MØTEINNKALLING
Utvalg: |
Kommunestyret |
|
Møtested: |
Skytterhuset, Brenna |
|
Møtedato: |
27.04.2005 |
Tid: 1000 |
Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
Saksnr. |
Arkivsaksnr. |
|
|
|
Tittel |
|
0006/05 05/00332
REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 27.04.2005
0007/05 05/00357
ØKONOMIRAPPORT PR APRIL 2005
0008/05 05/00113
RAMMETIMETALL - SKOLEÅRET 2005/06
0009/05 05/00287
OTEREN KLOAKK - VALG AV RENSEANLEGG
0010/05 05/00344
KYSTSONEPLAN FOR LYNGENFJORDEN
0011/05 05/00237
FEIERTJENESTE 2005
0012/05 05/00353
GANG- OG SYKKELVEG I SKIBOTN
0013/05 05/00300
REVIDERING AV VEDTEKTER FOR STORFJORD
UNGDOMSRÅD
0014/05 02/00899
SØKNAD OM FRITAK FRA VERVET SOM LEDER I KONTROLLUTVALGET -
SIGMUND MIDTUN
0015/05 05/00105
SØKNAD OM KOMMUNAL GODKJENNING AV
YTTERLIGERE 3 PLASSER VED LYNGENFJORD
ASVO AS, AVDELING STORFJORD
0016/05 05/00222
KJERNEMOTTAK I STORFJORD/SKIBOTN ?
0017/05 05/00133
BUDSJETT 2005 BUDSJETTBEHANDLING
KONSEKVENSER PLO
0018/05 05/00175
RETNINGSLINJER OG SAKSBEHANDLINGSRUTINER
FOR NMSK OG SMIL-MIDLER
0019/05 05/00214
SØKNAD OM MARKEDSFØRINGSSTØTTE - STORFJORD
KOMPETANSE
0020/05 05/00217
KLATREVEGG SKIBOTNHALLEN - SØKNAD OM
TILSKUDD
Økonomisjef Magne
Stokland orienterer om pensjonsordningene.
Oteren, 21. april 2005
Hanne Braathen (s) Wenche Haug Andersen
ordfører sekretær
REFERATSAKER
KOMMUNESTYRET 27.04.2005
Saksbehandler: |
Wenche Haug
Andersen |
Arkiv: |
|
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00332 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0006/05 Kommunestyret 27.04.2005
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
1) Statens kartverk Byggevirksomheten i november 2004
2) Brev fra KS Tilsagn om tildeling fra OU-midlene 2005
3) Troms fylkeskommune Høring på distriktkommisjonens utredning og KS-rapporten om regionalisering
4) Utskrift fra styremøte i Nord-Troms Regionråd den 25.01.05
5) KOU 2004:1 Sterke regioner Forslag til ny regioninndeling av Norge Høringssvar fra
KS Troms
6) Brev av 02.02.05 fra Storfjord kommune til fylkesmannen i Troms Vurdering av forslag fremsatt i kommunestyret og svar fra Fylkesmannen av 14.02.05
7) Utskrift fra styremøte i Nord-Troms Regionråd den 7. og 8. februar 2005
8) Brev av 07.02.05 fra Utlendingsdirektoratet Vedrørende bosetting av flyktninger i Storfjord kommune
9) Årsberetning fra Skatteoppkreveren i Storfjord, skatteregnskap 1. og 2. halvår 2004
10) Brev fra Troms skattefogdkontor av 14.02.05 Kontrollrapport 2004 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Storfjord kommune
11) Melding om vedtak i Ungdomsrådet 23.02.05 Andre budsjettvedtak
12) Melding om vedtak i Eldrerådet 16.02.05 Valg av ny leder i Eldrerådet
13) Melding om vedtak i Eldrerådet 16.02.05 Valg av ny vararepresentant i Eldrerådet
14) Politisk Info nr 1 og 2 fra KS
15) Politiske vedtak nr 1 og 2 fra KS
16) Brev fra Fylkesmannen i Troms av 03.03.05 Kommunens budsjett 2005 Fylkesmannens tilbakemelding
17) Kåfjord kommune Melding om vedtak: Fremtidens kommunestruktur i Troms
18) Lyngen kommune Melding om vedtak: Kommunestrukturprosjektet
19) Skjervøy kommune Melding om vedtak: Fremtidens kommunestruktur
20) Kvænangen kommune Melding om vedtak: Framtidig kommunegrenser
21) Utskrift fra styremøte i Nord-Troms Regionråd den 29. mars 2005
22) Møteprotokoll Valgstyret den 13.04.2005
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Sakene ble referert.
ØKONOMIRAPPORT PR
APRIL 2005
Saksbehandler: |
Maar Stangeland |
Arkiv: |
200 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00357 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0007/05 Kommunestyret 27.04.2005
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
KVARTALSRAPPORT 1/
2005.
Rådmannen vil i kommunestyremøtet 27.april fremlegge en oppdatert hovedoversikt medregnet lønn og refusjoner pr april 2005.
