Sakspapirer for Kommunestyret 20.06.2007

Publisert 13. juni 2007

Sakspapirer kommunestyret 20. juni er lagt ut.

MØTEINNKALLING

MØTEINNKALLING

Utvalg:	Kommunestyret
Møtested:	Skytterhuset, Brenna
Møtedato:	20.06.2007	Tid: 0900

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE

Saksnr.	Arkivsaksnr.
	Tittel

0038/07 07/00650

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 20. JUNI 2007

0039/07 07/00590

ÅRSBERETNING OG ÅRSMELDING FOR 2006

0040/07 07/00589

DISPONERING AV OVERSKUDD FOR 2006

0041/07 07/00587

BUDSJETTREVISJON

0042/07 07/00660

ØKONOMIRAPPORT PR 31.05.2007

0043/07 07/00586

ØKONOMIPLAN - NOTAT

0044/07 07/00626

REVIDERING AV REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE OG POLITIKERE

0045/07 07/00516

OPPFØLGINGSSAK VURDERING LEGEKONTORET SKIBOTN

0046/07 07/00553

SKIBOTN SKOLE GODKJENNING PLAN FOR NYBYGG/OMBYGGING.

0047/07 07/00332

STORFJORD TORSK AS - SØKNAD OM TILLATELSER FOR AKVAKULTUR AV TORSK - BERGODDEN

0048/07 07/00356

OFFENTLIG HØRING: SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV BERGSELVA KRAFTVERK I STORFJORD KOMMUNE

0049/07 07/00229

SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV KJELDALSELVA KRAFTVERK

0050/07 07/00326

OMGJØRING FRA MIDLERTIDIG TIL FAST STILLING SPES.PEDAGOG BARNEHAGE

0051/07 07/00555

SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPRIGGING / INNREDNING AV FISKEBÅT

0052/07 07/00582

SØKNAD OM STØTTE TIL GRÜNDER SATSING I STORFJORD

0053/07 07/00559

DELEGASJON FRA KOMMUNESTYRET TIL RÅDMANNEN. MYNDIGHET ETTER BRANNVERNLOVGIVNINGEN.

0054/07 07/00579

NAV STORFJORD - LEDELSE OG ORGANISERING

0055/07 07/00636

OMBYGGING OG UTBYGGING AV HELSESENTERET PÅ OTEREN

0056/07 07/00584

ORGANISASJONSJUSTERING

0057/07 07/00581

STORFJORD KOMMUNE - ENDRING AV REGULERINGSPLAN VED KOMMUNEHUS HATTENG

0058/07 07/00594

LANDBRUKSVIKARORDNINGEN I STORFJORD

0059/07 07/00653

FULL BARNEHAGEDEKNING 2007

Rektorene v/skolene gir ca halv times orientering fra kl 12.40

Oteren, 12. juni 2007

Hanne Braathen (s) Wenche Haug Andersen

ordfører sekretær

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 20. JUNI 2007

Saksbehandler:		Wenche Haug Andersen	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		07/00650	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0038/07 Kommunestyret 20.06.2007

Brev fra Fylkesmannen i Troms Vanngebyr for landbrukseiendommer, lovlighetskontroll
Årsrapport 2006 fra Statskog
Årsmelding 2006 fra Landssamaslutninga av Norske Vindkraftkommuner
Referat fra årsmøtet i Representantskapet i Interkommunalt Arkiv Troms

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Sakene ble referert.

ÅRSBERETNING OG ÅRSMELDING FOR 2006

Saksbehandler:		Magne Wilhelmsen	Arkiv:	004
Arkivsaksnr.:		07/00590	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0017/07 Formannskapet 06.06.2007

0039/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg: Rådmannens årsberetning og årsmelding for 2006

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Rådmannen viser til årsberetningen og årsmeldingen.

Utarbeidelsen av årsregnskapet for 2006 har bestått av flere utfordringer fordi mange balanseposter ikke har vært avstemt på flere år. I tillegg har arbeidet bl.a. bestått av å få på plass et fullstendig anleggsregister og gjennomgang av utestående fordringer.

Følgende poster er ennå ikke ferdig utredet, og skal avstemmes fram til årsavslutning 2007:

Refusjoner sykepengeordning
Sosiale lån
Utlån fra næringsfond
Ubrukte lånemidler fra 2004 og eldre

Rådmannen viser til saksframstillingen til disponeringen av overskudd for 2006, og til eget notat om framskriving av kommunens økonomiske situasjon som tas fram parallelt.

VURDERING:

Rådmannen viser til årsberetningen og årsmeldingen.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Årsberetningen og årsmelding for 2006 tas til orientering.

Behandling i Formannskapet den 06.06.2007:

Formannskapet anbefaler at kommunestyret godkjenner disponering av overskudd for 2006 under forutsetning av at det ikke er vesentlige merknader fra revisjonen og kontrollutvalget.

INNSTILLING:

Årsberetningen og årsmelding for 2006 tas til orientering.

Formannskapet anbefaler at kommunestyret godkjenner disponering av overskudd for 2006 under forutsetning av at det ikke er vesentlige merknader fra revisjonen og kontrollutvalget.

DISPONERING AV OVERSKUDD FOR 2006

Saksbehandler:		Magne Wilhelmsen	Arkiv:	212
Arkivsaksnr.:		07/00589	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0016/07 Formannskapet 06.06.2007

0040/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg: Regnskap 2006

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Rådmannen viser til framlagte regnskap for 2006.

Regnskapet viser et regnskapsmessig overskudd på kr 60 886,37.

I rådmannens årsmelding for 2006 er regnskapsåret 2006 kommentert nærmere.

Rådmannen tar forbehold om revisjonens godkjennelse og kontrollutvalgets vedtak.

VURDERING:

Rådmannen henviser til årsmelding og regnskap, og rådmannen tar i egen sak til kommunestyret sikte på å gi et skriftlig notat om konsekvensjustert økonomisk situasjon med grunnlag i framført regnskap for 2006 samt utsiktene for de nærmeste årene.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Overskuddet på regnskapet på kr 60 886,37 avsettes i sin helhet til formannskapets reservepost kontostreng 1.000.100.4700

Behandling i Formannskapet den 06.06.2007:

Formannskapet anbefaler at kommunestyret godkjenner disponering av overskudd for 2006 under forutsetning av at det ikke er vesentlige merknader fra revisjonen og kontrollutvalget.

Enstemmig vedtatt

INNSTILLING:

Overskuddet på regnskapet på kr 60 886,37 avsettes i sin helhet til formannskapets reservepost kontostreng 1.000.100.4700.

Formannskapet anbefaler at kommunestyret godkjenner disponering av overskudd for 2006 under forutsetning av at det ikke er vesentlige merknader fra revisjonen og kontrollutvalget.

BUDSJETTREVISJON

Saksbehandler:		Magne Wilhelmsen	Arkiv:	216
Arkivsaksnr.:		07/00587	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0015/07 Formannskapet 06.06.2007

0041/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjettrevisjon for 2007, basert på endringer i revidert nasjonalbudsjett som medfører endringer i rammer, justerte utgifter og inntekter, samt endrede behov som ikke er inntatt i forbindelse med budsjettet slik det opprinnelig ble vedtatt i desember 2006.

Postene kommenteres punktvis. Budsjettet for 2007 er for øvrig godkjent av fylkesmannen.

1: Endringer i rammetilskudd.

Inntektssystemet gir følgende utslag for 2007 ved bruk av nytt folketall pr 01.01.07:

Med grunnlag i endret befolkningsprofil samt reduksjon på 21 personer som i hovedsak skyldes nettoutflytting (23 personer) er rammetilskuddet for 2007 redusert med kr 833 000,-.

Anslag økte inntekter skatt og rammetilskudd ved Revidert Nasjonalbudsjett 2007 økte med kr 319 000,-.

Netto endring i rammetilskudd utgjør totalt en reduksjon på kr 514 000,- kontostreng: 1 950 840 8000.

2: I forbindelse med budsjettbehandlingen ble det ved en feil fastsatt at innsparing av legevaktsentral oppsigelse av kontrakt med Lyngen- utgjorde kr 150 000,-. Det korrekte beløpet utgjorde kr 100 000,- i 2007. Økt utgift kr 50 000,- kontostreng 1.310.241.3515.

3: Saksomkostninger omkostningsavgjørelse

Storfjord kommune ble av Nord-Troms Tingrett den 21.5.07 tilkjent saksomkostninger i arbeidsrettsaken mellom Magne Stokland og kommunen. Dette utgjør kr 325 000,- og inntektsføres kontostreng 1.110.120.7790.

4: Saksomkostninger diverse utredninger

I forbindelse med bl.a. utredning av Statsskog, Pingvinvask, Norfra og personalsaker vurderer rådmannen økte saksomkostningene med kr 100 000,- kontostreng 1.110.120.2700.

5: Konsesjonskraftinntekter reserve kr 400 000,- jfr budsjettarbeidet og møte med Troms Kraft Produksjon inntektsføres kontostreng 1.541.320.8980.

6: Kirketak

Kirketaket på Hatteng er i dårlig forfatning og må oppgraderes. I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det bevilget 250 000,- fra kommunens sitt driftsbudsjett. Dette foreslås omprioritert på følgende måte: Storfjord kommune yter istedet investeringstilskudd på 2 millioner fordelt over 2 år (se egen sak investeringsbudsjett). Kontostreng 1.260.390.4731 reduseres med kr 250 000,-.

7: Vurdering legekontoret i Skibotn

20 % stilling som legesekretær pluss økt utgifter i forbindelse med opprettholdelse av Skibotn dagen utgjør for året 2007 kr 30 000,-. Tiltaket starter opp tidlig høst 2007. Kontostreng 1.315.241.0110.

8: Besøk fra Kongehuset

Driftsutgifter i forbindelse med Kongehus-besøket kr 89 000,- dekkes ved at en omdisponerer midler fra fondet 2.56.99.604 Oppryddingsaksjon kr 45 450,- og resterende dekkes av formannskapets reservepost kr 43 550,-.

9: Vegrekkverk 2007

Ved budsjettbehandlingen i fjor ble det bevilget kr 50 000,- til egenandel trafikksikkerhetstiltak kontostreng 1 600 120 1200 og kr 10 000,- til trafikksikkerhetstiltak kontostreng 1 600 360 4700 i driftsregnskapet. Dette foreslås omprioritert på følgende måte: Utgiftene i driftsbudsjettet tilbakeføres da prosjektet faktisk medfører at Storfjord kommune vil stå som eier av dette. Det totale budsjettet er på kr 310 000,- og regnes derfor som en investering. Prosjektet overføres til investeringsbudsjettet.

10: Investeringsregnskap:

Rådmannen henviser til oversikt Investeringsprosjekter 2007-2010 fra budsjettet for 2007:

Pkt 3 Brannstasjon opprinnelig sum kr 430 000,-. Dette er fullfinansiering av påbegynt prosjekt i 2006. Ved nærmere kalkulasjon vil prosjektet komme på kr 480 000,-. Økningen på kr 50 000,- dekkes ved økt låneopptak.

Pkt 39 Skibotn, kirkegårdsgrunn opprinnelig sum kr 60 000,-. Dette er fullfinansiering av tidligere opptatt lån for kjøp av kirkegårdsgrunn i Skibotn. I budsjettarbeidet ble det ved en feil ikke hensyntatt ubrukte lånemidler til grunnkjøp kirkegård kr 124 000,- kontostreng 2.91.00.011. Kjøpet av kirkegårdsgrunn økes derfor med kr 124 000,- til kr 184 000,-. Økningen dekkes ved bruk av ubrukte lånemidler.

Pkt 41/52. Skibotn skole. Kostnadsoverslag er kommet inn og utgjør kr 5 250 000,- inklusive merverdiavgift, altså kr 1 640 000,- mer enn budsjettvedtaket for 2007. Rentekompensasjon oppnås dersom man gjennomfører prosjektet i 2007 og rådmannen vil derfor gjennomføre prosjektet ved økt låneopptak på kr 1 640 000,-.

Pkt 15 Grunnkjøp Sommersethlia. Forhandlinger med Statsskog er gjennomført og sluttresultatet viser at tomtene ble kr 500 000,- dyrere enn budsjettert. Økt låneopptak på kr 500 000,-.

Pkt 13 Helsehus Oteren. Ombygging av eksisterende lokaler, gammel del, vurderes som den dårligste løsningen. Bygget bør rives for å få god kvalitet. Riving og oppsett av nytt bygg vil komme på kr 10 580 000,-, altså kr 6 880 000,- mer enn budsjettvedtaket for 2007. Prosjektet skal gjennomføres i løpet av 2007 og 2008.

Nytt punkt: Helsehuset, inngangsparti (investeringsbudsjett 2006)

Det ble bevilget kr 150 000,- til bygging av inngangsparti på Helsehuset i 2006. Prosjektet ble ikke påbegynt og budsjettrevisjon er allerede foretatt til 2007 investeringsbudsjettet. Jfr punktet overfor foreslår rådmannen en omdisponering av midlene til inventar og utstyr i det nye bygget.

Punkt 44 og 45 Hatteng Høydebasseng

Anbud på prosjektet viser en kostnad på 7 millioner kroner inklusive mva. Prosjektet deles i 2 byggetrinn, hvorav kostnadene også fordeles på 2007 og 2008. Utgiftsøkning på kr 2 360 000,- finansieres gjennom økt låneopptak. Her belastes også kr 600 000,- (av totalt kr 800 000,-) som i utgangspunktet var finansiert under punkt 33 Hatteng Opparbeidelse av boligfelt til dette prosjektet.

Nytt punkt: Gjennomgangsbolig Skibotn

Etter gjennomgang av medgåtte utgifter viser det seg at det mangler kr 100 000,- til fullfinansiering av prosjektet på opprinnelig kr 3 000 000,-. I tillegg søkes det om midler til oppgjør med grunneier om felles adkomst, plen, opprydding og grøfting som til sammen utgjør kr 100 000,-. Økt låneopptak kr 200 000,-.

