Sakspapirer for Kommunestyret 23.04.2008

Publisert 17. april 2008

Sakspapirer kommunestyret 23. april er lagt ut.

MØTEINNKALLING

MØTEINNKALLING

Utvalg:	Kommunestyret
Møtested:	Skytterhuset, Brenna
Møtedato:	23.04.2008	Tid: 0900

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 21 28 00.

Forfall kan også meldes pr e-post til post@storfjord.kommune.no

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE

Saksnr.	Arkivsaksnr.
	Tittel

0023/08 08/00430

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 23. APRIL 2008

0024/08 08/00373

ETABLERING AV FAST GJENNOMGÅENDE KOMITE FOR PLANLEGGING OG BYGGING AV KOMMUNALE BYGG OG ANLEGG

0025/08 07/01165

SKIBOTN KLOAKKRENSEANLEGG FORPROSJEKT

0026/08 07/01306

HATTENG KLOAKK KLOAKKRENSEANLEGG

0027/08 06/01072

VANNTÅRNET PÅ BRENNA

0028/08 04/00319

REGULERINGSPLAN HANSENSKOGEN 55/1

0029/08 99/00053

LYNGENFJORD TILSTANDSRAPPORT FRA TAKSTMANN JENS OTTOSEN

0030/08 07/00437

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2008-2011

0031/08 08/00365

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2009

0032/08 07/01057

REGULERINGSPLAN SOMMERSETLIA, ØVRE DEL

0033/08 08/00139

RAMMETIMETALL 2008-2009

0034/08 08/00119

LEGEVAKTSAMARBEID

0035/08 08/00217

VALG AV REPRESENTANT TIL HALTI KVENKULTURSENTER

0036/08 08/00428

ETABLERING AV POLITIRÅD I STORFJORD

0037/08 08/00417

OPPSTART BYGGING PU-BOLIG OTEREN

0038/08 08/00084

GODTGJØRELSE ORDFØRER

0039/08 06/00168

SØKNAD OM FRITAK FRA VERVET I STORFJORD OVERFORMYNDERI

0040/08 08/00419

SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM VARAREPR. TIL OVERFORMYNDERIET

Oteren, 16.04.2008

Utsendelsen av saksdokumentene er en dag forsinket på grunn av sykdom blant sekretærene.

Hanne Braathen (s) Wenche Haug Andersen

Ordfører sekretær

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 23. APRIL 2008

Saksbehandler:		Wenche Haug Andersen	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		08/00430	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0023/08 Kommunestyret 23.04.2008

EU Tjenestedirektiv
Fylkesmannens endelige behandling av lovlighetsklage over kommunestyrevedtak 3/08 nytt vedtak om lokalisering av NAV-bygg i Storfjord kommune
Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Skibotnterminalen AS
Valg av råd for funksjonshemmede
Valg av medlemmer og varamedlemmer til styret i KOMREV NORD IKS
Beslutning om utsatt iverksettelse av igangsettingstillatelse til å føre opp NAV-bygg på Hatteng
Oppgjør skatt februar 2008
NGU Fjellskred i Troms statusrapport 2007

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Sakene ble referert.

ETABLERING AV FAST GJENNOMGÅENDE KOMITE FOR PLANLEGGING

OG BYGGING AV KOMMUNALE BYGG OG ANLEGG

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		08/00373	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0016/08 Formannskapet 09.04.2008

0024/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg: Forslag til retningslinjer for gjennomgående, fast komite for planlegging

og bygging av kommunale bygg/anlegg. Mst 02.04.08

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune har i dag ingen faste ordninger når det gjelder planlegging og bygging av kommunale bygg og anlegg.

I noen grad er det etablert underutvalg/byggekomiteer under driftsstyret, i noen grad håndteres dette gjennom blandete organ med folkevalgte og ansatte, og i noen grad har rådmannen og administrasjonen eneansvar for oppfølging av de investeringer som kommunestyret gjør. Det er i dag driftsstyret som formelt godkjenner anbud på investeringsoppdrag, innenfor de rammer som kommunestyret har vedtatt.

Nedunder vil rådmannen utrede spørsmålet.

Det er kommunestyret som har kompetanse til å vedta budsjett og økonomiplan, med bl a rammer for investeringer.

Med mindre annet er vedtatt, har rådmannen ansvar for å følge opp de budsjettposter som kommunestyret vedtar.

Med den aktivitetsøkning som har vært de siste år, har kommunen fått økt arbeidspress med planlegging og oppfølging av kommunens vedtatte investeringer.

Dette tilsier isolert sett at man vurderer om det skal formaliseres noen faste ordninger, for derved å få mer rasjonell drift av planlegging og drift av de prosjektene som kommunestyret vedtar.

Det er da særlig følgende forhold som er aktuelle:

1: Hvordan ansatte og brukere av kommunale nybygg/nyanlegg kan bringes inn på en god måte i planleggings- og byggeprosessen

2: Hvordan kommunen kan etablere et gjennomgående system når det gjelder planlegging og bygging, og der også folkevalgtes medvirkning er trukket opp

3: Hvordan kommunen kan få til gode rutiner på framdrift av investeringsoppgavene, og med god økonomistyring.

Det som har kjennetegnet de ordninger som har vært etablert, er at de ansatte i varierende, men i stadig økende grad, har deltatt i planleggingen. Også verneombud har deltatt i de administrative prosesser. Det er en forutsetning at dette skal skje forut for behandling i kommunens arbeidsmiljøutvalg.

Eksempelvis nedsatte rådmannen selv en administrativ gruppe til å arbeide videre med å planlegge utvidelsen av kommunehuset etter at kommunestyret i sitt møte 10.5.2006 godkjente arealutvidelse og ny kostnadsramme. Denne gruppen ble tiltrådt av to folkevalgte, oppnevnt av formannskapet. Etter at planprosessen var sluttført, fortsatte planleggingsgruppen som byggekomite, uten at mandat var gitt formelt.

Slik ble det også når det gjaldt utviklingen av NAV- bygg m m.

Der var det dessuten behov for å se på organiseringen av tjenestene som skulle gå inn i NAV, og de som skulle stå utenfor. Dette organisasjonsarbeidet ble gjennomført administrativt.

Ellers har også brukerrepresentantene deltatt i stadig stigende grad. F eks var det tilfelle når det gjaldt NAV og brukertjenesten.

Rådmannen mener det må være naturlig å videreføre og formalisere en måte å håndtere de kommunale investeringsprosjekt på som sikrer ansatte og brukere medbestemmelse, folkevalgtes innflytelse i plan og byggeprosesser av kommunale investeringer, og som sikrer god økonomisk styring. Dette kan skje ved å formalisere og etablere gjennomgående ordninger. Over tid vil det da sette seg en organisasjon som har kompetanse til å takle ulike byggeprosjekt ut fra et samlet, mer profesjonelt perspektiv.

Det vil være naturlig å videreføre det systemet man i dag har med at driftsetaten stiller med fagpersoner/byggeledelse i den grad man ikke trekker inn eksterne konsulenter.

Planleggingsfasen

Forut for et vedtak i kommunestyret om investeringsprogram, vil det være naturlig å gjennomføre en planprosess, der det romprogram eller de funksjoner, som skal gjennomføres, utredes og settes opp. Dette vedtas av kommunestyret.

Eventuelle kommunestyrevedtak uten forutgående avsluttede planprosesser, kan løpe gjennom en planleggingsfase, før de vedtas endelig.

I planleggingsfasen vil planleggingskomiteen ha som mandat å utforme funksjoner og innhold i byggeprogram på en god måte, og komme med forslag til kostnader på prosjektet, samt lokalisering/tomtevalg. Dersom planarbeidet er godt utført, vil det være lagt et godt grunnlag for det byggeprosjektet som skal gjennomføres.

Dersom en velger en gjennomgående komite - ordning, så kan denne f eks utgjøres av en gruppe faste representanter, f eks to folkevalgte, en representant utpekt av rådmannen samt kommunens hovedverneombud.

I tillegg utpeker rådmannen de representanter for de ansatte, tillitsvalgte og brukere som det er naturlig å trekke inn i det enkelte investeringsprosjektet. Disse vil da variere fra prosjekt til prosjekt, mens de faste deltar over tid.

Byggefasen

I prinsippet vil investeringsoppgaven kunne gjennomføres av den samme gjennomgående gruppen som er utpekt i planleggingsfasen, se ovenfor, nå kalt for byggekomiteen, men der brukere bare trekkes inn når det oppstår faglige eller praktiske diskusjoner.

Byggekomiteen vil da ha som mandat å følge opp byggeprosjektet, sikre at arbeidet gjennomføres betryggende, ta underveis beslutninger innenfor prosjektets økonomiske rammer, sikre framdrift og avlegge byggeregnskap.

Spørsmålet om godtgjørelse

Rådmannen forutsetter at reglementet for folkevalgte gjøres gjeldende for de folkevalgte, men ikke for de rådmannen peker ut.

Endelig vedtaksorgan

Kommunestyret avgjør saken.

VURDERING:

Rådmannen tror at en formalisering av et fast system på planlegging og bygging av kommunale investeringer og anlegg, vil gi bedre prosjekt, med bedre program, framdrift og økonomi.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune vedtar å opprette en ordning med fast komite for planlegging og bygging av kommunale investeringer og nyanlegg.

Basert på rådmannens forutsetninger, vedtas retningslinjene slik de følger som vedlegg til saken.

Som folkevalgte representanter velges:

Den vedtatte ordning tar til å gjelde straks.

Behandling i Formannskapet den 09.04.2008:

Etter drøftinger i formannskapet ble rådmannens forslag til retningslinjer justert på noen punkter.

Forslag fra SP og FrP v/ordføreren:

Som folkevalgte representanter velges: Inger Heiskel, leder

Tor Erik Skoglund

Rådmannens innstilling og de justerte retningslinjer gjort i dagens møte tiltredes og oversendes kommunestyret.

Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET:

Storfjord kommune vedtar å opprette en ordning med fast komite for planlegging og bygging av kommunale investeringer og nyanlegg.

Basert på rådmannens forutsetninger, vedtas de justerte retningslinjene slik de følger som vedlegg til saken.

Som folkevalgte representanter velges: Inger Heiskel, leder

Tor Erik Skoglund

Den vedtatte ordning tar til å gjelde straks.

Saken oversendes kommunestyret.

SKIBOTN KLOAKKRENSEANLEGG

FORPROSJEKT

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	M41
Arkivsaksnr.:		07/01165	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0159/07 Driftstyret 13.11.2007

0020/08 Driftstyret 22.01.2008

0027/08 Driftstyret 19.02.2008

0025/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune har engasjert konsulentfirma Asplan Viak til å utarbeide forprosjekt for kloakkrenseanlegg i Skibotn. Forprosjektet vil bli etterfulgt av detaljprosjekt.

Forprosjektet har forsøkt å avklare følgende forhold knyttet til Skibotn kloakk og resipienten:

Virkninger på resipienten av dagens utslipp. Her er det foretatt undersøkelser i sjø for å avklare eventuell forurensning av vannmassene. Undersøkelsene viser at sjøvannskvaliteten helt inntil kloakkutslippet er meget god/god ifølge EU,s normer. Sjøvannskvaliteten litt unna kloakkutslippet klassifiseres som meget god. Klasse Meget god er høyeste kvalitetsklasse i Eu-normen.
Undersøkelse av resipienten med hensyn til dybder, strømretninger, saltholdighet, sprangskikt osv. Med denne undersøkelsen vil man forsøke å avklare forholdene i resipienten (sjøen) og samtidig forsøke å finne et egnet sted for selve utslippet. Det konkluderes med at utslippet bør ledes ut i sjøen på ca 30 m dyp på nordsiden av industriområdet ved Skibotn kai. Her må det også tas hensyn til eventuelt sjøvannsinntak til Norfra Torsk as.
Rensemetoder. Valg av avløpsrenseanlegg. Her anser konsulenten at det er to mulige avløpsløsninger, enten tradisjonell slamavskiller eller et silanlegg.
Lokalisering av byggested for et avløpsrenseanlegg.

Ved lokaliseringen er det vurdert at renseanlegget må lokaliseres på nordsiden av Norfra Torsk av hensyn til deres planlagte sjøvannsinntak. Ettersom Avfallsservice as også er interessert i å benytte avløpsrenseanlegget i forbindelse med tømming av rejektvann fra tømming av septiktanker, må det tas hensyn til dette i den videre planprosess.

Økonomi. Investerings- og driftskostnader.

I forprosjektet er det vurdert bygge- og driftskostnader basert på de forskjellige alternativ.

Undersøkelsene i sjøresipienten er utført av Akvaplan Niva i Tromsø.

Det er ikke gjort undersøkelser eller vurderinger av etablering av et eventuelt jordrenseanlegg for kloakk. Grunnen til dette er at et slikt anlegg vil måtte bygges i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse og legge beslag på framtidige byggeområder.

Forprosjektet danner grunnlaget for kommunens valg av rensemetode, utslippssted og lokalitet for bygging av renseanlegget. Når kommunen har tatt sitt valg, vil dette bli fulgt opp med at konsulenten utarbeider utslippssøknad. Denne kunngjøres og sendes på høring og sluttbehandles lokalt ettersom kommunen selv er forurensningsmyndighet for slike utslipp.

Etter at utslippssøknaden er behandlet og godkjent, vil arbeidet med detaljprosjekteringen bli igangsatt.

Alternativ rensemetode.

Ordføreren ønsker at det utredes forprosjekt med alternativ kloakkrenseanlegg utført som jordrenseanlegg.

