Sakspapirer for 23.02.2006

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

0001/06 06/00165

0002/06 05/00293

0003/06 06/00184

0004/06 06/00166

0005/06 06/00168

0006/06 06/00175

0007/06 06/00163

0008/06 06/00169

0009/06 06/00172

0010/06 06/00167 Unntatt offentlighet §6.2A

Oteren, 15.02.06

Hanne Braathen (s.) Inger E. Henriksen

ordfører sekretær

0001/06 Kommunestyret 23.02.2006

a) Forlengelse av engasjement som forretningsførende overforrmynder – Elin Olderlund,

F.sak 0001/06 etter § 13

b) Budsjett 2006 økonomiplan 2006-2009 – Fylkesmannens tilbakemelding, brev av 02.02.06

c) Valg av ny nestleder til driftstyret, sak 0005/06 i driftstyret

d) Årsberetning skatt 2005 fra skatteoppkreveren i Storfjord, datert 18.01.06

e) Protokoll fra møte 28.10.05 fra kontrollutvalget

f) Revisjonsordningen i Storfjord kommune, sak 026/05 i kontrollutvalget

g) Hovedutskrift fra styremøte i Nord-Troms Regionråd, møte 23.11.05

h) Hovedutskrift fra styremøte i Nord-Troms Regionråd, møte 31.01.06

i) Protokoll fra Tornedalsrådet, møte 24.05.05

j) Rapport fra Tornedalsrådet, møte 24.05.05

k) Protokoll fra Tronedalsrådet, møte 07.10.05

l) Tornedalsråder, handlingsplan 2006-2008, budget 2006, datert 22.06.05

Kvænangen kommune

n) Samarbeidsavtale og vedtekter for IKT samarbeidet i Nord-Troms, fra Skjervøy kommune,

datert 19.12.05

o) Avhending av fast eiendom i Forsvarets eie – utvidet offentlig avklaring trinn 1. Herunder

vurdering av potensielle friluftseiendommer, brev fra Forsvarsbygg datert 02.01.06

Sakene referert.

0025/05 Driftstyret 18.04.2005

0102/05 Driftstyret 18.10.2005

0124/05 Driftstyret 21.12.2005

0002/06 Kommunestyret 23.02.2006

Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for fritidsbebyggelse.

Storfjord kommune har mottatt forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på eiendommen gnr 52 bnr 6 i Åsen, nederst i Signaldalen. Planforslaget omfatter følgende bebyggelse:

Byggeområde 1: Tidligere fradelt to hyttetomter. Det planlegges 8 nye hyttetomter i feltet.

Byggeområde 2: Det planlegges oppført 20 nye hytter i feltet.

Byggeområde 3: Det planlegges oppført 15 nye hytter i feltet.

Til sammen omfatter planforslaget 43 nye hytter og 2 eksisterende hyttetomter.

Deler av hytteområdet er i tidligere kommuneplan av 1996 avsatt til fremtidig hytteområde.

Deler av planområdet er i kommuneplanens arealdel av 1996 avsatt til framtidig byggeområde for hytter. Andre deler av planområdet er i kommuneplanen avsatt til LNF-område. Det går også gammel flyttevei for rein fra Finnmark og Sverige til Lyngenhalvøya inntil planområdet.

Storfjord kommune holder på med revisjon av kommuneplanens arealdel. Området Åsen, nederst i Signaldalen, er et mulig ekspansjonsområde for videre utvikling av Hatteng. Det kan derfor hende at det ikke er forenelig med hyttebygging i dette området dersom kommunestyret bestemmer at det skal tilrettelegges for framtidig boligbygging i Åsen.

Reguleringsplanen kunne ha vært sendt til kommunestyret for å innhente råd og direktiver fra kommunens øverste planmyndighet om framtidig arealutnytting i området. Det antas imidlertid at det vil være best for alle parter dersom planen sendes på høring slik at kommunestyret kan få et bredest mulig beslutningsgrunnlag ved realitetsbehandlingen. Ut fra dette anbefales det at reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn i medhold av bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

Plan- og driftstyret anser at området i Åsen er et mulig ekspansjonsområde for framtidig boligbygging på Hatteng. Det anses imidlertid at det ikke er riktig å ta konkret stilling til arealreguleringen i området før saken har vært ute på høring og partene har kommet med merknader eller innsigelser til planforslaget. Dette vil gi et bredere beslutningsgrunnlag for kommunestyret ved sluttbehandling av saken.

Reguleringsplan "Kirkenes" gnr 52 bnr 6 legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27.