Nytt punkt: Hovedledning vann Oteren

Opprinnelig budsjettert med kr 100 000,- fra 2006. Hovedledningen vil avhjelpe situasjonen for Lyngskroa og på sikt også Pingvinvask. Prosjektet er imidlertid ikke startet opp ennå. Entreprenørkostnader er beregnet til kr 275 000,- inklusive merverdiavgift. Utgiftsøkning på kr 175 000,- finansieres gjennom økt låneopptak.

Nytt punkt: Skibotn båthamn

Saken omhandler problemer med dybden i hamnen i forhold til båtene som brukes i daglig drift rundt fiskemerdene rundt fjorden. Det er båter som ligger på fjerde sjø og dunker i bunnen inne i hamnen. Hamna hindrer næringsutvikling. Utgiftsanslag for 2007 utgjør kr 300 000,- og legges inn som økning i investeringer med fullt låneopptak.

Nytt punkt: Vurderingen av legekontoret vedrørende Skibotn-dagen

Det bevilges kr 400 000,- i forbindelse med kjøp av medisinsk utstyr for å kunne få et tilfredsstillende nivå for medisinske utredninger. Økningen dekkes ved økt låneopptak.

Nytt punkt: Kirketak på Hatteng

Kommunen kan finansiere investeringsutgifter til kirkeformål med finansiering gjennom låneopptak selv om kommunen ikke har eierskap i kirka.

Investeringsutgiften (overføringsutgift) og tilhørende lånefinansiering skjer i kommunens investeringsregnskap, mens kirka aktiverer oppgraderingen av taket i sitt regnskap.

Kommunen bevilger med dette 2 millioner kroner fordelt med 1 million i 2007 og 1 million i 2008. I tillegg kan prosjektet søke om rentekompensasjonsmidler.

Nytt punkt: Etablering av gangsti i Skibotn i forbindelse med besøk fra Kongehuset

28. august kommer kongeskipet med Kronprinsparet til Skibotn. I den forbindelse vil en etablere gangsti på Skibotn. Det vil medgå utgifter til rydding og planering fra båthavna til LHL. Utgiften er beregnet til 100 000,- og medtas i investeringsbudsjettet. Finansieres med låneopptak.

Nytt punkt: Vegrekkverk 2007

Prosjektet gjelder vegrekkverk langs kommunale veger. Prosjektet finansieres med tilskudd fra Troms Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg med en kommunal egenandel på kr 60 000,-. Dette betyr at prosjektets totale ramme er på kr 310 000,-. Kommunens egenandel finansieres med låneopptak.

VURDERING:

Rådmannen viser til kommentarene overfor. Når det gjelder bruk av likviditetsreserve i økonomiplanperioden forutsetter rådmannen at denne omgjøres til et disposisjonsfond, det vil si et fritt fond, noe kommunen har fått sterke signaler på vil skje.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Forslaget til budsjettrevisjon vedtas i samsvar med vedlagte budsjettreguleringsskjema for drift og investering.

Behandling i Formannskapet den 06.06.2007:

Formannskapet oversender saken til kommunestyret.

Enstemmig vedtatt

INNSTILLING:

Forslaget til budsjettrevisjon vedtas i samsvar med vedlagte budsjettreguleringsskjema for drift og investering.

ØKONOMIRAPPORT PR 31.05.2007

Saksbehandler:		Magne Wilhelmsen	Arkiv:	210
Arkivsaksnr.:		07/00660	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0042/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg: Drift

Investeringer

Oppfølging av politiske vedtak til og med 31.05.2007

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Se vedlegg.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Økonomirapport pr 31.05.2007 tas til orientering.

ØKONOMIPLAN - NOTAT

Saksbehandler:		Magne Wilhelmsen	Arkiv:	124
Arkivsaksnr.:		07/00586	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0014/07 Formannskapet 06.06.2007

0043/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg: Økonomiplanoversikt utarbeidet 05.06.07 for perioden 2008-2011.

Økonomiplanoversikt for 2007-2010, slik den ble vedtatt av kommunestyret 13.12.2006 og godkjent av fylkesmannen i februar 2007.

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Økonomireglementet legger opp til at kommunestyret i juni skal få en oversikt over kommunens samlede økonomiske situasjon for den neste fireårsperioden, og slik at kommunestyret kan gi signal om kommende års behandling av økonomiplan og årsbudsjett.

I Rådmannens framstilling vil kommunens balansesituasjon framkomme.

Ved utarbeidelsen er det tatt utgangspunkt i den oversikten som kommunestyret hadde som grunnlag for budsjettbehandlingen i desember, og som fylkesmannen godkjente i februar 2007. Oversikten som legges fram er oppdatert på senere vedtak og forutsetninger.

Nærmere forutsetninger og kommentarer til notatet

Notatet er holdt i faste priser.

Frie inntekter

Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,5 og 5,25 milliarder kroner i 2008. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007, hvor anslaget på kommunesektorens inntekter er oppjustert med vel 1,3 milliarder kroner. Veksten i 2008 kommer i tillegg til denne oppjusteringen. Av veksten i samlede inntekter i 2008 legges det opp til at mellom 1,5 og 1,75 milliarder kroner kommer som frie inntekter. Inntektsveksten kommer dermed hovedsakelig i form av øremerkede inntekter. Regjeringen varsler at det innenfor veksten i de samlede inntekter i 2008 vil ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplan for psykisk helse og tiltak innenfor skolen. Det vil bli lagt fram konkrete bevilgningsforslag knyttet til disse formålene i statsbudsjettet for 2008. Inntektsveksten for kommunesektoren i 2008 som varsles er regnet fra anslått inntektsnivå i 2007 revidert nasjonsbudsjett. Dersom nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 endres i statsbudsjettet i oktober i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett, kan dette medføre at målsettingen for inntektsvekst fra 2007 til 2008 endres.

Det legges opp til at realveksten i frie inntekter i 2008 blir på mellom 1,5 og 1,75 milliarder kroner. Veksten i frie inntekter er regnet i forhold til anslått inntektsnivå for 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007. Veksten i de frie inntektene må blant annet ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen antas å påføre kommunesektoren økte utgifter. Anslåtte merutgifter fordeles med om lag 800 millioner kroner på kommunene og om lag 700 millioner kroner på fylkeskommunene. Dette innebærer en prosentvis sterke utgiftsvekst for fylkeskommunene. Dette er knyttet til den sterke veksten i antall 16-18 åringer. På denne bakgrunn legges det opp til at fylkeskommunene får en noe sterkere prosentvis vekst i de frie inntektene enn kommunene i 2008. Nivået på de frie inntektene i 2008 skal også dekke midler til gjennomføring av reformen med ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) og lovpålagte kommunale råd for funksjonshemmede. Merutgiftene for kommune i 2008 til NAV-reformen anslås til om lag 100 millioner kroner, mens merutgiftene til lovpålagte kommunale råd for funksjonshemmede anslås til om lag 50 millioner kroner.

Det legges opp til innlemming av øremerkede tilskudd tilsvarende om lag 23 milliarder kroner i perioden 2008-2017. Øremerkede tilskudd som innlemmes i de frie inntektene inngår ikke i den beregnede veksten i de frie inntektene, men vil øke andelen frie inntekter innenfor den totale inntektsrammen.

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Det legges opp til at skattøren fastsettes slik at det reelle nivået på skatteinntektene holdes uendret i forhold til anslått nivå for 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007. Dette innebærer at realveksten i frie inntekter i sin helhet kommer som økt rammetilskudd. Kommunal selskapsskatt tilføres kommunene som rammeoverføring. Overføring av selskapsskatt til kommunene i 2008 vil være basert på data for selskapsskatt for skatteåret 2005.

Prognose for rammetilskudd i Storfjord

KS sin prognose har blitt oppdatert etter at kommuneproposisjon ble lagt fram. Skatteinntektene er videreført fra det nye anslaget for 2007 i revidert nasjonalbudsjett (742 mill. mer enn i statsbudsjettet) uten realvekst fra 2007 til 2008 i tråd med opplegget i proposisjonen. I modellen er det tolke inn at primærkommunene vil få 1 150 mill kr av den signaliserte realveksten i rammeoverføringer til kommunesektoren. Dette innebærer en samlet realvekst i frie inntekter på 0,83% fra 2007 til 2008.

Basert på nedgang i folketallet/endret og billigere befolkningsprofil vil rammetilskuddet realmessig reduseres. Regjeringen signaliserer 0-vekst for skatteinntekter og relativt sterk vekst i rammetilskuddet

Anslag over frie inntekter i 2008. Tall i 1000 kr.

	Oppd. Prognosemodell 2008	Budsjett 2007	Regnskap 2006
Rammetilskudd	41 944	41 745	38 547
Skatt på inntekt og formue	30 747	31 097	31 229
Sum	72 691	72 842	69 776

Eiendomsskatt

Opprettholdes på dagens nivå det vil si ca. 7 mill.kr.

Salg konsesjonskraft

På grunn av reduserte strømpriser vil en mest sannsynlig ikke oppnå samme pris som for 2007. På bakgrunn av strømpris på nåværende tidspunkt og forventninger om stigning i pris fram til forhandlingstidspunkt kan en ikke forvente samme nivå som i 2007. Basert på forsiktighetsprinsippet reduserer vi anslaget og forventer 9 mill kr i inntekter i 2008. Rådmannens vurdering er at så lenge der er overføringsnett fra skandinavia til kontinentet vil strømprisene i Norge tilpasse seg det kontinentale nivå. Derfor settes inntektsnivået i 2009-2011 tilsvarende nivå for 2007.

Momskompensasjon

Det foreslås ingen endringer i den generelle ordningen med kompensasjon for merverdiavgift. Fra 1.1.2009 foreslås det at momskompensasjon knyttet til investeringer skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Dette gjøres for å motvirke det uheldige sidene som dagens regnskapsføring medfører, bl.a. ved at det implisitt gir muligheter til å lånefinansiere driften samt at det bidrar til svingninger i driftsinntektene. Forslaget innebærer en innstramming av balansekravet på kort og mellomlang sikt. Det vil derfor bli fremmet forslag om at sektoren i en overgangsperiode skal gis anledning til å budsjettere med et visst underskudd.

Ressurskrevende tjenester (tidl. Ressurskrevende brukere)

Gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester kompenseres deler av kommunenes kostnader knyttet til personer med omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester. Det foreslås en økning av kompensasjonsgraden i ordningen fra 70 til 85 prosent. Samtidig foreslås det å endre modell for tildeling av tilskudd, slik at den enkelte kommune for kompensert en fast andel av egne utgifter utover innslagpunktet. I dagens modell blir egenfinansieringen utlignet for kommunene med et likt beløp pr innbygger.

Med endringen av modellen vil kommunene kjenne til utgiftene knyttet til særlig ressurskrevende tjenester i løpet av året og ved årsavslutningen. Dette betyr at kommunene kan inntektsføre inntekten det samme året som utgiftene oppstår, og det er enklere å planlegge og fastsette størrelsene på tilskuddene i årsbudsjettene. Kommunene skal i 2008 budsjettere og regnskapsføre inntekter knyttet til toppfinansieringen i 2008, basert på utgiftene i 2008.

Kommuner som har høye utgifter pr innbygger til ressurskrevende brukere vil tape på en omlegging til fast egenfinansieringsandel. Regjeringen foreslår å motvirke sterke omfordelingsvirkninger gjennom økning av kompensasjonsgraden fra 70 til 85 %, noe som krever en økt bevilgning på 435 mill. Departementet har beregnet at rundt 50 kommuner likevel vil tape på omleggingen. Fylkesmannen i Troms har basert på 2006 tallene beregnet at Storfjord(i følge Fylkesmannen hadde Storfjord 2 ressurskrevende brukere) som en av fire kommuner i Troms vil tape på omlegging. Dersom dette skjer vil Storfjord hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av skjønnsmidler.

Ny investeringsordning for sykehjem og omsorgsbolig

Regjeringen har i St.melding nr 25 (2005-2006) varslet en ny investeringsordning med tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra 2008. Tilskuddet skal gi grunnlag for langsiktig planlegging og utbygging av omsorgssektoren for å møte framtidas omsorgsutfordringer, og vil avløse de ekstraordinære tilskuddene om ble benyttet i arbeidet med Handlingsplan for eldreomsorgen. Ordningen vil også omfatte yngre mennesker som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller psykiske og sosiale problemer har behov for omfattende tjenestetilbud. Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å kartlegge utbyggingsbehovet i kommunene. Departementet vil drøfte utformingen av tilskuddet med KS.

Kommuner som setter i gang byggeprosjekter før den varslede tilskuddsordningen trer i kraft, kan søke om tilskudd etterskuddsvis. Søknadene vil undergis samme prioritering og behandling som andre søknader, og det vil ikke bli gitt forhåndsgaranti om tilskudd. Husbanken vil i 2007 ta i mot forhåndsmeldinger om prosjekter det ønskes tilskudd til og kan bistå kommunene med veiledning slik at nye prosjekter oppfyller Husbanken tekniske krav. Husbanken vil som tidligere samarbeide med fylkesmannen når det gjelder å vurdere behovet i den enkelte kommune.

Andre elementer som medtas i økonomiplanperioden:

Justering satser folkevalgte

Rådmannen vurderer at utgiftene vil øke hvert år med kr 100 000,-.

Lege Skibotn-dagen

Rådmannen anslår merutgiftene til kr 100 000,- i økonomiplanperioden.

Økt behov for B-timer i grunnskolen

Rådmannen vurderer økte utgifter med kr 250 000,-. Endelige tall framkommer i budsjett for 2008.

Til utviklings-/næringsarbeide

Kr 500 000,- årlig i økonomiplanperioden.

Økt sekretærstøtte/styrking arkivtjenester sentraladministrasjon

Kr 400 000,- årlig i økonomiplanperioden.

VURDERING:

Situasjonen for 2007 forventes å bli mer normal ettersom regjeringen har trukket inn mesteparten av merskatteveksten fra 2006 ved å sette ned skattøre for 2007.

Mest sannsynlig vil de økonomiske resultatene for 2007 bli svakere enn i 2006, mer på nivå med 2005. Jo mer konsolidert stilling kommunen skaper i 2007 ved å holde igjen på driften, jo større buffer har vi for fremtiden. Dette trenger vi siden 2008 ser ut til å bli et stramt kommuneopplegg.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Rådmannens forslag til økonomiplannotat legges til grunn for kommende års økonomiplan og årsbudsjettarbeid.