VURDERING:

Dagens kloakkutslipp har gått tilnærmet urenset ut i Skibotnbukta i alle år siden de første private kloakkutslipp ble ført ut i fjæra etter krigen. Kommunens hovedkloakk ble ført ut i sjøen i 1973 og ble renset med grovrist i en del år. I den senere tid har utslippet vært urenset. Til tross for dette viser undersøkelsen at sjøresipienten ikke er blitt forurenset. Dette betyr at vannutskiftingen er god og at utslippet er langt under resipientens selvrenseevne. Det vil derfor ikke være noen forurensningsfare med å føre et framtidig kloakkutslipp fra et kloakkrenseanlegg ut i sjø i overskuelig framtid.
Forprosjektet viser at kloakkutslippet må føres ut i sjøen på nordsiden av industriområdet nord for Skibotn kai. Utslippsdybden bør være ca 30 m. Det må samarbeides med Norfra Torsk as for å avklare minimumsavstanden til deres planlagte sjøvannsinntak. Dette gjøres sikrest ved at kommunen bestiller en Plumesundersøkelse som vil kunne si noe om utslippets forventede utbreding i sjøen. Denne undersøkelsen kan utføres av Akvaplan Niva.
Begge foreslåtte rensemetoder tilfredsstiller de kravene myndighetene stiller til avløpsutslipp. Fordelen med en slamavskiller er at den er enkel å drifte. Den har ikke noen mekaniske deler som krever ettersyn og utbedring. Slamavskilleren kan imidlertid være følsom for store vannmengder ved innlekking av overvann på avløpsnettet. Man vil da kunne risikere slamflukt. Dette vil man kunne sikre seg delvis mot ved å konstruere en slamavskiller som tar hensyn til dette.

Fordelen med et silanlegg er at det er mer ufølsomt for innkomne vannmengder. Anlegget vil imidlertid kreve mer ettersyn og vedlikehold og vil ha noe større driftskostnader enn en slamavskiller.

Det er to mulige lokaliteter for anlegg av kloakkrenseanlegg med utslipp i sjø i Skibotn.

Den ene lokaliteten ligger på industriområdet på nordsiden av Norfra Torsk as. Dersom Avfallsservice as skal benytte anlegget til å tømme rejektvann, er ikke denne lokaliseringen ønskelig for det vil bli en del lukt fra anlegget under tømmeperioden og dette vil være til sjenanse for nærliggende bebyggelse.
Den andre lokaliteten er området sør for Røykeneselva. Avstanden til dagens bebyggelse er tilfredsstillende og det antas derfor at dette anlegget vil være til liten sjenanse. Denne lokaliteten innebærer høyest byggekostnad, men vil ha minst miljømessig ulempe.
Dagens lokalisering av kloakkrenseanlegg anses å være miljømessig uforsvarlig på bakgrunn av framtidige planer for området.

Kostnader.

Konsulenten har beregnet kostnadene for prosjektet slik:

Alt 1 bygging av renseanlegg ved dagens lokalisering.

Alt 2 industrifylling nord for Skibotn kai

Alt 3 bygging av renseanlegg like sør for Røykeneselva, på oversiden av E6.

	Silanlegg			Slamavskiller
	Alt 1	Alt 2B	Alt 3B	Alt 1	Alt 2B	Alt 3B
Investeringskostnad	6 230 000	8050 000	9760 000	5690 000	7500 000	8590 000
Kapitalkostnad	444 000	611 000	712 000	432 000	569 000	652 000
Driftskostnad	333 000	349 000	361 000	329 000	341 000	341 000
Årskostnad	777 000	960 000	1073 000	761 000	910 000	993 000

Kostnader til framføring av strøm ved lokalitet 3 er forsøkt innhentet, men er ikke klarlagt ennå.

Det framgår av forprosjektet følgende fakta:

1. Begge typer kloakkrenseanlegg tilfredsstiller dagens rensekrav for kloakkutslipp.

2. Slamavskillere er rimeligst å bygge, men kostnadsforskjellen er ikke stor.

3. Slamavskillere er enklere og sannsynligvis noe billigere å drifte.

4. Slamavskillere kan neppe oppgraderes til mer høyverdig rensing.

5. Slamavskillere kan føre til slamflukt, men man kan bygge de slik at faren blir redusert.

6. Silanlegg kan oppgraderes.

7. Silanlegg vil kreve at det oppføres bygning med to plan og full strømforsyning. En slamavskiller trenger kun et lite overbygg med enkel strømforsyning i form av et aggregat.

8. Anlegget bør prosjekteres med oppstillingsplass for Avfallsservice as for tømming av rejektvann fra septiktømming. Avfallsservice as må dras inn i prosjekteringen og finansieringen av prosjektet.

Alternativt kloakkrenseanlegg:

Driftstyret bes ta opp til vedtak forprosjekt/forstudie vedr jordrenseanlegg. Det antas at dette anlegget må lokaliseres på god infiltrasjonsmark hvor det ikke foreligger byggeområder innenfor infiltrasjonsområdet.

Anbefaling:

På bakgrunn av ordførerens forespørsel anbefales det at det gjøres geotekniske undersøkelser av aktuelle lokaliteter for å klargjøre om det er mulig å bygge jordrenseanlegg i Skibotn. Dersom grunnundersøkelsene er positive, utarbeides det et forprosjekt for å avklare lokalitet og kostnader.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Driftstyret ber drift og utvikling utføre geotekniske undersøkelser av aktuelle lokaliteter for bygging av jordrenseanlegg i Skibotn. Dersom mulighetene for bygging av slikt anlegg er tilstede, bes kommunens konsulent vedr Skibotn kloakk eller andre aktuelle konsulenter utarbeide forprosjekt på et slikt anlegg.

Behandling i Driftstyret den 13.11.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Behandling i Driftstyret den 22.01.2008:

Saken ble trukket av lederen og settes opp på ny behandling i neste møte.

VEDTAK/INNSTILLING:

Saken ble trukket av lederen og settes opp på ny behandling i neste møte.

Behandling i Driftstyret den 19.02.2008:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

1. Storfjord kommunestyre ønsker ikke å bygge jordrenseanlegg i Skibotn. Dette begrunnes med at et eventuelt jordrenseanlegg må bygges som åpent anlegg enten i Apaja eller i Gunnarskogen. Kostnadene for prosjektet vil bli for høye samtidig som det ikke er ønskelig å ha åpne kloakkbasseng i nær tilknytning til bebygde områder med de ulemper dette kan medføre.

På bakgrunn av rapporten fra Asplan Viak anses det at det ikke er aktuelt å bygge et lukket infiltrasjonsanlegg i Skibotn da anlegget ikke vil ha tilstrekkelig kapasitet.

2.Storfjord kommunestyre ønsker å bygge slamavskiller med utslipp i sjø i området ved Røykeneselva. Dette vil gi tilfredsstillende renseeffekt samtidig som det vil være tilfredsstillende avstand til evt sjøvannsinntak utenfor Norfra Torsk as. Slamavskilleren må planlegges slik at det vil være mulig å utvide anlegget på sikt.

3.Avfallsservice as inviteres til å delta i prosjektet med utslipp fra rejektvann fra tømming av septiktanker.

HATTENG KLOAKK

KLOAKKRENSEANLEGG

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	M41
Arkivsaksnr.:		07/01306	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0174/07 Driftstyret 17.12.2007

0026/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Det er i økonomiplanen foreslått bevilgning til Hatteng kloakk i 2008. Dersom kommunestyret bevilger midlene til prosjektet over 2008-budsjettet er det nødvendig å ha en plan for prosjektet.

Dagens utslipp på Hatteng består av en slamavskiller med utslipp i sjø på ca 12 m dybde.

VURDERING:

Kloakkutslippet til sjø på Hatteng er godkjent i henhold til gjeldende utslippstillatelse. Det foreslås følgende prosjektplan for å vurdere om dagens kloakkutslipp er tilfredsstillende også for de kommende 20-30 år:

Prosjekt	Hensikt	Antatt kostnad
1. Miljø-/resipientundersøkelse i fjordbunnen.	Status for vann- og bunnkvaliteten i dag	Kr 90.000
2. Forprosjekt	a. Vurdere dagens kloakkutslipp i forhold til offentlige rensekrav. b. Vurdere dagens slamavskiller c. Vurdere eventuelle forbedringstiltak ved dagens slamavskiller d. Vurdere alternative rensemetoder inkl jordrenseanlegg	Kr 150.000
3. Hovedprosjekt med prosjektering.	Prosjektering av anlegg. Utarbeidelse av anbud Utslippssøknad	Kr 200.000

Det tilrås å benytte firma Akvaplan Niva i Tromsø til å gjøre miljø- og resipientundersøkelse i fjordbunnen innenfor et budsjett på kr 90.000 inkl mva, jfr tilbud av 15.10.2007. Når denne undersøkelsen er sluttført, tar driftstyret stilling til eventuelt forprosjekt og hovedprosjekt.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1. Driftstyret godkjenner prosjektplan for kloakkrenseanlegg Hatteng.

2. Drift og utvikling gis fullmakt til å engasjere Akvaplan Niva til å gjøre miljø- og resipientundersøkelse i fjordbunnen i henhold til tilbud av 15.10.2007 når kommunestyret har vedtatt finansiering av prosjektet.

3. Driftstyret foretar evaluering av rapport fra Akvaplan Niva før det tas stilling til videreføring av prosjektet.

Behandling i Driftstyret den 17.12.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

1. Driftstyret godkjenner prosjektplan for kloakkrenseanlegg Hatteng.

3. Driftstyret foretar evaluering av rapport fra Akvaplan Niva før det tas stilling til videreføring av prosjektet.

VANNTÅRNET PÅ BRENNA

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	M70
Arkivsaksnr.:		06/01072	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0136/06 Driftstyret 02.10.2006

0008/07 Driftstyret 19.02.2007

0090/07 Driftstyret 11.07.2007

0027/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg:

Forslag fra leder i driftstyret Odd Geir Fagerli

FAKTISKE OPPLYSNINGER

Vanntårnet på Brenna ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig som en del av det anlegget som ble etablert der. Vanntårnet ble aldri tatt i bruk.

VURDERING:

Det aller meste at grunnmurene og andre anlegg fra krigen er de senere år revet i forbindelse med husbygging. Det eksisterer en reguleringsplan for området som også omfatter den delen hvor vanntårnet står. Vanntårnets plassering er midt mellom to tomter og legger beslag på begge disse. Tårnet er trolig ikke verneverdig eller representerer noen spesiell begivenhet.

Det er mangel på byggeklare boligtomter i Hatteng området.

Vanntårnet bør rives for å frigjøre boligtomtene.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Drift og utvikling bes avklare med kulturkontoret i Storfjord og kulturminne myndighetene om tårnet er av kulturhistorisk betydning.

Hvis tårnet ikke er verneverdig på noen måte, bes kulturkontoret vurdere om det bør avfotograferes før riving.

Drift og utvikling bes innarbeide midler til riving og deponering på neste års budsjett, og rive tårnet tidligst mulig i 2007.

Behandling i Driftstyret den 02.10.2006:

FORSLAG FRA DRIFTSTYRET:

Drift og Utvikling bes sende saken på høring.

Saken tas deretter opp til ny behandling i Driftstyret før den fremmes for kommunestyret.

Vedtaket er enstemmig.

VEDTAK/INNSTILLING:

Drift og Utvikling bes sende saken på høring.

Saken tas deretter opp til ny behandling i Driftstyret før den fremmes for kommunestyret.

NY BEHANDLING 19.02.2007 ETTER HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN:

Saken har vært tilsendt berørte parter og lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 12.10.-12.11.06.

Ved fristen utløpet var følgende merknader kommet inn:

1.Brev fra Rolf Bjørklund av 07.12.06:

Vernetiltak bør ikke igangsettes, og vanntårnet bør fjernes.

2. Brev fra Torgeir Lilleng av 01.12.06:

Vanntårnet bør restaureres og tas vare på.

3. Brev fra Bodil Aasmundstad og Per S. Sommervold av 13.12.06:

Da vanntårnet har en lokalhistorisk verdi bør det få stå.

4. Brev fra Kristen Are Figenschau av 05.12.06:

Det bør bygges et krigsmuseum i tilknytning til vanntårnet.

5. Brev fra Harald Ryeng av 02.10.06:

Det bør tilrettelegges med benker, bord, informasjonstavle m.m. rundt vanntårnet.

6. Storfjord eldreråd, sak 0010/06.

Vanntårnet bør bevares for ettertiden. Dersom det rives må vanntårnet avfotograferes og registreres for ettertiden.

7. Sametinget brev av 03.01.07:

Ingen merknader til saken.

8. Kulturkontoret, brev av 15.01.2007.

De faktiske alternativer er:

Bevare vanntårnet.
Rive vanntårnet.

Kulturkontoret peker på følgende elementer:

Vanntårnet er et av de få synlige spor etter 2. verdenskrig i denne delen av kommunen. Anlegget har en spennende historie knyttet til seg. Det er også en del av et større anlegg.
Dersom kommunen ønsker å bevare krigsminnet, må man foreta en tilstandsvurdering og eventuelt reparere anlegget med tanke på sikker bevaring. Kostnadene til begge disse tiltakene må tas med i vurderingen.
Ved bevaring har det vært nevnt ulike muligheter for å gjøre informasjon om anlegget tilgjengelig.

- Etablering av krigsmuseum i området. Det er nødvendig å utrede etableringskostnader og driftsgrunnlag.

- Friluftsmuseum av typen Russeveien

Velger man bevaring, bør det legges til rette for en eller annen form for informasjon på stedet.

Vanntårnet er fotodokumentert i 2001.

Storfjord kommunestyre gjorde følgende vedtak med 12 mot 3 stemmer i 1982:

Skammens tårn på Brenna sprenges og fjernes snarest mulig.

VURDERING:

Det er som ventet sprikende meninger om den videre skjebne for vanntårnet på Brenna. Det antas at det ikke er mange liknende byggverk i Norge i behold etter krigen. Ut fra dette bør anlegget ha betydelig historisk verdi.