Plan- og driftstyret anser at området i Åsen er et mulig ekspansjonsområde for framtidig boligbygging på Hatteng. Det anses imidlertid at det ikke er riktig å ta konkret stilling til arealreguleringen i området før saken har vært ute på høring og partene har kommet med merknader eller innsigelser til planforslaget. Dette vil gi et bredere beslutningsgrunnlag for kommunestyret ved sluttbehandling av saken.

Reguleringsplan "Kirkenes" gnr 52 bnr 6 legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27.

Reguleringsplanen har ligget til offentlig ettersyn i tiden 02.05.-02.06.2005.

Det er innkommet følgende merknader og innsigelser:

Det er ikke kjent automatisk fredede kulturminner i planområdet. Det vurderes heller ikke som sannsynlig at hittil ukjente kulturminner kan finnes her.

Kulturetaten har følgende innspill til planen:

• Etter kulturminnelovens § 8.2 pålegges tiltakshaver, eller de som utfører arbeidet for han å melde fra til kulturminnemyndigheten dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet ved grunnarbeid i marken.
• Estetiske hensyn skal vektlegges i plan- og byggesaksbehandlingen. Planbestemmelsene bør forbedres.

Ingen merknader.

Statens vegvesen har innsigelse til reguleringsplanen og vil presisere følgende:

• Av reguleringsbestemmelsene skal det framgå: "Det gis ikke tillatelse til byggestart i reguleringsområdet før atkomst er bygd i samsvar med vedtatt reguleringsplan og krav til utforming etter Statens vegvesens vegnormal (handbok 017). Ferdig atkomst/kryss skal godkjennes av Statens vegvesen."
• Sikttrekant for atkomster skal tegnes inn. Sikttrekant skal inngå i planens avgrensning. Eier av atkomsten er ansvarlig for vedlikehold og tilfredsstillende sikt. Det bør derfor framkomme av reguleringsbestemmelsene at siktforhold skal opprettholdes.
• Innregulert parkering bør være minimum 10 meter fra kantlinje hovedveg.
• Byggegrense skal tegnes inn. Bygging mot fylkesveg må ikke skje nærmere enn 15 meter fra senterlinje.
• Detaljutforming av spesielle problemområder som krysstilknytning må være del av planmaterialet.

Merknader:

• Reguleringsplanen framstilles på kart i målestokk 1:1000 eller annen leselig målestokk.
• Det må avklares om trafikale forhold/konsekvenser tilsier at det er behov for å oppgradere eksisterende kryss.
• Planforslaget skal være utarbeidet i samsvar med Statens vegvesens handbok 017 når det gjelder vegvesenets ansvarsområde.

Signaldalen bygdelag sier seg enig i rådmannens innstilling.

"Fylkeslandbruksstyret fremmer innsigelse til realisering av reguleringsplan Kirkenes gnr 52 bnr 6 i Storfjord kommune. Arealet må opprettholdes som landbruksområde."

I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel bør Hatteng vies spesiell oppmerksomhet da området har stort potensiale for industrietablering. Det bør derfor gjennomføres en grundig analyse som klargjør hvordan en slik utbygging med tilhørende infrastruktur kan gjennomføres.

I denne sammenheng anbefales det ikke tradisjonell hyttebygging som en del av tettstedet. Ut fra erfaring viser det seg at i en slik situasjon oppstår det konflikter ut fra forskjellige behov og preferanser. Det anbefales derfor å trekke hyttebebyggelse ut av tettstedet.

For øvrig påpekes det at reguleringsplenen ikke tilfredsstiller plan- og bygningslovens krav til utredning, juridisk innhold og framstilling, jfr Miljøverndepartementets veileder T 1381. Manglene er såpass omfattende at de kan gi grunnlag for innsigelse.

Det forutsettes at eventuell justert plan rettes opp og sendes til endelig uttalelse.

Ingen merknader.

Sametinget antar at det kan være samiske kulturminner innenfor planområdet. Endelig uttalelse kan ikke framlegges før befaring er avholdt.

Tiltaket ligger i nærheten av en flyttelei, som riktignok ikke har vært benyttet i de seneste årene, og reinbeitedistrikt Lakselvdal/Lyngsdalen ønsker å bli trukket direkte inn i arbeidet med plasseringen og utformingen av de hytter som kommer nærmest flytteleia. Dette for at tiltaket skal virke minst forstyrrende for reindrifta.

Merknaden anbefales tatt til følge.

