunene, fylkesmannen og Direktoratet for Naturforvaltning.

Her signaliserte kommunene at de kunne påta seg forvaltningsansvaret og utarbeide forvaltningsplan for området om de fikk midler til dette arbeidet. DN sa at midler til forvaltningsplan for Lyngsalpan skulle stilles til disposisjon og kommunene skulle få tilbud om forvaltningsansvar for de verneområdene en hadde innenfor den enkelte kommune.

Lyngen kommune har den største andelen av verneområdet og har søkt om midler til utarbeidelse av forvaltningsplanen. De har også personell med nødvendig kompetanse og tid til denne oppgaven.

Etter at prosjektperioden for utarbeidelse av forvaltningsplanen er over vil det være behov for noen som har ansvaret for forvaltningen av området. Ansvaret for dette kan legges til en interkommunal styringsgruppe. Denne gruppen bør være på ordførernivå.

I tillegg må det opprettes rådgivende utvalg fra de berørte kommunene.

Dette utvalget kan bestå av saksbehandlere med naturfaglig kompetanse fra de ulike kommunene. Det må være en saksbehandler som har det daglige ansvaret for saksbehandlingen av området. Dette ansvaret kan kanskje være deltids stilling tillagt en kommuneadministrasjon.

På møte mellom ordførerne 03.05.05 var det enighet om at Lyngen kommune med den største delen av verneområdet og tilstrekkelig naturfaglig kompetanse skulle være sekretariat for forvaltning av verneområdet.

I brev av 10.05.05 fra Direktoratet for naturforvaltning får kommunene tilbud om forvaltningsansvar for verneområdene.

Delegering av forvaltningsmyndighet for Lyngsalpan landskapsvernområde forutsetter at samtlige berørte kommuner ønsker forvaltningsansvaret for verneområdet. DN sier at det er usikkerhet knyttet til framtidige budsjett for forvaltning av verneområdene. Dette kan føre til at kommunene i framtida selv må bære en vesentlig del av kostnadene med administrasjon og den løpende saksbehandling.

I Storfjord kommune har vi flere verneområder som Direktoratet for naturforvaltning ønsker å overføre ansvaret for til kommunen. De aktuelle verneområdene er Lullefjell-, Røkeneselva- og Skibotnutløpet naturreservat.

Reservat er den strengeste verneformen etter naturvernloven og Storfjord kommune ser det ikke realistisk å overta forvaltningsansvaret for disse områdene på dette tidspunkt.

DN har laget et forslag til standard delegasjonsvedtak for overføring av forvaltningsmyndighet.

  • I denne avtalen forplikter kommunen seg til forvaltning av området i samsvar med verneformål og statlige retningslinjer for forvaltning av verneområdene.
  • DN kan trekke vedtaket om delegering tilbake og kommunen kan si fra seg ansvaret som forvaltningsmyndighet.
  • Kommunen kan ikke overføre/delegere avgjørelsesmyndighet etter forskriftene til andre instanser eller organisasjoner.
  • DN kan gi nærmere bestemmelser om utøvelse av forvaltningsmyndigheten, herunder organisering av oppsynsvirksomhet.
  • Kommunen skal ha nødvendig kompetanse innen naturforvaltning og kapasitet til å utføre en forsvarlig saksbehandling.
  • Kommunen kan be fylkesmannen om faglig råd og veiledning i forvaltningen.
  • Kommunen kan søke om økonomiske midler til forvaltning av verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler skal sender til fylkesmannen innen nærmere fastsatt frist.

Oppsynsordninger for verneområdet skal så langt råd er søkes gjennomført som fellesløsninger med etablerte oppsynsordninger gjennom Statens naturoppsyn.

I Storfjord Kommune har vi allerede i dag oppsynspersonell innen fjelltjenesten og SNO som har ledig kapasitet. Ved at oppsynsordninger gjennom SNO vil være gratis for kommunene anbefaler Storfjord kommune at oppsynsoppgavene tillegges SNO.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

I samarbeid med Lyngen, Tromsø og Balsfjord påtar kommunen seg forvaltningsansvar for Lyngsalpan landskapsvernområde etter de retningslinjer som DN har vedtatt.

På det nåværende tidspunkt ønsker ikke Storfjord Kommune å påta seg ansvaret for de andre verneområdene i vår kommune.

 

FLYTTING AV GRENSE ELV/SJØ SKIBOTNELVA

Saksbehandler:

Viggo Johansen

Arkiv:

 

Arkivsaksnr.:

04/00469

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0038/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

Vedlegg: Kart

Saksopplysninger

Skibotn Jeger- og Fiskerlag har søkt Storfjord kommune om flytting av grensa mellom elv/sjø utenfor Skibotnelva.

De ønsker at vestre ende av denne grensa flyttes ca. 250 meter mot Falsnes. Ved eventuell flytting vil grensen starte nedenfor Vegvesenets toalett.

 

Eksisterende grense.

