MØTEINNKALLING
|
Utvalg: |
Kommunestyret |
|
|
Møtested: |
Otertun |
|
|
Møtedato: |
01.11.2006 |
Tid: 09.00 |
Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
|
Saksnr. |
Arkivsaksnr. |
|
|
|
|
Tittel |
|
|
0079/06 06/01206
REFERATSAKER KOMMUNESTYREMØTE 01.11.2006
0080/06 06/01211
DIREKTEVALG AV ORDFØRER
0081/06 06/00358
KONTORLOKALER TIL ENGSTADJORDET
0082/06 06/01200
LYNGEN REGIONHISTORIE - SØKNAD OM UTVIDET
GARANTIANSVAR I 3 NYE ÅR
0083/06 06/00634
UTARBEIDELSE AV PRIMÆRNÆRINGSPLAN I
STORFJORD
0084/06 06/01212
UTVIDELSE AV SAMARBEIDET MED STATENS
VEGVESEN
0085/06 06/01213
BUDSJETTREVISJON
0086/06 06/01100
SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV THERESE
MARIANN HANSEN
0087/06 06/01042
VEINAVN I
Oteren, dato 25.10.2006
Hanne Braathen /s/
Ordfører sekretær
REFERATSAKER
KOMMUNESTYREMØTE 01.11.2006
|
Saksbehandler: |
Anne-Mette Lind |
Arkiv: |
|
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/01206 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0079/06 Kommunestyret 01.11.2006
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
- Protokoll fra eiermøte 26.06.06 i Stiftelsen Lásságammi.
- Protokoll fra generalforsamlingen 29.06.06 i Storfjord Process AS
- Årsberetning og regnskap 2005 Terminalbygget Storfjord AS
- Referat fra møte 11.09.06 i Eldrerådet
- Brev av 11.9.06 fra leder i Oteren bygdeutvalg vedrørende omdisponering av penger bevilget til utleiebolig på Den gamle distriktslegeboligtomta på Oteren.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Sakene ble referert.
DIREKTEVALG AV ORDFØRER
|
Saksbehandler: |
Maar Stangeland |
Arkiv: |
033 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/01211 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0080/06 Kommunestyret 01.11.2006
Vedlegg:
Invitasjonsbrev datert 12.9.2006 fra KRD
Ikke vedlagt: K - sak 28/02 fra Storfjord kommunestyre 25.4.2002.
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Storfjord kommunestyre vedtok i 2002 å søke om å få delta i direkte valg av ordfører kombinert med tildeling av økt myndighet til å treffe avgjørelser. Søknaden ble ikke imøtekommet.
KRD har i invitasjonsbrevet bedt interesserte kommuner til å komme med søknad, og i den forbindelse utarbeide en egen begrunnelse for søknaden.
Departementet tar sikte på å utvide ordningen med direkte valgte ordførere fra dagens 36 til om lag 50 kommuner. De som alt er inne i forsøksordning, vil ha fortrinnsrett i å delta videre.
Teknisk legges det opp til at valget skjer etter en såkalt preferansemodell. Dette innebærer at ordfører velges ved preferanse, der stemmer avgitt som nr 1 og nr 2 tilslutt avgjør.
Hjemmel for forsøket vil være forsøkslovens regler. De kommuner som gis rett til forsøket, må behandle saken i to omganger i kommunestyret. I den siste må detaljene i forsøksvedtekten fastsettes nærmere.
I vårt distrikt har Ibestad, Skjervøy og Lyngen deltatt i ordningen. Dessuten kjenner rådmannen til at ordføreren i Porsanger er valgt direkte.
Rådmannen legger til grunn at kostnadene i forbindelse med et eventuelt direkte valg vil være små i forhold til ordinær utvelgelse av ordfører.
Kommunen må ha en særlig begrunnelse for å søke. Rådmannen understreker dette og forutsetter at dette drøftes nærmere politisk. Rådmannen vil derfor ikke gå inn på dette i denne saksframstillingen.