Innsigelsen går i hovedsak på planutforming i forhold til Statens vegvesens vegnormal, handbok 017. Dette er forhold som kan innarbeides i et eventuelt revidert plandokument. Innsigelsene tas til følge.

Merknaden antas å bety at bygdeutvalget foretrekker framtidig boligbygging i området framfor hyttebygging.

Innsigelsen går ut på at fylkeslandbruksstyret ønsker å opprettholde arealet som landbruksområde. Dersom innsigelsen tas til følge, betyr det at reguleringsplanen ikke kan gjennomføres. Dersom kommunen ikke tar innsigelsen til følge, kan planen ikke egengodkjennes. Konsekvensene av dette er at partene da må møtes til mekling hos fylkesmannen.

Det anbefales at innsigelsen tas til følge.

Det påpekes i merknaden at området Åsen er et sentrumsområde som ikke bør utnyttes til hyttebygging, men som kan benyttes til andre tettstedsformål, f.eks industri.

Merknaden anbefales tatt til følge. Kommunen bør vurdere arealdisponeringen ved den pågående revisjon av kommuneplanens arealdel.

Dersom reguleringsplanen skulle bli vedtatt, må det tas hensyn til merknaden.

Sametinget har ikke gitt endelig uttalelse, men antar at det er samiske kulturminner innenfor planområdet.

Reguleringsplanen bør framlegges for kommunestyret med innstilling om at innsigelse fra Troms Fylkeslandbruksstyre tas til følge. Dette betyr at reguleringsplanen ikke blir vedtatt. Behandling av de andre merknader eller innsigelser er da unødvendig.

Dersom kommunestyret likevel ønsker at det skal kunne bygges hytter i området, må reguleringsplanen sendes tilbake til planutvalget med instrukser om videre saksbehandling.

Innsigelsen fra Troms Fylkeslandbruksstyre, sak 38/05 tas til følge. Reguleringsplanforslaget for Kirkenes gnr 52 bnr 6 avslås.

Storfjord kommune vil likevel ikke binde seg til å regulere området til LNF-område i kommuneplanens arealdel. Storfjord kommune vil gjøre en selvstendig vurdering av om arealene er av interesse som utbyggingsarealer til industri eller boligbygging.

FORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:

Styret for Plan- og drift ser ikke å kunne godkjenne forslaget til reguleringsplan på det nåværende tidspunkt.

Driftsetaten bes kontakte Fylkeslandbruksstyret for snarlig befaring av området før vinteren. Samtidig bes regulant justere planforslaget ihht Statens vegvesen vegnormal og kontakte Reindriftsforvaltningen i Troms for å avklare utforming og plassering av hytter nærmest flytteleia.

Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat bes konkretisere hvilke mangler det henvises til, slik at regulant har mulighet til å justere planen. Slik brevet foreligger i dag er det for upresist til at Storfjord kommune kan ta stilling til påstandene.

Saken tas opp til ny behandling i et senere møte i styret for Plan- og drift.

Styret for Plan- og drift ser ikke å kunne godkjenne forslaget til reguleringsplan på det nåværende tidspunkt.

Driftsetaten bes kontakte Fylkeslandbruksstyret for snarlig befaring av området før vinteren. Samtidig bes regulant justere planforslaget ihht Statens vegvesen vegnormal og kontakte Reindriftsforvaltningen i Troms for å avklare utforming og plassering av hytter nærmest flytteleia.

Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat bes konkretisere hvilke mangler det henvises til, slik at regulant har mulighet til å justere planen. Slik brevet foreligger i dag er det for upresist til at Storfjord kommune kan ta stilling til påstandene.

Saken tas opp til ny behandling i et senere møte i styret for Plan- og drift.

Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat har på bakgrunn av driftstyrets behandling av saken 18.10.2005 kommet med følgende reviderte merknad, datert 15.11.2005:

Planen skal inneholde en beskrivelse med registrering og avklaring av planstatus, naturgitte forhold og andre rammer og forhold som har betydning for avgrensning av planområdet og valg av detaljeringsgrad. Grundigheten av dette arbeidet er avhengig av hva som er avklaret i kommuneplanen.

Her avviker planen fra kommuneplanen, noe som tilsier store krav til utredning.

Planutvalget har plikt til så tidlig som mulig å søke samarbeide med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v., jfr PBL § 27-1 nr.1.

Uten en slik beskrivelse og et tidlig samarbeide blir det vanskelig å uttale seg til planen.

Det er uklart hvilket kartgrunnlag som er benyttet. Planen skal framstilles på godkjent kartverk i henhold til Miljøverndepartementets forskrift "Kart og stedfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandlingen", jfr PBL § 5.