Driftsituasjonen for 2005 er videreført på 2004-nivå når en ser bort fra engangstiltak som kun hører til 2004. Dette gjelder grovt sett merinntekter i form av salg konsesjonskraft med ca 1 mill kr, merinntekter skatt med ca 240 000, mindreutgifter renter og avdrag med ca 1.35 mill kr, samt merutgifter i drift med ca 400 000 kr på politikk og helse. Likeledes er det ikke tatt høyde i 2005 for tapsavsetninger på ca 250 000 som et normalt nivå. Tapsavsetningen for 2004 ble satt til knapt 1.1 mill kr.
Dersom en renser bort engangstiltakene fra 2004 nivå, forventer rådmannen at driften i 2005 vil gi et regnskapsmessig underskudd på ca 3 mill dersom en ikke iverksetter tiltak.
De områder som forventes å gi de vesentligste bidrag til underskudd, er pleie - og omsorg samt oppvekst og kultur. De avdelinger som forventes å gi underskudd er barnehagene
(ca 600 000 samlet i 2004), de to store skoler (samlet ca 750 000 i 2004) og Skibotn omsorgssenter (samlet ca 600 000 i 2004). Drift hadde i 2005 underskudd. Rådmannen forventer at etaten vil gå i balanse i 2005. Det samme gjelder sentraladministrasjon, politikk, helse og sosial. Akkumulert kan en ikke regne med merinntekter/mindreutgifter i 2005 tilsvarende 2004. Resultatet forventes derfor å bli svekket med ca 3 mill kr.
Dersom en korrigerer for engangstiltak i 2004, ville det ha gitt et underskudd på vel en halv million kr. Situasjonen er nå i ferd med å utvikle seg ytterligere negativt fordi ekstra plussbidrag fra 2004 som nevnt ikke kan forventes.
Rådmannen vil anbefale at det iverksettes reduserende tiltak som gir en effekt på ca 3 mill for 2005. Dette bør skje gjennom en kontrollert gjennomgang av tjenestene.
For pleie og omsorg vil det bli igangsatt en gjennomgang med det første.
Rådmannen mener også at det bør skje en tilsvarende gjennomgang av oppvekst og kultur.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
RAMMETIMETALL -
SKOLEÅRET 2005/06
Saksbehandler: |
Aksel Sollie |
Arkiv: |
B14 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00113 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0008/05 Styret for oppvekst og kultur 11.02.2005
0008/05 Kommunestyret 27.04.2005
Vedlegg:
Utregningsskjema
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Lønnspostene i budsjettet for 2005 blei satt opp i henhold til lønnsskjema for de enkelte enhetene.
Disse lønnspostene er i dette budsjettet ikke spesifisert når det gjelder lønn til lærere, slik at dette måtte regnes ut med bakgrunn i navneopplysninger fra lønnsskjemaet.
Som det går fram av vedlagte skjema, er dette beløpet en god del høgre enn det som er blitt tildelt.
De disponible lønnsmidlene går fram av skjemaet, og disse er da i henhold til vedtak i K-styret
12.01.05. der skolene fikk et tillegg på Kr 400.000,-
Rammetimetallet blei drøfta på Rektormøte 2.februar, og rektorene uttrykker at de ikke er tilfreds med de ressursene som er foreslått tildelt.
VURDERING:
Det som er forskjellen fra inneværende skoleår, er at Skibotn skole får godkjent 5 klasser, en reduksjon fra inneværende år på 1 klasse. Hatteng skole er, på grunn av økning i elevtall, allerede
Fulldelt, og har derfor måttet legge ut timer til en klasse ekstra. I tillegg har Hatteng fått behov for ressurser til spesialpedagogiske tiltak som har gjort at tildelte ressurser er omdisponert uten at en har hatt mulighet til å oppfylle kravene fullstendig.
Som det går fram av skjemaet, er det for inneværende skoleår lagt ut totalt 760 timer. Til disposisjon er det for neste skoleår 756 timer. Dette representerer en reduksjon på 4 timer, og i og med at det totalt er enreduksjon i klassetall med en klasse, burde det være mulig å organisere ei tilfredsstillende undervisning.
Det må likevel gjøres oppmerksom på at det på alle skolene er registrert spesialpedagogiske behov som det ikke er mulig å tilfredsstille fullt ut.
Innstillinga til vedtak bir slik som det går fram av vedlagte skjema:
Elvevoll Oppvekstsenter: 78 t/u
Hatteng skole 400 t/u
Skibotn skole 278 t/u
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
- SOK godkjenner det framlagte forslaget til fordeling av rammetimer. Elvevoll Oppvekstsenter får 78 timer, Hatteng skole får 400 og Skibotn skole får 278.
- Skolene må så snart som mulig sette opp oversikter over poster og bemanning og rapportere dette til Rådmannen.