Fristen til å søke går ut 1.11.2006, dvs samme dag som kommunestyret behandler saken.
Rådmannen vil be om forlenget frist med 3 dager.
VURDERING:
En av begrunnelsene for direkte valg av ordfører har vært at denne viktige posisjonen skal kunne avgjøres i direkte valg av innbyggerne i kommunen, og ikke som nå, av drøftinger gjennom de politiske partier og kommunestyregrupper. Det har vært antatt at et direkte valg vil øke den politiske deltakelsen ved valget. Dette skulle resultere i et nærmere tillitsforhold mellom ordfører og kommunens innbyggere.
Erfaringene med direkte valg har vært blandede. Der ordfører har et politisk flertall bak seg i kommunestyret, vil jo den direkte valgte ordfører få en positiv gevinst, ved at han både har folkets direkte støtte og dessuten det politiske flertall i ryggen. Ordfører blir dermed kraftigere. Der den direkte valgte ordfører ikke har et flertall i kommunestyret bak seg, vil det kunne oppstå sterkere kompetansestrid mellom ordfører og kommunestyrets flertall. Rådmannen er kjent med at dette har vært en aktuell problemstilling i Porsanger kommune i Finnmark i inneværende periode. Det er nemlig ingen tvil om at det også i kommuner med direkte valgte ordførere vil være kommunestyrets flertall som har makta.
En måte å løse en slik kompetansestrid på kan være at ordfører gis rett til å trekke seg tilbake, alternativt å kreve nyvalg av ordfører og/eller kommunestyre. En slik mulighet vil gi valgtekniske kostnader og eventuelt også organisasjonskostnader ved at den kommunale organisasjonen får en periode som forretningsministerium fram mot det ekstra valget.
Rådmannen inviterer kommunestyret til å foreslå nærmere begrunnelse for en eventuell søknad.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Storfjord kommunestyre vedtar å søke om direkte valg av ordfører for kommende kommunestyreperiode, og eventuelt senere periode.
Kommunestyret begrunner søknaden slik:
KONTORLOKALER TIL
ENGSTADJORDET
|
Saksbehandler: |
Anne Dalheim |
Arkiv: |
|
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/00358 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0044/06 Styret for helse og sosial 26.10.2006
0081/06 Kommunestyret 01.11.2006
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Saken behandles i Styret for Helse og Sosial torsdag 26.oktober 2006, og vil bli ettersendt.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
LYNGEN REGIONHISTORIE
- SØKNAD OM UTVIDET GARANTIANSVAR I 3 NYE ÅR
|
Saksbehandler: |
|
Arkiv: |
C86 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/01200 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0082/06 Kommunestyret 01.11.2006
Vedlegg: Søknad om utvidet
garantiansvar, Styret i Fondet etter Lyngen bydebok (11.10.06)
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Det er kjent at arbeidet med Lyngen regionhistorie bind I og II fikk økonomiske vansker som en følge av forsinkelser med skrivearbeidet og økte trykkeriutgifter. I tillegg kan det vise seg at Tromsø kommune ikke ønsker å bidra med sin andel av utgiftene (kr. 400.000,-) slik forutsatt. Det har også vært en viss salgssvikt i forhold til de opprinnelige estimatene. Dette gjør at bygdebokfondet ikke er i stand til å innfri mer enn kr. 100.000,- for 2006, og det søkes derfor om utvida garantiansvar i tre nye år, slik at man kan få til ei ordning med banken om å trekke tilbakebetalinga mer ut i tid.
På bakgrunn av at det haster for søkeren å få avklaring i denne saken, tas saken opp direkte i Kommunestyret, etter avklaring med leder i Styre for Oppvekst og kultur.
VURDERING:
Det forutsettes av Styret i Fondet etter Lyngen bygdebok i
løpet av de følgende tre år vil kunne trappe ned kassakreditten slik at den er
innfridd i løpet av utgangen av 2009, slik det er skissert i søknaden. Slik
situasjonen er, vil dette være den beste løsninga for partene og for
Det trekkes fra kr. 100.000,- av den opprinnelige kreditten
på kr. 750.000,- slik at andelen for
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
- Ny frist for utløp av garanti blir 31.12.2009.