Storfjord kommune er en av kommunene i Norge som har en betydelig krigshistorie:

- Lyngenlinja

- Diverse vei- og anleggsprosjekter utført av fanger

- Fangeleire med grufulle historier

- Lyngenfjord Hotell.

- Østerrikske styrkers desertering og rømming til Sverige ved krigens slutt

- OSV

I Hatteng/Kitdalområdet lå flere tusen tyske soldater på det meste.

Vanntårnet må sies å være en sentral del av de gjenstående krigsminner. Det er det krigsminnet som er lettest å nå samtidig som det er et minnesmerke over de sabotasjer som ble begått av de som arbeidet ved anlegget. Vanntårnet ble aldri benyttet som planlagt ettersom arbeiderne plugget igjen vannledningen flere steder.

Området ved krigsminnet er i dag regulert til boligtomter i reguleringsplan for Brenna. Kommunen har pålagt seg selv å ikke utbygge to boligtomter som ligger inntil vanntårnet. Dersom vanntårnet skal sikres for framtiden, bør boligtomtene omreguleres til verneformål. Det bør samtidig tas stilling til om området skal utbygges til museumsformål eller om det skal benyttes som friluftsmuseum av typen Russeveien. Det mest nærliggende er å la området være et friluftsmuseum fordi det neppe er tilrådelig å bygge et museumsbygg i boligfeltet.

Dersom vanntårnet ikke skal sikres for framtiden, bør kommunestyret fatte vedtak om riving og bevilge nødvendige penger til dette arbeidet. Det er ikke gjort kostnadsoverslag over rivekostnadene, men dette kan framskaffes når kommunestyret har tatt stilling til hvordan saken skal handteres videre.

Det anses at det er et politisk spørsmål å vurdere den videre skjebne til vanntårnet. Saken fremmes derfor til politisk behandling uten innstilling.

Behandling i Driftstyret den 19.02.2007:

FORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:

Driftsetaten innhenter pris på vurdering av kvaliteten på betongen i konstruksjonen.

Saken sendes også til Forsvarsmuseet for uttalelse.

Forslag fra Odd Geir Fagerli ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Driftsetaten innhenter pris på vurdering av kvaliteten på betongen i konstruksjonen.

Saken sendes også til Forsvarsmuseet for uttalelse.

Behandling i Driftstyret den 11.07.2007:

FORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:

Saken har vært sendt på høring og flertallet av innspillene ønsker at tårnet bevares.

Styret for plan- og drift oppfordrer Kommunestyret å vurdere å omgjøre sitt vedtak fra 1982, og å gå inn for bevaring av vanntårnet.

Videre bes Kommunestyret avsette midler til å opprette et friluftsmuseum i tilknytning til vanntårnet.

Forslaget fra Odd Geir Fagerli ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Saken har vært sendt på høring og flertallet av innspillene ønsker at tårnet bevares.

Styret for plan- og drift oppfordrer Kommunestyret å vurdere å omgjøre sitt vedtak fra 1982, og å gå inn for bevaring av vanntårnet.

Videre bes Kommunestyret avsette midler til å opprette et friluftsmuseum i tilknytning til vanntårnet.

REGULERINGSPLAN HANSENSKOGEN 55/1

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	L12
Arkivsaksnr.:		04/00319	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0024/04 Driftstyret 19.04.2004

0072/08 Driftstyret 14.04.2008

0028/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg:

Forslag til reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for del av eiendommen gnr 55 bnr 1 datert 22.03.2004.

Vedlegg 1. Beskrivelse

Vedlegg 2. Oversiktskart M = 1:5 000

Vedlegg 3. Igangsettingsannonse og brev.

Vedlegg 4. Uttalelser fra naboer, grunneiere, offentlige myndigheter og organisasjoner

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Dalsbøes Arkitektkontor har på vegne av Bjørnar Elvemo, 9046 Oteren utarbeidet forslag til reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for del av eiendommen Hansenskogen gnr 55 bnr 1 på Oteren.

Reguleringsplanen omfatter:

Byggeområde, 14 tomter for frittliggende småhusbebyggelse, herav 1 eksisterende
Offentlig trafikkområde (kjøreveg og gang/sykkelveg)
Fareområde, høyspenttrase
Spesialområder frisiktsoner veg, trafoanlegg
Fellesområder - felles lekeareal for barn

Innkomne uttalelser:

Sametinget opplyser at de har behov for å foreta befaring av planområdet mot at tiltakshaver betaler for befaringen.

Oliva Jørgensen framhever mulig eiendomsrett til eiendommen

Statens vegvesen fremmer krav om at det reguleres gang/sykkelveg fra reguleringsområdet til kryss med rv 868.

VURDERING:

Regulanten må for egen regning bekoste eventuelle undersøkelser som Sametinget og kulturminnemyndigheten utfører.

Storfjord kommune gjør ingen selvstendige vurderinger av grunneierforholdene innenfor det foreslåtte regulerte området. Dette er en sak mellom partene.

Krav om reguleringsplan for gang/sykkelveg til rv 868 anses berettiget av trafikksikkerhetshensyn. Det anses imidlertid urimelig at regulanten skal fremme en samlet plan for gang/sykkelvegen ettersom inngrepet omfatter mange private eiendommer.

Vurdering av risiko og sårbarhet:

Under krigen var det minefelt i området. Det anses derfor at det er nødvendig at regulanten foretar en grundig kontroll og friskmelding av reguleringsområdet før eventuell bygging finner sted. Undersøkelsene må utføres av sakkyndige. Dersom forsvaret eller politiet friskmelder området på bakgrunn av gamle oppryddingsaksjoner og rapporter, vil kommunen godta dette.

Arealet er ikke utsatt for skred eller flom av noen slag. Det er heller ikke andre kjente risiki i området. Man bør imidlertid vise forsiktighet med å bygge for nær bekker da de alltid kan være ustabile.

Arealene egner seg til byggeområde.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Reguleringsplanen med tilhørende reguleringsbestemmelser legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser.

Regulanten må selv bekoste Sametingets og kulturminnemyndighetenes undersøkelser, og eventuelle undersøkelser av gamle minefelt.

Behandling i Driftstyret den 19.04.2004:

Forslag fra Odd Geir Fagerli:

Reguleringsplanen med tilhørende reguleringsbestemmelser legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser.

Regulanten må selv bekoste Sametingets og kulturminnemyndighetenes undersøkelser.

Driftsstyret vil gjøre oppmerksom på at det under krigen var minefelt i området.

Forslag fra Odd Geir Fagerli vedtatt med 4 mot 1 stemme

VEDTAK/INNSTILLING:

Reguleringsplanen med tilhørende reguleringsbestemmelser legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser.

Regulanten må selv bekoste Sametingets og kulturminnemyndighetenes undersøkelser.

Driftsstyret vil gjøre oppmerksom på at det under krigen var minefelt i området.

BEHANDLING I DRIFTSTYRET 14.04.08:

Reguleringsplanen har ligget til offentlig ettersyn i tiden 12.05.-12.06.2004.

Følgende merknader er mottatt:

1.Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning, brev av 31.08.04 og 23.08.04:

I minearkivene til FLO/Ammo har det ikke lyktes å finne kart fra Storfjord. Det er funnet rapporter over registerte og ryddede minefelt. Det påpekes at det ikke er mulig å garantere at grunnen er minefri, men at foreliggende opplysninger tilsier at det er lite sannsynlig med nye funn. Det anses ikke for mer sannsynlig å finne sprenglegemer etter krigen i minefelt enn i andre områder hvor det foregikk krigshandlinger.

2.Troms Kraft Nett, brev av 23.08.04:

Det går en 22 kV høyspentlinje som berøres av reguleringsplanen. TKN ber om at det blir tatt nødvendig hensyn til linjen i planen. Nærmeste avstand fra linjen til bebyggelsen skal være minst 6 meter fra ytterste fase. TKN anbefaler og ønsker å ha en trase på minst 15 meters bredde i hele linjelengden. Linjene kan flyttes eller kables gjennom området for bestillers regning.

3.Notat fra Steinar Engstad, av 17.08.04:

Erklæring om inhabilitet.

4.Troms fylkeskommune, regional utviklingsetat, brev av 25.06.04:

Merknad: Det er ikke vurdert hvordan planen er vurdert i forhold til kommuneplanen og utviklingen på Oteren. Dette gjør at det blir vanskelig å vurdere planen med hensyn til vegføring, utvidelse, adkomst/avgrensning/støy og trafikksikkerhet i forhold til E6. Planen anbefales ikke før disse forhold er vurdert og evnt. innarbeidet i planen. Uttalelsen er gitt som et faglig råd.

5.Reindriftsforvaltningen Troms, brev av 15.06.04:

Ingen merknader.

6.Storfjord kommune, landbruk/næringsavdelingen, brev av 11.06.04:

Ingen merknader.

7.Statens vegvesen, Region Nord, brev av 08.06.04:

Gang og sykkelveg må planlegges i boligfeltets bredde, fra venstre grense, fram til kryss mellom E6/E8 og RV 868. Gang/sykkelvegen skal være planlagt i samsvar med krav i vegnormal 017 Veg og gateutforming kap. 12 Frittliggende gang/sykkelveg i spredt bebyggelse GSI. Kjøreveg reguleres i samsvar med standardklasse H1, hovedveg i spredt bebyggelse, 2 kjørefelt à 3,25 m, skulderbredde 1,0m, byggegrense 20 m fra senterlinje, regulert trafikkareal bør strekke seg minimum 3 m utenfor skulder gang/sykkelveg.

Det skal være plass til grøft mellom kjøreveg og gang/sykkelveg på minimum 3 m.

Krysstilknytningen til E6/E8 skal være i samsvar med krav til kryssutforming i vegnormal 017.

Vurdering av støyulempe må trekkes inn i planleggingen, og det må tas hensyn til behovet for begrensning av mulig vegtrafikkstøy, jfr. T8/79.

I reguleringsbestemmelsene under pkt 1 Byggeområder skal det fastsettes krav til utbyggingsrekkefølge. Det skal ikke gis byggetillatelse før krysstilknytningen til E6/E8 og gang/sykkelveg langs boligfeltet fra krysstilknytningen E6/E8 østover langs feltets utstrekning er bygd i samsvar med vedtatt reguleringsplan og godkjent av Statens vegvesen.

Bygging av resterende gang/sykkelveg fram til kryss mellom E6/E8 og RV 868 skal knyttes til utbyggingsavtale inngått med Statens vegvesen. I reguleringsbestemmelsene skal det framkomme: Det skal være inngått en utbyggingsavtale med Statens vegvesen for bygging av gang/sykkelveg i samsvar med vedtatt reguleringsplan for boligfeltets østre grense fram til kryss mellom E6/E8 og RV 868. Utbyggingsavtalen skal være inngått før det gis byggetillatelse i feltet.

I bestemmelsene for byggeområder skal det og framkomme at nødvendig støyskjerming i samsvar med krav i rundskriv T8/9 fra Miljøverndepartementet skal være etablert før brukstillatelse til boliger gis. Vegeier i sekundærveg i kryss er ansvarlig for å holde siktsektor i sikttrekant åpen. Statens vegvesen har innsigelser til foreliggende forslag til reguleringsplan med grunnlag i foranstående påpekninger.

8.Fylkesmannen i Troms, landbruksavdelingen, brev av 04.06.04:

Ingen innsigelser eller merknader til reguleringsplanen.

9.Sametinget, miljø og kulturavdelingen, brev av 25.05.04 og 19.01.05:

Den varslede befaringen frafalles, og etaten har ingen merknader til planen.

Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget eller Troms fylkeskommune omgående, jfr. lov om kulturminner.

10.Troms fylkeskommune, kulturetaten, brev av 18.05.04 og 03.11.03.

Estetiske hensyn skal vektlegges i plan- og byggesaksbehandlingen, og planen bør inneholde bestemmelser som sikrer at slike hensyn blir ivaretatt. Dette kan gjelde forhold som utforming av bygninger og romlig utnytting/utnyttelsesgrad av området. Etter kulturminnelovens § 8,2.ledd pålegges tiltakshaver eller de som utfører arbeid for han å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dette skal framgå i opplysninger på plankart og/eller tekstdel.

11.Brev fra Oliva Jørgensen, av 16.05.04 og 17.01.05:

Hun mener det er uklare eierforhold på eiendommen 55/1.

12.Norges vassdrags- og energidirektorat, brev av 30.10.03:

I kanten av det omsøkte området ligger en bekk og det er viktig at det naturlige bekkeløpet holdes åpent. Bekken skal derfor ikke legges i rør. Et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs bekken skal opprettholdes, ihht vannressursloven §11.

Steinar Engstad har erklært seg inhabil i den videre behandlingen grunnet påstand om uklare eierforhold på eiendommen 55/1.

Rådmannen overtar den videre saksbehandlingen.

NYE SAKSOPPLYSNINGER:

Vedlegg: Brev fra Bjørnar Elvemo

Brev fra Statens vegvesen

I brev/søknad fra Bjørnar Elvemo datert 7.1.2008 viser søker til fremdriften og saksgangen i reguleringsplanen Hansenskogen på Oteren. Reguleringen omfatter 14 boligtomter, samt at en tomt som tidligere er fradelt er tatt inn i planen.

Det søkes om trinnvis utbygging av området med begrunnelse i at man har vært i kontakt med Statens vegvesen som vil tillate at utbygger får bygge inntil 4 tomter på det omtalte området.

I brevet til Statens vegvesen datert 12.2.2008 tillater etatene at det innreguleres og bygges inntil 4 boligtomter på eiendommen, uten krav til regulering og opparbeidelse av gang- og sykkelveg på strekningen.