BEHANDLING I Styret
for oppvekst og kultur DEN 11.02.2005:
SV og SP fremmer forslag til punkt 3:
3. SOK ser at de tildelte rammene gjør skolene i stand til å gi et minimumstilbud. Imidlertid er ressursene til å oppfylle alle individuelle opplæringsplaner for små. Dette finner vi ikke å være pedagogisk forsvarlig. Dette ber vi kommunstyret ta til etterretning.
Det blei først stemt over rådmannens innstilling, punkt for punkt.
Rådmannens
innstilling punkt 1 vedtatt med 4 mot 1 stemme
Rådmannens innstilling punkt 2 enstemmig vedtatt
Deretter blei det stemt over SV og SPs forslag
Forslag fra SV og Sp vedtatt
med 4 mot 1 stemme
VEDTAK/INNSTILLING:
- SOK godkjenner det framlagte forslaget til fordeling av rammetimer. Elvevoll Oppvekstsenter får 78 timer, Hatteng skole får 400 og Skibotn skole får 278.
2. Skolene må så snart som mulig sette opp oversikter over poster og bemanning og rapportere dette til Rådmannen.
3. SOK ser at de tildelte rammene gjør skolene i stand til å gi et minimumstilbud. Imidlertid er ressursene til å oppfylle alle individuelle opplæringsplaner for små. Dette finner vi ikke å være pedagogisk forsvarlig. Dette ber vi kommunstyret ta til etterretning.
OTEREN KLOAKK - VALG
AV RENSEANLEGG
Saksbehandler: |
Steinar Engstad |
Arkiv: |
M3 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00287 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0027/05 Driftstyret 18.04.2005
0009/05 Kommunestyret 27.04.2005
Vedlegg:
FAKTISKE
OPPLYSNINGER:
Oteren kloakkrenseanlegg er et mekanisk/kjemisk anlegg. Det ble tatt i bruk i 1979 som følge av utbyggingen av Fellesvaskeriet på Oteren, nåværende Pingvinvask. Det er nå behov for enten å rehabilitere hele anlegget, eller bygge helt nytt anlegg. Driftstyret og kommunestyret må ta stilling til følgende alternative løsninger:
1. Rehabilitering av eksisterende kloakkrenseanlegg.
Sweco Grøner as har utarbeidet forprosjekt for rehabilitering av Oteren kloakkrenseanlegg. Hovedtrekkene i planen er:
· Ved rehabiliteringen beholdes dagens bygningskropp med tillegg av tilbygg for betjeningen for å tilfredsstille arbeidsmiljølovens krav til spiserom, omkledning og dusj.
· Alle ståltanker og mestparten av røropplegget beholdes med mindre rehabilitering..
· Mestparten av maskiner og utstyr, ventiler og lignende skiftes ut med nytt.
· Hele ventilasjonsanlegget er utslitt og må skiftes.
· Deler av det elektriske anlegget må utskiftes. I forprosjektet er det forutsatt at det meste av kabelnett med tavle må utskiftes.
Etter rehabilitering vil anlegget bli bedre styrt med automatikk enn i dag.
2. Bygging av nytt jordrenseanlegg og sanering av
eksisterende kloakkrenseanlegg.
Geotex Engineering as har ved tidligere anledning fremmet forslag om etablering av Georenseanlegg for rensing av avløp fra boliger, kontorer etc bak Oterbakken med rensing i en eller flere slamavskillere. Ved denne løsningen må det bygges helt ny kloakkledning fra dagens kloakkrenseanlegg til området bak Oterbakken, til sammen ca 960 m. Det vil være nødvendig å bygge minimum 2 stk kloakkpumpestasjoner på nettet.
Avløpsvann fra Pingvinvask er forutsatt renset gjennom et filtersystem med UV-belysning og utslipp i Balsfjordelva.
Det er i beskrivelse av 2002 beregnet innlekking av fremmedvann på mellom 3 % og 9 %. Anlegget er kostnadsberegnet til ca 3,2 mill kr eks mva i 2002.
VURDERING:
1. Forprosjekt rehabilitering Oteren kloakkrenseanlegg.
Det foreløpige forprosjektet må bearbeides mer for å få ned kostnadsrammen. Følgende deler av prosjektet må kunne utføres av kommunens egne arbeidere:
- Tilbygg ny spiserom, omkledning m.v.
- Skifting av vinduer, etterisolering og andre bygningstekniske arbeider.
Det er forutsatt i forprosjektet at mestparten av det elektriske anlegget må skiftes. Driftsetaten mener at det kun er nødvendig å skifte ut deler av dette anlegget, og har bedt Troms Kraft foreta tilsyn for å avklare dette nærmere. Det elektriske anlegget utgjør en betydelig del av rehabiliterings- kostnaden, og det er derfor viktig om denne kan reduseres uten at det går ut over kvaliteten og sikkerheten på anlegget.
Ved revisjon av forprosjektet må det være mulig å få ned byggekostnadene for rehabilitering av dagens anlegg til ca 4,5 mill kr eks mva.
2. Bygging av Georenseanlegg/industriutslipp i
Balsfjordelva.