- Det tas forbehold om at de andre kommunene i samarbeidet også forlenger sine garantier.
UTARBEIDELSE AV
PRIMÆRNÆRINGSPLAN I STORFJORD
|
Saksbehandler: |
Maar Stangeland |
Arkiv: |
NÆRNG |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/00634 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0083/06 Kommunestyret 01.11.2006
Vedlegg: Brev journalført 29.5.2006 fra Storfjord Senterparti
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
I søknaden inviteres det til at kommunen igangsetter nytt planutredningsarbeid innenfor et sentralt nærings- og satsingsområde for kommunen.
Som kjent er kommunen nå godt i gang med rulleringen av arealdelen, og arbeidet med kommuneplanens tekstdel er satt ut til skriving etter nærmere avtale. Videre har kommunen søkt om ekstern støtte til utarbeiding av forprosjekt til kystsoneplan sammen med Lyngen og Kåfjord kommuner. Søknad på dette er pt ikke imøtekommet. En kystsoneplan vil kunne gi føringer inn i arbeidet med en primærnæringsplan.
I forbindelse med oppdatering av kommunens vedtekter for næringsfond/primærnæringsfond, vil det være naturlig å utarbeide strategiske dokument for alle næringsområder. Rådmannen vil så snart kapasiteten tillater det, ta opp arbeidet med oppdatering av kommunens to næringsfond.
I forbindelse med utarbeiding av en primærnæringsplan vil i alle fall følgende komponenter inngå:
A: Avgrensning av tema.
En landbruksplan omfatter vanligvis deltema jord og skog/eventuelt utmarksbruk
En primærnæringsplan vil også normalt i tillegg også omfatte fiske (så vel ferskvannsfiske
som saltvannsfiske) og i vårt tilfelle reindriftsnæring.
I vår tid vil det også være aktuelt å trekke med deltema som bygger opp under de primære
næringer, f eks i form av nisjer/tilleggsnæringer som bygger opp under primærnæringene,
eller som utvider næringsgrunnlaget for disse.
Rådmannen legger til grunn at denne aktuelle primærnæringsplanen tar opp i seg en utvidet
forståelse av de primære næringer slik det er omtalt like ovenfor.
B: Planen status og innhold.
Planen bør ha status som en tematisk sektorplan etter kl § 5 som utlegges i henhold
til plan og bygningslovens regler.
1: Kartlegging og status. Muligheter.
2: Utfordringer og mål
3: Tiltak, dvs økonomiske og personalmessige ressurser.
Disse kan inndeles i tre kategorier.
- konvensjonelle tiltak (= dagens standard program)
- nisjer/kombinasjoner
- nye næringsmuligheter
I forbindelse med gjennomgangen, vil det være naturlig å justere opp kommunens
vedtekter for primærnæringsfondet (tiltak).
C:
Organisering og arbeidsmetodikk
Arbeidet med primærnæringsplanen bør legges opp som et prosjekt med styringsgruppe,
arbeidsgruppe og sekretærstøtte/utrederstøtte. Styringsgruppen vil ha det overordnede
ansvar med å følge opp planarbeidet fram til endelig behandling i formannskapet
(formannskapet fremmer sak til kommunestyret), og treffe beslutninger underveis i
planprosessen.
I styringsgruppen bør velges folkevalgte og representanter fra alle næringene.
Det kan være aktuelt å be regionale offentlige myndigheter om å gå inn i styringsgrupper
og eller i arbeidsgrupper, eventuelt som partnere i planprosessen.
Rådmannen har drøftet saken med drifts og utviklingsetaten. Denne vil kunne bistå
i kartleggingsarbeider, men har ikke kapasitet til å ta hovedansvar for
utreder-/sekretærstøtte.
D: Framdrift, kostnader og finansiering.