Behandling i Formannskapet den 06.06.2007:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt

INNSTILLING:

Rådmannens forslag til økonomiplannotat legges til grunn for kommende års økonomiplan og årsbudsjettarbeid.

REVIDERING AV REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE OG

POLITIKERE

Saksbehandler:		Trond R. Larsen	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		07/00626	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0044/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg:

Forslag til revidert reglement pr. 06.06.07

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Formannskapet drøftet reglementet i sitt møte 24.04.07 og ønsket revisjon av reglementet på noen punkter. I tillegg har eksisterende reglement bestemmelser som strider mot intensjonene i kommuneloven hva gjelder punkt/kap 4 - rett til tap av inntekt, bl.a. at tap av påregnet overtid skal erstattes og at pensjonister skal kunne få godtgjort/erstatning for tap av ordinære gjøremål.

Følgende viktige forhold er fjernet/endret/kommet som tillegg som følge av formannskapets drøfting:

- godtgjøringer til forliksrådets medlemmer er fjernet (som følge av at dette rådet nå er overført til staten)

- pkt. 3.6 er endret fra å foreta trekk i fastgodtgjørelsen ved ¼ fravær, til at godtgjørelsen forblir uendret og forutsettes fordelt internt i gruppen til møtende varamenn

- pkt. 4 dekning av tap i inntekt er først endret for å få med intensjonene i kommuneloven, men også utvidet noe som virkemiddel for å motivere til politisk arbeide og deltakelse. I prinsippet legges det opp til at enhver møtende representant skal enten ha dekt legitimert tap av inntekt, eller ha ulegitimert tap/erstatning for å ikke utføre ordinære private gjøremål. De som i nåværende reglement ikke får noe godtgjort/erstattet for å benytte avspaserings- og feriedager, kan nå få erstattet dette ved å kreve ulegitimert sats. Også valgte politikere med pensjonsordning kan kreve ulegitimert tap uten avkorting (samordning med daglig pensjonsutbetaling). Videre er det lagt inn en presisering i forhold til kommunale turnusarbeidere med kvelds- eller nattevakt, der det kan gis ulønnet permisjon fra vakt som deretter dekkes med vanlig tapt arbeidsfortjeneste.

- Det er i tillegg til ½ sats for møter inntil 4 timer, lagt inn rett til ulegitimert timebasert tap tilsvarende 1/6 av dagsats for varamedlemmer som møter til eksempelvis en enkeltsak (inhabilitet i enkeltsak).

- kap. 5 møtegodtgjørelser er endret på to punkter: varaordføreren gis rett til ordinær møtegodtgjørelse all den tid han/hun ikke fungerer som ordfører eller stedfortredende møteleder. Videre foreslås det at møtegodtgjørelsen gis på ny til representantene av et utvalg som også er valgt til å ivare andre oppgaver samme dag, for eksempel at formannskapet p.t. er både næringsutvalg og administrasjonsutvalg.

- Kap. 6 telefongodtgjøring er endret fra at lederne for styrene gis mobiltelefon til at de mottar fast årlig godtgjøring.

- Satsene for tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjøring er fjernet til fordel for at kommunestyret i det årlige budsjettvedtaket vedtar gjeldende satser for kommende år.

Heldagssatsene pr. møte er p.t.:

- legitimert tap inntil kr. 1.500,-

- ulegitimert tap selvstendig næringsdrivende kr. 900,-

- ulegitimert tap for øvrig kr. 600,-

- møtegodtgjøring kr. 100,-

Rådmannen fremmer ingen innstilling på å øke disse satsene for resterende del av 2007.

VURDERING:

Revideringen som foreslått vil på den ene siden kunne motivere til økt politisk deltakelse og arbeide, samtidig som lovforutsetningene er innarbeidet. Likeså har endringer som følge av erfaringer og ulike oppståtte situasjoner (mht. tolkning), nå bidratt til et forhåpentligvis enklere og tydeligere reglement. Det kan oppleves som mer rettferdig at også de som ikke har et arbeidsforhold og fast inntektsgrunnlag kan få erstatning for å forsake private gjøremål til fordel for politiske møter.

Endringene og/eller utvidet rett til tap av inntekt, vil medføre økte kostnader for 2007, dog ikke så mye all den tid at reglementet gjelder fra nytt kommunestyre tiltrer. Rådmannen legger til grunn i økonomiplanen at dette reglementet kan bety økte utgifter årlig på ca. kr. 100.000,-.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1. Kommunestyret godkjenner fremlagte forslag til Reglement for godtgjøring til folkevalgte og politikere.

2. Reglementet trer i kraft fra og med det konstituerende kommunestyremøte for neste valgperiode, dvs. i løpet av oktober 2007.

3. Vedtatte satser endres ikke for møter avholdt i budsjettåret 2007.

OPPFØLGINGSSAK VURDERING LEGEKONTORET SKIBOTN

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		07/00516	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0009/07 Styret for helse og sosial 22.05.2007

0045/07 Kommunestyret 20.06.2007

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Styret for helse og sosial ønsker en orientering av oppfølging k-sak 0005/07, vurdering legekontoret på Skibotn.

I økonomirapport k.sak 29/07, maimøtet, rapport over arbeid med saker, iverksettingsrapport står det Fullført. Saken utsettes på denne saka. Leder for styret helse og sosial ønsker en orientering, et skriftlig notat og at helsesjef/rådmann deltar på møtet den 22.05.07. Saka settes opp som sak til behandling. Sakspapirer i sin helhet legges fram under møtet.

Behandling i Styret for helse og sosial den 22.05.2007:

Styret for helse og sosial opprettholder tidligere vedtak, og ber rådmannen lage økonomioversikt og sende saken til kommunestyret.

Enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Styret for helse og sosial opprettholder tidligere vedtak, og ber rådmannen lage økonomioversikt og sende saken til kommunestyret.

Ny behandling i Kommunestyret 20.06.2007:

VURDERING LEGEKONTORET SKIBOTN

Vedlegg:Kostnadsramme utstyr, Skibotn legekontor

Saksopplysninger:

Det ble opprettet eget legekontor i Skibotn tilknyttet Skibotn omsorgssenter, som ble driftet av leger og personell ansatt i Storfjord kommune. Det ble startet opp med lege og et personal til stede ved legekontoret hver tirsdag, fra 01.02.04.

Siden våren 2006 har turnuslegene ivaretatt driften av legekontoret i Skibotn. Fastlegene har ikke hatt dager ved kontoret, da dette har vært vanskelig grunnet andre kommunale oppgaver, kurs og videre og etterutdannelse

Vurdering:

Slik vi ser det er det tre grunner til at Skibotndagen ikke kan fortsette:

1) Kontor/utstyr

2) Personellresurser

3) Økonomi

1) Kontor/utstyr

Det har vært flere negative tilbakemeldinger fra lege og personell angående driften ved legekontoret i Skibotn siden oppstarten våren 2004. Dette har vært begrunnet hovedsaklig i tre punkt:

a) Kontorlokalene tilfredstiller ikke dagens krav til lydisolering.

b) Lite og trangt venterom for pasientene.

c) Lokalene er svært mangelfullt utstyrt hva gjelder medisinsk/teknisk utstyr. Ut fra erfaring ble det ofte nødvendig å ta opptil 30 40 % av pasientene til Oteren legesenter for grundigere utredning. Dette førte til to konsultasjoner for aktuell problemstillng/sykdom, i stedet for en. Tilstander som astma, KOLS, hjerte, små- kirurgi, injeksjoner og kontroll av diabetes er eksempler på noen sykdommer som må tas ved Oteren grunnet manglende utstyr ved Skibotn legekontor. Dette medfører merutgifter for pasientene og trygdevesen.

2) Personellresurser

- Storfjord kommune er en kommune med 2 fastleger og 1 turnuslege. Fastlegene har ulike arbeidsoppgaver utover ordinær legetjeneste. Dette er i stor grad arbeid knyttet opp mot kommunale oppgaver, slik som tilsyn ved Åsen og Skibotn omsorgssenter, ansvarsgruppemøter, rus og psykiatritjenesten, FYSAK/folkehelsa, miljørettet helsevern og andre oppgaver i forbindelse med kommunelege1/helselederfunksjon. I tillegg til dette er fastlegene jevnlig på kurs/undervisning i forbindelse med videre og etterutdannelse i regi av legeforeningen. Alle disse oppgavene i sum gjør systemet sårbart. Det er svært vanskelig for fastlegene å ivareta oppgavene ved legesenteret på Skibotn i tillegg til alle de andre oppgavene. Dette er vurdert ut fra et helhetsperspektiv, om hva som er mulig å få til i løpet av en vanlig arbeidsdag.

- Ingen tilgang til assistanse fra kollega ved legekontoret på Oteren i spesielle situasjoner og behandlinger.

- Ett personell er en hel dag bunnet opp ved legekontoret i Skibotn, noe som medfører økt ventetid for pasienter ved henvendelser til legesenteret på Oteren. Dette merkes særlig med hensyn på telefonhenvendelser, blodprøvetaking, resepter, utredninger etc.

3) Økonomi

Videre må det vektlegges at tjenesten koster mellom 180.000 og 190.000 i året for kommunen. Det synes unødvendig når man har ett oppegående og godt utstyrt legekontor ved Oteren, 28 km fra Skibotn legekontor. Behovet for legekontor Skibotn er dessuten redusert som følge av nedleggelsen av Skibotn asylmottak fra 01.09.05.

Dog har tjenesten vært avlastende for pasienter fra Skibotn, der de har vært spart for 20 min kjøretur til Oteren en gang i uken.

For å få Skibotn legekontor opp til tilfredsstillende nivå for medisinske utredninger, er det nødvendig med betydelige investeringer i utstyr. Grovt anslag er mellom 400 000 og 450 000 kr i medisinsk utstyr. I tillegg er det behov for ytterligere to nye kontorer (GU- rom og sårskifte/ skadestue) i tilknytning til kontoret. Per i dag er ikke taushetsplikten overholdt pga dårlig lydisolering.

Totalt vil oppprettholdelse av kontordagen ved Skibotn utgjøre rundt 600- 650 000 for året 2007, med årlige utgifter fra og med 2008 på rundt 260 000- 300 000 kr.

Nedleggelse vil medføre besparelse fra og med 2007 på omkring 140 000 190 000 årlig.

Rådmannens innstilling:

1) Lokalitetene må utbedres til et tilfredsstillende nivå.

2) Innkjøp av medisinsk/teknisk utstyr

3) Økning 20 % helsesekretærstilling

4) En av fastlegene tar skibotndagen

SKIBOTN SKOLE

GODKJENNING PLAN FOR NYBYGG/OMBYGGING.

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	614
Arkivsaksnr.:		07/00553	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0065/07 Driftstyret 04.06.2007

0046/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg: Tegning

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Byggekomiteen ved Skibotn skole har lagt fram plan for nybygg/ombygging av skolen til politisk godkjenning.

Hovedtrekkene i planen er:

Arbeidsværelse for lærerne flyttes fra 2.etg til 1.etg. Det nye arbeidsværelset med tilhørende spiseromg vil kreve minimalt med bygningsmessige tiltak.
Arealene i 2.etg kan benyttes til møterom eller lignende uten bygningsmessige tiltak. Heis blir etter dette unødvendig da det ikke skal være ar
Nybygg, skogang elever/ny inngang for elever. Areal: 36 m2
Nybygg, kontoravdeling. Kontoravdelingen flyttes til nybygg ved dagens hovedinngang. Dagens kontorlokaler ombygges til undervisningsrom for småskolen.
Nytt tilbygg SFO/småskolen. Areal:

Ungdomsskolen benytter klasserom i 2 etg fløy uten bygningsmessige tiltak.

Klasse 6 og 7 benytter eksisterende klasserom i gammel avdeling uten bygningsmessige tiltak..

Samlet nytt areal blir:

Felles elevinngang/skogang: 36 m2

Kontoravdeling: 54 m2

Tilbygg SFO/småskolen: 105 m2

Skogang SFO/småskolen ca 15 m2

Nybygg ca 210 m2.

VURDERING:

Byggekomiteen anbefaler at den framlagte tegningen blir godkjent. Kostnadene ved byggingen vil sannsynligvis bli mellom kr 15000 og 20000 pr m2, dvs fra kr 3,1 mill eks mva til 4,2 mill eks mva. Det er vanskelig å anslå kostnadene mer nøyaktig uten å ha en nærmere vurdering av de eksisterende tekniske anlegg i bygget.

Dersom den framlagte tegning blir godkjent av kommunestyret, er det naturlig å innhente totalanbud på prosjektet.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre godkjenner de framlagte tegninger for tilbygg/ombygging av Skibotn skole. Det innhentes totalanbud på byggeprosjektet.

Behandling i Driftstyret den 04.06.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre godkjenner de framlagte tegninger for tilbygg/ombygging av Skibotn skole. Det innhentes totalanbud på byggeprosjektet.

STORFJORD TORSK AS - SØKNAD OM TILLATELSER FOR AKVAKULTUR

AV TORSK - BERGODDEN

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	U43
Arkivsaksnr.:		07/00332	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0080/07 Driftstyret 04.06.2007

0047/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Fiskeridirektoratet Region Troms har i brev av 20.03.2007 sendt søknad fra Storfjord Torsk AS om tre nye tillatelser for akvakultur av torsk på lokaliteten Bergodden i Storfjord kommune. Søknaden omfatter tre søknader om tillatelser, hver på 780 tonn maksimalt tillatt biomasse, til matfiskproduksjon av torsk på lokaliteten Bergodden (lok.nr. 10556) i Storfjord kommune.

Søknaden er kontrollert av Fiskeridirektoratet og sendes nå til kommunen på høring før søknaden sendes videre til behandling hos andre offentlige myndigheter.

Søkeren har lagt søknaden ut til offentlig ettersyn. Ved fristens utløp er det mottatt følgende merknader:

Brev av 23.05.2007 fra Hedny Kristiansen, Steinadalen, 9046 Oteren.