Dette alternativet betyr at det bygges to forskjellige kloakkrenseanlegg på Oteren. Det ene anlegget bygges for rensing av vaskerivann med utslipp til Balsfjordelva mens det andre bygges som jordrenseanlegg for resten av bebyggelsen på Oteren.
Det er i beskrivelsen forutsatt svært liten innlekking av fremmedvann (overflatevann/grunnvann) i systemet. De faktiske forhold med dagens ledning og kummer er at ledningsnettet
kan ha en innlekking på 100 % eller mer i ugunstige tilfeller.
Kommunen må på sikt rehabilitere deler av ledningsnettet for å gjøre det tettere, men et evt jordrenseanlegg må uansett ta hensyn til den faktiske innlekkingen ved oppdimensjonering av infiltrasjonsarealet. Rehabilitering av ledningsnettet må utføres uavhengig av valg av renseanlegg.
3. Anbefaling.
Rehabilitering av dagens mekaniske/kjemiske kloakkrenseanlegg bygger på kjente prinsipper og sikrer et renseanlegg som tilfredsstiller utslippskravene fra myndighetene. Det må ventes at rehabiliteringen vil gi anlegget en levetid på minimum 15 år. Deretter bør det vurderes om det skal bygges et helt nytt anlegg.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Storfjord kommune velger å rehabilitere Oteren kloakkrenseanlegg framfor å bygge jordrenseanlegg kombinert med eget renseanlegg for vaskerivann.
De totale kostnader for rehabiliteringen bør ikke overskride 4,5 mill kr eks mva.
Behandling i
Driftstyret DEN 18.04.2005:
FORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:
Plan-
og driftstyret anbefaler kommunestyret å fatte et vedtak om
rehabilitering/bygging av Oteren renseanlegg i møte 27.04.05 av hensyn til
tilstanden dagens anlegg befinner seg i. Se forprosjekt fra Sweco og tilbud fra
Geotex.
Saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.
Forslag fra Odd Geir ble enstemmig vedtatt og saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.
VEDTAK/INNSTILLING:
Plan-
og driftstyret anbefaler kommunestyret å fatte et vedtak om
rehabilitering/bygging av Oteren renseanlegg i møte 27.04.05 av hensyn til
tilstanden dagens anlegg befinner seg i. Se forprosjekt fra Sweco og tilbud fra
Geotex.
Saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.
KYSTSONEPLAN FOR
LYNGENFJORDEN
Saksbehandler: |
Steinar Engstad |
Arkiv: |
143 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00344 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0010/05 Kommunestyret 27.04.2005
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
VURDERING:
Sakens dokumenter:
UTVIKLING AV KYSTSONEPLAN FOR LYNGENFJORDEN |
Bedriftskompetanse AS |
|
I |
REFERAT VEDR. KYSTSONE OG VASSDRAD |
kåfjord kommune |
S |
KYSTSONEPLAN FOR LYNGENFJORDEN |
|
X |
MØTENOTAT - RESSURSER LANGS LYNGENFJORDEN, STORFJORD 14.02 2005 |
|
Saksopplysninger:
Storfjord, Kåfjord og Lyngen kommune har hatt 4 møter vedrørende utarbeidelse av en felles kystsoneplan for Lyngenfjorden. Deltakere på disse møtene har vært ordførere, rådmenn og kontaktpersoner fra administrasjonen fra de ulike kommunene. Gruppa har kommet frem til arbeidet har så interessante fremtidsperspektiver at man ønsker å gå videre med prosjektet. Videre arbeid krever bruk av både personell - og økonomiske ressurser og legges derfor frem for politisk behandling i de respektive kommunene.
Bakgrunn.
Storfjord kommune har ingen kystsoneplan, mens Kåfjord og Lyngen har gamle planer som trenger revidering. Det er ønskelig å få laget en helhetlig plan fordi fjordbassenget er felles og fordi tiltak i den ene kommunen kan påvirke tiltak i de andre kommunene. Fra sentralt hold gis det klare signaler at kommunene bør samarbeide når kystsoneplaner skal utarbeides.
Om innhold i planen.
Arbeidsgruppa har vært enige om at arbeidet skal ha et klart næringsperspektiv og har valgt ut følgende satsingsområder:
- Ressurskartlegging sjø og vassdrag.
- Kartlegging av næringsinteressene langs fjord og vassdrag.
- Muligheter, nye næringer, optimal utnyttelse av ressursene
For å kartlegge ressursene i Lyngenfjorden trenges en vitenskapelig tilnærming kombinert med lokal kunnskap. Fiskeriforskning i Troms orienterte i møte den at Lyngenfjorden er et interessant forskningsobjekt på grunn av sin beliggenhet og nærhet til Tromsø. Kommunenes evne til samarbeid, fylkeskommunens og sametingets støtte og holdning til prosjektet, vil styrke en søknad som frigjør sentrale forskningsmidler.
