Sakspapirer for 24.11.2005

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

0024/05 05/01045

0025/05 05/01049

0026/05 05/01036

0027/05 05/01040

0028/05 05/01034

0029/05 05/01038 Unntatt offentlighet §5A

0030/05 05/01039 Unntatt offentlighet §5

Oteren, 17.11.2005

Idar Mikkelsen (s.) Inger E. Henriksen

Leder sekretær

0024/05 Styret for helse og sosial 24.11.2005

Konsekvensjustert økonomiplan 2006 -2009

Budsjettkommentarer, 1.nov. 2005.

Tillegskommentar fra sosialleder Linda Rasmussen.

Tiltaksrapport, ikke inne i budsjettet.

Tilleggsforslag fra rådmannen, 16.11.05.

Jeg viser til side 8 av 16—Helse, side 9 av 16 sosial og side 10 av 16 – Plo, samt side 7 av 16 i Konsekvensjustert økonomiplan. Her fremkommer rammebudsjett for alle avdelinger.

Videre ber jeg om at avdelingsledernes budsjettkommentarer legges til grunn.

Viser til Rådmannens redegjørelse, side 3-6 og Sentraladministrasj. viser bla. nye tiltak, side 7 – 9.

Jarle Høiseth vil delta på møtet, med tilgang til detaljbudsjettet på datamaskinen, slik at det skal være muligheter for å gå nærmere inn i tallene.

Budsjettet bygger på lønnsbudsjett pr 01.11.05, der de nye tiltakene for Eldreomsorgen er lagt inn.

Det er lagt inn en lønnsvekst på 2 % og en prisvekst på 1,5 % i utgangspunktet.

Avdelingslederne vil delta på møtet , slik som før, og de vil legge frem sine egne avdelingers budsjett og tiltak som er inne i og utenfor ramma. Og de vil svare for egen drift.

På side 10 av 16 ( Konsekv.just.)viser første kollonne netto budsjett / regnskapstall fra 2004, der alle inntekter er registrert, også sykelønnsrefusjoner. Neste kollonne viser budsjetterte tall pr 01.11.05, ( ikke regnskapstall, sykelønnsref ikke med)og tredje og siste kollonnne angir budsjett forslag for 2006.

Helse og sosialetaten er under omlegging organisatorisk og vi er i gang med gjennomføring av eldreplanen. Avdelingene har flere tiltak som ikke er tatt med i rådmannens budsjettforslag. Disse fremkommer delvis i kommentarene fra avdelingslederne.

Inne i budsjettforslaget er:

• På side 5 i Budsjettkommentaren er 100.000 kr lagt inn som styrking av "mindre enkeltvedtak bygninger / inventar/ utstyr innenfor helse / sosial / plo." Den fordelinga er ikke gjort.
• 0, 2 stilling til styrking av hjemmetjenesten er inne i forslaget, side 8 i Budsjettkomment.
• 250.000 kr innsparingsmål, gjennomføring av Eldreplanen.

• For å oppfylle Eldreplanen er det behov for 70.000 kr ekstra til oppbygging av Rehabiliteringsavdelinga på Åsen. Det er det ikke funnet rom for. S. 5 Tiltaksrapport.
• Minnerom / sansehage på Skibotn Omsorgssenter 20.000 kr s.3 i Tiltaksrapport
• Bua på Åsen 30.000 kr
• Leiebil på Skibotn, 40.000 kr s. 6
• Løfteheis på Skibotn 10.000 kr,
• Nytt lagerbygg Åsen 72.000 kr, s.2
• Div kontormøbler Åsen ca 20.000 kr
• Pu tjenesten, Engstadjordet , personalrom / kontor ikke kostnadsberegnet
• Valmuen, frivillighetssentralen 80.000 kr
• Helse div.tiltak side 4 ca 60.000 kr
• Sosial, rusforebyggende arbeid, støttekont ca 70.000 kr

I tillegg er opplæring og kurs redusert kraftig. Det er svært beklagelig fordi ansatte trenger motivasjon og oppmuntring i arbeidshverdagen, og det vil gi et kvalitetsløft i tjenesten.

Saka legges frem til drøfting i styret for Helse og Sosialsaker uten innstilling.

0025/05 Styret for helse og sosial 24.11.2005

Husbankens retningslinjer

K-styresak 0037/03 – Retningslinjer for startlån i Storfjord

Formålet med låneordningen er at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger.