I skjønn av 27.10.50 ble det bestemt at gjeldende grensen mellom Skibotnelvas utløp og sjøen i Storfjord skal gå i rett linje fra Georgsens gamle brygge i vestlig retning til Merkevesenets stake på elvas nord-østre side, og videre herfra i rett linje i sydvestlig retning til Sementvarefabrikken på elvas sydvestlige side.

I dag er både Georgsens gamle brygge og Sementvarefabrikken borte så det vil være behov for en forklaring i tillegg til kartkopiet.

Georgsens gamle brygge lå der moloen for Skibotn havn i dag starter. Ca 20 meter nord for

Georgsens naust. Staken på grunnen utenfor Skibotn sentrum står fortsatt.

Herfra går grensen til ca. 70 meter vest for naustene i Njallavuohpi.

Jernstolpe med skilt grense elv/sjø står her.

I medhold av lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40 og kongelig resolusjon av 27. november 1992 har Fylkesmannen i Troms den 30. mars 1993 fastsatt forskrift for fiske i sjøen utenfor vassdrag med trua bestander av anadrome laksefisk i Troms fylke.

§ 1 sier: I sjøen utenfor vassdragene er alt fiske forbudt innenfor de angitte grenser i perioden fra og med 1. mai til og med 30. september, med unntak av:

  1. fiske med stang og håndsnøre
  2. dorg i en avstand på minimum 100 m fra grense elv/sjø
  3. fiske etter saltvannsfisk med redskap som til enhver tid har hele fangstdelen minimum 5 m under overflata.

Grensen for munningsfredningen i Skibotnbukta er: Innenfor en rett linje fra nordligste punkt på Falsnesodden i sør til Røykenesskjæret på Røykeneset i nord.

 

Direktoratet for naturforvaltning har 13. mars 2003 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. §33 jfr. Kgl. Res. 27. november 1992 nr. 864, jfr. Forskrift 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk §§ 1 og 4 vedtatt nye forskrifter om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for sesongene 2003-2007.

I § 2 Fiske ved utløpet av vassdrag sies det: I fredningstiden for det enkelte vassdrag er det ikke tillatt å fiske nærmere grense elv/sjø (elvemunningen) enn hundre meter. Fylkesmannen kan utvide tidsrommet og området for forbud gjennom forskrift gitt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk § 40.

Siden grensen elv/sjø ble bestemt i 1950 har elven ført med seg mye grus og sand som har bygd seg opp slik at deler av elveløpet i dag ligger delvis utenfor grensen mot sjøen. Ved endring som omsøkt vil hele elvedeltaet bli innenfor grensen elv/sjø.

Skibotn jeger- og fiskerlag begrunner ønsket flytting av grense med vinterbeskatning av svake bestander av anadrome laksefisker (sjøørret og sjørøye). Stedegen laks i dette vassdraget anses som borte på grunn av Gyrodacktylus salaris.

I tillegg fryktes det for spredning av Gyrodacktylus salaris under det fisket som skjer i området nært utløpet av elva. I dag er det ikke pålegg om desinfisering av fiskeutstyr m.m. for de som fisker i dette området.

Faren for spredning av Gyrodacktylus salaris er tatt opp med Mattilsynet som har opprettet en frivillig desinfisering i den tiden det ikke er tillatt å fiske i elva.

Jeger- og fiskerlaget ønsker at det fortsatt skal være tillatt med sildegarn i bukta slik det er i dag.

Søknaden har vært sendt på høring til Fiskeridirektoratet, Region Troms, Storfjord Sjøsameforening, Skibotn Kvenforening og Skibotn Bygdeutvalg.

Kun Fiskeridirektoratet har svart på forslaget. De sier at omsøkte justering av grenselinjen ikke vil ha konsekvenser for fiskeri og havbruk. De har derfor ingen innvendinger mot omsøkte justering av grensen.

Muntlige henvendelser til kommunen har vært noe negativ til denne flyttingen.

 

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune vedtar at vestre ende av grensen mellom Skibotnelva og sjøen flyttes ca 250 meter vestover.

 

 

OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

 

Saksbehandler:

Hanne Braathen

Arkiv:

260

Arkivsaksnr.:

05/00039

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0003/05 Kommunestyret 25.01.2005

0039/05 Kommunestyret 22.06.2005

 

Vedlegg:

Forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser – en evaluering av offentlige innkjøp i Storfjord kommune 2003

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Saksbehandling 15.12.04 i kontrollutvalget:

Saksopplysninger:

Revisjonen har undersøkt hvordan Storfjord kommune ligger an i forhold til anvendelsen og implementering av regelverket for offentlige anskaffelser. En anskaffelse for 2003 er undersøkt.

Formålet med prosjektet å øke bevisstheten i forhold til gjeldende regelverk for de som tar beslutninger vedrørende anskaffelser/innkjøp i kommunen.

Rapporten har vært på verifisering/høring hos Rådmannen i Storfjord kommune. Høringsfrist var fra 18.8.2004 til 31.8.2004. Vi har innen fristens utløp ikke fått tilbakemeldinger på rapporten, og vi anser faktadelen som verifisert.

Konklusjon:

Rapporten legges fram for kontrollutvalget til vurdering.