Det finnes betydelig kunnskap og kompetanse blant lokalbefolkningen rundt fjorden. Det må søkes samarbeid med disse og de ulike næringsinteressene langs fjorden. Hvordan disse skal kartlegges og presenteres må vurderes nærmere av prosjektleder og de involverte.
Organisering.
Arbeidsgruppa har hatt møte med Ibestad kommune, som var sentral i utarbeidelsen av en fells kystsoneplan i Sør-Troms (6 kommuner). Så langt er man enige om at styringsgruppe for prosjektet vil være ordførere og rådmenn i kommunene. Det må tilsettes en prosjektleder som ser på videre organisering.
Kostnader.
Prosjektet skal foretas som et spleiselag der egenandelen deles i tre like deler. Det vil være gode muligheter til å få eksterne midler. Fylkeskommunen har tidligere vært med å delfinansiere lignende prosjekter med 50 %.
Arbeidsgruppa har ikke kostnadsberegnet prosjektet, men det må påregnes bruk av kommunale ressurser. Støtte fra fylkeskommunen, sametinget og eventuelle andre eksterne finansieringskilder (eksempelvis tilgang på forskningsmidler), vil påvirke den kommunale andelen.
Videre arbeid.
Det er berammet et nytt møte den 18.04.05 der bl.a. fylkeskommunen, sametinget og fiskeridirektoratet er invitert. Siktemålet er å få tilbakemelding på prosjektet så langt, mulige støtteordninger og andre opplysninger som er relevant for arbeidet.
Arbeid utover neste møte vil være betinget av det er fattet politiske beslutninger i alle kommunene at arbeidet skal fortsette.
KYSTSONEPLANENS
FORHOLD TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL.
Storfjord kommune er inne i sluttfasen med revisjon av kommuneplanens arealdel. Det har vært meningen å ta inn all arealbruk i den nye kommuneplanen, også arealene på sjøen. Dersom man skal igangsette et eget prosjekt med felles kystsoneplan sammen med nabokommunene, er man nødt til å ta ut arealbruken på sjøen i revisjonen av kommuneplanen.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Storfjord kommune vedtar å gå inn i et prosjektsamarbeide med Lyngen og Kåfjord og eventuelt de andre kommunene i Nord Troms og lage en felles kystsoneplan.
FEIERTJENESTE 2005
Saksbehandler: |
Steinar Engstad |
Arkiv: |
M88 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00237 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0026/05 Driftstyret 18.04.2005
0011/05 Kommunestyret 27.04.2005
Vedlegg:
Brev fra Lyngen, Kåfjord og Nordreisa kommuner av 07.03.2005.
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Storfjord kommune har i 2003 og 2004 kjøpt feiertjenester eks. tilsyn av Lyngen, Kåfjord og Nordreisa kommuner. Nabokommunene ønsker nå iflg brev av 07.03.2005 å kontraktfeste samarbeidet for en periode på 6 år. Årsaken til at det ønskes en så vidt lang kontraktperiode er at kommunene ønsker å foreta en del investeringer. I tillegg er det ønskelig å lage et skikkelig opplegg for behovsprøvet feiing og tilsyn.
Det antydes en foreløpig pris på kr 280 eks mva pr pipe for tjenesten inkl tilsynsdelen.
Storfjord kommune har hatt egen feier i 50 % stilling til slutten av 1990-tallet. Denne stillingshjemmelen står fortsatt åpen ettersom stillingen formelt sett ikke er nedlagt. Stillingen er vedtatt i kommunens brannordning.
VURDERING:
Storfjord brannvesen vil ha mange positive effekter av å ha egen feiertjeneste:
- Kommunen vil ha tilgang til feiertjenesten hele året.
- Feieren vil inngå i kommunens brannvesen, forebyggende avdeling, og vil ut fra det kunne utføre tilsyn med alle typer bygg, ikke bare piper og ildsteder.
- Feieren vil kunne inngå i brannvesenets utrykningsavdeling som befal. Dette vil være en stor styrking av beredskapsavdelingen.
- Feiertjenesten er selvfinansierende. Stillingen er derfor ingen nettoutgift for kommunen.
- Storfjords feier vil kunne inngå i en samarbeidsavtale om feiing både innen regionen og i kommuner utenom regionen.
Det kan ikke ses noen negative sider ved å ha egen feier.
Storfjord kommune har ønsket å vurdere interkommunal feiertjeneste som en del av et utvidet interkommunalt samarbeid i regionen. Fordelene med å ha egen feier, som også kan samarbeide med nabokommunene, er så stor at stillingshjemmelen bør beholdes og stillingen kunngjøres allerede i 2005.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Storfjord kommune opprettholder stillingen som 50 % feier kombinert med andre arbeidsoppgaver innen brannvesenet og driftsetaten, til sammen 100 % stilling. Stillingen kunngjøres ledig i 2005.
Storfjord kommune ønsker også å samarbeide med de andre kommunene i Nord Troms om feiertjenesten. Et samarbeide vil sikre at tjenesten blir utført ved sykdom og lignende. Det kan også tenkes at kommunene ved en styrket feiertjeneste vil kunne tilby feiing til kommuner utenom regionen.