• ungdom i etableringsfasen
• enslige forsørgere
• barnefamilier
• funksjonshemmede
• andre økonomisk vanskeligstilte

• kjøp av bolig
• utbedring av bolig
• oppføring av bolig
• refinansiering av lån
• forhåndsgodkjenning

Husbanken anbefaler at kommunen bør legge følgende til grunn som prinsipp for tildeling: jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringa bør være startlån.

For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd. Kommunen velger selv om startlånet skal brukes til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering.

Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 % av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %.

Imidlertid kan kommunen sette av inntil 20 % årlig av utbetalt boligtilskudd fra Husbanken for å bygge opp tapsfond. Fondets størrelse kan ikke overstige det som anses å være rimelig i forhold til tapsrisikoen i porteføljen.

Storfjord kommunestyre vedtok i saknr. 0037/03 kommunale retningslinjer for tildeling av startlån (se vedlegg).

Storfjord kommune har hatt 1 mill pr år til videreutlån. DNB forvalter låneordninga.

Noen av erfaringene som kommunens saksbehandlere har gjort i praktiseringa av de kommunale retningslinjene er at de grupper med svakest/usikker økonomi faller utenom ordninga.

I Storfjord ble det vedtatt at startlån kunne brukes til refinansiering av dyre boliglån.

Erling Lund fra driftsetaten og Jarle Høiseth fra sosial vil orientere nærmere i møtet.

Startlån er beregnet for vanskeligstilte; de som har vanskelig for å få finansiert bygging/kjøp av egen bolig.

Erfaringa hittil viser at kommunens retningslinjer for tildeling av startlån ikke omfatter/treffer grupper med svakest/usikker økonomi. Det har tidligere vært signalisert fra politisk side at det er ønskelig med en risikovurdering på søknader, og dette har vært fulgt opp, derav flere avslag. Husbankens retningslinjer sier at det går an å sikre seg mot tap ved å opprette fond av boligtilskudd (inntil 20 % av årlig utbetalt boligtilskudd). Dette er ikke vedtatt i Storfjord.

I Husbankens retningslinjer fremkommer det at startlån kan brukes til refinansiering av lån mens kommunen har vedtatt at refinansieringa kun kan benytttes til dyre boliglån.

Husbankens og kommunens retningslinjer er ikke så veldig forskjellige men Husbankens er mer klare og tydeligere i sin utforming. Dette er bestandig en fordel; både for søkere og for saksbehandlere.

Retningslinjene kan likevel ikke leses slik at det er en rettighet for alle å få bygd seg hus/kjøpt hus. Det kan ikke fungere slik at alle har krav på startlån, selv om de er økonomisk vanskeligstilt. Til dette punktet er det nødvendig med en sosialfaglig vurdering. Den sosialfaglige vurderinga vil si noe om søker og eventuell familie, økonomiske forhold, arbeid/utdanning, boforhold, helsemessige forhold, betalingsvilje og –evne etc.

1. De kommunale retningslinjer slik de fremkommer i sak 0037/03 opprettholdes.
2. Kommunen foretar endringer i egne retningslinjer.
3. Kommunen legger seg på Husbankens retningslinjer.

Om Storfjord kommune for ettertiden skal ta en høyere risiko når det gjelder tildeling av startlån er en politisk vurdering.

Saka legges frem for styret for helse- og sosial uten forslag til vedtak da det ønskes en drøfting/avklaring i forhold til risikovurdering, oppretting av tapsfond, refinansiering av lån m.m.

0026/05 Styret for helse og sosial 24.11.2005

1. Vedtak i h.h.t. delegasjon: sak 019- og 020/05
2. Orientering barnevern
3. Orientering rus
4. Regnskapsrapport pr. 18.11.05, plo-helse-sosial
5. Bua Åsen, sosialt/kulturelt prosjekt
6. Sansehagen/minnerom prosjekt
7. Bo/arbeidsprosjekt psykisk helse Søknad til Sametinget 2006

Sakene referert.

0027/05 Styret for helse og sosial 24.11.2005

Storfjord ble FYSAK-kommune september 2004 og partnerskapskommune for Folkehelse mars 05. Kulturkonsulent Maria Figenschau var Storfjords FYSAK-koordinator i tidsrommet september 04 til august 05, mens koordinatorstillingen ifm Folkehelsearbeidet ble stående ubesatt fram til august 05. Da ble nytilsatt kommunefysioterapeut Tone Aglen koordinator for både FYSAK- og Folkehelsearbeidet i Storfjord.