Planen er fremmet som tradisjonell reguleringsplan. Dette tilsier at bygninger, tomter, veier, fellesarealer, stier m.v. skal vises og målsettes på planen med byggegrenser, frisiktsoner, grad av utnytting, høyder, formbestemmelser, materialbruk m.v. Planen har overlatt dette til planutvalget.

Atkomst til fylkesveg skal framstilles etter vegnormaler utarbeidet av Statens vegvesen.

Parkering er planlagt felles med 1,5 plass pr hytte. Dette tilsvarer ca 68 plasser eller 1,6 dekar. Dette blir neppe særlig vakkert i terrenget, og bør brytes i mindre enheter. Videre må det konkret angis hvem denne skal tilhøre. Tilsvarende gjelder for felles atkomst.

Planen har vist et offentlig område. Grunneier kan i den forbindelse kreve området innløst av kommunen. Det antas at man isteden snakker om et spesialområde, friluftsområde, jfr PBL § 25 nr.6.

Renovasjonsbestemmelser kan ikke tas inn i reguleringsbestemmelsene, jfr PBL § 26.

Fellesbestemmelsene til planen benytter bokstavinndeling til PBL § 26. Dette ble endret i 1986. Bestemmelsen virker nå som en rammebestemmelse (uten bokstavinndeling).

Grad av utnytting bør fastsettes gjennom tillatt bruksareal (T-BRA).

Med det omfang og detaljeringsgrad som planen har, bør denne framstilles i mål 1:1000.

Hytteområdene kan framstilles på mange måter, men er avhengig av om det skal være festepunkter eller tomter. Det antas at det ikke skal være sammenhengende byggeområder slik at det må angis hvilke formål som skal benyttes mellom hyttepunktene eller hyttetomtene.

Planen må likeledes sette av arealer til ferdsel og opphold mellom hyttene.

For øvrig opprettholdes tilbudet om å bistå i planarbeidet med eventuell drøfting av planen i "planforum".

Ved felles møte mellom Storfjord kommune, grunneier, fylkesmannens landbruksavdeling (jord/skog) og driftstyrets leder 17/11-05 ble området befart.

Fylkesmannens landbruksavdeling uttalte følgende under møtet/befaringen:

• Fylkeslandbruksstyrets vedtak står ved lag inntil eventuell ny behandling finner sted.
• Storfjord kommune bør avklare hva man ønsker arealene brukt til i framtiden, før man eventuelt ber fylkeslandbruksstyret ta saken opp til ny behandling.
• Ved eventuell ny behandling bør man lokalt vurdere følgende momenter på nytt:
• Bonitet innenfor planområdet
• Eventuelle nye reviderte grenser for utbyggingsområdet.

Det planlagte hytteområdet ligger delvis innenfor og delvis utenfor arealer som i kommuneplanen av 1996 er godkjent som utbyggingsområde for hytter.

På bakgrunn av innkomne merknader anses det at arealbruken i området burde ha vært avklaret gjennom revisjon av kommunens arealplan, og ikke gjennom enkeltplaner. Dette vil imidlertid betinge at det nedlegges bygge- og delingsforbud på eiendommen gnr 52 bnr 6 og tilliggende eiendommer i området.

Konklusjonen etter møtet:

1. Reguleringsplanen tas opp til behandling i driftstyret. Driftstyret bes i første omgang vurdere arealbruken innenfor det regulerte området, dvs om arealene skal benyttes slik grunneieren foreslår i reguleringsplanen, eller om kommunens planutvalg mener at arealene skal brukes til andre formål, f.eks boligbygging, industri eller lignende.
2. Planutvalget sender planen til kommunestyret. Kommunestyret bes behandle arealbruken innenfor planområdet, dvs følge opp planutvalgets vurderinger. Kommunestyrets vedtak vil deretter gi grunnlag for videre revisjon og behandling av reguleringsplanen. Det er særlig viktig at kommunestyret gir entydige signaler slik at spesielt landbruksmyndighetene kan gis mulighet til ny behandling av reguleringsplanen.

1.Hyttebygging som foreslått av grunneieren.

Området anses som velegnet til hyttebygging på den måten at det ligger skjermet i forhold til boligbebyggelsen. Det kan derfor ventes at det blir lite konflikt mellom boliger og fritidsbebyggelse. Dette betinger imidlertid at man ikke tillater blandet bolig- og hyttebebyggelse.

Arealene er lite produktive og er også av den grunn egnet til hytteformål.