Kontrollutvalgets behandling:

Oddbjørn Nilsen fra KomRev NORD orienterte om innkjøpsregelverket og innholdet i rapporten.

Vedtak enstemmig:

Kontrollutvalget slutter seg til konklusjonene og anbefalingene i rapporten fra KomRev NORD.

Saken oversendes kommunestyret til behandling. Til kommunestyrebehandlingen innkalles KomRev NORD for å redegjøre for innholdet i rapporten.

Kommunestyret bør gi administrasjonen en tidsfrist for å redegjøre for hvordan anbefalingene kan gjennomføres.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Kommunestyret slutter seg til konklusjonene og anbefalingene i rapporten fra KomRev NORD.

Kommunestyret bør gi administrasjonen en tidsfrist for å redegjøre for hvordan anbefalingene kan gjennomføres.

 

 

BEHANDLING I Kommunestyret DEN 25.01.2005:

Endret innstilling fra ordføreren:

Kommunestyret slutter seg til konklusjonene og anbefalingene i rapporten fra KomRev NORD.

Kommunestyret gir administrasjonen frist til kommunestyremøtet i juni 2005 for å redegjøre for hvordan anbefalingene kan gjennomføres.

Ordførerens endrede innstilling enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Kommunestyret slutter seg til konklusjonene og anbefalingene i rapporten fra KomRev NORD.

Kommunestyret gir administrasjonen frist til kommunestyremøtet i juni 2005 for å redegjøre for hvordan anbefalingene kan gjennomføres.


NY BEHANDLING I KOMMUNESTYRET 22.06.05

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER.

OPPFØLGING.

Saksopplysninger

I nevnte kommunestyresak gis administrasjonen frist til junimøtet i kommunestyret med å gi tilbakemelding på oppfølging av vedtaket.

Som det fremgår, har ikke Storfjord kommune mange innkjøp som når over anskaffelsesgrensen på kr 200 000 for når tid kommunen må bruke reglene om kunngjøring/konkurranseanbudsreglene. For 2003 var det ingen eksempler, mens det for 2002 var et eksempel.

I eksempelet fra 2002 hadde kommunen ikke tilfredstilt kravene om anbudsinnhenting og dokumentasjon på anbudsgrunnlag, ei heller riktig oppfølgende prosedyrer i forbindelse med valg av anbyder.

For 2004 har kommunen gjennomført et tilfelle på valg av anbud etter registrering via Doffin.

Anbudet gjaldt innkjøp av inventar/utstyr til Åsen.

I 2005 har kommunen gjennomført anbudsprinsippet i forbindelse med inngåelse av banktjenester, hvor kommunen brukte Kommunalbanken som kvalitetssikrer og faglig part i forbindelse med direkte innhenting av banktjenester. For tjenesten gitt av Kommunalbanken betalte kommunen en mindre sum.

I forbindelse med innhenting av forvaltning av konsesjonskraft i 2005, bruker kommunen på ny anbud via Doffin, med presisering av anbudsforutsetninger. Endelig har kommunen i 2005 hentet inn tilbud på levering av høyskoletilbud tilsvarende en avtale på kr 300 000; også det via kunngjøring i Doffin. Som det fremgår av dette, er det i tiden etter rapporten gjort bruk av kunngjøringsreglene og anbudsreglene. Dette viser at kommunen nå i større grad anvender reglene.

I forbindelsen med budsjettforslaget for 2005, foreslo rådmannen oppretting av en økonomistilling. Det var fra rådmannens side forutsatt at innkjøpsfunksjonen skulle legges til denne. Som kjent ble ikke stillingen opprettet.

Rådmannen vedtok i ledermøtet 8.4, sak 49/05, at driftsetaten skulle kvalifiseres på innkjøp. De aktuelle personer der må da gis nødvendig opplæring. Dette vil skje ved deltakelse i hensiktmessige opplæringskurs.

Det forslag som antydes av revisjonen, deltakelse i interkommunale ordninger, vil være aktuelt når det gjelder felles opplæring, men neppe i forhold til tilknytning til slik interkommunal ordning. Det er i dag en ordning med at kommunen kan benytte seg av den innkjøpsordning som fylkeskommunen har etablert. Utover dette, vil det være mest aktuelt å gjennomføre anbud i egen regi for "Storfjord- spesifikke innkjøp".

Vurdering.

Ut fra det behov som foreligger, vurderer rådmannen at kommunens behov vil være dekket ved at ansvarlig person/etat for praktisering av anbud er utpekt, og at den person/etat har nødvendig grunnkompetanse i praktisering av anbudsreglene (offentlig anskaffelser).

Opplæring kan skje i interkommunalt regi.

De øvrige etater kan da konsultere denne etat i spørsmål om bruk av anbudsreglene.

Ut over dette må det være en tilfredstillende ordning at kommunen bruker mulighetene via Troms Fylkeskommunes innkjøpsordning.

Som det fremgår, brukes nå reglene i de tilfelle hvor anbudskravene tilsier dette.

Innstilling

Rådmannens tilbakemelding om oppfølging av forvaltningsrapport om offentlige anskaffelser tas til orientering.