FYSAK- og Folkehelsearbeidet forutsetter at kommunen oppretter en tverretatlig arbeidsgruppe bestående av representanter fra frivillige organisasjoner, politikere, koordinator og kommunelege/kommunehelsesøster. Arbeidsgruppa skal fungere som rådgivere for koordinator. En slik gruppe eksisterer per i dag for FYSAK-arbeidet, men ikke for Folkehelsearbeidet.

FYSAK- og Folkehelsearbeidet omfavner mange av de samme temaene, og det vil derfor være hensiktsmessig at det blir en arbeidsgruppe som representerer både FYSAK- og Folkehelse. Koordinator mener den nye arbeidsgruppa bør settes sammen både av noen medlemmer fra den gamle FYSAK-arbeidsgruppa og noen nye medlemmer, for å favne hele Folkehelseaspektet.

Koordinator ønsker at Styre for Helse- og Sosial selv skal avgjøre hvilken representant som skal sitte i FYSAK- og Folkehelsearbeidsgruppa, men vil foreslå Tove Einebakken Dreyer. Dette fordi hun har vært delaktig i Folkehelsearbeidet hittil, og fordi hun har sagt seg villig til å sitte i arbeidsgruppa.

1. Tove Einebakken Dreyer velges som politisk representant i arbeidsgruppa for FYSAK og Folkehelse.
2. FYSAK- og Folkehelsekoordinator gis fullmakt til å i samråd med aktuelle samarbeidspartnere finne øvrige medlemmer til arbeidsgruppa.

0028/05 Styret for helse og sosial 24.11.2005

Prosjekt frivillighetssentral,www.storfjord.no, 03.11.05

Møteplass for eldre åpnet, Fremtid i nord, 10.11.05

Brubygger for eldre, Nordlys 10.11.05.

Storfjord kommune har nå etablert Møteplassen som er et møtested først og fremst for eldre mennesker som ønsker kontakt med andre. Mange gamle sitter alene hjemme og har behov for å komme seg ut og snakke med folk.

Problemet har vært avstander, men kommunen har etter vedtak i styret for HoS , sak 0021 / 05 kjøpt en liten minibuss fra Åsen velforening, som nå er klar til bruk. Det betyr at de som trenger skyss kan bli hentet og bringt hjem igjen. I tillegg gjøres avtaler med drosjene i kommunen.

Møteplassen er et ledd i gjennomføring av Eldreplanen, som har som målsetting å etablere ordninger og tjenester som gjør at gamle folk kan klare seg lengst mulig i eget hjem. Ensomhet blant gamle som bor alene er velkjent i kommunens tjeneste.

På møteplassen som i første omgang har åpent en dag i uka, hver onsdag, kan folk drikke kaffe, lese aviser, veve, snekre, strikke og brodere, bla. Nå mot jul kan de som ønsker det selge lester og votter og andre produkter i Valmuen butikken. Vi vet bla. at mange gamle har strikket mye fint som ligger hjemme.

Videre skal helsesøster, ergoterapeut, banktjenester og lignende invoiteres til møter utfra det de gamle selv ønsker.

Vi har tilsatt prosjektleder i 20 % stilling, Aina Rydningen, på opptrappingsplanen for psykisk helse. Dette mener vi å videreføre i 2006.

Prosjektet er utviklet i samarbeid med Eldrerådet. Eldrerådet har flere forslag til aktiviteter på Møteplassen.

På første møtedag var det mange fremmøtte, og alle uten unntak roste tiltaket, og sa at dette hadde de ventet på. Det var god stemning og glade deltakere, noe avisoppslagene dokumenterer.

Helse- og sosial har til hensikt å søke om å utvikle Møteplassen til en Frivillighetssentral, og vil søke prosjektmidler for 2006.

Prosjektet tenkes også lagt inn i Sjøsamisk prosjekt i kommunen, ettersom vi skal samle og nedtegne gamle matoppskrifter og tradisjoner og samle brukte strikkemønster i kommunen. Videre starter vi arbeidet med å utvikle ei fotobok av gamle bilder, der møtedeltakerne kan gi lokal informasjon om bildene, og så vil vi skrive det inn i boka. Detet ble tatt opp av deltakerne på det første møtet.

Vi ønsker også å tilby assistanse til kommunens butikker i forbindelse med besøket på Møteplassen.

Vi ser bare muligheter med Møteplassen, og avdelinga er fornøyd med at vi nå er i gang. Og vi tar imot forslag til utvikling og forbedring med takk.

1. Styret for H o S tar saka til orientering.