Området som ligger nord for sti gjennom området, dvs lengst ut mot åsryggen er mer frodig enn det skrinne området oppe på platået. Det er derfor et spørsmål om dette arealet skal forbeholdes landbruksareal, eller om det skal omfattes av en eventuell utbygging.

2.Boligfelt.

Grunneieren mener at området er værhardt ved enkelte vindretninger, og anbefaler ikke selv at det bygges boliger i området.

Storfjord kommune må imidlertid vurdere behovet for boligtomter i Hattengområdet under ett. På nordsiden av Kitdalelva er det ikke mange områder igjen som egner seg for utbygging av større boligfelt. Kommunen må derfor vurdere arealene på sørsiden av Kitdalelva. Dette gjelder alle arealer i Åsen og i nederste delen av Kitdalen.

Dersom det ikke skal bygges ut nye boligfelt av betydning i Åsen, må landbruksarealene i nedre delen av Kitdalen tas i bruk til utbyggingsformål. Dette er arealer som er mer produktive enn arealene i Åsen. Konsekvensene av dette er at velegnede jordbruksarealer vil bli tatt til utbyggingsformål, noe som kan skape konflikter med landbruksinteressene.

Dersom Storfjord kommune mener at arealene oppe på Åsen skal tas i bruk som utbyggingsområde for boliger, bør kommunen vurdere å kjøpe arealene og regulere området til formålet.

3.Industri.

Områdene oppe på Åsen har slik lokalisering at det ikke er naturlig å ta arealene i bruk som industriområde. Kommunen har foreløpig tilstrekkelige arealer til industriformål i Hatteng sentrum.

Tilrådning:

Planutvalget og kommunestyret bes ta konkret stilling til om planområdet skal reguleres til boligformål eller til hyttebebyggelse.

Dersom kommunestyret godkjenner prinsippet om at det skal være hyttebygging innenfor planområdet, sendes reguleringsplanen tilbake til grunneieren for å korrigere planen i henhold til merknader og innsigelser.

Dersom kommunestyret mener at området skal forbeholdes framtidig boligbebyggelse, avslås reguleringsplanen, og kommunen utarbeider ny reguleringsplan for boligbebyggelse på sikt.

Saken fremmes uten innstilling.

FORSLAG FRA PER ARONSEN:

Plan og driftstyret anbefaler kommunestyret om å godkjenne at området benyttes som hyttefelt.

FORSLAG FRA ANNE WIIK HANSEN:

Plan og driftstyret tar ikke stilling til disponering av området men ønsker en prinsipiell debatt i kommunestyret om det skal være hyttebebyggelse så nært, eventuelt nytt boligfelt.

Forslaget fra Per Aronsen ble vedtatt mot 1 stemme som ble avgitt for Anne Wiik Hansens forslag.

0003/06 Kommunestyret 23.02.2006

Vedlegg: Nr 1- Husbankens retningslinjer

Nr 2- K-styresak 0037/03 –retningslinjer for Startlån i Storfjord Kommune

Nr 3- Endrede retningslinjer for Startlån i Storfjord Kommune. (6/1-06)

Storfjord Kommune har utarbeid retningslinjer for tildeling av starttlån, og praktisert ordningen siden Januar 2003. Noe av erfaringen med saksbehandling av startlån etter gjeldende retningslinjer er at de som har svakest økonomi faller utenom ordningen.

Det ble vedtatt i SHS Saknr: 0025/05, og oppnevne en gruppe bestående av Anne M. Nilsen, Ellinor Jensen, Jarle Høyseth og Erling Lund. Gruppen har gjennomgått eks. retningslinjer for tildeling av Startlån, og omarbeid en del av teksten i eks. retningslinjer, samt tilføyd ny tekst dette for og få mer dekkende og avklarende retningslinjer for lånetildeling.

Formålet med låneordningen etter Husbankens retningslinjer er at husstander med boligetableringsproblemer skal få en mulighet til å etablere seg, og bli boende i sin egen bolig.

Startlån er en behovsprøvd låneordning som kan tildeles:

• unge i etableringsfasen
• barnefamilier
• enslige forsørgere
• funksjonshemmede
• andre økonomisk vanskeligstilte

Lån kan gis til:

• kjøp av bolig
• utbedring av bolig
• oppføring av bolig
• refinansiering
• forhåndsgodkjenning
• bostedsløshet ( spesielle vilkår)

Låneutmåling.

Husbanken anbefaler at kommunen bør legge følgende til grunn som prinsipp for tildeling:

Jo mer vanskeligstilt husstanden er desto større andel av finansieringen bør være startlån.