Forutsetningen for denne tillatelsen er at det innarbeides rekkefølgebestemmelser i reguleringsbestemmelsene for Reguleringsplan Hansenskogen.

§ Atkomst fra europaveg til reguleringsområdet planlegges og opparbeides som vegkryss i henhold til håndbok 017 Veg- og gateutforming. Vegkrysset skal være opparbeidet, skiltet og godkjent av Statens vegvesen, før det igangsettes opparbeidelse av feltet.

§ Det tillates ikke videre utbygging av boligfeltet, før det er planlagt og bygd gang- og sykkelveg mellom boligfeltet og vegkrysset E6/Rv 868.

Statens vegvesen gjør også oppmerksom på at i bestemmelsene for byggeområder, skal det fremkomme av nødvendig støyskjerm i samsvar med dagens krav fra Miljøverndepartementet skal være etablert før brukstillatelse til boliger gis.

Statens vegvesen påpeker at det er eier av sekundærvegen som er ansvarlig for vedlikehold og tilfredsstillende sikt i kryssområdet. Det skal fremkomme i reguleringsbestemmelsene at tilfredsstillende sikt opprettholdes.

VURDERING:

Innkomne merknader er vurdert og Storfjord kommune har følgende merknader:

Merknad i brev nr 1 fra Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning taes til følge.

Etter brevet fra Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning konkluderer Storfjord kommune med at det er liten fare for miner i reguleringsområdet. Om det under arbeidet skulle finnes etterlatenskaper fra krigen i form av eksplosiver, må arbeidet stanses øyeblikkelig og Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning kontaktes for videre behandling av eksplosivene.

Merknad i brev nr 2 fra Troms Kraft Nett taes til følge.

Utbygger tar hensyn til linjen i planen og innfeller dette i tekstform i reguleringsbestemmelsen. Nærmeste avstand fra linje til bebyggelse skal være minst 6 m fra ytterste fase TKN anbefaler og ønsker en trase på minst 15 m bredde i hele linjelengden. Linjene kan flyttes eller kables gjennom området for bestillers regning.

Merknad i brev nr 3 fra Steinar Engstad taes til følge.

Rådmannen er saksbehandler av reguleringsplanen.

Merknad i brev nr 4 fra Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat taes til følge.

Det har i planarbeidet vært holdt dialog med Statens vegvesen om dette.

Merknad i brev nr 5 fra Reindriftsforvaltningen, brev nr 8 fra Troms Fylkeskommune, landbruksavdelingen og brev nr 9 Sametinget, har ingen merknader til planarbeidet.

Merknad i brev nr 7 fra Statens vegvesen, region nord taes til følge.

Ut fra brevene datert 8.6.2004 og 12.2.2008 har det vært jobbet med avkjøring til området. I det siste utkastet tillater Statens vegvesen at det innreguleres og bygges inntil 4 boligtomter på eiendommen, uten krav til regulering og opparbeidelse av gang- og sykkelveg på strekningen.

Forutsetningen for denne tillatelsen er at det innarbeides rekkefølgebestemmelser i reguleringsbestemmelsene for Reguleringsplan Hansenskogen.

§ Det tillates ikke videre utbygging av boligfeltet, før det er planlagt og bygd gang- og sykkelveg mellom boligfeltet og vegkrysset E6/Rv 868.

§ Statens vegvesen gjør også oppmerksom på at i bestemmelsene for byggeområder, skal det fremkomme av nødvendig støyskjerm i samsvar med dagens krav fra Miljøverndepartementet skal være etablert før brukstillatelse til boliger gis.

§ Statens vegvesen påpeker at det er eier av sekundærvegen som er ansvarlig for vedlikehold og tilfredsstillende sikt i kryssområdet. Det skal fremkomme i reguleringsbestemmelsene at tilfredsstillende sikt opprettholdes.

Merknad i brev nr 10 fra Troms Fylkeskommunen, Kulturetaten taes til følge.

Estetiske hensyn skal vektlegges i planarbeidet med tekstdel i reguleringsbestemmelsene. Dette kan gjelde forhold som utforming av bygninger og utnytting/utnyttelsesgrad av området. Etter Kulturminnelovens § 8.2 pålegges tiltakshaver eller de som utfører arbeid i området å melde fra til kulturvernmyndighetene om det skulle finnes spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dette skal fremgå i plankart eller reguleringsbestemmelser.

Merknad i brev nr 11 fra Olivia Jørgensen taes til følge.

Dette må tiltakshaver få klarhet i før utbyggingen kan starte i form av dokumentert kartforetninger i området.

Merknad i brev nr 12 fra Norges vassdrag- og energidirektorat taes til følge.

Bekkløpet holdes åpent og et begrenset vegetasjonsbelte opprettholdes iht. §11 Vannressursloven.

VURDERING AV DE NYE SAKSOPPLYSNINGENE:

Saken har tidligere vært drøftet i driftsutvalget den 19.4.2004

Sak 0024/04 04/00319 REGULERINGSPLAN HANSENSKOGEN 55/1

Reguleringsplanen har tidligere ligget ute til offentlig ettersyn i tiden 12.5.04 12.6.04

I nye uttalelse fra Statens vegvesen i brev 12.2.2008 tillater etaten at det innreguleres og bygges inntil 4 boligtomter på eiendommen, uten krav til regulering og opparbeidelse av gang- og sykkelveg på strekningen.

Forutsetningen for denne tillatelsen er at det innarbeides rekkefølgebestemmelser i reguleringsbestemmelsene for Reguleringsplan Hansenskogen.

§ Det tillates ikke videre utbygging av boligfeltet, før det er planlagt og bygd gang- og sykkelveg mellom boligfeltet og vegkrysset E6/Rv 868.

Ut fra påvente av utbygging av gang- og sykkelsti på Oteren søker Bjørnar Elvemo om en trinnvis utbygging av feltet B4 med tomtenr 1, 2, 3, og 4

Storfjord kommune har forholdt seg til innsigelsen fra Statens vegvesen og ikke kunne godkjenne reguleringsplanen i dette området. Et formel krav er at det skal bygges gang- og sykkelsti før reguleringsplanen Hansenskogen blir godkjent for alle 14 tomter. Dette krav blir fortsatt fremholdt, men det gis en dispensasjon fra Statens vegvesen på felt B4 i reguleringsplanen med tomtenummer 1, 2, 3, og 4

Bjørnar Elvemo har tilleggsopplysninger om området som kom frem under skogrydding av veitrase på området:

Under arbeid med skogrydding av veitrase til feltet, kom jeg over en kloakkledning som går urenset ut i en bekk. Denne kommer fra en bolig ovenfor veien og går ned på vår eiendom, i en provisorisk usikret grop/jordkum i bakken og videre ut i en bekk, uten noen form for rensing. Jeg har gjort driftsetaten oppmerksom på dette forholdet.

Denne kloakken må koples på det avløpsnettet som vil bli lagt i feltet. Den ligger naturlig til for kunne koples til ved utbygging av omsøkt del av feltet. Dette må også gjøres, før veien kan bygges ned til feltet.

Denne kloakkledningen som forurenser området er helt nødvendig å få lagt i den samme infrastruktur som ellers planlegges for det regulerte området i Hansenskogen.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1. Storfjord kommune godkjenner reguleringsplanen for Hansenskogen 55/1 slik den ligger inntegnet på vedlagt kart med følgende merknader nedunder.

2. Merknad i brev nr 1 fra Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning taes til følge. Om det under arbeidet skulle finnes etterlatenskaper fra krigen i form av eksplosiver, må arbeidet stanses øyeblikkelig og Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning kontaktes for videre behandling av eksplosivene.

3. Merknad i brev nr 2 fra Troms Kraft Nett taes til følge. Utbygger tar hensyn til linjen i planen og innfeller dette i tekstform i reguleringsbestemmelsen. Nærmeste avstand fra linje til bebyggelse skal være minst 6 m fra ytterste fase TKN anbefaler og ønsker en trase på minst 15 m bredde i hele linjelengden. Linjene kan flyttes eller kables gjennom området for bestillers regning.

4. Merknad i brev fra Statens vegvesen datert 12.2.2008 taes til følge. Det innarbeides følgende rekkefølgekrav.

a. Atkomst fra europaveg til reguleringsområdet planlegges og opparbeides som vegkryss i henhold til håndbok 017 Veg- og gateutforming. Vegkrysset skal være opparbeidet, skiltet og godkjent av Statens vegvesen, før det igangsettes opparbeidelse av feltet.

b. Det tillates trinnvis oppstart av boligområdet på Hansenskogen 55/1, med utbygging av området som vist på kart B4 henholdsvis tomt nr 1, 2, 3 og 4 før det blir bygd gang- og sykkelveg mellom boligfeltet og vegkrysset E6/Rv 868.

c. Statens vegvesen gjør også oppmerksom på at i bestemmelsene for byggeområder, skal det fremkomme nødvendig støyskjerm i samsvar med dagens krav fra Miljøverndepartementet skal være etablert før brukstillatelse til boliger gis.

d. Statens vegvesen påpeker at det er eier av sekundærveien som er ansvarlig for vedlikehold og tilfredsstillende sikt i kryssområdet. Det skal fremkomme i reguleringsbestemmelsene at tilfredsstillende sikt opprettholdes.

5. Merknad i brev nr 10 fra Troms Fylkeskommunen, Kulturetaten taes til følge.

a. Estetiske hensyn skal vektlegges i planarbeidet med tekstdel i reguleringsbestemmelsene. Dette kan gjelde forhold som utforming av bygninger og utnytting/utnyttelsesgrad av området.

b. Etter Kulturminnelovens § 8.2 pålegges tiltakshaver eller de som utfører arbeid i området å melde fra til kulturvernmyndighetene om det skulle finnes spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dette skal fremgå i plankart eller reguleringsbestemmelser.

6. Merknad i brev nr 11 fra Olivia Jørgensen taes til følge. Tiltakshaver avklarer eventuelle eiendomsforhold før utbyggingen kan starte i form av dokumentert kart/skylddelingsforretinger i området.

7. Merknad i brev nr 12 fra Norges vassdrag- og energidirektorat taes til følge. Bekkeløpet holdes åpent og et begrenset vegetasjonsbelte opprettholdes iht. §11 Vannressursloven.

8. Det pålegges eiere av kloakkledning som renner fritt ut i bekken til å få kloakkledning påkoplet samme ledningsstruktur som planlages i Hansenskogen. Eierne av kloakkledningen skal selv påkoste denne jobben.

9. Reguleringsplanen Hansenskogen 55/1 oversendes kommunestyret for godkjenning.

Behandling i Driftstyret den 14.04.2008:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

1. Storfjord kommune godkjenner reguleringsplanen for Hansenskogen 55/1 slik den ligger inntegnet på vedlagt kart med følgende merknader nedunder.

Merknad i brev nr 1 fra Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning taes til følge. Om det under arbeidet skulle finnes etterlatenskaper fra krigen i form av eksplosiver, må arbeidet stanses øyeblikkelig og Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning kontaktes for videre behandling av eksplosivene.

Merknad i brev nr 2 fra Troms Kraft Nett taes til følge. Utbygger tar hensyn til linjen i planen og innfeller dette i tekstform i reguleringsbestemmelsen. Nærmeste avstand fra linje til bebyggelse skal være minst 6 m fra ytterste fase TKN anbefaler og ønsker en trase på minst 15 m bredde i hele linjelengden. Linjene kan flyttes eller kables gjennom området for bestillers regning.

Merknad i brev fra Statens vegvesen datert 12.2.2008 taes til følge. Det innarbeides følgende rekkefølgekrav.

e. Atkomst fra europaveg til reguleringsområdet planlegges og opparbeides som vegkryss i henhold til håndbok 017 Veg- og gateutforming. Vegkrysset skal være opparbeidet, skiltet og godkjent av Statens vegvesen, før det igangsettes opparbeidelse av feltet.

f. Det tillates trinnvis oppstart av boligområdet på Hansenskogen 55/1, med utbygging av området som vist på kart B4 henholdsvis tomt nr 1, 2, 3 og 4 før det blir bygd gang- og sykkelveg mellom boligfeltet og vegkrysset E6/Rv 868.

g. Statens vegvesen gjør også oppmerksom på at i bestemmelsene for byggeområder, skal det fremkomme nødvendig støyskjerm i samsvar med dagens krav fra Miljøverndepartementet skal være etablert før brukstillatelse til boliger gis.

h. Statens vegvesen påpeker at det er eier av sekundærveien som er ansvarlig for vedlikehold og tilfredsstillende sikt i kryssområdet. Det skal fremkomme i reguleringsbestemmelsene at tilfredsstillende sikt opprettholdes.

Merknad i brev nr 10 fra Troms Fylkeskommunen, Kulturetaten taes til følge.

Estetiske hensyn skal vektlegges i planarbeidet med tekstdel i reguleringsbestemmelsene. Dette kan gjelde forhold som utforming av bygninger og utnytting/utnyttelsesgrad av området.
Etter Kulturminnelovens § 8.2 pålegges tiltakshaver eller de som utfører arbeid i området å melde fra til kulturvernmyndighetene om det skulle finnes spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dette skal fremgå i plankart eller reguleringsbestemmelser.

Merknad i brev nr 11 fra Olivia Jørgensen taes til følge. Tiltakshaver avklarer eventuelle eiendomsforhold før utbyggingen kan starte i form av dokumentert kart/skylddelingsforretinger i området.

Merknad i brev nr 12 fra Norges vassdrag- og energidirektorat taes til følge. Bekkeløpet holdes åpent og et begrenset vegetasjonsbelte opprettholdes iht. §11 Vannressursloven.

Det pålegges eiere av kloakkledning som renner fritt ut i bekken til å få kloakkledning påkoplet samme ledningsstruktur som planlages i Hansenskogen. Eierne av kloakkledningen skal selv påkoste denne jobben.