Storfjorden er en terskelfjord. Slike fjorder er dårlig egnet til fiskeoppdrett. Forurensningen av slike fjorder blir mye større enn fjorder med samme bunnivå. Villaks skyr toprskeoppdrettsanlegg. Dette er det forsket på. Storfjord kommune har to lakseelver, Skibotnelva og Signaldalselva. Storfjord kommune må sørge for at utvidelser av oppdrettsanlegg ikke må skje. Det må i farmtiden ikke gis tillatelser til sjøbaserte oppdrettsanlegg. De anlegg som allerede finns i Storfjorden må avvikles etter hvert. I framtiden må det satses på landbaserte anlegg.

VURDERING:

Planstatus:

Storfjord kommune har ikke vedtatt kystsoneplan og sjøarealene er heller ikke behandlet i arealplansammenheng. Storfjord kommune, Lyngen og Kåfjord holder på å utarbeide felles kystsoneplan for fjordsystemet.

Dagens lokalitet Bergodden.

Lokaliteten har vært i bruk til torskeoppdrett i noen år. Forrige vinter ble anlegget nediset under stormen Narve og anlegget fikk store skader med påfølgende rømming av torsk. Dersom lokalitetet fortsatt skal benyttes til oppdrett av torsk, må anlegget sikres mot nedising og havari.

Interesser i Bergodden:

Lyngenfjorden og Storfjorden er fra gammelt av kjent som en fiskerik fjord med fisk av god kvalitet. Fjordstrekningen i Storfjord er i senere tid stort sett brukt av lokale hjemmefiskere i motsetning til i tidligere tider hvor det kom båter langveis fra og deltok i både sildefiske og seifiske.

Fiskerne er kritiske til oppdrettsanleggene da man mener at det kan se ut som om de fungerer som fiskesperrer og at villfisken vegrer seg for å passere forbi anleggene. Med dette kan gyting og fornying av ressursene bli påvirket.

Storfjord kommune har ikke kjennskap til andre vesentlige konflikter som vedrører lokaliteten.

Vannforvaltningsforskriften

Vannforvaltingsforskriften skal sikre at EU,s rammedirektiv for vann blir gjennomført i hele landet. Nedslagsfeltet som naturlig tilhører Lyngenfjorden vil bli en egen vannregion. EU,s vanndirektiv skal sikre at denne vannressursen ikke blir vesentlig forringet på sin ferd fra høyeste fjell til 1 sjømil utenfor grunnlinjen.

Ut fra de undersøkelser som er gjort ved lokaliteten er det åpenbart at vannkvaliteten i dag er god. Ved behandlingen av søknaden må det tas sikte på at vannkvaliteten ikke blir vesentlig forringet og at den under alle omstendigheter blir liggende over kvalitetskravet som er fastsatt i forskriften. Dersom lokaliteten blir satt i drift som omsøkt må det sikres et framtidig overvåkingsprogram av tilstanden i vannforekomsten. Dersom vannkvaliteten blir dårligere enn kvalitetskravet, må oppdrettslokaliteten ta konsekvensen av dette og enten redusere biomassen torsk over tid, eller brakklegge området for en viss periode inntil vannkvaliteten er tilfredsstillende.

Innkomne merknader

1. Merknad fra Hedny Kristiansen.

Merknaden vedlegges saken til Fiskeridirektoratet.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune anbefaler at søknaden blir innvilget.

Driftstyret vil på nåværende tidspunkt gi følgende uttalelse:

Storfjord kommune har ikke utarbeidet egen kystsoneplan eller innarbeidet havområdet i arealplanen. Arbeidet med felles kystsoneplan for sjøområdene i Storfjord, Lyngen og Kåfjord er igangsatt i 2007.
Storfjord kommune har ikke motforestillinger mot at anlegget Bergodden økes i biomasse innenfor vannmassens tålegrense, dog maksimalt inntil 3000 tonn som omsøkt. Det vises i den forbindelse til EU,s rammedirektiv for vann som setter krav til vannkvalitet både i ferskvann og i saltvann til utenfor grunnlinjen.
Storfjord kommune vil påpeke at Lyngenfjorden og Storfjorden er en viktig fjord for hjemmefiskerne. Akvakulturanleggene må ikke ødelegge for de tradisjonelle næringer og man må sikre framtidig gyting og oppvekst av fisk innenfor anleggene.
Fiskeridirektoratet må kreve at det gjennomføres et varig overvåkingsprogram av tilstanden i vannforekomsten ved anlegget. Programmet skal sikre at vannkvaliteten hele tiden er tilfredsstillende og innenfor de krav som stilles i EU,s rammedirektiv for vann. Dersom vannkvaliteten er i fare for å komme under EU-kravet, må Fiskeridirektoratet straks sette krav til anleggseieren om å gjennomføre tiltak som gjenoppretter vannkvaliteten.
Lokaliteten Bergodden ble nediset under stormen Narve i 2006. Anlegget må gjørs sterkere og sikres bedre slik at det tåler de værpåkjenninger som kan ventes i området. Det må også hindres rømming av torsk fra anleggene.
Merknad fra Hedny Kristiansen vedlegges saken.,

Behandling i Driftstyret den 04.06.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Storfjord kommune anbefaler at søknaden blir innvilget.

Driftstyret vil på nåværende tidspunkt gi følgende uttalelse:

Storfjord kommune har ikke utarbeidet egen kystsoneplan eller innarbeidet havområdet i arealplanen. Arbeidet med felles kystsoneplan for sjøområdene i Storfjord, Lyngen og Kåfjord er igangsatt i 2007.
Storfjord kommune har ikke motforestillinger mot at anlegget Bergodden økes i biomasse innenfor vannmassens tålegrense, dog maksimalt inntil 3000 tonn som omsøkt. Det vises i den forbindelse til EU,s rammedirektiv for vann som setter krav til vannkvalitet både i ferskvann og i saltvann til utenfor grunnlinjen.
Storfjord kommune vil påpeke at Lyngenfjorden og Storfjorden er en viktig fjord for hjemmefiskerne. Akvakulturanleggene må ikke ødelegge for de tradisjonelle næringer og man må sikre framtidig gyting og oppvekst av fisk innenfor anleggene.
Fiskeridirektoratet må kreve at det gjennomføres et varig overvåkingsprogram av tilstanden i vannforekomsten ved anlegget. Programmet skal sikre at vannkvaliteten hele tiden er tilfredsstillende og innenfor de krav som stilles i EU,s rammedirektiv for vann. Dersom vannkvaliteten er i fare for å komme under EU-kravet, må Fiskeridirektoratet straks sette krav til anleggseieren om å gjennomføre tiltak som gjenoppretter vannkvaliteten.
Lokaliteten Bergodden ble nediset under stormen Narve i 2006. Anlegget må gjørs sterkere og sikres bedre slik at det tåler de værpåkjenninger som kan ventes i området. Det må også hindres rømming av torsk fra anleggene.
Merknad fra Hedny Kristiansen vedlegges saken.,

OFFENTLIG HØRING: SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV

BERGSELVA KRAFTVERK I STORFJORD KOMMUNE

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	S11
Arkivsaksnr.:		07/00356	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0081/07 Driftstyret 04.06.2007

0048/07 Kommunestyret 20.06.2007

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

NVE har mottatt søknad fra Fjellkraft a.s om bygging av elvekraftverk i Bergelva nord for Kvesmenes. Kraftverket vil ha inntak på kote 490 og utnytte fallet ned til kraftstasjonen som skal plasseres på kote 8 ovenfor E6/E8. Det anlegges en demning med bredde 10-15 m i inntaket. Dammen blir 4-5 m høy. Fra bassenget i hovedelva føres vannet i en ca 50 m lang kanal til en ny inntaksdam med ca 5-10 m bredde og høyde på ca 2 m. Her bygges inntaket. Selve kraftstasjonen blir på ca 110 m2.

Det 2300 meter lange tilløpsrøret skal graves eller sprenges ned i grøft på nordsiden av elva. Grøfta skal overfylles og deler av den skal tjene som en enkel trase for snøscooter eller terrenggående kjøretøy etterpå for vedlikehold ved inntaket.
Årlig produksjon er beregnet til 18 GWh. Søknaden blir behandlet etter kap. 3 i vannressursloven og den gjelder tillatelse etter §8.

Søknaden gjelder også tillatelse til nødvendige elektriske installasjoner etter energiloven. Det må legges en 250 meter lang jordkabel vestover fra kraftstasjonen for tilknytning til det eksisterende 22 kV-nettet.

Søknaden er lagt ut til offentlig ettersyn på K-huset, Coop Hatteng og Oteren.

VURDERING:

Plansituasjon:

Arealplan:

Bergelva Kraftverk ligger innenfor LNF-område i eksisterende arealplan av 1995/1996 for Storfjord kommune. Kommunen holder på med revisjon av arealplanen. Det foreligger ikke forslag i arealplanen som vil endre arealbruken i vesentlig grad.

Reguleringsplaner:

Det er ingen reguleringsplaner i området.

Næringsinteresser:

Reindrift.

Reindriftsnæringen antas å bli lite berørt av tiltaket. Bergelva ligger ikke i sentrale beiteområder for reindriften og kommunen kjenner ikke til at reindrifta har flytteveier i området.

Jordbruk/skogbruk:

Bergdalen benyttes lite som beiteområde for husdyr. Det kan være tilfeldige besøk av sau i området. Tiltaket anses å ha liten betydning for jordbruksvirksomheten som sådan, men vil ha stor og positiv betydning for inntektsgrunnlaget for de berørte bruk.

Storfjord kommune anser ikke at viktige skogbruksinteresser blir berørt av tiltaket.

Friluftsinteresser:

Bergdalen er bratt og er i liten grad benyttet som utfartsområde for allmenheten. Det kan ikke ses at friluftsinteressene vil øke i framtiden heller.

Jakt og fiske.

Bergdalen med tilhørende fjellområde utnyttes lite i jaktsammenheng. Området hører til et elgvall, men jaktinteressene antas å bli svært lite berørt av tiltaket under forutsetning av at rørgaten overfylles. Bergelva anses å være lite interessant som fiskeelv..

Rødliste.

Det er rødlistearter i området Bergalva, men kommunen vurderer at de blir lite berørt av tiltaket.

Risiko og sårbarhet:

Bergelva vokser seg raskt stor i flomperioder om våren og høsten. Under storflommen i 1975 ble veien sterkt skadet av flommen. Ved bygging av kraftstasjon må det derfor tas tilstrekkelig hensyn til flomfaren og legge kraftstasjonen på sikker grunn med god fundamentering. Kommunen kjenner til at det kan være skredfare i nærheten av byggeområdet for kraftstasjon. Dette gjelder helst flomskred som kommer ned fjellsiden og inn på den gamle innmarka ovenfor gårdene. Skredfaren bør derfor vurderes nøyere av sakkyndig.

Samfunnsinteresser:

Bergelva Kraftverk vil produsere fornybar energi til evig tid. Denne energien er det viktig å utnytte forutsatt at inngrepene i naturen ikke blir til vesentlig skade eller ulempe. I dette tilfelle kan det ikke ses at det blir vesentlige ulemper av kraftutbyggingen. Storfjord kommune ønsker derfor at Bergelva Kraftverk blir utbygd.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

I kommunens arealplan av 1995/96 er arealet ved Bergelva avsatt til LNF-formål. Dette vil neppe bli endret ved revisjon av arealplanen i 2007.
Storfjord kommune vil ikke kreve at det blir utarbeidet reguleringsplan for Bergelva Kraftverk.
Kommunen kan ikke se at sterke samfunnsinteresser eller lokale brukerinteresser i nærområdet blir vesentlig berørt av tiltaket. Kommunen kan heller ikke se at det er vesentlige risikofaktorer knyttet til prosjektet. Utbyggeren må imidlertid ta hensyn til flomfaren og mulighetene for flomskred fra fjellsiden.
Tiltaket kan ikke ses å ha vesentlig negativ innvirkning på næringslivet i området, dvs reindrift, jordbruk og skogbruk, bortsett fra forstyrrelser i anleggsperioden.
Kommunen vil peke på tidligere skadeflom ved E6/E8. Dette kan ha betydning for vurdering av byggeplass for stasjonsbygning.
Utbyggeren bør pålegges minstevannsføring i Bergelva.

På bakgrunn av dette vil Storfjord kommune anbefale at Bergelva Kraftverk blir utbygd som planlagt.

Behandling i Driftstyret den 04.06.2007:

TILLEGGSFORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:

Nytt pkt. 7.

Kraftstasjonen skal legges så høyt at det partiet av elva som er synlig fra E6 bru ligger urørt, dvs. kote 12 ved elva

Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Odd Geir Fagerli ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

I kommunens arealplan av 1995/96 er arealet ved Bergelva avsatt til LNF-formål. Dette vil neppe bli endret ved revisjon av arealplanen i 2007.
Storfjord kommune vil ikke kreve at det blir utarbeidet reguleringsplan for Bergelva Kraftverk.
Kommunen kan ikke se at sterke samfunnsinteresser eller lokale brukerinteresser i nærområdet blir vesentlig berørt av tiltaket. Kommunen kan heller ikke se at det er vesentlige risikofaktorer knyttet til prosjektet. Utbyggeren må imidlertid ta hensyn til flomfaren og mulighetene for flomskred fra fjellsiden.
Tiltaket kan ikke ses å ha vesentlig negativ innvirkning på næringslivet i området, dvs reindrift, jordbruk og skogbruk, bortsett fra forstyrrelser i anleggsperioden.
Kommunen vil peke på tidligere skadeflom ved E6/E8. Dette kan ha betydning for vurdering av byggeplass for stasjonsbygning.
Utbyggeren bør pålegges minstevannsføring i Bergelva.

7. Kraftstasjonen skal legges så høyt at det partiet av elva som er synlig fra E6 bru ligger urørt, dvs. kote 12 ved elva.

På bakgrunn av dette vil Storfjord kommune anbefale at Bergelva Kraftverk blir utbygd som planlagt.

SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV KJELDALSELVA KRAFTVERK

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	S10
Arkivsaksnr.:		07/00229	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0033/07 Driftstyret 12.03.2007

0049/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

NVE har mottatt søknad fra Fjellkraft a.s om bygging av elvekraftverk uten reguleringsmagasin i Kjeldalselva (Dàlluelva). Kraftverket vil ha inntak på kote 277 og utnytte fallet ned til kraftstasjonen som skal plasseres på kote 5 i grustaket ved Dàllu ved RV 868.