Dersom det gjøres et vedtak om oppstarting av det aktuelle arbeidet i dette
kommunestyremøtet, bør arbeidet med planleggingen kunne komme i gang over nyttår.
Gitt at en får på plass administrativ kapasitet og kompetanse, bør mye av arbeidet kunne
være gjort til sommeren.
Det må påregnes at kommunen må engasjere noen til å ta på seg utrederarbeidet og
sekretærarbeidet. Rådmannen legger til grunn at dette arbeidet vil kunne skje innenfor
en ramme på ca ½ årsverk. I tillegg bør det være noen midler til disposisjon for en
styringsgruppe, f eks i form av midler til befaringer, konferanser o l. Totalt anslår
rådmannen at planarbeidet vil kunne utføres innenfor en ramme på 250 000 kr. Av dette
bør det vare mulig å dekke 25 % av primærnæringsfondet, mens resten dekkes av
driftsmidler eventuelt av eksterne midler.
Rådmannen bør gis fullmakt til å engasjere utreder innenfor en ramme på 200 000 kr.
VURDERING:
Rådmannen legger til grunn at en primærnæringsplan vil kunne gi kommunen grunnlag for et mer målrettet arbeid innenfor disse næringer. Dette vil kunne gi utøvere og kommunen større trygghet for i hvilken retning næringen kan utvikle seg. Dette vil kunne gi grunnlag for mer stabile rammevilkår over tid. Dette betinger da også at statens politikk har den riktige blanding av endring og kontinuitet.
Rådmannen anser slik sett dette plangrunnlaget som et gode.
Ideelt sett skulle kommunen hatt kompetanse og kapasitet til selv å gjennomføre planarbeidet.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
1: Det igangsettes et arbeid med å utarbeide primærnæringsplan for Storfjord.
Mandat og fullmakter fremgår av rådmannens framstilling.
2: Det velges en styringsgruppe med følgende representanter:
3: Rådmannen gis fullmakt til å engasjere utreder til arbeidet innenfor en ramme på
kr 200 000. Inntil 25% av kostnaden med arbeidet, beregnet til kr 250 000, kan
dekkes av primærnæringsfondet (fondets pkt 1 og 2.I d og e).
Rådmannen søker om eksterne planmidler til arbeidet.
4 :Rådmannen utpeker kommunens representanter i arbeidsgrupper.
UTVIDELSE AV SAMARBEIDET
MED STATENS VEGVESEN
|
Saksbehandler: |
Maar Stangeland |
Arkiv: |
L12 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/01212 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0084/06 Kommunestyret 01.11.2006
Vedlegg: Møteprotokoll fra k sak 63/05 om sentrumsplan for Skibotn
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Storfjord kommunestyre vedtok i sak 63/05 å inngå samarbeide med Statens Vegvesen om utarbeiding av en sentrumsutviklingsplan for Skibotn. Dette skulle skje i form av en reguleringsplan for sentrumsområdet i Skibotn.
Arbeidet er nå i gang, og rådmannen vil i forbindelse med budsjettet for 2007 foreslå midler til gjennomføring av samarbeidsavtale med vegvesenet.
I et oppklaringsmøte 9.10.06 ble det fra Vegvesenets side gitt uttrykk for at det så det som aktuelt å gjennomføre en trafikksikkerhetsanalyse/revisjon i Skibotn i 2007. En slik analyse vil kunne danne grunnlaget for statlige midler til oppgradering av Skibotn i samsvar med de funn som påvises gjennom analysen. Distriktsvegsjefen gjorde i møtet 9.10.06 rede for at Statens vegvesen gjennomførte en slik analyse hvert år, og at Skibotn var aktuell neste år.
I forbindelse med drøftingene i det samme møtet framkom ønsker fra Statens Vegvesen om at man også utvidet mandatet for det arbeidet som var vedtatt for Skibotn til også å omfatte regulering av Oteren også, dvs fra Signaldalselva til avkjørsel til Otertun. Bakgrunnen for dette var kommunens ønsker om å få til trafikksikring av Oteren.