Reguleringsplanen Hansenskogen 55/1 oversendes kommunestyret for godkjenning.

LYNGENFJORD

TILSTANDSRAPPORT FRA TAKSTMANN JENS OTTOSEN

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	614
Arkivsaksnr.:		99/00053	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0147/07 Driftstyret 22.10.2007

0176/07 Driftstyret 17.12.2007

0026/07 Styret for helse og sosial 12.11.2007

0029/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Takstmann Jens Ottosen har gjennomgått gamle Lyngenfjord Hotell og utarbeidet tilstandsrapport. Konklusjonene fra rapporten er at bygningen er gammel og dårlig og hele bygget har behov for omfattende restaurering.

Verneombudet har etter befaring av Lyngenfjord anbefalt at bygget straks stenges som arbeidsplass.

Gamle Lyngenfjord er i dag i full bruk, og en stenging vil medføre store problem for særlig oppvekst- og kulturetatens drift. Dette gjelder bl a ungdomsklubben i kjelleren, voksenopplæringen med personalrom, møterom og kontor samt musikkskolen. Likeledes er det klart at nærmiljøsentralen ønsker å få etablere seg i første etasje i bygningen.

Da saken berører flere etater, fremmes den parallelt for de tre hovedutvalgene og tas med til formannskapet ved budsjettbehandlingen.

Det er i alle fall behov for å kartlegge den faktiske tilstanden i forhold til råte, fukt og eventuell sopp, jamfør brev fra verneombudet ved anlegget.

VURDERING:

Gamle Lyngenfjord ligger kloss inntil Åsen omsorgssenter. Bygningen er svært nedslitt og må ha omfattende restaurering dersom den skal bevares. Storfjord kommune står ovenfor valget om bygget skal bevares og restaureres, eller om det skal rives og fjernes.

Bevaring og restaurering av gamle Lyngenfjord vil koste store beløp. Dette er ikke kostnadsberegnet, men det må antas at det vil kunne dreie seg om et beløp +/- 2 mill kr.

Riving og fjerning av bygget vil koste inntil ca kr 300.000. Ved å rive bygget vil kommunen ha tilgang til tomtearealer til eventuell fremtidig utvidelse av Åsen omsorgssenter

Dersom dagens bygg får lov til å stå uten rehabilitering, vil dette representere en brannfare for området.

Saken legges fram til politisk behandling uten innstilling. Dersom man politisk bestemmer at bygget skal bevares, må det avsettes budsjettmidler i 2008 til rehabiliteringsarbeider.

Som nevnt vil en stenging føre til umiddelbare problemer i for oppvekst- og kulturetatens drift. Det bør derfor vurderes om man i alle fall skal bevilge midler til helt nødvendig reparasjon av bygningen, slik at den i alle fall kan fungere, mens man utreder alternative løsninger. I forbindelse med utbygging av kommunehuset og helsehuset, vil det i løpet av det nærmeste året bli bedringer for noen av de som i dag har sin virksomhet fra Gamle Lyngenfjord. Det må

dessuten vurderes hvordan aktuelle virksomheter kan tilfredstilles med egnede lokaler, både på kort og lang sikt.

Behandling i Driftstyret den 22.10.2007:

FORSLAG FRA TORE ISAKSEN:

Det foreslås å ta kontakt med alle berørte parter ang. Gamle Lyngenfjord.

Det tas sikte på å danne en komite for å løse problemet umiddelbart, og finne egnede lokaler.

Veronika Bakke velges fra Driftstyret som representant i komiteen.

Så snart det foreligger nye lokaliteter stenger Gamle Lyngenfjord umiddelbart.

Saken om riving av Gamle Lyngenfjord tas opp til ny vurdering i møtet 26. november 2007.

VEDTAK/INNSTILLING:

Det foreslås å ta kontakt med alle berørte parter ang. Gamle Lyngenfjord.

Det tas sikte på å danne en komite for å løse problemet umiddelbart, og finne egnede lokaler.

Veronika Bakke velges fra Driftstyret som representant i komiteen.

Så snart det foreligger nye lokaliteter stenger Gamle Lyngenfjord umiddelbart.

Saken om riving av Gamle Lyngenfjord tas opp til ny vurdering i møtet 26. november 2007.

Behandling i Driftstyret den 17.12.2007:

Forslaget fra Gro Kvalberg Malin ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

I forbindelse med riving av gamle Lyngenfjord hotell, som forutsettes påbegynt tidligst mulig i 2008, skal det gis ut tilbud til offentlige institusjoner i Storfjord om å få overta gamle gjenstander, husgeråd etc. Skjermet enhet på Skibotn omsorgssenter bør prioriteres mht. gamle gjenstander til bruk i minnerom.

De gis videre tilbud til den øvrige befolkningen i kommunen.

Det forutsettes at leietakerne har fått tilbud om egnede lokaliteter før bygget rives.

BEHANDLING I KOMMUNESTYRET 23.04.2008:

Sammendrag av saken:

Driftstyret har i møte 17.12.2007 vedtatt at Lyngenfjord hotell bør rives tidligst mulig i 2008.
Styret for helse og sosial har i møte 12.11.2007 støttet driftstyrets vedtak.
Vedtak fra Styret for Oppvekst og kultur, sak 0061/07.
Forespørsel fra Harald Ryeng om overtakelse av Lyngenfjord hotell 15.01.2008
Tilstandsrapport for Lyngenfjord hotell av Jens Ottosen.
Rapport fra Verneombud.

FAKTA

Storfjord kommune overtok som eier av bygget på slutten av 1970, og huser i dag ungdomsklubb, voksenopplæring, kulturskolen og Hatteng husflidslag. I tillegg har bygget møterom/undervisningsrom som brukes av kommunen.

Takstmann Jens Ottosen har gjennomgått Lyngenfjord hotell og utarbeidet tilstandsrapport. Konklusjonene fra rapporten er at bygningen er gammel og dårlig, og hele bygget har behov for omfattende restaurering. Alle politiske styrer har vedtatt at de støtter rivevedtaket gjort i Driftsstyret. Lyngenfjord er et historisk bygg i kommunen. Lyngenfjord hotell har, da det var et hotell, blant annet huset fungerende utenriksminister Trygve Lie og hans følge i Utenriksdepartementet. Dette fant sted da Kongen og regjeringen rømte nordover under den andre verdenskrig. Kongen og kronprinsen bodde i en hytte i indre Troms, Statsministeren bodde i Øverbygd i Målselv og Trygve Lie og hans følge i UD bodde på Kvesmenes turisthotell (nå Lyngenfjord hotell) hvor de blant annet feiret 17.mai (Aftenposten 09.04.90).

Oppvekst og kulturetaten er de som i hovedsak bruker bygget, og en riving vil medføre at kommunen må finne egnet lokalitet til brukerne. Vi vil gi en kort redegjørelse for de ulike brukergruppene, og deres behov for lokalitet.

Hatteng ungdomsklubb:

Ungdomsklubben holder åpent hver mandag og torsdag, samt annen hver fredag. Ungdomsklubben er blitt en positiv og viktig møteplass for ungdommen i indre del av kommunen, og har ca 25-35 brukere hver gang. Dagens lokale har en positiv oppdeling av kiosk og disco, men rommene er gamle og dårlig utnyttet, samt at det er dårlig luft i lokale.

Det vurderes som viktig at ungdomsklubben får et fast tilholdssted, og lokaler som arealmessig er egnet til denne brukergruppen. Det vurderes også som viktig at de ikke blir å dele samme oppholdslokale som andre. Dette pga at ungdomsklubben ønsker å ha et lokale som appellerer til brukergruppen, og at de slipper å måtte rydde ut og inn utstyr for hver gang det er klubbkveld.

Av aktuelle bygg i området i indre del av kommunen, vurderes Otertun som arealmessig godt egnet til å huse ungdomsklubben. Bygget er stort, og vil ha kapasitet til å huse dagens brukerstørrelse, og eventuell økning i antall brukere. Otertun kan bli et flerbrukshus og det vil være mulighet til å tenke flere aktiviteter inn i huset som for eksempel deler av kulturskoletilbudet, f.eks bandøving, work-shops, konserter, andre kunst og maleaktiviteter, utstillinger mm. Beliggenheten er midt i kommunen og noe skjermet. Utearealer er tilfredsstillende. Imidlertid må eierform avklares.

Dersom kommunen skal inn, må forutsetningen fra kommunens side være avklaret på en slik måte at det ikke forhindrer kommunens daglige bruk. Den beste løsningen vil trolig være at kommunen innleder forhandlinger med eier med sikte på kommunal overtakelse, og sanering av lån (kommunal garanti), og at det arbeides mot en kommunal eierform. I denne kan brukere få medbestemmelse etter noenlunde samme retningslinjer som det er for Samfunnshuset i Skibotn. Kommunens behov må ha prioritet.

Det foreligger ingen bygningsmessig vurdering av Otertun. I dag garanterer Storfjord kommune for et lån på ca. 600 000.

Et annet bygg som også kan vurderes er HV- bygget på Brenna. Dette ligger i nærhet til Brenna skytesenter og det kan være både en ulempe og en fordel. Forsvaret står som eier, men bygget brukes ikke pr i dag. Forsvaret er interessert i å selge, og kommunen har trolig forkjøpsrett.

Kulturskolen:

Kulturskolen lever i dag en omflakkende tilværelse med undervisning på skolene. Kulturskolerektor har også kontor på Lyngenfjord, men hun vil etter ombygginga på kommunehuset, overta et av kontorene der. Kulturskolen har også personalrom og et lite kontor for de andre lærerne på Lyngenfjord. Det tilsettes nå i kombinert stilling kulturskole /grunnskole så det vil være mulig å ha arbeidsplass for en av lærerne på en av skolene. Kulturskolen ønsker på sikt å få et felles arbeidsrom for alle lærerne i kulturskolen (en base)

og undervisningsrom på alle skolene.

Voksenopplæringa:

Voksenopplæringa har undervisning for innvandrere mandag og torsdag om formiddagen, tirsdag og torsdag på ettermiddagen. De trenger et rom med tavle og pc, som kan huse ca 10 elever. De bør helst ha lokale på en skole. Elvevoll kan vurderes som et alternativ, men det kan skape problemer i forhold til transport, da det ikke er bussforbindelse og flere av elevene mangler førekort. Det har til nå vært positivt å ha voksenopplæringa på Hatteng, da det ligger geografisk midt i kommunen.

Hatteng husflidslag:

Hatteng Husflidslag har lokale på Lyngenfjord. De to andre husflidlagene i kommunen benytter i dag kommunale bygg; - Elvevoll Oppvekstsenter og Skibotn Samfunnshus. Det vil være riktig at også Husflidlaget på Hatteng får tilgang til kommunale lokaler dersom mulig.

Tilbud om overtakelse fra Harald Ryeng

Kommunen har mottatt et tilbud fra Harald Ryeng. Med grunnlag i at Rådmannen fremmer sak om riving, vurderes tilbudet som uaktuelt.

Rådmannens samlede vurdering:

Lyngenfjord bør rives snarest da bygningen er i dårlig stand, jfr takstrapport fra Jens Ottosen. Bygningen representerer også brannfare i forhold til Åsen omsorgssenter.
Det kan være helseskadelig å bruke deler av bygningen slik den er i dag pga av bygningsskader.
Eventuell opprusting av Lyngenfjord vil bli svært kostnadskrevende og kan ikke forsvares.
Den frigjorte tomtegrunnen kan disponeres til framtidige utvidelser av Åsen omsorgssenter.
Storfjord kommune har egnede kontorlokaler på Oteren eventuelt andre steder til deler av virksomheten på Lyngenfjord.
Elvevoll skole kan tas i bruk til andre deler av virksomheten.
Ungdomsklubben er vanskeligst å lokalisere, men rådmannen er enig i at Otertun er egnet til formålet forutsatt at man kan oppnå en avtale med bygningens eier. Gamle Otertun kan tas i bruk til mekkeklubb, mens hovedbruket kan sambrukes med flere funksjoner.

INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre vedtar at Lyngenfjord hotell rives snarest etter at ungdomsklubben har fått tilgang til nye lokaler, og øvrige brukere er omplassert. Ved rivingen skal kommunen ta vare på gamle dører, vinduer og inventar som kan ha historisk verdi.
Storfjord kommune stiller ledige lokaler på Oteren og Elvevoll til disposisjon for aktuelle brukere. Leietakere med undervisningsbehov gis anledning til enten å bruke Skibotn samfunnshus eller klasserom ved skolene etter avtale med skolene og oppvekst- og kultursjef.
Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med eierne av Otertun, jamfør Rådmannens forutsetninger i saken.
Kostnader med riving av Lyngenfjord hotell, overtakelse av Otertun og istandsetting av Otertun fremlegges for kommunestyret som egen sak når dette er avklaret.
Tilbudet fra Harald Ryeng avvises som uaktuelt.

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2008-2011

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	Q8
Arkivsaksnr.:		07/00437	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0064/07 Driftstyret 04.06.2007

0050/08 Driftstyret 08.04.2008

0030/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommunestyre har vedtatt kommunedelplan for trafikksikkerhet 2006-2009. Kommunedelplanen er fireårig og bør rulleres og oppdateres ca annethvert år. Driftstyret ønsker å igangsette prosessen med planrevisjon fra høsten 2007 slik at det nye kommunestyret kan behandle planrevisjonen først på nyåret 2008

VURDERING:

Driftstyret inviterer berørte parter til å komme med innspill til revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2008-2011 og handlingsplan for trafikksikkerhet 2008 - 2009. Det er særlig ønskelig av barnehager, skolene, bygdeutvalgene og andre lag og foreninger engasjerer seg i planarbeidet slik at man oppnår et best mulig sluttprodukt.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Driftstyret vedtar å igangsette arbeidet med revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet. Planperiode: 2008-2011.