Dersom Storfjord kommune ikke får ansatt egen feier i 2005, ønskes kortsiktig avtale med nabokommunene om feiing for 2005.
Behandling i
Driftstyret DEN 18.04.2005:
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt og saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.
VEDTAK/INNSTILLING:
Storfjord kommune opprettholder stillingen som 50 % feier kombinert med andre arbeidsoppgaver innen brannvesenet og driftsetaten, til sammen 100 % stilling. Stillingen kunngjøres ledig i 2005.
Storfjord kommune ønsker også å samarbeide med de andre kommunene i Nord Troms om feiertjenesten. Et samarbeide vil sikre at tjenesten blir utført ved sykdom og lignende. Det kan også tenkes at kommunene ved en styrket feiertjeneste vil kunne tilby feiing til kommuner utenom regionen.
Dersom Storfjord kommune ikke får ansatt egen feier i 2005, ønskes kortsiktig avtale med nabokommunene om feiing for 2005.
Saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.
GANG- OG SYKKELVEG I
SKIBOTN
Saksbehandler: |
Steinar Engstad |
Arkiv: |
L12 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00353 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0012/05 Kommunestyret 27.04.2005
Vedlegg: Kart
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Storfjord kommune og Statens vegvesen har hatt kontaktmøte 10.02.2005. Her ble det bl.a. protokollert følgende enighet vedr trafikksikkerhetstiltak ved Skibotn skole:
Pkt 14.
- Statens vegvesen har i 2004 besøkt
Skibotn skole i forbindelse med trafikksikkerhetskampanje og tok opp
følgende problemer på bakgrunn av dette:
- Manglende gang- og sykkelvegstrekning
fra Sommersethlia boligfelt til Skibotn sentrum bør fullføres av
trafikksikkerhetsmessige grunner. Vegvesenet ber om at Storfjord
kommunestyre tar saken opp til ny behandling. Vegvesenet vil stå for
grunnerverv og anleggsarbeider.
- Vegvesenet ønsker å sanere gangfelt
nord for samfunnshuset når gang- og sykkelvegen er fullført. Det vil si at
det kun blir opprettholdt gangfelt over E6 ved skolen.
- Vegvesenet vil vurdere å innføre
fartsgrense 30 eller 40 km/time ved skolen samtidig som det blir bygd opphøyet
gangfelt ved skoleavkjøringen.
- Vegvesenet påpeker også at kommunen bør
ordne opp i de trafikale forhold ved skolens parkering. Her står det
parkert kjøretøy samtidig som det kommer kjørende skolebuss/foreldre med
skolebarn. I tillegg er det skolebarn som går eller sykler til skolen.
- Kommunen vil ta opp
trafikkreguleringssak sammen med skolen.
Statens vegvesen ønsker å bygge den gjenstående gang- og sykkelvegen over Lena Jacobsens og Robert Fagerlis tomt samt utbedre avslutningen av gang- og sykkelvegen ved sammenkoblingen med E6 ved Sommersethlia. Ut fra det som framkom på møtet må det antas at dette arbeidet vil bli fullført i inneværende år.
VURDERING:
Statens vegvesen har uttrykt ønske om at Storfjord kommunestyre tar opp saken vedr fullføring av gang- og sykkelveg over Lena Jacobsens og Robert Fagerlis tomt slik at utbyggingen kan fullføres i år.
Storfjord kommunestyre har egengodkjent reguleringsplan for gang- og sykkelvegen i samsvar med alternativ 1, jfr k.sak 45/02. Klage over kommunestyrets vedtak er ikke tatt til følge av fylkesmannen. Reguleringsplanen for gang- og sykkelvegen er dermed endelig og kan ikke påklages mer.
Saken gjelder nå hvorvidt kommunestyret ønsker å ta saken opp til reguleringsendring i samsvar med brev fra Lena Jacobsen og Robert Fagerli av 14.07.2003.
Statens vegvesen har uttrykt at de ikke kan gå inn for bygging av gang- og sykkelveg på baksiden av boligtomta da dette er et alternativ som ikke vil bli benyttet av gående og syklende. Det er heller ingen god løsning å bygge fortau til E6 på en kort strekning. Vegvesenet har i møte med kommunen uttrykt ønske om å bygge gang- og sykkelvegen i henhold til egengodkjent alternativ, dvs gjennom tomta til Lena Jacobsen og Robert Fagerli.
Driftstyrets vedtak i sak 61/03 tas opp som innstilling i saken.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Storfjord kommunestyre fatter følgende vedtak i ankesak fra Lena Jacobsen og Robert Fagerli over driftstyrets vedtak i sak 61/03:
- I ankebrevet av 14.07.2003 er det ikke framkommet nye momenter til saken. Kommunestyret tar ikke anken til følge. Vedtak i sak 61/03 i driftstyret opprettholdes.