Det 1550 meter lange tilløpsrøret skal graves eller sprenges ned i grøft på nordsiden av elva.
Årlig produksjon er beregnet til 12,6 GWh. Søknaden blir behandlet etter kap. 3 i vannressursloven og den gjelder tillatelse etter §8.

Søknaden gjelder også tillatelse til nødvendige elektriske installasjoner etter energiloven. Det må legges en 50 meter lang jordkabel vestover fra kraftstasjonen for tilknytning til det eksisterende 22 kV-nettet.

Søknaden er lagt ut til offentlig ettersyn på K-huset, Coop Hatteng og Oteren.

VURDERING:

Plansituasjon:

Arealplan:

Kjeldalselva Kraftverk ligger innenfor LNF-område i eksisterende arealplan av 1995/1996 for Storfjord kommune. Kommunen holder på med revisjon av arealplanen. Det foreligger ikke forslag i arealplanen som vil endre arealbruken i vesentlig grad.

Reguleringsplaner:

Det er ingen reguleringsplaner i området.

Lyngsalpan landskapsverneområde:

Deler av Kjeldalen ligger innenfor Lyngsalpan landskapsverneområde. Kraftverket med inntak og tilhørende installasjoner ligger utenfor verneområdet.

Næringsinteresser:

Reindrift.

Reindriftsnæringen har en gammel flyttevei opp Kjeldalen. Flytteveien har vært benyttet i forbindelse med flytting til sommerbeitene på Lyngenhalvøya. I senere år har næringen benyttet andre flytteveier til og fra sommerbeitene. Kjeldalen er kartfestet som beiteområde for rein fra vår til høst.

Jordbruk/skogbruk:

Kjeldalen benyttes som beiteområde for husdyr, i hovedsak sau og geit. Tiltaket anses å ha liten betydning for jordbruksvirksomheten som sådan, men vil ha stor og positiv betydning for inntektsgrunnlaget for de berørte bruk.

Dersom det bygges kjørbar traktorvei inn Kjeldalen, vil det være mulig å utnytte den produktive skogen som ligger utenom verneområdet. Dette vil være positivt i landbrukssammenheng.

Friluftsinteresser:

Kjeldalen er i liten grad benyttet som utfartsområde for allmenheten. Det kan ikke ses at friluftsinteressene vil øke i framtiden heller. Friuluftsinteressene er i mye større grad knyttet til ferdsel i Steindalen, Elvevolldalen og Tverrdalen. Hovedinnfallsporten til lan

I forbindelse med bruksplanen/forvaltningsplanen for Lyngsalpan landskapsverneområde er deler av Kjeldalen foreslått som en vernesone hvor det ikke skal tilrettelegges for friluftsaktivitet eller kjøres med barmarkskjøretøy. Planen er ikke endelig vedtatt.

Kjeldalen er et relativt viktig område for rype og orrfugl. Disse interessene antas kun å bli berørt under anleggsperioden.

Risiko og sårbarhet:

Kjeldalselva forandret elveleie i forbindelse med storflommen i 1975. Elva flyttet leie noen meter nordover og har siden den tid ligget stabilt. Det bør vurderes nærmere om dagens elveleie er stabilt. Kommunen kjenner ikke til skredfare som kan ha betydning for tilaket.

Samfunnsinteresser:

Kjeldalselva Kraftverk vil produsere fornybar energi til evig tid. Denne energien er det viktig å utnytte forutsatt at inngrepene i naturen ikke blir til vesentlig skade eller ulempe. I dette tilfelle kan det ikke ses at det blir vesentlige ulemper av kraftutbyggingen. Storfjord kommune ønsker derfor at Kjeldalselva Kraftverk blir utbygd.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

I kommunens arealplan av 1995/96 er arealet ved Kjeldalen avsatt til LNF-formål. Dette vil neppe bli endret ved revisjon av arealplanen i 2007.
Storfjord kommune vil ikke kreve at det blir utarbeidet reguleringsplan for Kjeldalselva Kraftverk.
Kommunen kan ikke se at sterke samfunnsinteresser eller lokale brukerinteresser i nærområdet blir vesentlig berørt av tiltaket. Kommunen kan heller ikke se at det er vesentlige risikofaktorer knyttet til prosjektet.
Tiltaket kan ikke ses å ha vesentlig negativ innvirkning på næringslivet i området, dvs reindrift, jordbruk og skogbruk, bortsett fra forstyrrelser i anleggsperioden.
Kommunen vil peke på tidligere skadeflom ved rv 868. Dette kan ha betydning for vurdering av byggeplass for stasjonsbygning.
Skogbruksmyndighetene i kommunen påpeker at det vil være av interesse å benytte eventuell anleggsveg inn Kjeldalen som framtidig traktorveg for uttak av skogsvirke. Utbyggeren og grunneierne bes vurdere mulighetene for å bygge en varig traktorveg inn Kjeldalen til inntaksområdet.

På bakgrunn av dette vil Storfjord kommune anbefale at Kjeldalselva Kraftverk blir utbygd som planlagt.

Behandling i Driftstyret den 12.03.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

I kommunens arealplan av 1995/96 er arealet ved Kjeldalen avsatt til LNF-formål. Dette vil neppe bli endret ved revisjon av arealplanen i 2007.
Storfjord kommune vil ikke kreve at det blir utarbeidet reguleringsplan for Kjeldalselva Kraftverk.
Kommunen kan ikke se at sterke samfunnsinteresser eller lokale brukerinteresser i nærområdet blir vesentlig berørt av tiltaket. Kommunen kan heller ikke se at det er vesentlige risikofaktorer knyttet til prosjektet.
Tiltaket kan ikke ses å ha vesentlig negativ innvirkning på næringslivet i området, dvs reindrift, jordbruk og skogbruk, bortsett fra forstyrrelser i anleggsperioden.
Kommunen vil peke på tidligere skadeflom ved rv 868. Dette kan ha betydning for vurdering av byggeplass for stasjonsbygning.
Skogbruksmyndighetene i kommunen påpeker at det vil være av interesse å benytte eventuell anleggsveg inn Kjeldalen som framtidig traktorveg for uttak av skogsvirke. Utbyggeren og grunneierne bes vurdere mulighetene for å bygge en varig traktorveg inn Kjeldalen til inntaksområdet.

På bakgrunn av dette vil Storfjord kommune anbefale at Kjeldalselva Kraftverk blir utbygd som planlagt.

OMGJØRING FRA MIDLERTIDIG TIL FAST STILLING SPES.PEDAGOG BARNEHAGE

Saksbehandler:		May-Tove Lilleng	Arkiv:	411
Arkivsaksnr.:		07/00326	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0011/07 Administrasjonsutvalget 06.06.2007

0050/07 Kommunestyret 20.06.2007

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Spesialpedagog Mette Braadalen Karlsen har siden 2001 vært engasjert midlertidig som spesialpedagog i barnehagene. Hun er fast tilsatt i 100 % stilling som pedagogisk leder Oteren barnehage, men har i samme tidsrom (fra 2001) hatt permisjon fra del av ped.leder stillinga. Stillingsprosent som spesialpedagog har variert ut i fra behovet fra år til år, fra 40 % og oppover. Barnehageloven og Opplæringsloven regulerer kommunens plikt til å yte spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder og det anbefales at denne hjelpa gis i barnehage. Ut ifra behovet de siste 5 årene, vil det være behov for minimum 40 % fast stilling som spesialpedagog til sammen for barnehagene i kommunen.

VURDERING:

Arbeidsmiljøloven regulerer midlertidige ansettelser: Aml. § 14-9 Midlertidig ansettelse: Arbeidstaker skal ansettes fast. Mette B. K har vært tilsatt i delstilling som spesialpedagog i mer enn fire år (jfr Aml. § 14-9, pk. 5) og har derfor krav på fast tilsetting i denne delstillinga. Pt er det ingen andre av fast tilsatt personale i barnehagene som har tilsvarende utdanning. Utlysning vil ikke være aktuelt da Arbeidsmiljølovens bestemmelser gjelder i dette tilfelle.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Mette Braadalen Karlsen tilbys 40 % fast stilling som spesialpedagog i barnehagene i Storfjord.
Spesialpedagogfunksjonen må kunne utøves i alle barnehagene i kommunen ved behov
Lønn i hht tariff.

Behandling i Administrasjonsutvalget den 06.06.2007:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt

INNSTILLING:

Mette Braadalen Karlsen tilbys 40 % fast stilling som spesialpedagog i barnehagene i Storfjord.
Spesialpedagogfunksjonen må kunne utøves i alle barnehagene i kommunen ved behov
Lønn i hht tariff.

SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPRIGGING / INNREDNING AV FISKEBÅT

Saksbehandler:		John Egil Ottosen	Arkiv:	NÆRNG
Arkivsaksnr.:		07/00555	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0039/07 Næringsutvalget 06.06.2007

0051/07 Kommunestyret 20.06.2007

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Ellen Anette Engen og Inge Koht søke Storfjord kommune om kr 78.000,- i tilskudd til opprigging og innredning av brukt sjark 38 MALO - 2003 modell.

Vi har fisket tidligere, men har hatt opphold de siste år bl a på grunn av små barn. Det har ikke vært næringsinntekt på organisasjonsnummeret de siste to år.

Fiske er et fint yrke, og vi ønsker å videreføre denne tradisjonen og holde disse arbeidsplassene i Storfjord i live. Vi har også inngått et samarbeid med en annen båt, og vi vil slå sammen de to kvotene slik at vi får en total torskekvote på 50 tonn.

Vi er tidligere innvilget et tilskudd på kr 60 000,- til kjøp. Dette utgjør kun 2,5% av en totalsum på kr 2 400 000,-. Vi håper derfor at Storfjord kommune kan gå inn med en større prosentandel når vi nå søker om tilskudd til opprigging.

Vi er også med i Lyngsfjord Adventure, og skal bidra med fjordfisketurer i Lyngen. Samt transport av turister ut til områder kun tilgjengelig med båt, både sommer og vinterstid. Får å kunne drive denne type aktivitet vil vi måtte investere i ekstra redningsutstyr, i form av flytevester og flåter. Inge Koth har nødvendige papirer for å frakte turister.

Investeringen består av :

Garnspill (3 tonn) 27 500

Greier 41 000

Stopper 39 500

Kran 33 000

Redningsflåte 2 stk á 12000 24 000

Flytevester 12stk á 800 9 600

Innredningsarbeid 50 000

Øvrig arbeid 15 000

Sertifisering av båt ca 20 000

Totalt 259 600

Finansiering består av:

Storfjord kommune 78.000

Sametinget (Note 1) 30.000

Egenkapital 151.600

Totalt 259 600

Note1. Det er tidligere søkt om tilskudd til kjøp og opprigging av båten i Samisk utviklingsfond, og det søkes i denne omgang derfor bare om støtte til redningsutstyr og innredning fra SUF.

Med total lån på båten inkludert kjøp og opprigging på 1,6 mill kr over 15 år tilsvarer dette (avdrag og renter) ca kr 15.000,- pr mnd. Dette vil ikke være problemer å betjene med en båt som kan fiske ca 50 tonn sløyd torsk.

Kvotereglene endres i dag så fort at det er omtrent umulig å få fiskerettlederen til å hjelpe til med å lage et "budsjett", men med en kilopris på kr 25 gir dagens kvoterett en inntektspost på kr 1.300.000. Dersom kiloprisen stipuleres til kr 20, gir det en inntektspost på kr 1.000.000.

I tillegg vil vi drive fiske etter andre arter hvor det er fritt fiske deler av året, Sei, Hyse og Brosme. Og øvrige arter hvor man må innmelde fiske, Kveite, Blåkveite og Uer.

Et svært forsiktig anslag for fiske vår, sommer og tidlig høst vil ligge på en brutto inntekt på ca 200 000.

Med årlige finansieringskostnader ca 180.000, kan drivstoff, forsikring, vedlikehold etc settes så høyt som 100.000 i året, og fortsatt gi en bra inntekt. Årlige driftsutgifter på 100.000 er å ta god høyde for uforutsette ting etter vårt syn.

Det er vanskelig å regne nøyaktig på hvilke inntekter transport av turister vil gi, da Lyngsfjord Adventure er helt i startgropen. Vi har fått konkrete henvendelser, men kan ikke booke turer så lenge ikke båten er klar. For å sette opp et forsiktig anslag har vi regnet med 8 turer i løpet av sommersesongen, med et belegg på 6 personer per tur. Med en enhetspris per hode på 2450 (7-8 timer), vil dette gi en brutto inntekt på 117.600kr. I tillegg vil vi gå ut med turister på timebasis på forespørsel. Minimum 4 pers á 250 kr/time per person og to timer per tur. Men dette tar vi ikke med i regnestykket i denne omgang, da det vil utgjøre relativt lite.

Potensielle inntekter 1 317 600 kr

Driftskostnader -280 000 kr

Lønn og sosiale utgifter 2.3 årsverk -920 000 kr

Reisekostnader og forsikring mannskap -72 000 kr

Potensielt overskudd 45 600 kr

VURDERING:

Investering til kr 2 500 000,- er av betydning for familien Koth. De er innvilget kr 60 000,- fra Storfjord kommune tidligere til kjøpet av båten. Det vil ha stor betydning for Koth om de får tiskudd fra primærnæringsfondet for riggingen av båten.

Selskapet vil generere 2 arbeidsplasser i Storfjord. Familien er etablert i Skibotn og vil ha stabilitet for sin eksistens med faste arbeidsplasser på plassen.

Ut fra samtaler med investorer har de hatt kontakt med Norfra i Skibotn om samarbeid. Norfra driver på med en stor etablering av torsk på Lyngenfjorden. Dette innebærer arbeid på merder som vil kreve en båt av denne kaliberen.

Båten kan og vil bli brukt i turistsammenheng i sesongen dette foregår.