Det bes samtidig om innspill til handlingsplan for trafikksikkerhet 2008-2009.

Barnehager, skoler, bygdeutvalg og lag og foreninger utfordres spesielt til å delta i planarbeidet.

Behandling i Driftstyret den 04.06.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Driftstyret vedtar å igangsette arbeidet med revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet. Planperiode: 2008-2011.

Det bes samtidig om innspill til handlingsplan for trafikksikkerhet 2008-2009.

Barnehager, skoler, bygdeutvalg og lag og foreninger utfordres spesielt til å delta i planarbeidet.

NY BEHANDLING I DRIFTSTYRET 08.04.08:

BEHANDLING AV INNKOMNE INNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR

TRAFIKKSIKKERHET 2008-2011

Behandling i Driftstyret den 08.04.2008:

FORSLAG FRA KÅRE ERIKSEN:

60 km/t fartsgrense i Steindalen etableres.

FORSLAG FRA VERONIKA BAKKE:

Fartsgrensen i Signaldalen settes fra 80 km/t til 60km/t.

Rådmannens innstilling med forslagene fra Kåre Eriksen og Veronika Bakke ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre vedtar revidert kommunedelplan for trafikksikkerhet 2008-2011 med følgende tilleggsendringer:

-60 km/t fartsgrense i Steindalen etableres.

-Fartsgrensen i Signaldalen settes fra 80 km/t til 60km/t.

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2009

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	Q8
Arkivsaksnr.:		08/00365	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0071/08 Driftstyret 14.04.2008

0031/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune har vedtatt kommunedelplan for trafikksikkerhet 2008-2011. På bakgrunn av denne planen er det utarbeidet handlingsplan for 2009 med forslag til prioritering av tiltak. Handlingsplanen for 2009 vil danne grunnlag for kommunens søknad om trafikksikkerhetstilskudd for 2009.

VURDERING:

Forslag til prioriterte prosjekter med begrunnelse:

1.Gang/sykkelveg langs E6/E8 og rv 868 på Oteren

Det viktigste og mest kostnadskrevende trafikksikkerhetstiltak i kommunen i årene som kommer er regulering og bygging av gang-/sykkelveger langs E6/E8 og rv 868 på Oteren. Dette tiltaket er viktig av trafikksikkerhetshensyn fordi det ikke kan ventes omlegging av E6/E8 utenom sentrum på mange år. Stamvegene er i de fleste tilfeller lagt utenom sentrumsbebyggelsene i landsdelen. Der hvor E6/E8 ikke er omlagt er det som regel utbygd gang-/sykkelvegnett. Storfjord kommune mener at det er gode grunner for å prioritere gang-/sykkelvegene på Oteren på førsteplass i handlingsplanen for 2009. Storfjord kommune ønsker å inngå et formelt samarbeide med Statens vegvesen og Troms Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg for å finansiere tiltaket i 2009/2010. Det antas at utbyggingen vil måtte gå over 2 budsjettår.

2. Trafikksikre vegkryss fylkesveg Signaldal/kommunal veg Kitdal.

Vegkrysset er uoversiktlig og dermed trafikkfarlig. Storfjord kommune og Statens vegvesen bør sammen prioritere planlegging og ombygging av vegkrysset. Tiltaket har trafikksikkerhetsmessig gevinst og er aktuell for søknad om trafikksikkerhetsmidler.

3. Vegrekkverk kommunale veger videreføring av prosjekt.

Storfjord kommune har i 2007 gjennomført et prosjekt med nyoppsett og forsterking av vegrekkverk langs kommunale veger. Det er imidlertid behov for å sikre flere vegstrekninger mot utforkjøring. Prosjektet anses å være et viktig fysisk trafikksikkerhetstiltak som også er velegnet for søknad om trafikksikkerhetstilskudd.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre vedtar Handlingsplan for trafikksikkerhet 2009.

Ved søknad om trafikksikkerhetstilskudd 2009 kan søknader/innspill fra lag og foreninger m.v. også vurderes.

Behandling i Driftstyret den 14.04.2008:

TILLEGGSFORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:

Tilleggsforslag til pkt. 2

- Jobbe for å få forkjørsveg langs gamle E6 ved Åsen omsorgssenter, Kitdalen og Signaldalen.

Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Odd Geir Fagerli ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre vedtar Handlingsplan for trafikksikkerhet 2009.

Ved søknad om trafikksikkerhetstilskudd 2009 kan søknader/innspill fra lag og foreninger m.v. også vurderes.

Tilleggsforslag til pkt. 2

- Jobbe for å få forkjørsveg langs gamle E6 ved Åsen omsorgssenter, Kitdalen og Signaldalen.

REGULERINGSPLAN SOMMERSETLIA, ØVRE DEL

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	L12
Arkivsaksnr.:		07/01057	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0145/07 Driftstyret 22.10.2007

0019/08 Driftstyret 22.01.2008

0024/08 Driftstyret 19.02.2008

0069/08 Driftstyret 14.04.2008

0032/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg:

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommunestyre har egengodkjent reguleringsplan for Sommersetlia, øvre del. Reguleringsplanen omfatter kun boligbygg. Det viser seg at kostnadene med grunnkjøp og opparbeidelse av boligfeltet blir store med den følge at hver tomt blir kostbar.

VURDERING:

Storfjord kommune ønsker å fortette boligfeltet med flere boligtomter, samt klargjøre i reguleringsbestemmelsene at det på enkelte tomter skal bygges rekkehus eller liknende som utnytter arealene bedre. Med dette får man flere boenheter innen feltet og kostnadene for den enkelte tomt vil da bli lavere.

Konsekvensene av planendringen er i hovedsak at hver boligtomt vil få et mindre areal, samt at en intern veg i boligfeltet tas ut av planen og omgjøres til del av byggeområdet for boliger. Ettersom vegen endrer formål, anses det at planen ikke lengre kan vurderes som en mindre vesentlig reguleringsendring. Planendringen må derfor legges ut til offentlig ettersyn og sluttbehandles i kommunestyret.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Planutvalget legger forslag til endring av reguleringsplan Sommersetlia, Skibotn ut til offentlig ettersyn i 4 uker. Planen sendes også berørte parter til vurdering.

Behandling i Driftstyret den 22.10.2007:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Planutvalget legger forslag til endring av reguleringsplan Sommersetlia, Skibotn ut til offentlig ettersyn i 4 uker. Planen sendes også berørte parter til vurdering.

Behandling i Driftstyret den 22.01.2008:

Saken ble trukket av lederen og settes opp på ny behandling i neste møte.

VEDTAK/INNSTILLING:

Saken ble trukket av lederen og settes opp på ny behandling i neste møte.

Behandling i Driftstyret den 19.02.2008:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommune vedtar følgende endring av reguleringsplan Sommersetlia i Skibotn:

Det reguleres areal for kommunalteknisk anlegg inne på tomt nr 13,15,17,19,21 og 23 som vist på revidert reguleringsplan. Hensikten med omreguleringen er å sikre kommunen full tilgang til drift og vedlikehold av VA-ledningsnettet i boligfeltet. Det gjøres ikke endringer i reguleringsbestemmelsene.

BEHANDLING I DRIFTSTYRET 14.04.08:

Planforslaget har vært tilsendt berørte parter og lagt ut til offentlig ettersyn i tiden

01.03.-31.03.08. Ved fristens utløp var følgende merknad kommet inn:

1.Brev fra Aud Karin Høgtun av 01.03.08.

Det ønskes at det reguleres bedre gangforbindelse mellom den øvre raden i boligfeltet og til lekeplassen i nedre boligfelt. Eks. en gangsti på 3 meters bredde mellom tomtene 11 og 13.

2.Brev fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten av 12.03.2008.

Ingen merknader.

VURDERING:

Vurdering av innkomne merknader.

1.Brev fra Aud Karin Høgtun.

Tomtene i Sommersetlia boligfelt er blitt justert ned i størrelse ved revisjon av reguleringsplanen. Det er derfor ikke ønskelig å redusere tomtestørrelsene ytterligere for å få plass til gangsti til lekeplassen.

Ut over dette er det ikke kommet vesentlige merknader til reguleringsendringen. Forslaget til endring av reguleringsplan for Sommersetlia boligfelt kan derfor vedtas og egengodkjennes av kommunestyret.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre vedtar endring av reguleringsplan for Sommersetlia boligfelt.

Da det ikke er innsigelser til reguleringsplanen, tilfredsstiller kommunestyrets vedtak kravene til egengodkjenning av reguleringsplanen.

Behandling i Driftstyret den 14.04.2008:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre vedtar endring av reguleringsplan for Sommersetlia boligfelt.

Da det ikke er innsigelser til reguleringsplanen, tilfredsstiller kommunestyrets vedtak kravene til egengodkjenning av reguleringsplanen.

RAMMETIMETALL 2008-2009

Saksbehandler:		May-Tove Lilleng	Arkiv:	B14
Arkivsaksnr.:		08/00139	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0013/08 Styret for oppvekst og kultur 03.04.2008

0017/08 Formannskapet 09.04.2008

0033/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg: Rammetimetallskjema for skolene i Storfjord

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

1. Om rammetimetall og budsjett

Rammetimetallet for skoleåret 2008-2009 ble til en viss grad bestemt gjennom budsjettvedtak (sak 126/07) i kommunestyret 12. desember 2007. Rammetimetallet utgjør lønnsbudsjett for den enkelte skole mht undervisning med lærer og andre funksjoner som følger med drift av grunnskole, herunder administrasjonsressurs, kontaktlærertimer med mer (se spesifikasjon av funksjoner i vedlagte rammetimetallsskjema). Lønn til assistenter, sekretær og SFO berøres ikke av rammetimetallet.

Skolene leverer sine budsjettforslag i september, noe som også ble gjort i 2007. Da var det naturlig å budsjettere med tall som opprettholdt den drifta som da var gjeldende. I ettertid ble det i imidlertid i Rådmannens forslag kuttet 2, 5 % på alle avdelinger i kommunen og driftspostene er minimale på skolene så der er det lite å kutte ned på. Derfor måtte kuttet tas på lærerlønn noe som tilsvarte en reduksjon på en lærerstilling på Hatteng skole og en halv stilling på Skibotn skole fom høst 2008. Sum: kr. 290 000,- Skolene kan ikke budsjettere med forventede merinntekter, slik noen avdelinger i kommunen gjorde for å imøtekomme kuttet på 2, 5 %. Rådmannens forslag ble vedtatt i Formannskapet og senere i kommunestyret sitt budsjettvedtak for 2008.

Skolens drift er halvårig; - sett i relasjon til budsjett- og regnskapsår, dvs. skoleåret følger ikke budsjettår. Det vanskeliggjør budsjetterings- og regnskapsprosessen. Tallene må til en viss grad stipuleres, da enkeltbarn og elevgruppers utvikling ikke kan vurderes så langt fram i tid. I tillegg kommer det inn et nytt kull barn hver høst som kan utløse behov en ikke vet om ett år i forveien. Derfor må rammetimetallet opp til revurdering og vedtak gjøres i vår - halvåret før nytt skoleår tar til. Rammetimetallsvedtaket som nå gjøres, binder lønnsbudsjettet på skolene for aug. - des. dvs. 5 måneder, inneværende budsjettår 2008 og de første 7 mnd. av 2009.

2. Rammetimetall inkl. spesialundervisning

Den enkelte skole legger til grunn elevtall og sentrale føringer og beregninger for rammetimetall til de ulike funksjoner. Det legges i tillegg vekt på størrelse av elevgrupper og at ikke rammetimetallet ikke ligger under de minimumsrammene som tidligere var bestemt gjennom sentrale rundskriv. Fra 01.08.03 ble reglene om klassedeling fjerna, men med en sikringsbestemmelse som sikrer hver skole et minimumstimetall regnet ut etter de gamle reglene.

I løpet av skoleåret evalueres og diagnostiseres elever og det utarbeides Individuelle Opplæringsplaner for det enkelte barn som har spesielle behov. Nye førsteklassinger kommer over i skolen fra barnehage og hjem og i år er det flere barn som har gått i barnehage som krever spesialundervisning i grunnskolen. Disse har hatt spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven § 5-7 i barnehagen.

På bakgrunn av utredninger, kartlegging og søknader fra foreldre /skole utarbeider PPT sin sakkyndige vurdering som angir det faglige innhold og omfang av barnets spesielle opplæringsbehov. Dette i hht Opl l. § 5-3- De sakkyndige vurderinga fra PPT skjer som oftest tidsmessig løpet av februar og mars hvert år for påfølgende skoleår.

Det er sakkyndig vurdering som legges til grunn for omfanget av de enkeltvedtak som gjøres for hver enkelt elev. Spesialundervisning er en sterk rettighetsbestemmelse for enkeltelever jfr. Opl. § 5 -1. Fylkesmannen er derfor klageinstans, jfr. Opl. Kap 15 § 15-2. Som hovedregel er det ikke store muligheter for en rektor å overprøve den sakkyndige vurderinga, men rektor kan til en viss og i noen enkelttilfeller organisere opplæringa gjennom alternative metoder og organisering slik at behovene imøtekommes. Dette krever imidlertid at det kan dokumenteres at det alternative opplegget er fullgodt sammenlignet med PPTs sakkyndige tilråding og opplæringstilbudet..

3. Nytt fra høst 2008: Flere timer på 1.-4.årstrinn

Fom høst 2008 skal timetallet på barnetrinnet utvides med 5 uketimer i norsk/samisk, matematikk og engelsk i grunnskolens 1.-4 trinn. I gjennomsnitt får elevene på disse trinnene en økning på en time pr. uke. Gjennomføringen av dette er ute på høring til 2.april, men selve utvidelsen er vedtatt i Stortinget i hht St prp. Nr. 1 (2008-2009) og er lagt inn i Statsbudsjettet. Det gis ikke øremerket tilskudd til dette, men beregnes inn i kommunenes rammetilskudd i 2008.