Ved å flette dette arbeidet inn i det pågående arbeidet, ville man få til en rasjonaliseringsgevinst.
I forbindelse med arbeidet for Skibotn, ble det valgt en styringsgruppe hvor bl a Skibotn Bygdeutvalg og Næringslivet i Skibotn fikk utpeke hver sin representant. Det vil være naturlig at Oteren gis mulighet til tilsvarende representasjon. Under forutsetning av at Oteren medtas i arbeidet, vil det være naturlig at de lokale representanter kun trekkes inn for sitt område.
VURDERING:
Det er ikke forutsatt at utvidelsen av mandatet skal innebære noen nedprioritering av det arbeidet som er under utførelse i Skibotn, men heller gi en rasjonaliseringsgevinst ved at også Oteren planlegges i samme prosess. Det kan ikke påregnes at det vil kunne bli mer enn en trafikksikkerhetsanalyse arbeid i Storfjord, og da lagt til Skibotn.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Mandat for samarbeidet med Statens Vegvesen, jamfør k-sak 63/05, utvides til også å omfatte regulerings- og trafikksikkerhetsarbeide ved Oteren.
Styringsgruppen utvides til også å omfatte følgende representanter fra Oteren:
BUDSJETTREVISJON
|
Saksbehandler: |
Magne Wilhelmsen |
Arkiv: |
153 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/01213 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0085/06 Kommunestyret 01.11.2006
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
På grunn av sykdom vil saksdokumentene bli ettersendt.
VURDERING:
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
SØKNAD OM FRITAK FRA
POLITISKE VERV
THERESE MARIANN
HANSEN
|
Saksbehandler: |
Hanne Braathen |
Arkiv: |
033 &16 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/01100 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0004/06 Valgstyret 04.10.2006
0086/06 Kommunestyret 01.11.2006
Vedlegg: Valgoppgjør
Skibotn Folkeliste
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Therese Mariann Hansen søker i brev av 12.09.2006 fritak fra sine verv som vararepresentant for Skibotn Folkeliste i kommunestyret og representant i Styre for helse og sosial og Klientutvalget.
Søknaden skyldes ar hun studerer ved Høgskolen i Harstad og er midlertidig bosatt der. Studiet avsluttes våren 2009.
VURDERING:
Kommuneloven §15.1; Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.
Kommuneloven §15.2; kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten forholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøte sine plikter i vervet.
Etter kommentar til kommuneloven av Overå / Bernt heter det i kommentar til denne paragraf. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig.
Ut fra søknaden til Therese Mariann Hansen kan enten Kommunelovens §15.1, registrert utflytting eller §15.2,søknad om fritak benyttes.
Etter ordførerens vurdering kommer det helt klart frem av kommuneloven at Therese Mariann Hansen skal ha fritak fra sine politiske verv.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Therese Mariann Hansen får fritak fra sine politiske verv som vararepresentant til kommunestyret for Skibotn Folkeliste og som representant til Styre for helse og sosial og Klientutvalget.
Valgstyret oppdaterer Skibotn Folkelistes vararepresentantliste i følge valgresultatet med en ny vararepresentant.
Kommunestyret velger nye representanter for Therese Mariann Hansen til Styre for helse og sosial og Klientutvalget.
BEHANDLING I
Valgstyret DEN 04.10.2006:
Ordførerens innstilling enstemmig vedtatt
VEDTAK/INNSTILLING:
Therese Mariann Hansen får fritak fra sine politiske verv som vararepresentant til kommunestyret for Skibotn Folkeliste og som representant til Styre for helse og sosial og Klientutvalget.
Valgstyret oppdaterer Skibotn Folkelistes vararepresentantliste i følge valgresultatet med en ny vararepresentant.
Kommunestyret velger nye representanter for Therese Mariann Hansen til Styre for helse og sosial og Klientutvalget.