Dette er også en båt som vil kunne gå i storhavet og har stor kapasitet for fiskelast.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord næringsutvalg stiller seg positiv til investeringen. Jf. Vedtektene for primærnæringsfondet pkt I. det kan gis maks 30 % i tilskudd av kostnadsoverslag. innkjøp av redskap og utstyr til fiske Innvilges tilskudd med kr. 30 000,-

Det settes krav til tilskuddet i form av dokumentasjon av investeringen og at tilskuddet blir nyttiggjort før det er gått ett år fra tilsagnet er gitt. Tilskuddet vil bli tilbaketrukket ved eventuell avvikling av selskapet før det er gått 3 år etter tilsagnsdato.

Det forutsettes også fremlagt tilfredsstillende skatteattest.

Behandling i Næringsutvalget den 06.06.2007:

FORSLAG FRA HANNE BRAATHEN:

Storfjord næringsutvalg stiller seg positiv til investeringen.

Det innvilges et tilskudd med kr. 77.000,- fra det kommunale næringsfondet.

Saken oversendes Kommunestyret for endelig avgjørelse.

Forslaget fra Hanne Braathen ble enstemmig ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre stiller seg positiv til investeringen.

Det innvilges et tilskudd med kr. 77.000,- fra det kommunale næringsfondet.

SØKNAD OM STØTTE TIL GRÜNDER SATSING I STORFJORD

Saksbehandler:		John Egil Ottosen	Arkiv:	242
Arkivsaksnr.:		07/00582	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0040/07 Næringsutvalget 06.06.2007

0052/07 Kommunestyret 20.06.2007

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune gjennomførte et åpent møte med fokus på gründersatsing den 7. februar. Tanken er at dette skal være et prosjekt som skal hjelpe fram gründere i Storfjord kommune. Gledelig mange kom på møtet, og mange er utålmodig og spent på hva som skjer videre. Fylkesråd for næring Irene Lange Nordahl, var også til stede og kunne fortelle at det er et mål om at Troms skal bli gründerfylke nr. 1.

Bakgrunnen for møtet var et ønske om større fokus på næringsutvikling, og det faktum at mange går med ideer og planer om bedrifter, men trenger hjelp til å komme videre. Noen trenger lokaler, andre veiledning. Og felles for alle er at de trenger et miljø hvor de kan få trygghet og hjelp i den videre satsingen. Flere presenterte sine planer og mange hadde synspunkter om prosjektet. Det er også et mål å få folk til å forstå at de faktisk er gründere når de jobber med planer om etablering. På møtet ble det satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe videre med å forme prosjektet.

Arbeidsgruppa hadde sitt første den 21 mars. Her ble det bestemt at man aller først danner en Nettverks kreditt gruppe (NVK-gruppe), for å raskt komme i gang med de gründerne som allerede har signalisert at de ønsker å være med. Arbeidsgruppa jobber samtidig med dette videre med et større prosjekt som omfatter lokaler, prosjektleder og såkornmidler. Det må også jobbes opp mot næringshagene som er etablert i fylket og bruke den kompetansen og det nettverket som allerede er etablert.

En NVK-gruppe er et tilbud fra Innovasjon Norge til gründere med relativt lavt kapitalbehov. Gruppa søker Innovasjon Norge om kr. 200 000,- til lånekapital som gruppa selv disponerer. Videre gis det fra Innovasjon Norge kr. 100 000,- til en prosess veileder (PVL) i inntil 2 år, og kr. 50 000,- til kompetanseheving innad i gruppa. Gruppa skal bestå av 5-7 personer.

Den 2. mai ble det gjennomført et møte for de gründerne som hadde signalisert at de kunne tenke seg deltagelse i en NVK gruppe. Til møtet kom Randi Abrahamsen fra Innovasjon Norge og informerte om hva NVK gruppe er. Fra Halti møtte Torbjørn Evanger som informerte om muligheten for en lokal variant av Etablererskolen. NHO var også representert med Ann Kristin Edvardsen, dette med bakgrunn i at de har satsingsfelt på gründere. Til møtet stilte 12 personer opp, noen hadde gitt beskjed om at de ble forhindret i å møte. Konklusjonen fra møtet er at det startes opp èn NVK gruppe snarest, og ev. en til hvis flere er interesert.

Arbeidsgruppa mener at en samlokalisering i et bygg vil være en avgjørende faktor for at gründersatsinga skal bære frukter. Kompetansesentret utpeker seg som godt egnet. Her er både ledig kapasitet og det er nye fine lokaler, det er også to relativt nystartede vellykkede bedrifter som det vil være mulig høste erfaring fra. Storfjord kommune er også medeier i bygget og har således en egeniteresse i at lokalene er i bruk.

Ut fra signaler fra gründere ser gruppa behov for 2 kontor og 1 produksjonslokale i kjelleren av bygget. Det er også behov for møterom for NVK gruppen(e) og også for øvrige gründere som ikke deltar i en NVK gruppe. Leieutgifter for 2 kontor beløper seg til ca kr. 5000,- pr mnd. Kontorene er da tenkt delt av flere, og det er tenkt at samtlige gründere som benytter lokaler skal måtte betale en mindre leiesum for dette. Det er også tenkt at gründere/bedrifter vil måtte flytte ut av disse lokalene etterhvert som bedriftene kommer ordentlig igang. De vil fortsatt kunne være med i NVK gruppa med de fordeler dette innebærer, dette vil være opp til den enkelte selv å avgjøre.

Videre vil såkorn midler, og midler til en prosjektleder også være faktorer som er viktig for gründersatsinga. Storfjord kommune kan ikke regne med å få støtte til en prosjektleder i 100 %, med mindre denne stillingen kombineres med noe annet. Men med de signaler som er kommet både fra Innovasjon Norge og Fylkesråd for næring bør det være mulig å få til et spleielag til en deltidstilling over 2 år. Næringsmedarbeideren har ikke kapasitet til å følge opp dette tilfredstillende og det vil derfor være viktig med en egen stilling.

Såkorn midler er et avgrenset beløp som prosjektleder og/eller næringsmedarbeideren har anvisningsmyndighet over. Dette er midler som skal kunne brukes til mindre investeringer og som starthjelp til prosjekter, de skal kunne innvilges på dagen etter en enkel standard søknad. Anviste midler legges fram som referatsak til næringsutvalget. Arbeidsgruppa foreslår en pott på kr. 30 000,- med en maks grense per tildeling på kr 5000,- det vil bli utarbeidet enkle retningslinjer for bruk av midlene.

I Dyrøy ble det i 1998 startet et bygdemobiliseringsprosjekt. Dette var et sørre prosjekt hvor målet var å snu fraflytting og nedgang i folketall til optimisme og økt folketall. Men endel av prosjektet gikk direkte på etableringsverksted og satsing på gründere, og derfor er det naturlig å se til Dyrøy og noen av de erfaringer man gjorde der:

· Det var viktig at prosjektet hadde bred politisk forankring.

· Formannskapet var styringsgruppe for prosjektet. De var også som i Storfjord næringsutvalg, og hadde tyngde til å koordinere, samordne og finansiere tiltak.

· Det var en stor fordel at Bygdemobiliseringsprosjektet hadd "frie" midler til rådighet for gjennomføring av tiltakene. Det var ofte mindre tilskudd (såkornkapital) som i tillegg til dugnadsarbeid og egne midler medførte at prosjektene totalt sett lot seg realisere.

VURDERING:

Storfjord kommune har en unik mulighet til å lykkes med denne satsinga, vi ligger i forkant i forhold til fylkests mål om å bli Gründerfylket nummer 1. Det er mellom 20 og 30 personer som har signalisert at de ønsker å være med videre. Den 31. mai har gründergruppa etableringsmøte med representanter som starter Nettverkkreditt gruppe.

Gründergruppa jobber videre med finansiering til prosjektlederstillingen. I denne omgang søkes det om midler til lokaler for utleie for ett år samt såkornmidler, totalt kr. 90 000,-

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord næringsutvalg stiller seg positivt til gründeretablering i kommunen. Jf. Vedtektene i det kommunale næringsfondet pkt. 2 b. Innvilges kr. 30 000,- som såkornmidler og 50 000,- til leie av kontor.

Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Storfjord kompetansesenter om leie av kontorlokaler.

Behandling i Næringsutvalget den 06.06.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre stiller seg positivt til gründeretablering i kommunen. Jf. Vedtektene i det kommunale næringsfondet pkt. 2 b. Innvilges kr. 30 000,- som såkornmidler og 60 000,- til leie av kontor.

Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Storfjord kompetansesenter om leie av kontorlokaler.

DELEGASJON FRA KOMMUNESTYRET TIL RÅDMANNEN.

MYNDIGHET ETTER BRANNVERNLOVGIVNINGEN.

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		07/00559	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0066/07 Driftstyret 04.06.2007

0053/07 Kommunestyret 20.06.2007

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Ved DSB-kontroll av kommunens brannvesen i 2006 ble det påpekt at Storfjord kommune ikke hadde fattet nytt delegasjonsvedtak etter brannvernloven av 2002. Kommunens gamle delegasjonsvedtak var ikke lengre gyldig. Kommunestyret må etter kommunelovens § 6 fatte delegasjonsvedtak som gir rådmannen myndighet etter brannvernloven av 14.juni 2002 nr 20 med tilhørende forskrifter. Rådmannen må deretter videredelegere myndighet til brannsjefen som igjen kan videredelegere myndighet til leder for beredskapsavdelingen og leder for forebyggende avdeling.

VURDERING:

Driftstyret anbefaler at kommunestyret gjør særvedtak om delegasjon av myndighet etter brannvernlovgivningen til rådmannen uten å vente på hovedgjennomgangen av delegasjon som skal behandles av kommunestyret senere på året. Kommunestyret har tidligere vedtatt framdriftsplan som skulle sikre at delegasjonsvedtaket var fattet innen mai 2007.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Delegasjonsvedtak fra kommunestyret til rådmannen:

I medhold av kommunelovens § 6 fatter Storfjord kommunestyre følgende delegasjonsvedtak:

Kommunens myndighet etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver av 14.juni 2002 nr. 20 med tilhørende forskrifter delegeres til rådmannen for videre delegering til brannsjefen.

Viktige og prinsipielle saker forutsettes forelagt kommunestyret, herunder dokumentasjon av brannvesenet og planer for brannvernarbeidet.

Behandling i Driftstyret den 04.06.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Delegasjonsvedtak fra kommunestyret til rådmannen:

I medhold av kommunelovens § 6 fatter Storfjord kommunestyre følgende delegasjonsvedtak:

Viktige og prinsipielle saker forutsettes forelagt kommunestyret, herunder dokumentasjon av brannvesenet og planer for brannvernarbeidet.

NAV STORFJORD - LEDELSE OG ORGANISERING

Saksbehandler:		Anne Dalheim	Arkiv:	024
Arkivsaksnr.:		07/00579	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0013/07 Formannskapet 06.06.2007

0014/07 Styret for helse og sosial 12.06.2007

0054/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg:

NAV-Storfjord, arbeidsgruppas forslag til organisering.

NAV- Lyngen, arbeidsgruppas forslag til organisering.

NAV- Balsfjord, arbeidsgruppas forslag til organisering.

Referat internt møte vedr NAV- Storfjord, 23.04.07.

Sentral avtale KS- Arbeids-inkl.dep, legges frem på møtet.

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

NAV-reformen ble vedtatt i Stortinget våren 2005 og er hjemlet i Lov om Arbeids- og velferdsforvaltningen, Ot.prp. nr 47 (2005-06). Reformen innebærer at det skal opprettes et NAV-kontor i hver kommune. Det vil si at de statlige tjenestene NAV-trygd og NAV-arbeid skal samordnes med den kommunale sosialtjenesten. Minimumsløsningen inn i NAV fra kommunens side er økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning og boligbistand. Den enkelte kommune bestemmer selv om andre tjenester skal legges inn i tillegg til minimumsløsningen. Reformen regnes for å være den største forvaltningsreformen i nyere tid, og omorganiseringen, også i lokal sammenheng, angår relativt mange arbeidsplasser. Statistisk regner en med at vel halvparten av befolkningen er brukere av tjenestene.

Målet med reformen er formulert slik:

l få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

l enklere for brukerne og tilpassning til brukernes behov

l få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

Lokal forpliktende avtale.

Samordningen av de statlige tjenestene og de kommunale tjenestene skjer gjennom en lokal forpliktende avtale mellom den enkelte kommune og NAV-Troms. Sentralt er lovens intensjon sanksjonert av kommunenes Sentralforbund og Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en avtale av 7.4.06. Loven gir stor lokal fleksibilitet i utformingen av tjenestene, men det forutsettes at tjenestene skal oppleves av brukerne som en helhetlig og samlet enhet med god tilgjengelighet.

Brukermedvirkning.

Reformen innebærer en ny og samordnet måte å arbeide på i forhold til den enkelte bruker. Brukere av NAV-tjenestene skal få den bistand vedkommende behøver ved å kontakte en instans.

Arbeidsgruppe:

I Storfjord har man hatt en arbeidsgruppe i virksomhet siden desember 2006. Arbeidsgruppa, som er nedsatt av styringsgruppa for reformen, har hatt som oppgave å

primært å utarbeide NAV-plan for egen kommune, men også kunne vurdere

interkommunale løsninger i hht tidligere samarbeidstradisjoner.

Arbeidsgruppa har bestått av

Linda Rasmussen, sosialleder

Anita Mathisen, tillitsvalgt

Elna Karlsen, brukerrepresentant

Bjørn Pedersen, brukerrepresentant

Leen Berger, NAV-arbeid

Doris Deilet, NAV-arbeid

Gunn Nystad, NAV-trygd

Asbjørn Simonsen, tillitsvalgt NAV-trygd

Elling Vatne, prosjektleder, har vært gruppas sekretær

Gruppa har konkludert med følgende:

Arbeidsoppgaver inn i NAV:

Arbeidsgruppa foreslår at kun minimumsløsningen økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning overføres fra kommunen over i NAV.

Det opprettes en kommunal oppfølgingstjeneste i tillegg til NAV som i første omgang skal bestå av barnevern, rusarbeid og psykiatri. På sikt kan det tenkes at blant annet deler av hjemmetjenesten, Valmuen og ungdomsklubblederne kan trekkes inn i tjenesten.