4. Tilbud særskilt språkopplæring

Storfjord kommune er i hht Opplæringsloven § 2-8 pålagt å gi særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring for minoritetsspråklige elever. Vår 2008 har kommunen måttet iverksette slik undervisning. Dette har medført og vil medføre en økt kostnad i 2008 på kr. 100 000 på Hatteng skole. Tidligere var dette undervisning som kommunen søkte delvis refusjon for, men også dette gis nå i rammetilskuddet til kommunene slik at undervisninga er en nettokostnad for kommunen.

2. Politisk saksbehandlingsprosedyre

Etablert praksis i Storfjord har vært at forslag til rammetimetallet først legges fram i Styre for Oppvekst og kultur, som er vårt fagstyre. Deretter går saka direkte til kommunestyret i Storfjord. Etter SOK har behandlet saka, oversendes den til formannskapet, som innstiller til kommunestyret.

3. Rammevilkår for de enkelte skoler skoleåret 2008-2009 (kunnskap pr. februar 2008)

Rammetimetall skoleåret var 2007-2008 ( inkl. ekstrabevilgning i sak 11/07)

Elvevoll	61 t/u	Utgjør ca. 2, 5 lærerstillinger
Skibotn	272 t/u	Utgjør ca.11,5 lærerstillinger
Hatteng	481 t/u	Utgjør ca. 20 lærerstillinger

Rammetimetall skoleåret 2008-2009:

Elevtall i Storfjordskolene 2008-2009:

Elvevoll	8 elever 1.- 7 trinn
Skibotn	90 elever 1.-10.trinn
Hatteng	160 elever 1.-10.trinn

VURDERING

Rådmannens forslag til rammetimetall for skolene 2008-2009

Trinn 1

Skolene Hatteng og Skibotn tilbakeføres reduksjonen på 2, 5 % slik at trinn 1 blir å få skolene opp på dagens driftsnivå:

Hatteng skole: kr. 200 000

Skibotn skole: kr. 90 000

Trinn 2

Elvevoll Oppvekstsenter skoledel 2008-2009:

Elever

Elever med særskilte behov i hht § 5 a i Opl

Meldt behov fra skolen

Rådmannens

tilråding

Redusert t/u sml med 07-08

Økonomisk virkning 2008

5 mnd

12 timer

46 % stilling

Besparelse:

Kr. 90 000

Skibotn skole 2008-2009

Elever

Elever med særskilte behov i hht § 5 a i Opl

Meldt behov fra skolen

Rådmannens

Tilråding

Økning t/u sml med 07-08

Økonomisk virkning 2008

5 mnd

291 t/u

281,5

13 t/u

56 % stilling

Økt kostnad:

Kr. 106 000

Hatteng skole 2008-2009

Elever

Elever med særskilte behov i hht § 5 a i Opl

Meldt behov fra skolen

Rådmannens

tilråding

Økning t/u sml med 07-08

Økonomisk virkning 2008

5 mnd

160

554 t/u
(530 t/u)

503,5

22 t/u

94 % stilling

kr. 182 000

Særskilt norskopplæring

Jfr § 2-8

Er igangsatt

Stipulert merutgift -08

Kr.100 000

NB! Samisk og finskundervisning er ikke inkludert i det kommunale rammetimetallet, da dette avhenger av påmelding og deretter innrapportering i GSI (Grunnskolenes informasjonssystem). Refusjon pr. time samisk/finsk fra Staten (via Fylkesmannen) er pt. kr.406 pr. time

Det er, som opplyst i forbindelse med budsjettet for 2008, ikke forsvarlig å kutte ned på lærertimer ved de to største skolene. Vi er inne i en periode der behovet for spesialundervisning ikke ser ut til å reduseres, men tvert imot er behovet økt. Storfjord har siden 90 -tallet gradvis kuttet i rammetimetallet, dvs. stillinger i skolene. Timetallet på barnetrinnet er gradvis økt fra sentralt hold og rammetilskuddet til kommunene har økt, men budsjettene skolene har fått tildelt, gjenspeiler ikke de sentrale styringssignalene. Resultatet kan vi nå se mht at flere elever enn tidligere ikke har godt nok utbytte av den ordinære klasseundervisninga. De to siste årene har det vært moderate økninger, men dette har for det meste gått til å dekke inn lønnsøkninger og økte pensjonskostnader. Det meldes også nå fra skolene om at en del av sykemeldingene inneværende skoleår, bunner i at mange lærere opplever at arbeidsdagen stiller så store krav, at de ikke strekker til de forventninger som omgivelsene har/skal ha. Storfjord kommune sin bevilgning til undervisning ligger for øvrig under sammenlignbare kommuner (KOSTRA gruppe 6)

Eksempler - utdrag fra KOSTRA (Kommune -stat rapportering)

	Storfjord 2005	Storfjord 2006	Kommune- gr. 6	Troms fylke 2006
Netto driftsutgifter gr.skoleopplæring i % av samlede netto drifts utgifter	38,6 %	31,8 %	27,6 %	38,6
Netto driftsutgifter til gr.skoleopplæring pr. innbygger 6-15 år	115 571	93 590	103 541	78 155
Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år	64 886	61 993	76 368	58 035

Ut i fra de behov for lærertimer som framkommer fra skolene innstilles det på at Skibotn og Hatteng skoler fom høst 2008 kan opprettholde samme driftnivå som pr. i dag. Skolene må i tillegg få tilført ekstra lønnsmidler til pålagt undervisning i særskilt norskopplæring, flere timer til barnetrinnets 1.-4.trinn og til rettighetselever i hht Opl § 5-1. Den økonomiske inndekningen er i forkant drøftet med økonomisjefen. I budsjett 2008 har vi, for de to største barnehagene, vært nøkterne med å stipulere statstilskuddet, da satsene fra Staten for 2008 ikke var klare og det ble tatt utgangspunkt i barnetallet pr. september 2008. Statstilskuddet bygger på innsendt årsmelding pr. 15.des.og da var antallet barn i kommunale barnehager steget både mht til antall og plasstørrelse. Totalt har kommunen fått ca. 400 000 mer i statstilskudd drift til sammen for de kommunale barnehagene og det reduserer kommunens netto driftsutgifter til barnehagene. Vi vil likevel holde igjen en buffer, da det erfaringsmessig kan bli driftendringer i løpet av året.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1. Rådmannens forslag til rammetimetall skoleåret 2008-2009 godkjennes.

2. Budsjett Elvevoll OS, skoledel 1.214.202.0120 reduseres med kr. 90 000

2. Budsjett 2008 for Hatteng skole 1.210.202.0120 tilføres kr. 482 000

3. Budsjett for Skibotn skole 1.212.202.0120 tilføres kr. 196 000

Netto utgift: 588 000

4. Inndekning budsjett 2008:

Merinntekter barnehager: kr. 200 000
Økte renteinntekter: kr. 200 000
Økt rammetilskudd for 2008: kr. 188 000

Behandling i Styret for oppvekst og kultur den 03.04.2008:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslag fra et samlet SOK.

Rektorenes innstillinger til spes.timer er høyere enn rådmannens.

SOK ser at Hatteng skole og Skibotn skole, men særlig Hatteng skole blir rammet hardt neste år.

§5 elevene har krav på spesielt tilrettelagt undervisning. Blir ikke dette oppfylt kan kommunen risikere ev.søksmål for ikke gjennomført utdanning.

SOK ser at en lærerstilling til på Hatten skole vil kunne sørge for at rektor kan få en timeplan/ undervisning som ivaretar alle elevers rettigheter på et minimums nivå. Hatteng skoles behov for større bevilgninger er stort i øyeblikket, noe som forhåpentligvis ikke vil vedvare. I egenskap av at formannskapet utgjør kommunens økonomi utvalg ber vi formannskapet finne inndekning til ytterligere kr 250.000,- for 2008.

VEDTAK/INNSTILLING:

1. Rådmannens forslag til rammetimetall skoleåret 2008-2009 godkjennes.

2. Budsjett Elvevoll OS, skoledel 1.214.202.0120 reduseres med kr. 90 000

2. Budsjett 2008 for Hatteng skole 1.210.202.0120 tilføres kr. 482 000

3. Budsjett for Skibotn skole 1.212.202.0120 tilføres kr. 196 000

Netto utgift: 588 000

4. Inndekning budsjett 2008:

Merinntekter barnehager: kr. 200 000
Økte renteinntekter: kr. 200 000
Økt rammetilskudd for 2008: kr. 188 000

Tilleggsforslag fra et samlet SOK.

Rektorenes innstillinger til spes.timer er høyere enn rådmannens.

SOK ser at Hatteng skole og Skibotn skole, men særlig Hatteng skole blir rammet hardt neste år.

§5 elevene har krav på spesielt tilrettelagt undervisning. Blir ikke dette oppfylt kan kommunen risikere ev.søksmål for ikke gjennomført utdanning.

Behandling i Formannskapet den 09.04.2008:

Sak 17/08 i Styret for oppvekst og kultur ble ettersendt til formannskapet og referert.

Tilleggsforslag fra Inger Heiskel (AP):

Formannskapet ber administrasjonen foreslå inndekning for kr. 250.000,- til rammetimetallet 2008/2009 til kommunestyrets behandling av saken.

Innstillingen fra Styret i oppvekst og kultur med tilleggsforslag fra Inger Heiskel ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

1. Rådmannens forslag til rammetimetall skoleåret 2008-2009 godkjennes.

2. Budsjett Elvevoll OS, skoledel 1.214.202.0120 reduseres med kr. 90 000

3. Budsjett 2008 for Hatteng skole 1.210.202.0120 tilføres kr. 482 000

4. Budsjett for Skibotn skole 1.212.202.0120 tilføres kr. 196 000

Netto utgift: 588 000

5. Inndekning budsjett 2008:

Merinntekter barnehager: kr. 200 000
Økte renteinntekter: kr. 200 000
Økt rammetilskudd for 2008: kr. 188 000

Tilleggsforslag fra et samlet SOK/formannskap.

Rektorenes innstillinger til spes.timer er høyere enn rådmannens.

SOK/formannskapet ser at Hatteng skole og Skibotn skole, men særlig Hatteng skole blir rammet hardt neste år.

§5 elevene har krav på spesielt tilrettelagt undervisning. Blir ikke dette oppfylt kan kommunen risikere ev.søksmål for ikke gjennomført utdanning.

SOK/formannskapet ser at en lærerstilling til på Hatteng skole vil kunne sørge for at rektor kan få en timeplan/undervisning som ivaretar alle elevers rettigheter på et minimums nivå. Hatteng skoles behov for større bevilgninger er stort i øyeblikket, noe som forhåpentligvis ikke vil vedvare.

Formannskapet ber administrasjonen foreslå inndekning for kr. 250.000,- til rammetimetallet 2008/2009 til kommunestyrets behandling av saken.

Rådmannen foreslår slik inndekning:

Storfjord kommune har vedtatt kr 50 000,- til ballbinge i Skibotn i 2007 og 2008 budsjettet.

Ut fra informasjon om mindreforbruk i regnskapet for 2007 ønsker rådmannen å omfordele 2008 midlene slik at kr 50 000,- går til delvis finansiering av økte rammetimer i skolen. Dermed må kr 200 000,- gå som budsjettregulering senere i år.

LEGEVAKTSAMARBEID

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:	G21 &10
Arkivsaksnr.:		08/00119	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0002/08 Styret for helse og sosial 14.02.2008

0034/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg: 1: Forslag til avtale om samarbeid basert på tilbud fra rådmannen i Lyngen, der

legevaktsentralen driftes fra sykehjemmet på Lyngseidet.

2: Kopi av tidligere avtale med Lyngen kommune

3: Alternativt tilbud fra hjelp 24 om tilbud på legevaktstelefon til Lyngen og

Storfjord

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Som kjent har rådmannen i Storfjord sagt opp den interkommunale avtalen om samarbeid med Lyngen når det gjelder legevaktsamarbeid.

Denne avtalen var basert på at hver kommune dekket vakttillegg og reiser når de respektive leger hadde vakt, og at de to kommuner dekket kostnaden etter nedenstående kostnadsnøkkel når det gjaldt legevaktsentralen.

I den avtalen som det nå legges opp til, foreslås at Lyngen kommune tar på seg å være vertskommune. Gjennom dette skal alle kostnader i forbindelse med legevaktarbeidet belastes på et sted, gjennom eget regnskap.

Det foreslås at de samlede kostnader dekkes av kommunene med 30 % fast, mens de resterende kostnader dekkes etter folketall pr 1.1. ved inngangen til det aktuelle året.

Kostnaden i forbindelse med legevaktsamarbeidet består i hovedsak av to komponenter; legenes vakttillegg samt reisekostnader, og kjøp av tjenester fra legevaktsentral.

I tillegg må det regnes med mindre driftskostnader.

Det foreligger to alternative tilbud på kjøp av vaktsentral tjenester. I det ene dekkes vaktsentraltjenestene av Lyngstunet helse og sosialsenter på Lyngseidet. Det vil koste kr 810 000 pr år. I det andre dekkes denne tjenesten via Hjelp 24, for en kostnad etter tilbud på avrundet kr 400 000, dvs om lag det halve. Kostnadene mellom de to kommuner vil bli delt etter nøkkelen ovenfor.

De samlede kostnader for de to kommuner vil bli på inntil 1.1 mill etter det alternativ som foreslås. Storfjord kommune sin andel vil bli litt under 500 000 kr, mens Lyngen vil dekke vel 600 000.