Dekning av tap.

Kommunen setter årlig av 20% av tildelt boligtilskudd fra Husbanken for oppbygging av tapsfond.

Tapsfordeling.

Komunen bærer tapet av de første 25% av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisiko for de siste 75%.

Utlånsmidler.

Storfjord Kommune har hatt 1-mill. til videreutlån. Dette er i 2005 vedtatt hevet til 2 mill.

DNB- forvalter låneordningen.

Mislighold .

Ved mislighold av startlån vil lånetaker innkalles, dette for og få til en ordning slik at lånetaker fortsatt kan beholde sin bolig.

Hvis lånetaker fortsatt misligholder sine forpliktelser overfor lånegiver, sendes saken i sin helhet over til innkassoselsakp for videre saksbehandling.

Startlån er beregnet for vanskeligstilte , de som har vanskeligst for og få finansiert bygging/kjøp av egen bolig.

Erfaringen hittil viser at nåværende retningslinjer for lånetildeling ikke treffer de som har svak økonomi dette gjør at de faller utenfor, og ikke har samme mulighet og skaffe seg en egen/egnet bolig.

Ved opparbeidelse av tapsfond vil en også ha en buffer mot evt. tap. på utlån.

Det er en politisk vurdering om Storfjord Kommune skal ha en høyere risiko ved tildeling av startlån til de med svak økonomi.

Storfjord Kommunestyre vedtar endring av kommunale retningslinjer for startlån i henhold til vedlegg nr -3.

0004/06 Kommunestyret 23.02.2006

Vedlegg: Brev datert 31.08.2004 fra Utmarkskommunenes Sammenslutning

Brev fra ordføreren til Statsskog datert 20.1.2006

Ikke vedlagt: Årsmelding for 2003.

Storfjord kommune er i dag medlem i Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner, LVK og Landssammenslutningen av Norske Vindkraftkommuner, LNVK. Disse organisasjoner ivaretar kommunens interesser innenfor de aktuelle områder, og begge har sekretariat knyttet til advokatfirmaet Hjort DA.

Det samme sekretariatet dekker også Utmarkskommunenes Sammenslutning, USS, hvor det i dag er 66 medlemskommuner. Bardu kommune er medlem i USS, og ordfører Oddvar Bjørnsen fra Bardu orienterte om arbeidet i USS i formannskapets møte 22.9.2004.

Formålsparagraf og arbeidsmål for USS fremgår av vedlegget.

Medlemskap i USS koster kr 25 000 pluss moms i året. Rådmannen har i annen sak anbefalt dekning for 2006 ved merinntekter rammetilskudd.

Storfjord kommune er i dag medlem i Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner, LVK og Landssammenslutningen av Norske Vindkraftkommuner, LNVK. Disse organisasjoner ivaretar kommunens interesser innenfor de aktuelle områder, og begge har sekretariat knyttet til advokatfirmaet Hjort DA.

Det samme sekretariatet dekker også Utmarkskommunenes Sammenslutning, USS, hvor det i dag er 66 medlemskommuner. Bardu kommune er medlem i USS, og ordfører Oddvar Bjørnsen fra Bardu orienterte om arbeidet i USS i formannskapets møte 22.9.2004.

Formålsparagraf og arbeidsmål for USS fremgår av vedlegget.

Medlemskap i USS koster kr 25 000 pluss moms i året. Rådmannen har i annen sak anbefalt dekning for 2006 ved merinntekter rammetilskudd.

Storfjord kommune melder seg inn i Sammenslutningen av Utmarkskommuner, USS.

Kontingent for 2006 dekkes ved merinntekt rammetilskudd.

0005/06 Kommunestyret 23.02.2006

Vedlegg: § 24 i Lov om vergemål for umyndige

Overformynderiet består at en forretningsførende overformynder og en kontrollerende overformynder. De velges for 4 år, med valg hvert annet år, vekselvis av kontrollerende og forretningsførende overformynder.

For to år siden ble Arvid Lilleng med vara Rune Aabrekk valgt for perioden 2004-2007. Kontrollerende overformynder er ikke på valg.

Forretningsførende overformynder har vært Elin Olderlund, med vara Einar Garden i perioden 2002 til 2005.

Formannskapet forlenget dette til (sak 01/06) av 29.12.05, til kommunestyrets første ordinære møte i 2006.

Elin Olderlund har blitt forespurt om hun kan fortsette i 4 år til som forretningsførende overformynder, noe hun stiller seg positivt til.