- Kommunestyret understreker at planmyndighetene har vurdert alle aktuelle alternativer for regulering av gang- og sykkelveg forbi Lena Jacobsen og Robert Fagerlis eiendom. Flytting av E6 hovedferdselsåren gjennom landsdelen mot vest anses ikke å være et aktuelt alternativ i denne sammenheng. Kommunestyret har egengodkjent reguleringsplan for gang- og sykkelvegen med det mest trafikksikre alternativ.
- Anken sendes til fylkesmannen for avgjørelse.
REVIDERING AV
VEDTEKTER FOR STORFJORD UNGDOMSRÅD
Saksbehandler: |
Maria Figenschau |
Arkiv: |
033 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00300 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0016/05 Styret for oppvekst og kultur 12.04.2005
0013/05 Kommunestyret 27.04.2005
Behandling i Styret
for oppvekst og kultur DEN 12.04.2005:
Forslag fra
Ungdomsrådet
- Ungdomsrådet bør ha 7 medlemmer, og være vedtaksdyktige ved 4.
- Aldersgruppe 8. klasse - 20 år
Forslaget fra Ungdomsrådet punkt 1 og 2 settes opp mot rådmannens innstilling (utkast til vedtekter), tilsvarende punkter
Forslag fra Ungdomsrådet forkastet med 2 mot 3 stemmer avgitt for rådmannens innstilling
Det blei deretter stemt over rådmannens innstilling på de øvrige punktene
Rådmannens innstilling - resterende punkter - enstemmig vedtatt
VEDTAK/INNSTILLING:
Styre for oppvekst og kultur godkjenner forslaget til nye vedtekter for Storfjord ungdomsråd.
SØKNAD OM FRITAK
FRA VERVET SOM LEDER I
KONTROLLUTVALGET -
SIGMUND MIDTUN
Saksbehandler: |
Wenche Haug
Andersen |
Arkiv: |
033 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
02/00899 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0014/05 Kommunestyret 27.04.2005
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Sigmund Midtun søker i brev ab 07.02.05 om å fritatt fra vervet som leder av Kontrollutvalget. Begrunnelsen er at hans arbeidssituasjon er så vanskelig at han ikke får ivaretatt vervet slik han føler at han burde.
Han er villig til å være medlem av utvalget ut perioden.
Medlemmer i
Kontollutvalget:
Sigmund Midtun, leder
Elna Karlsen, nestleder
Noralf Nymo, medlem
Veronica Bakke, medlem
Else Marie Sommerseth, medlem
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Saken legges frem uten innstilling.
SØKNAD OM KOMMUNAL
GODKJENNING AV YTTERLIGERE 3 PLASSER
VED LYNGENFJORD ASVO
AS, AVDELING STORFJORD
Saksbehandler: |
Maar Stangeland |
Arkiv: |
242 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00105 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0012/05 Formannskapet 09.02.2005
0015/05 Kommunestyret 27.04.2005
Vedlegg: Søknad fra Lyngefjord ASVO as datert 19.1.2005.
Klage
datert 29.3.2004
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Opprinnelig søknad fra Lyngenfjord ASVO ble som det fremgår av klagesaken avslått av næringsutvalget 17.3.2004.
Bakgrunnen for dette var fremst at kommunen senhøstes 2003, i møte med arbeidskontoret i Nordkjosbotn hadde avklaret at det var svært små utsikter for at det ville bli innvilget noen flere plasser i 2004.
Formelt burde klagen likevel ha vært behandlet.
I brev 19.1.2005 opplyser Lyngenfjord ASVO as at de nå er innvilget ytterligere tre plasser fra 1.1.2005. De klager på ny på kommunens tidligere vedtak og ber om at søknaden innvilges.
På budsjettet for 2005 er det ført opp midler til 5 plasser, med i alt ca 210 000 på driftsbudsjettet. For 2004 ble tilskuddet ført opp via næringsbudsjettet. Dette er som kjent lagt om med virkning fra 1.1.2005.
Kommunen har ikke ført opp ordinære driftsmidler til den aktuelle utvidelsen på budsjettet for 2005. En eventuell imøtekommelse må derfor dekkes av reserveposter.
Når saken nå fremmes for formannskapet i stedet for næringsutvalget, henger det sammen med at tilskuddet er flyttet bort fra næringsbudsjettet. Fordi kommunen, ved positivt vedtak, forplikter seg til årviss utbetaling, må saken til kommunestyret.
En har vært i muntlig kontakt med arbeidskontoret og Lyngenfjord ASVO og drøftet forholdet omkring delvis imøtekommelse for 2005, med bakgrunn i at kommunen ikke har budsjettert med midler til de tre aktuelle plasser, og at kommunen har svært små midler i reserve i 2005.
Arbeidskontoret opplyser at en delvis imøtekommelse for 2005 vil være en sak mellom kommunen og Lyngenfjord ASVO som arbeidskontoret ikke vil legge seg opp i.
Daglig leder ved Lyngenfjord ASVO opplyser at bedriften vil kunne ta det første halvåret på egen kappe om dette skulle bli nødvendig.