Ledelse:

Arbeidsgruppa internt på sosialkontoret har etter rådmannens henvendelse drøftet lederspørsmålet i NAV-Storfjord på et prinsippielt grunnlag. ( 23.04.07)

Vi mener at det er viktig at det er 1 leder ved kontoret. Det forutsettes fysisk plassering av leder ved vårt NAV-kontor. Videre ser vi det slik at det mest sentrale er at en leder fungerer i jobben enn om lederen er ansatt på kommunalt eller statlig avtaleverk.

Prinsippielt så mener vi at ledelsen bør legges til kommunene siden det skal være et NAV-kontor i alle, dette hvis man skal følge den desentraliserte tankegangen fra Staten som denne reformen er et uttrykk for.

VURDERING:

Arbeidet med å etablere NAV-kontor i Storfjord har vært et prioritert arbeidsområde, slik at vi skal være klar i henhold til den fremdriftsplanen som er lagt av styringsgruppa i NAV- prosjektet, der rådmannen er medlem. Oppstart 01.06.08.

Vi har også sett til NAV-prosjektet og erfaringer fra andre sammenliknbare kommuner, i de beslutninger som vi har tatt. Og vi har konkret samarbeid med Lyngen og Balsfjord, gjennom felles prosjektleder. Det har vært stor arbeidsinnsats og aktivitet i personalgruppa på sosialkontoret.

Ut fra en helhets vurdering er vi kommet frem til at det vil være hensiktsmessig for Storfjord

kommune at vi har en leder for NAV-Storfjord, som ansettes på statlig avtale. Denne NAV-lederen skal ha kontorsted i Storfjord kommune.

Vi har også vurdert at det er hensiktsmessig at Storfjord kommune etablerer en minimumsløsning, der økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning overføres fra kommunen over i NAV. Dette medfører at vi oppretter en avdeling for kommunal brukertjeneste i tillegg til NAV som i første omgang skal bestå av barnevern, rusarbeid og psykiatri. ( egen sak) På sikt kan det tenkes at blant annet deler av hjemmetjenesten, Valmuen og ungdomsklubblederne kan trekkes inn i tjenesten.

Det tilsettes egen avdelingsleder for denne brukertjenesten.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Leder for NAV-Storfjord ansettes etter statlig avtaleverk, med kontorsted Storfjord.
Storfjord kommune innfører minimumsløsning, der økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning overføres fra Storfjord kommune over i NAV.
Rådmann gis fullmakt til å inngå avtale med Staten ved fylkesdirektøren.

Behandling i Formannskapet den 06.06.2007:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt

INNSTILLING:

Leder for NAV-Storfjord ansettes etter statlig avtaleverk, med kontorsted Storfjord.
Storfjord kommune innfører minimumsløsning, der økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning overføres fra Storfjord kommune over i NAV.
Rådmann gis fullmakt til å inngå avtale med Staten ved fylkesdirektøren.

OMBYGGING OG UTBYGGING AV HELSESENTERET PÅ OTEREN

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:	612
Arkivsaksnr.:		07/00636	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0022/07 Formannskapet 06.06.2007

0055/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg: 1: Forslag til tegninger for nybygg ved riving av eksisterende gamle del av

helsehuset.

2: Skisse til utbygging basert på bruk av eksisterende gamle del av helsehuset.

3: Vurdering av lokaler for NAV m m fra arbeidsgruppen

4: Beskrivelse av lokaler for brukertjenesten

5: Ang. NAV-kontoret, lokalitetene

6: Tilstandsrapport over gamledelen av helsesenteret på Oteren

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

I økonomiplanen for 2007/2008 er det innlagt 3.7 mill kr til utbygging av NAV kontor ved helsesenteret på Oteren.

Da formannskapet sist ble orientert om planarbeidet, ba det om at det ble utarbeidet to alternativt løsninger; en med riving av den gamle delen av helsehuset, og en med påbygging av dagens anlegg.

Etter dette har det blitt arbeidet videre i arbeidsgrupper og i driftsetaten for å få fram tegninger over de to løsninger.

Disse er vist i vedlegg 1 og 2.

Basert på den tilstandsrapporten som foreligger for den gamle delen, samt best mulig utnyttelse av tomt, og hensyn tatt til langsiktig drift, har arbeidsgruppen valgt alternativet med riving av den gamle delen.

Det samlede areal som da framkommer er basert på et areal i underetasje og 1.etage på 251 kvm i hver, samt 60% av det samme areal i loftsetasjen. Dette gir et samlet areal på 651 kvm.

Kostnaden er bygd på en gjennomsnittlig pris på kr 15 000, på til sammen kr 9 780 000. I tillegg må en regne med 300 000 kr til riving og kr 500 000 til ombygging av underetasje og 1.etasje i nåværende nyeste bygg. Midlene til ombygging skal kunne brukes til helse i 1.etasje og helse(fysioterapi og eventuelt BHT) og arkivtjenester i underetasjen.

Underetasjens nybygg er planlagt for brukertjenestene, dvs det av sosialtjenestene som ikke går inn i NAV, samt rus, barnevern og psykiatri. Første etasje i nybygg er planlagt for NAV-tjenestene, der kommunen går inn med minimumsløsning.

Andre etasje i nybygg er beregnet til møterom og spiserom som blir felles for hele helsesenteret. Med de areal som er lagt opp der, vurderer rådmannen at det bør være mulig å få inn BHT på varig basis. Planene for loftsetasjen må da gjennomgås på nytt.

Som nevnt må nåværende helse-/legekontor ombygges, mens nåværende lokaler for sosialavdelingen må justeres for å gi plass for fysioterapi (eventuelt sambruk med BHT), for arkivtjenester, og for felles garderobe.

Bygget er tenkt reist med støpt gulv i underetasje, med trekonstruksjoner og etasjeskillere i hulldekke samt med heis over tre plan.

For den delen som NAV- stat skal inn i, skal staten svare husleie til kommunen som eier. Husleien er foreløpig beregnet til ca 250 000 kr i år 1.

Dersom en tar utgangspunkt i et totalt lånebehov på vel 10 mill kr, gir dette, med 5% rente og 20 år, en samlet rente og avdragsbelastning på brutto ca 750 000. Til fradrag kommer 250 000 fra staten, slik at netto belastning blir om lag 500 000. Innlagt i eksisterende økonomiplan er lånebelastning av 3.7 mill kr, eller knapt 40 % av denne summen.

Det er ikke tatt hensyn til driftskostnader ellers av nybygget. Forholdet er at den gamle delen av helsesenteret, dersom denne løsningen skulle ha vært valgt, ville ha kommet opp med betydelig større oppussingskostnader, og antakelig aldri ville bli noen fullgod løsning, jamfør vurderingen av takstmannen.

Det legges opp til at bygget må detaljutformes og godkjennes formelt gjennom AMU, bygningsmyndigheter og arbeidstilsyn, og at det må oppstartes i løpet av høsten 2007 for å kunne stå ferdig i april 2008 i forhold til den framdriftsplansom foreligger om oppstart av NAV Storfjord.

I budsjettet for 2006 var det innlagt 150 000 kr til ombygging av inngangsparti. Med henvisning til innlagte midler til ombygging av helseavdelingen med kr 500 000, se ovenfor, vil rådmannen foreslå at de 150 000 omdisponeres til inventar/utstyr i forbindelse med budsjettrevisjonen som legges fram parallelt.

I forbindelse med riving av den gamle delen må det finnes midlertidige lokaler for de som er i denne bygningen i dag. Dette arbeides det med.

VURDERING:

Den anbefalte løsningen, med riving av gamle delen av helsesenteret, innebærer en betydelig kostnadsøkning i første omgang. Ved nærmere gjennomgang, er rådmannen likevel kommet til at det må være riktig å få til en løsning som er god på lang sikt, fremfor å dra med seg en bygningsdel som kommunen vil komme til å slite med driftsmessig.

Rådmannen vurderer samlet sett planløsningen for de nybygg og eksisterende bygg som god, likevel slik at loftsetasje i nybygg gjennomgås på nytt, og at nåværende helse-/legeavdeling detaljutformes i forhold til dagens behov.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Kommunestyret godkjenner at utbygging av helsesenteret skjer ved riving av den eldste delen og med nybygg som vist i vedlegg 1.

Kostnadsrammen utvides fra 3.7 mill til kr 10 580 000. Utvidelsen skjer ved økt låneopptak tilsvarende.

Kommunestyret slutter seg til at loftsetasjen gjennomgås på nytt med sikte på å finne plass til BHT på varig basis i denne etasjen.

Behandling i Formannskapet den 06.06.2007:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt

INNSTILLING:

Kommunestyret godkjenner at utbygging av helsesenteret skjer ved riving av den eldste delen og med nybygg som vist i vedlegg 1.

Kostnadsrammen utvides fra 3.7 mill til kr 10 580 000. Utvidelsen skjer ved økt låneopptak tilsvarende.

Kommunestyret slutter seg til at loftsetasjen gjennomgås på nytt med sikte på å finne plass til BHT på varig basis i denne etasjen.

ORGANISASJONSJUSTERING

Saksbehandler:		Anne Dalheim	Arkiv:	030
Arkivsaksnr.:		07/00584	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0013/07 Administrasjonsutvalget 06.06.2007

0056/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg:

Notat fra PLo-sosial til styret helse- sosial, sak
Beskrivelse av forslag til ny komunal tjeneste, sammenslåing av rus, psyiatri og barnevern

Kommunal brukertjeneste.

NAV- Storfjord-arbeidsgruppas forslag til organisering

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Helse- og sosialeten, pleie- og omsorg og sosial arbeider med en gjennomgang av tjenesten, med sikte på ei evaluering av tjenesten slik det er organisert i dag.

Pleie- og omsorg.

I den forbindelse har vi vurdert det som er hensiktsmessig for brukeren og den ansatte.

Det viser seg at den organiseringa vi etablerte administrativt 01.04.06, ved å dele på stillinga 50 % ledelse Skibotn omsorgssenter, og 50 % stilling fagleder i psykisk helse, blir for omfattende for en person å ivareta. Det er også utilfredsstillende at avdelingsleder oppholder seg bare 50 % ved Skibotn Omsorgssenter.

Problemt blir bla å iverksette faglig og brukerrelatert utvikling ved senteret. Kommunen har nå et økende behov for dagplasser til demente brukere, og brukere med alderspsykiatriske omsorgsbehov. Rapporter fra helse- sosial dir viser at man må regne med 70 80 % av alle over 75 -80 år utvikler demens i en eller annen form. Også Storfjord kommune står foran store utfordringer.

Dette er et prioritert område i opptrappingsplanen for psykiatri, og i kommunens egen jaogså plan.

Videre har vi nå etablert fagledere i hjemmetjenesten, rehabiliteringstjenesten og langtidsavdelinga. Det har lenge vært et behov for å etablere fagleder 20 %, som i de andre avdelingene, ved demens- alderspsykiatrisk avdeling. Dette har vært drøftet administrativt ved flere anledninger.

Sosialavdelinga.

Ettersom Storfjord kommune, sammen med andre norske kommuner er godt i gang med arbeidet med å etablere NAV i kommunen, har det vært et behov å se på organiseringa i og utenfor NAV, utfra det tjenestetilbud som Storfjord kommune har etablert gjennom sosialkontoret.

Etter mange arbeidsmøter og en meget arbeidskrevende prosess i arbeidsgruppa , som har definert arbeidsoppgaver i og utenfor NAV, er vi kommet frem til følgende organisering.

Vi ønsker at det etableres en minimumsløsning, der økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning overføres fra kommunen over i NAV. Dette tilsvarer 1,5 årsverk.

Det opprettes en kommunal brukertjeneste i tillegg til NAV ,som i første omgang skal bestå av barnevern, rusarbeid og psykiatri. På sikt kan det tenkes at blant annet deler av hjemmetjenesten, Valmuen og ungdomsklubblederne kan trekkes inn i tjenesten.

Følgende oppgaver tillegges kommunal brukertjeneste fra sosialkontoret:

· Lov om sosiale tjenester kap. 4 og 6.

· Boligsosialt arbeid (lån, tilskudd, boligadministrasjon)

· Fagoppgaver og planarbeid i fohold til rus, psykiatri og barnevern.

Gruppa har primært sett det som den beste ordning for barnevernet at denne tjenesten ble organisert som en interkommunal tjeneste, men da det ikke er interesse for en slik organisering i de aktuelle samarbeidskommunene foreslår gruppa at tjenesten også i fortsettelsen organiseres som en tjeneste kun i egen kommune.

· Kriseteam

· Prosjektarbeid og fagutvikling

· Budsjettansvar for egen avdeling

· Rapporteringer og statistikk

· Høringsuttalelser lokalt

· Interkommunale tiltak

· Merkantil tjeneste/arkiv mv.

· oppgaver fra barnevern

· psykiatri inngå i tjenesten

Gruppa foreslår videre at oppgaver som ikke naturlig hører inn under den nye oppfølgingstjenesten blir overført til andre avdelinger. Det gjelder konkret, gjeldsrådgiving, skjenke- avgiftssaker oa oppgaver som er skissert i notatet , NAV- Storfjord-arbeidsgruppas forslag til organisering, vedlagt.

Alle oppgaver som tidligere lå til sosialkontoret er nå ivaretatt av annen organisering.

Det opprettes avdelingslederstilling for den nye avdelinga, kommunal brukertjeneste. De som i dag er tilsatt i sosialavdelinga tilbys stillinger i den nye avdelinga.

Avdelingsleder sosial tilbys stilling som avdelingsleder kommunal brukertjeneste. Det er en garanti i NAV-organiseringa at ingen ansatte skal bli sagt opp etter NAV-organiseringa.

Det er viktig at avdelingsleder blir ansatt fra 01.07.07, for å bygge opp den nye avdelinga, som nå omfatter også nye arbeidsområder.

3 Psykisk helse.

Gjennom arbeidet med organisasjonsjustering i plo og sosial, er det fremkommet at det vil være hensiktsmessig at psykisk helse inngår i en felles administrativ og faglig ledelse sammen med de områdene som foreslås inn i kommunal brukertjeneste.