For tiden 1.5.2007 og fram til ny avtale inngås, vil det skje avregning etter den samme modell som er foreslått, men da ved at vaktsentral- tjenesten dekkes av Lyngstunet.

Rådmannen legger til grunn at Hjelp 24 har fullt ut tilfredsstillende tjeneste. Legene har sluttet seg til dette.

Saken sendes via styret for helse og sosial til kommunestyret.

VURDERING:

Den avtalen som nå legges fram tilfredsstiller de faglige krav som er satt.

Den gir bedre økonomi, og ved at avtalen legger opp til at alle kostnader føres et sted, får en fram en oversiktlig og enkel fordeling av de samlede kostnader mellom kommunene. Endelig fordeler den vaktbelastningen mellom legene i de to kommuner på en ryddig måte

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1: Storfjord kommune vedtar forslaget til samarbeidsavtale med Lyngen kommune om drift

av legevakt basert på at tjenester kjøpes via Hjelp 24.

2: Avtalen settes i verk så snart som mulig.

Behandling i Styret for helse og sosial den 14.02.2008:

Saken sendes kommunestyret for videre behandling.

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

1: Storfjord kommune vedtar forslaget til samarbeidsavtale med Lyngen kommune om drift

av legevakt basert på at tjenester kjøpes via Hjelp 24.

2: Avtalen settes i verk så snart som mulig.

VALG AV REPRESENTANT TIL HALTI KVENKULTURSENTER

Saksbehandler:		Klara Steinnes	Arkiv:	033
Arkivsaksnr.:		08/00217	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0012/08 Formannskapet 27.02.2008

0035/08 Kommunestyret 23.04.2008

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Styret i Nord-Troms regionråd støtter planene om etablering av Halti kvenkultursenter og gir sin tilslutning til følgende vedtak:

1. Det settes ned en arbeidsgruppe med representanter fra alle kommunene i Nord-Troms som får i

oppdrag i utarbeide forslag til en selskapsavtale for et interkommunalt selskap som skal eie og

drive Halti kvenkultursenter. Nord-Troms Regionråd ber hver kommune oppnevne en

representant til arbeidsgruppen.

2. Nord-Troms Regionråd forutsetter at Troms fylkeskommune deltar aktivt i arbeidsgruppen

og blir en del av det interkommunale selskapet.

3. Utkast til mandat for arbeidsgruppen legges fram på neste møte i Nord-Troms regionråd.

4. Prosjektleder for kvenkulturprosjektet fungerer som sekretær for arbeidsgruppen.

Som representant fra Storfjord velger formannskapet:

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Saken legges fram uten innstilling

Behandling i Formannskapet den 27.02.2008:

Forslag fra Felleslista v/Arvid Lilleng:

Da Storfjord kommune selv arbeider med den type etablering i Skibotn sammen med kvenske miljøer, har kommunen ikke kapasitet til å delta med tilsvarende prosjekt i Nordreisa.

Forslag fra ordføreren:

Saken oversendes kommunestyret for prinsipiell debatt og mer informasjon om Halti kvenkultursenter.

Det ble først votert over ordførerens forslag.

Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt.

Forslaget fra Felleslista v/Arvid Lilleng ble forkastet med 4 mot 1 stemme.

VEDTAK:

Saken oversendes kommunestyret for prinsipiell debatt og mer informasjon om Halti kvenkultursenter.

ETABLERING AV POLITIRÅD I STORFJORD

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:	X31 &10
Arkivsaksnr.:		08/00428	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0036/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg: 1: Rundskriv 2007/005 fra politidirektoratet

2: Notat fra administrasjonssjefen i Troms politidistrikt datert 12.4.2007.

3: Saksframstilling fra rådmannen i Kåfjord.

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Politiråd etableres for tiden i de fleste kommuner. Ulikt det navnet assosierer, er tanken med rådet at det skal etableres et nærmere samarbeid mellom det lokale politi og den enkelte kommunen.

Innhold og profil på samarbeidet må da utvikles over tid, bl a ut fra aktuelle problemstillinger innenfor den enkelte kommune.

Av denne grunn bør en være varsom med å gi bindende mandat for rådet, men heller overlate til dette å utvikle samarbeidsform, innhold og prioritering.

Saken ble drøftet i felles møte mellom lensmann Ola Løkstad, ordfører og rådmann før jul 2007.

Kommunen deltok tidligere i et felles SLT- prosjekt med Lyngen kommune. Dette samarbeidet opphørte i realiteten med de statlige midlers ende.

Det inviteres til at kommunen har ansvaret for å utpeke leder i rådet.

VURDERING:

Prioritering av samarbeidet mellom kommunen og det lokale politiet vil kunne gi positiv effekt i kommunen.

Alle kommunale virksomheter vil kunne bli berørt, og vil kunne ha positiv nytte av et slikt samarbeid.

Av denne grunn legges det opp til at ulike virksomheter og etater trekkes inn avhengig av hvilke problemstillinger som reises.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune samtykker i å delta i etablering av politiråd i Storfjord kommune.

Rådet sammensettes av ordfører (leder), lensmann og rådmann.

Kommunale etater og avdelinger trekkes inn ved behov.

Rådet gis fullmakt til selv å formalisere samarbeidet og innholdet i dets oppgaver.

OPPSTART BYGGING PU-BOLIG OTEREN

Saksbehandler:		Anne Dalheim	Arkiv:	614
Arkivsaksnr.:		08/00417	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0037/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg: melding om vedtak driftsstyret, sak 0178/07

Melding om vedtak styret helse-sosial, sak 009/08

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

To unge utviklingshemmede skal flytte fra foreldrehjemmet og inn i egen bolig. De oppfyller vilkårene i Lov om sosiale tjenester § 4-3. Hjelp til dem som ikke kan dra omsorgen for seg selv og § 3-4. Boliger for vanskeligstilte. Kommunen er pliktig å yte tjenester ifht Lov om sosiale tjenester § 4-2. Saka har vært behandlet i Driftsstyret, sak 0178/ 07, 17.12.07 og i styret for helse-sosial, sak 009/08, 27.03.08.

Rådmann har også fått innmeldt behov for to mindre boenheter for turnusleger / gjennomgangsbolig i Oterenområdet. Disse kan sambrukes med boligbehov i plo- og brukertjenesten, også mht eventuelt personellbehov.

Økonomi.

Kommunestyret har avsatt 2mill kr i 2006 og 2 mill kr i 2007 til oppbygging av gjennomgangsbolig på Oteren, den gamle ditriktslegeboligtomta. Det var planlagt 2 + 2 boenheter, etter behovs innmelding både fra PU-tjenesten og brukertjenesten.

Situasjon er nå endret til 2 boenheter og 1 avlastningsleilighet, satt opp på kommunens tomt ved Engstadjordet. Videre er det ønskelig at legeboligen i Oterbakken, i umiddelbar nærhet til Engstadjordet blir ombygd til to boenheter, slik skissert. Dette tenkes gjennomført innenfor de bevilgede 4 mill kr. ( 2006 og 2007).

Legeboligen i Oterbakken.

Rådmann har fått innmeldt behov for to mindre boenheter for turnusleger / gjennomgangsbolig i Oterenområdet. Tjenesten ser det hensiktsmessig at kommunen bygger om legeboligen i Oterbakken til dette formålet. Det er et stadig behov for bolig til turnuslege. To mindre boenheter, der den ene er avsatt til turnuslege, kan sambrukes med boligbehov i plo- og brukertjenesten, også mht eventuelt personellbehov.

Personalet på Engstadjordet vil være i beredskap, dersom beboere i turnuslege / gjennomgangsboligen er bebodd av noen brukere som trenger bistand, når boligen ligger i umiddelbar nærhet til Engstadjordet.

VURDERING:

Ang behov for tjenester i PU.

Det vil være behov for å yte tjenester jf Lov om sosiale tjenester § 4-2 overfor disse personene og kommunen må etablere personale knyttet til boligen. Det er påkrevd at det er en nattevakt knyttet til boligen. På Engstadjordet er det pr. i dag to nattevakter, en aktiv og en passiv vakt, dette pga ressurskrevende tjeneste. Det vil bli aktuelt å omgjøre den passive til aktiv tjeneste og overføre den til den nye boligen, slik at de to nattevaktene betjener begge boligene.

Foreløpig kartlegging viser at det ikke vil være behov for personale på dagtid i ukedagene. Det er tenkt at den nyopprettete 50 % faglederstillingen innenfor støttekontakt og avlastningsordningen skal ha kontor i forbindelse med et vaktrom i boligen, så denne personen vil være tilgjengelig for litt bistand om dette skulle være nødvendig. Det vil være behov for personale deler av ettermiddag og helg, og det må vurderes om en samordning av personell i Pu-tjenesten kan være aktuelt. Utover dette er det tenkt at det utføres en mer spesifikk kartlegging i samarbeid med brukerne og pårørende om behov for bistand. Det er derfor vanskelig å beregne eksakte kostnader knyttet til denne boligen på nåværende tidspunkt.

Det en med sikkerhet kan si er at det vil være behov for å omgjøre en passiv nattevakt om til aktiv tjeneste. Dette tiltaket vil ikke medføre at en må ansette flere personer, men det vil utgjøre en økt kostnad i lønn som tilsvarer 80 % stilling, totalt ca kr 330 000 inkludert pensjon og sosiale utgifter.

Ang avlastningsleilighet

I tilknytting til de to leilighetene som planlegges bygget på Oteren for utviklingshemmede må det være en vakt/personal enhet. Dette pga at det er behov for å ha nattevakt tilknyttet boligen samt personale deler av ettermiddag og helg. Det er også hensiktsmessig at det i tilknytting til denne vaktenheten bygges en avlastningsleilighet. Pr i dag har ikke kommunen en egnet leilighet til dette formålet. På sikt er det naturlig å tenke avvikling av botilbudet på Elvevoll og en samling av tjenestetilbudet for utviklingshemmede til Oteren. Dette pga at brukerne her har gangavstand både til Valmuen, Asvo, butikk, bank, lege og cafe, å bo sentralt vil være med på å fremme økt selvstendighet for brukerne. Det er viktig at en i denne planleggingen tenker langsiktig mht å bygge en avlastningsleilighet i tilknytting til leilighetene. Da med tanke på utnyttelse av personell ressurser, en vil i stor grad kunne benytte samme personell som skal yte tjeneste til brukerne i den nye omsorgsboligen.

Dette vil gi et samlet godt botilbud for helse- plo- og brukertjenester.

Det vises til behandling i de to fagstyrene, Driftsstyret og Styret helse- sosial støtter i sitt vedtak behovet for gjennomgangsbolig i Oteren/ Hatteng området, i henhold til boligsosial handlingsplan.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1 Kommunestyret iverksetter bygging av 2 boenheter + 1 avlastnings boenhet på kommunal tomt på Engstadjordet.

2 Eventuell bemanningsmessige endringer behandles særskilt.

3 Legeboligen i Oterbakkebygges om til to boenheter, hvor av den ene øremerkes turnuslege, og den andre primært gjennomgangsbolig.

4 Tidligere vedtatte lån på 4 mill kr omdisponeres i samsvar med pkt 1 og 3.

GODTGJØRELSE ORDFØRER

Saksbehandler:		Wenche Haug Andersen	Arkiv:	082
Arkivsaksnr.:		08/00084	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0038/08 Kommunestyret 23.04.2008

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

I budsjettmøtet den 12.12.2007 ble det vedtatt at ordførergodtgjørelsen skal være lik rådmannens lønn.

Det ble vedtatt at ordførergodtgjørelsen skal være kr 571.000 kr som er de totale ytelser som rådmannen har. I dette beløpet er det 15.000 kr som er en godtgjørelse til rådmannen for funksjonen som helsesjef.

Rådmannens lønn er 556.000 kr pr år.

Ordførerens godtgjørelse skal derfor være 556.000 kr.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Ordførerens godtgjørelse er 556.000 kr pr år.

SØKNAD OM FRITAK FRA VERVET I STORFJORD OVERFORMYNDERI

Saksbehandler:		Klara Steinnes	Arkiv:	033
Arkivsaksnr.:		06/00168	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0005/06 Kommunestyret 23.02.2006

0039/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg: Ingen

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Elin Olderlund søker i brev av 29.02.08 om fritak fra sitt verv som forretningsførende overformynder i Storfjord overformynderi.

Som begrunnelse oppgir hun at hun arbeider i full stilling i NAV, har oppdrag som instruktør og andre oppgaver i tillegg. Det har vært svært krevende og belastende å ha vervet på toppen av jobben, og hun har ikke lenger motivasjon og velvilje til å fortsette.

I perioden 2002-2005 har Elin Olderlund vært forretningsførende overformynder. Hun ble spurt om å fortsette i 4 år til, noe hun stilte seg positivt til.

I k-styre sak 05/06 ble Elin Olderlund valgt som forretningsførende overformynder i perioden 2006 2009. Hans Strandvoll ble valgt som vara.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Elin Olderlund gis fritak fra sitt verv som forretningsførende overformynder fra

Som forretningsførende overformynder for perioden 2008-2009 velges..

SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM VARAREPR. TIL OVERFORMYNDERIET

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:	033
Arkivsaksnr.:		08/00419	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0040/08 Kommunestyret 23.04.2008

Vedlegg: Søknad om fritak fra Hans Strandvoll

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Hans Strandvoll søker i brev av 4.april om fritak fra vervet som vararepresentant til overformynderiet.

For de faktiske og rettsmessige forhold viser ordføreren til sak om valg av ny forretnings-førende overformynder.

VURDERING:

Hensynet til kjønnsfordeling blant faste medlemmer ivaretas gjennom valg av ny forretningsførende overformynder.

Ordføreren fremmer sin innstilling i forhold til det.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Søknaden fra Hans Strandvoll imøtekommes ikke.