Elin Olderlund velges som forretningsførende overformynder i perioden 2006-2009. Som vara velges

0006/06 Kommunestyret 23.02.2006

Søknaden om skjenkebevilling gjelder for de samme lokaler som det tidligere er gitt bevillinger for. I tillegg ønskes bevillingen å gjelde Spa-avdelingen m/tilhørende terasse som er frittstående bygning vest vis a vis hovedbygningen.

Skjenketid er satt til 12.00-03.00 for alle ukedager for øl og vin, fra kl. 13.00-03.00 for brennevin.

Ansvarlig skjenkestyrer: Ewa Robertsen

Stedfortreder: Olav Robertsen

Søkerne har ikke fremlagt dokumentasjon for beståtte kunnskapsprøver, men det er opplyst at prøver vil bli tatt før man gjør bruk av bevillingene.

Søknaden er 10.02.06 sendt styret for helse og sosial og lensmannen til uttalelse.

Kommunestyrets neste møte er planlagt til 5. april 2006. Rådmannen legger frem saka med forslag om at k-styret gir rådmannen fullmakt til å avgjøre søknaden om serverings- og skjenkebevillingen straks uttalelsene foreligger. Dette for å imøtekomme ønske om oppstart den 20.03.06.

Det er nytt at skjenkebevillingen også gjelder for bygningen som rommer Spa-avdelingen. Rådmannen kan ikke se at dette er problematisk. Videre er skjenketiden satt til kl. 03.00 alle ukedager. De øvrige skjenkesteder har skjenketid til kl. 02.30. Rådmannen finner å ikke utvide dagens skjenketid.

1. Kommunestyret delegerer fullmakt til rådmannen å behandle/avgjøre enkeltsak om serverings- og skjenkebevilling for Welcome INN Hotel Lyngskroa AS straks nødvendige uttalelser er innhentet.
2. Rådmannen gis videre fullmakt til å godkjenne ansvarlig styrer og stedfortreder straks lovpålagte kunnskapsprøver i lovverket er avholdt og bestått.

Skjenkeavgiften for 2006 settes til lovens minstekrav.

0007/06 Kommunestyret 23.02.2006

Juridisk utredning om naturressursskatt på vindkraft fra advokat Stein Erik Stinessen ved advokatfirmaet Hjort.

Stortinget har sluttet seg til regjeringas målsetning om at det innen 2010 skal bygges vindkraftanlegg i Norge som årlig produserer 3 TWh. Satsing på vindkraft er også tatt opp som ett av flere virkemidler for å bedre forsyningssikkerheten. Hovedgrunnen til ønsket om mer vindkraft er behovet for økt produksjonskapasitet og et politisk ønske om ei omlegging av energiproduksjonen til bruk av andre fornybare energikilder i tillegg til vannkraften. Med økt oppmerksomhet rundt utslipp av klimagasser, Norges forpliktelser i Klimakonvensjonen og i Kyoto-protokollen, er økt vindkraftsatsing ønskelig. Ved siden av vannkraft er vindkraft i dag den mest aktuelle energikilden for elektrisitetsproduksjon.

Vindkraftanlegg har fram til i dag vært avhengige av offentlige støtteordninger. Med det varslede markedet for el-sertifikater som er under forberedelse, kan dette raskt endres slik at investeringer i vindkraft blir lønnsomme. Når vindkraftverk nå kan bli lønnsomme, er det viktig at vindkraftkommunene får sin del av den verdiskapinga som skjer lokalt.

Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK) har fått advokat Stein Erik Stinessen i advokatfirmaet Hjort i Oslo til å utrede grunnlaget for en mulig innføring av naturressursskatt på vindkraftproduksjon. Utredningen følger som vedlegg. I utredninga er det ikke foretatt noen sammenhengende gjennomgang av skatte- og avgiftsreglene for vindkraft slik det historisk er gjort flere ganger for vannkraftens del, men utredninga er ment som et bidrag til å sette skattespørsmål på dagsorden i sin fulle bredde også for kraftproduksjon basert på vindkraft. Styret i LNVK har på bakgrunn av denne utredninga funnet å igangsette et arbeid for å få innført et nytt regelverk og et nytt skatteregime for vindkraft, slik at en får likt regelverk og skatteregime for vannkraft og vindkraft. I første omgang med hovedvekt lagt på naturressursskatt og konsesjonsavgift. På et seinere tidspunkt vil det også bli arbeidet for å få innført konsesjonskraft på vindkraft. Utredninga og det videre arbeidet er finansiert gjennom et "spleiselag" av LNVKs medlemskommuner Vikna, Frøya, Åfjord, Hitra, Smøla, Roan, Måsøy og Lebesby.