Det har vært drøftet i helse- og sosialavdelinga rundt denne nye brukertjenesten hvor rus, barnevern og psykiatri blir slått sammen. Mange felles saker, felles måte å jobbe på, felles faglige tankegang på mange områder (systemteoretisk tilnærming etc). Problemområder i dag: ikke nok samarbeid, lite rasjonell jobbing etc. Vi ønsker å bygge opp en ny og helhetlig tjeneste fra bunnen av.

I dag er psykisk helse, opptrappingsplanen lagt inn i helse avdelinga.

VURDERING:

1 Pleie- omsorg

Storfjord Kommune har nå et økende behov for dagplasser til demente brukere, og brukere med alderspsykiatriske omsorgsbehov. Rapporter fra helse- sosial dir viser at man må regne med 70 80 % av alle over 75 -80 år utvikler demens i en eller annen form. Også Storfjord kommune står foran store utfordringer. Utfordringa er bla å iverksette faglig og brukerrelatert utvikling ved senteret, som en del av en helhetlig eldreomsorg.Dette er et prioritert område i opptrappingsplanen for psykiatri, og i kommunens egen jaogså plan.

Det opprettes 50 % stilling ledelse ved senteret, fra 01.07.07, som tilbys til Anne Rasmussen som innehar den ene 50 % stillinga i dag

Det opprettes en 20 % faglederstilling fra 01.09.07, ved demens- alderspsykiatrisk avdeling. Stillinga lyses ut internt.

2. Sosial avdelinga

Det opprettes en kommunal brukertjeneste i tillegg til NAV, som i første omgang skal bestå av barnevern, rusarbeid og psykiatri. På sikt kan det tenkes at blant annet deler av hjemmetjenesten, Valmuen og ungdomsklubblederne kan trekkes inn i tjenesten.

Spørsmålet om gjeldsrådgivning, skjenke-avgiftssaker er ikke ferdig drøftet eller avklaret i dag. Dette vil vi komme tilbake til.

Det opprettes avdelingslederstilling for den nye avdelinga, kommunal brukertjeneste. De som i dag er tilsatt i sosialavdelinga tilbys stillinger i den nye avdelinga.

Avdelingsleder sosial tilbys stilling som avdelingsleder kommunal brukertjeneste. Det er en garanti i NAV-organiseringa at ingen ansatte skal bli sagt opp etter NAV-organiseringa.

3 Psykisk helse.

Psykisk helse, inkludert opptrappingsplanen for psykiatri inngår i den nye avdelinga fra 01.07.07, den kommunale brukertjenesten, og det bygges opp en ny og helhetlig tjeneste fra bunnen av, ledet av avdelingsleder.

4 Høring

Ettersom denne organisasjonsforandringa ikke har vært ute på høring, sendes den ut etter administrasjonsutvalgets behandling, med høringsfrist 15.juni, slik at høringene kan legges frem på kommunestyrets møte, 20.juni.07

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1 Det opprettes 50 % stilling ledelse ved Skibotn omsorgssenter, fra 01.07.07, som tilbys til Anne Rasmussen som innehar den ene 50 % stillinga i dag

Stillinga belastes 25 % opptrappingsplanen, konto 1.317.0110 , kr 61.360 og

25 % Skibotn omsorgssenter 1.375.0110 kr. 61.360 ved omprioriteringer av

stillinger.

2 Det opprettes en 20 % faglederstilling fra 01.09.07, ved demens- alderspsykiatrisk avdeling. Konto 1.375.0230, kr. 36.370, ved omprioriteringer /innsparing i tjenesten.

3 Begge stillinger innarbeides i budsjettet for avdelinga for 2008.

4 Det opprettes en egen avdeling, kommunal brukertjeneste i tillegg til NAV, som i første omgang skal bestå av barnevern, rusarbeid og psykiatri, fra 01.07.07.

5 Sosialleder gis tilbud om stilling som avdelingsleder for kommunal brukertjeneste, fra 01.07.07.

6 Psykisk helse, inkludert opptrappingsplanen for psykiatri inngår i den nye avdelinga fra 01.07.07, den kommunale brukertjenesten, og det bygges opp en ny og helhetlig tjeneste fra bunnen av, ledet av avdelingsleder.

7 Ettersom denne organisasjonsforandringa ikke har vært ute på høring, sendes den ut etter administrasjonsutvalgets behandling, med høringsfrist 15.juni, slik at høringene kan legges frem på kommunestyrets møte, 20.juni.07

Behandling i Administrasjonsutvalget den 06.06.2007:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt

INNSTILLING:

1 Det opprettes 50 % stilling ledelse ved Skibotn omsorgssentert, fra 01.07.07, som tilbys til Anne Rasmussen som innehar den ene 50 % stillinga i dag

Stillinga belastes 25 % opptrappingsplanen, konto 1.317.0110 , kr 61.360 og

25 % Skibotn omsorgssenter 1.375.0110 kr. 61.360 ved omprioriteringer av

stillinger.

2 Det opprettes en 20 % faglederstilling fra 01.09.07, ved demens- alderspsykiatrisk avdeling. Konto 1.375.0230, kr. 36.370, ved omprioriteringer /innsparing i tjenesten.

3 Begge stillinger innarbeides i budsjettet for avdelinga for 2008.

4 Det opprettes en egen avdeling, kommunal brukertjeneste i tillegg til NAV, som i første omgang skal bestå av barnevern, rusarbeid og psykiatri, fra 01.07.07.

5 Sosialleder gis tilbud om stilling som avdelingsleder for kommunal brukertjeneste, fra 01.07.07.

STORFJORD KOMMUNE - ENDRING AV REGULERINGSPLAN VED KOMMUNEHUS HATTENG

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		07/00581	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0079/07 Driftstyret 04.06.2007

0057/07 Kommunestyret 20.06.2007

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune skal utvide kommunehuset på Hatteng. I forbindelse med dette arbeidet skal det bygges ny vei og parkering inn til kommunehuset samt til Olderslatta boligfelt. Det anses at det er nødvendig å foreta en endring av reguleringsplanen for området av hensyn til vegomleggingen. Storfjord kommune har derfor framlagt revisjon av reguleringsplan for området ved kommunehuset og Oldersletta boligfelt. Reguleringsendringen består i følgende:

Byggeområde for offentlige bygg (kommunehuset) opprettholdes, men et mindre areal i nordre del av byggeområdet omreguleres til vei og parkering.

Konsekvenser:

Den foreslåtte reguleringsendring får kun den konsekvens at trafikken til og fra boligfeltet slipper å kjøre foran/bak kommunehuset. Trafikksikkerheten i boligfeltet blir bedre. Det kan ikke ses at tiltaket har negative konsekvenser av noen slag.

VURDERING:

Den foreslåtte reguleringsendring legges ut til offentlig ettersyn og sendes til berørte parter på høring.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune skal i forbindelse med utvidelse av kommunehuset på Hatteng bygge ny vei til kommunehuset og bakenforliggende boligfelt Oldersletta. Hensikten med dette er å unngå å få trafikken til og fra boligfeltet kloss inntil kommunehuset. Av hensyn til trafikksikkerheten flyttes boligfeltveien til nordsiden av kommunehuset med nytt kryss med kommunal veg (gammel E6).

Endring av reguleringsplan for Hatteng ved kommunehuset legges ut til offentlig ettersyn i fire uker i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven..

Behandling i Driftstyret den 04.06.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Endring av reguleringsplan for Hatteng ved kommunehuset legges ut til offentlig ettersyn i fire uker i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

LANDBRUKSVIKARORDNINGEN I STORFJORD

Saksbehandler:		Birger Storaas	Arkiv:	V14
Arkivsaksnr.:		07/00594	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0083/07 Driftstyret 04.06.2007

0058/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg: - Sak 0153/06 for driftsstyret

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

I sak 153/06 for driftsstyret ble det vedtatt å avvikle landbruksvikarstillingen og å inngå avtale med Landbruk Nord om å ivareta sykeavløsningstilbud overfor bøndene i Storfjord.

I budsjettbehandlinga vedtok kommunestyret at landbruksvikarstilling i 30 % skulle utlyses.

Landbruksvikarstillingen (30 %) har vært utlyst. Det kom ingen søkere til stillingen. Det kan derfor synes å være problematisk å få denne stillinga besatt.

Rådmannen vil på nytt fremme forslag i tråd med den vurderinga og innstillinga som ble gitt i sak 153/06 for driftsstyret.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune avvikler å ha en egen landbruksvikarstilling.
Det inngås avtale med Landbruk Nord om at de tilbyr sykeavløsning for alle bønder i Storfjord.
Det årlige tilskuddet til Landbruk Nord som en slik avtale medfører, dekkes over primærnæringsfondet.
Rådmannen gis fullmakt til å inngå en slik avtale med Landbruk Nord.

Behandling i Driftstyret den 04.06.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Storfjord kommune avvikler å ha en egen landbruksvikarstilling.
Det inngås avtale med Landbruk Nord om at de tilbyr sykeavløsning for alle bønder i Storfjord.
Det årlige tilskuddet til Landbruk Nord som en slik avtale medfører, dekkes over primærnæringsfondet.
Rådmannen gis fullmakt til å inngå en slik avtale med Landbruk Nord.

FULL BARNEHAGEDEKNING 2007

Saksbehandler:		May-Tove Lilleng	Arkiv:	A10
Arkivsaksnr.:		07/00653	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0059/07 Kommunestyret 20.06.2007

Vedlegg: ingen

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Regjeringen har som et av sine viktigste nasjonale mål, at det i løpet av 2007 skal være full barnehagedekning. Dette betyr at kommunen skal sikre barnehagetilbud til innbyggere i Storfjord kommune som trenger barnehageplass. Målet er etter hvert blitt et såkalt bevegelig mål, der bevegelsen på et gitt tidspunkt skal stoppes. For 2007 er dette fra departementet definert slik: Alle som søker om opptak innen fristen for hovedopptak våren 2007, skal få tilbud om en plass innen utgangen av året. Etter at hovedopptak er gjort og klagesaker ferdigbehandlet, er status for Storfjord slik:

Indre del av kommunen: ingen venteliste og alle fire (Elvevoll, Oteren, Åsen og Spiren) barnehager er fulle. Da er også søknader som etter kommet etter hovedopptak, tildelt plass og er medregnet. Alle søkere har ikke fått sine førsteønsker innfridd. Disse har derfor ført seg opp på venteliste i tilfelle supplerende opptak ved den barnehagen i indre del av kommunen, der de primært ønsker å ha barnet. Begrunnelsen for dette er ønske om geografisk nærhet og lange kjøreavstander. Status Skibotn: etter hovedopptak og klagebehandlingsrunder, viser det seg at det er ei venteliste på to barn fra 0-3 år. I tillegg er det etter hovedopptak kommet inn to søknader på 0-3 år, slik at vi pr. i dag mangler 4 plasser i Skibotn.

VURDERING:

For å imøtekomme kravet om full barnehagedekning i Storfjord kommune, er det nødvendig å se på hvilke muligheter vi har for å løse dette for kommende barnehageår, som starter 14.august 2007. Leder i Styre for Oppvekst og kultur og Oppvekst og kultursjefen, har derfor avviklet møte med søkerne, mulige drivere av privat familiebarnehage og styrer Furuslottet barnehage. Søkerne er fortvilte over at det ikke er ledige barenahgeplasser og for noen betyr det at de ikke kan ta i mot tilbud om jobb. Vi vurderer det slik at dersom Storfjord kommune skal være en god kommune å bo i for småbarnsforeldre og en attraktiv kommune å flytte til, er det særdeles viktig å ha barnehageplasser å tilby. Konklusjonen fra dette møtet er at vi foreslår å iverksette flg. tiltak for å løse situasjonen.

Se på utnyttelsen av arealet i Furuslottet på nytt, i den hensikt å vurdere mulighetene for at flere barn kan få tilbud.
Storfjord kommune tar i bruk den kommunale boligen vi a vis Furuslottet barnehage og etablerer en tredje avdeling der. Boligen er pusset opp for ikke så mange år siden og har tidligere vært benyttet som barnehage i midlertidige lokaler. Denne boligen er pr. i dag leid ut, men vi har en annen ledig bolig som kan tilbys vedkommende.

Grunnen til at vi ikke foreslår å bygge en ny tredje avdeling i tilknytning til Furuslottet, er at det høst 2008 og 2009, går forholdsvis store (måltall: Skibotn krets) kull over i skolen, hhv 10 og 11 elever. Sannsynligheten for at det neste barnehageår er behov for 3 avdelinger i Skibotn, er derfor minimal. Til sammenligning, ble Furuslottet nedbemannet med ei hel assistentstilling for to år siden, og det viser at søkertilgangen varierer fra år til år. En årsak til den sprengte kapasiteten Storfjordbarnehagene nå opplever, er også regjeringens bevisste satsning på lav foreldrebetaling og styrking av barnehagen som et pedagogisk tilbud, jfr. ny barnehagelov. Kommunen må regne med å leve med marginale tilstander mht barnehageplasskapasitet opp mot behov, i flere år framover. De to private barnehagene i indre del av kommunen er til stor hjelp for kommunen mht full barnehagedekning.

Det er for øvrig redegjort for barnehagestatus i kommunen i møte for Styre for Oppvekst og kultur 6.juni 2007 og de gav klarsignal for at saka kunne bringes direkte til kommunestyret, uten å behandles i SOK først.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Kommunestyret gir Rådmannen fullmakt til å etablere barnehagetilbud i Skibotn krets slik at de som står på venteliste ved Furuslottet barnehage pr.juni 2007, blir tildelt barnehageplass fom barnehageårets start eller så snart det praktisk er mulig.

Dersom det viser seg at arealet i Furuslottet er benyttet fullt ut og det ikke er forsvarlig å fylle opp eksisterende bygning mer, kan den kommunale boligen vis a vis Furuslottet benyttes som barnehageavdeling, administrativt og faglig underlagt Furuslottet.

Rådmannen organiserer og iverksetter det utvidede barnehagetilbudet i tråd med lover, forskrifter og vedtekter for lokaler, bemanning, antall barn og utstyr. Det søkes om driftstilskudd pr. barn på ordinær måte.