Behandling i Kommunestyret 01.11.2006
Vedlegg: Liste
representanter og vararepresentanter til Styre for helse og sosial og
Klientutvalget
Valgstyrets
innstilling til kommunestyret:
Kommunestyret velger nye representanter for Therese Mariann Hansen til Styre for helse og sosial og Klientutvalget.
Saken legges frem uten innstilling.
VEINAVN I
|
Saksbehandler: |
|
Arkiv: |
L32 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
06/01042 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0135/06 Driftstyret 02.10.2006
0087/06 Kommunestyret 01.11.2006
Vedlegg: Skjema for navnesak 12/96
Endelig tilråding
Statens navnekonsulenter (brev 19.06.06)
Endelig tilråding
Statens navnekonsulenter tillegg (brev 11.09.06)
Samla saksframstilling
sak 42/06 Driftstyret (høringsuttalelser)
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Sakens historikk i korte trekk
Arbeidet med utredning og innhenting av forslag til veinavn i
Det opprinnelige vedtaket i Hovedutvalg for teknikk og miljø (sak 21/94) sier:
Hovedutvalg for teknikk og miljø ber på bakgrunn av forslag fra Skibotn bygdeutvalg teknisk etat om å organisere arbeidet med innhenting av forslag til vegnavn i kommunen.
Befolkningen, bygdeutvalgene, skolene, velforeningene,
kulturmyndighetene og andre som har interesser i saken inviteres til å delta i
arbeidet.
I regulerte felt innføres vegnummer. For andre veger
vurderes om det er hensiktsmessig å innføre slike nummer.
Det tas sikte på å framlegge forslag til vegnavn for kommunestyre høsten 1994.
Vedtaksmyndighet for veinavn
Konsekvenser av vedtak om veinavn
Innføring av veinavn for kommunale veier i
VURDERING:
Vurdering av veinavn
Bruken av vei framfor veg er avklart i tidligere behandling av saka, og bekreftes av høringsinnspillene. Noen av innspillene gjør også vurderinger av nødvendigheta av å tilføye veien som endelse på veinavn. I tilfeller som for eksempel Skolebakken, Sommersetlia og Oldersletta er det ikke naturlig, mens det har vært tilføyd f.eks. navnet Brennaveien. Det er viktig at man vektlegger lokale navn og lokal uttale, slik at navnene er gjenkjennbare. Det vurderes slik at endelse veien skal tilføyes kun der det er helt naturlig. En tilføyelse er med på å forvanske enkelte navn.
Det er vanskelig når en vei strekker seg over lengre avstander, å finne et navn som passer for alle. I de fleste områder er det fra gammelt av en rekke ulike navn på større og mindre formasjoner i landskapet (-nes, -li, -haugen), eller knytta til ulike hendelser, institusjoner osv. (Kvilarsteinen, kirkegårder, parker). Man må da komme fram til det mest beskrivende og dekkende navnet. Samtidig er det viktig å unngå konstruerte navn, som gjør det vanskelig å se en logisk sammenheng mellom området og veinavnet.
Skrivemåte og uttale er også viktig. Innspillene poengterer at man ønsker at den lokale uttalen skal være styrende for skrivemåten. Noen av de endelige tilrådingene fra Navnekonsulenttjenesten har oppretthold forslag som gjør navnene fremmede for lokalbefolkningen, og dette må unngås.
Høringsinnspill som har kommet etter forrige behandling i Driftstyret er ikke tatt hensyn til. Det er heller ikke anledning å ta opp helt nye navn i denne sammenhengen. Dessverre er saken gammel, slik at det har oppstått nye behov for veinavn i mellomtida. De innspill som har kommet på nye navn i denne omgangen vil bli tatt med i en ny gjennomgang av behov i Storfjord kommune.
De kommunale høringsuttalelsene er ikke endra etter den endelige tilrådinga fra Navnekonsulenttjenesten, men det gjøres oppmerksom på noen navn som kan vurderes særskilt i denne omgangen:
- Sommarsetlia (i dag Sommersetlia)
- Johan Beck-veien
De øvrige merknadene i tilrådinga framgår av vedleggene.