LNVK har allerede hatt møte med ledelsen i KS om saka, og har bedt om møte med Olje- og energiministeren og Stortingets Energi- og miljøkomité med det første for å fremme sine synspunkter. Som et viktig ledd i arbeidet med å nå fram overfor sentrale myndigheter, ønsker styret i LNVK at det blir fattet likelydende og enstemmige vedtak i kommunestyrene i LNVKs medlemskommuner om innføring av et nytt skatteregime på vindkraft, med hovedvekt på naturressursskatt og konsesjonsavgift, og for å få sentrale styresmakter til å arbeide hurtig for å få et hensiktsmessig regelverk for vindkraft.

Det er ei viktig sak LNVK reiser når de på vegne av landets vindkraftkommuner nå vil arbeide for et nytt regelverk og et nytt skatteregime for vindkraft. Regjeringa har slutta seg til Stortingets ønske om at det skal produseres 3 TWh vindkraft i Norge innen 2010. Et slikt ønske forutsetter at en del kommuner må stille sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet. Da må også kommunene ha sin del av den verdiskapinga som skjer gjennom at de stiller disse naturressursene til disposisjon.

KS peker på at den lokale beskatningsretten er et viktig fundament for det lokale selvstyret, og vil arbeide aktivt for å hegne om lokale beskatningsorganer. De nye skattereglene som LNVK nå krever for vindkraft, vil være viktige uttrykk for denne lokale beskatningsretten.

Med henvisning til saksutredninga, LNVKs juridiske utredning og signaler fra KS, fremmes:

Storfjord kommune støtter fullt ut det arbeidet som LNVK har igangsatt for å sikre et mer rettferdig skatteregime rundt vindkraft og for større lokalt utbytte av den verdiskapinga som skjer gjennom vindkraftproduksjon. Storfjord kommune henvender seg derfor til sentrale myndigheter med følgende krav:

1. Storfjord kommune krever at det blir innført et hensiktsmessig regelverk og et nytt skatteregime for vindkraft, i første omgang med hovedvekt på naturressurskatt og konsesjonsavgift, slik at regelverket og skatteregimet for vindkraft blir langt mer likt det som i dag gjelder for vannkraft.

2. Storfjord kommune krever at statlige myndigheter nedsetter et hurtigarbeidende utvalg som kan fremme forslag til et rettslig rammeverk rundt vindkraften som stimulerer til videre utbygging av vår viktigste nye fornybare energikilde, og som gir kommunene insentiver til å avstå sine verdifulle naturressurser. Kommunene generelt ved KS, og vindkraftkommunene spesielt ved LNVK, må være representert i dette utvalget.

0008/06 Kommunestyret 23.02.2006

Vedlegg: Rundskriv H-34/05 6.1.2006 fra KRD

Fylkesmannen 2.2.06, godkjenning av budsjett 2006, økonomiplan 2006 – 2009

Ved endelig saldering av statsbudsjettet for 2006, er rammetilskudd for kommunene justert i forhold til tidligere meldinger.

For Storfjord kommune innebærer justeringen en merinntekt i rammetilskudd på 277 000 kr.

I egen sak som fremmes parallelt foreslår rådmannen at det brukes 210 000 kr til rassikringsvurdering. Dette vil være en nødvendig del av rulleringen av kommuneplanen.

Rådmannen fremmer dessuten også sak om innmelding i Utmarkskommunenes Sammenslutning, hvor dekning også foreslås ved økte rammetilskudd.

Rest udisponert merinntekt foreslås lagt til formannskapets tilleggsbevilgningspost.

Fylkesmannen har for øvrig i brev 2.2.2006 meddelt at kommunens budsjett og økonomiplanvedtak fra desember 2005 er godkjent.

Budsjettreguleringen

er teknisk. Forslag om behov for midler til de aktuelle tiltak framgår av respektive saker.

Kommunestyret vedtar følgende budsjettregulering:

Rammetilskudd fra Staten økes med kr 277 000 til kr 31 949 000 i budsjettet for 2006.

Av merinntekten godkjennes kr 210 000 til kartlegging rassikring i forbindelse med rullering av kommuneplanen og kr 30 000 som årskostnad 2006 ved innmelding i Utmarkskommunenes Sammenslutning. Rest merinntekt tilføres formannskapets tilleggsbevilgningspost med kr 27 000, som da er oppført med kr 155 000 (minus vedtatt forbruk).

0009/06 Kommunestyret 23.02.2006