Prioritering av navn
Av hensyn til utrykningskjøretøy og lignende bør det snares mulig komme opp skilt som viser vei i strøk med tett bebyggelse og mange veier. Det er derfor naturlig at boligfelt prioriteres først, og da særlig områdene i Skibotn. Med hensyn til nummerering av hus er det også disse veiene som har størst behov for det (vurdert i forhold til for eksempel den kommunale veien i Kitdalen). Husnummer kan av praktiske hensyn ikke følge tomtenummer.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
1.
|
Stedsangivelse |
Vedtak |
|
BI |
Skoleveien |
|
BII |
Stormyra |
|
Sommersethlia |
Sommersetlia |
|
Øvre Markedsplass |
Øvre Markedsplass |
|
Gammelveien |
Gammelveien |
|
Storsanda |
Storsande |
|
Storsanda |
Raschveien |
|
Skibotn senter |
Industriveien |
|
Skibotn markedsplass |
Markedsgata |
|
Storsanda - Hotellet |
Hottiveien |
|
Varesenteret Kirka |
Johan Becks vei |
|
Rasingen |
Rasingen |
|
Horsnes |
Horsnesveien |
|
Hatteng skole og boligfelt |
Skolebakken |
|
Kommunehuset og boligfelt |
Oldersletta |
|
Vegvesenets garasje - Killgården |
Kiilveien |
|
Brenna boligfelt |
Brennaveien |
|
Tverrdalen |
Tverrdalsveien |
|
Oterbakken/Engstadjordet |
Oterbakken |
|
Elvevoll |
Elvevoll |
|
Råa |
Råa |
|
Kvalhaugen |
Kvalhaugen |
|
Kitdalen (kommunal del) |
Kitdalsveien |
|
Signaldalen |
Fosseveien |
|
|
Eggaveien |
|
|
Parasveien |
|
Melen |
Melen |
2. Skilting av regulerte felt prioriteres.
3. Navnene gjøres gjeldende fra den dato skiltene er satt opp.
Det opprettes egen navnesak for regulerte felt og kommunale veier som er kommet til etter 1996.
BEHANDLING I
Driftstyret den 02.10.2006:
Driftstyret vedtar enstemmig rådmannens innstilling med
følgende endringer:
Varesenteret-Kirka = Beck-veien
Kitdalsveien endres til Kitdalveien.
VEDTAK/INNSTILLING:
|
Stedsangivelse |
Vedtak |
|
BI |
Skoleveien |
|
BII |
Stormyra |
|
Sommersethlia |
Sommersetlia |
|
Øvre Markedsplass |
Øvre Markedsplass |
|
Gammelveien |
Gammelveien |
|
Storsanda |
Storsande |
|
Storsanda |
Raschveien |
|
Skibotn senter |
Industriveien |
|
Skibotn markedsplass |
Markedsgata |
|
Storsanda - Hotellet |
Hottiveien |
|
Varesenteret Kirka |
Beck-veien |
|
Rasingen |
Rasingen |
|
Horsnes |
Horsnesveien |
|
Hatteng skole og boligfelt |
Skolebakken |
|
Kommunehuset og boligfelt |
Oldersletta |
|
Vegvesenets garasje - Killgården |
Kiilveien |
|
Brenna boligfelt |
Brennaveien |
|
Tverrdalen |
Tverrdalsveien |
|
Oterbakken/Engstadjordet |
Oterbakken |
|
Elvevoll |
Elvevoll |
|
Råa |
Råa |
|
Kvalhaugen |
Kvalhaugen |
|
Kitdalen (kommunal del) |
Kitdalveien |
|
Signaldalen |
Fosseveien |
|
|
Eggaveien |
|
|
Parasveien |
|
Melen |
Melen |
- Skilting av regulerte felt prioriteres.
- Navnene gjøres gjeldende fra den dato skiltene er satt opp.
4. Det opprettes egen navnesak for regulerte felt og kommunale veier som er kommet til etter 1996.