Rådmannen har opplyst om at han vil kunne innstille på at kommunen støtter tiltaket fra og med andre halvår 2005. Bedriften har akseptert dette, og at klagen da også ikke er aktuell.
Beregnet til kr 43 000 pr plass pr år i tilskudd fra kommunen, vil helårsprisen for de tre plasser være 129 000 kr. Virkningen for et halvt år vil da bli ca 65 000.
På vedtatt budsjett for 2005 er det satt opp en reservepost til disposisjon for formannskapet på kr 50 000 før kutt i rådmannens forslag. Ved endelig behandling i kommunestyret ble posten økt. Medregnet teknisk justering av denne, og disponering av 20 000 kr til flomkatastrofen i
Asia, vil det være midler inne til dette tiltaket.
VURDERING:
Lyngenfjord ASVO as gjør en utmerket jobb, og stiller også opp for kommunen på en meget positiv måte når vi spør. Det arbeid og den aktivitet som skjer ved denne bedriften er utelukkende verdifullt.
Når bedriften nå har fått ytterligere tre plasser, bør kommunen støtte dette på varig basis.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Lyngenfjord ASVO as gjør en utmerket jobb, og stiller også opp for kommunen på en meget positiv måte når vi spør. Det arbeid og den aktivitet som skjer ved denne bedriften er utelukkende verdifullt.
Når bedriften nå har fått ytterligere tre plasser, bør kommunen støtte dette på varig basis.
Behandling i
Formannskapet DEN 09.02.2005:
Tilleggsforslag fra rådmannen:
Tilskuddet for 2005, kr 65.000, dekkes ved tilsvarende reduksjon av tilleggsbevilgninger (fra 135 000 til 70 000). For 2006 legges det inn i økonomiplanen.
Rådmannens innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt.
VEDTAK/INNSTILLING:
Lyngenfjord ASVO as gjør en utmerket jobb, og stiller også opp for kommunen på en meget positiv måte når vi spør. Det arbeid og den aktivitet som skjer ved denne bedriften er utelukkende verdifullt.
Når bedriften nå har fått ytterligere tre plasser, bør kommunen støtte dette på varig basis.
Tilskuddet for 2005, kr 65.000, dekkes ved tilsvarende reduksjon av tilleggsbevilgninger (fra 135 000 til 70 000). For 2006 legges det inn i økonomiplanen.
KJERNEMOTTAK I
STORFJORD/SKIBOTN ?
Saksbehandler: |
Wenche Haug Andersen |
Arkiv: |
F31 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00222 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0017/05 Formannskapet 16.03.2005
0022/05 Formannskapet 13.04.2005
0016/05 Kommunestyret 27.04.2005
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Saken ble tatt opp i møtet som ekstrasak.
Behandling i
Formannskapet DEN 16.03.2005:
Formannskapet vil ikke utvide virksomheten til kjernemottak.
Heller konsentrere seg om den virksomheten som er og ta vare på de som er der i dag.
For øvrig minner formannskapet om kommunestyrets bosettingsvedtak fra september 2004.
Enstemmig vedtatt
VEDTAK/INNSTILLING:
Formannskapet vil ikke utvide virksomheten til kjernemottak.
Heller konsentrere seg om den virksomheten som er og ta vare på de som er der i dag.
For øvrig minner formannskapet om kommunestyrets bosettingsvedtak fra september 2004.
Behandling i
Formannskapet DEN 13.04.2005:
Fellesforslag fra formannskapet:
Formannskapet er positiv til at det etableres nye arbeidsplasser i Storfjord kommune.
Søkerne i samarbeid med UDI oppfordres til å legge frem for kommunestyret alle opplysninger ved en slik etablering.
Saken er av stor allmenn interesse så en forutsetter at søkerne/UDI sørger for at det avholdes informasjonsmøte for befolkning/politikere. Dette bør skje i samråd med ordfører/rådmann.
Saken oversendes deretter kommunestyret for endelig behandling.
Enstemmig vedtatt
VEDTAK/INNSTILLING:
Formannskapet er positiv til at det etableres nye arbeidsplasser i Storfjord kommune.
Søkerne i samarbeid med UDI oppfordres til å legge frem for kommunestyret alle opplysninger ved en slik etablering.
Saken er av stor allmenn interesse så en forutsetter at søkerne/UDI sørger for at det avholdes informasjonsmøte for befolkning/politikere. Dette bør skje i samråd med ordfører/rådmann.
Saken oversendes deretter kommunestyret for endelig behandling.
BUDSJETT 2005
BUDSJETTBEHANDLING
KONSEKVENSER PLO
Saksbehandler: |
Anne Dalheim |
Arkiv: |
15 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00133 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0004/05 Styret for helse og sosial 17.02.2005
0017/05 Kommunestyret 27.04.2005
FAKTISKE
OPPLYSNINGER:
Ettersom K.sak 001/05 pålegger at PLO etaten må ta ned 317.000 kr i 2005, etter et meget stramt budsjett i utgangspunktet, ønsker etaten å legge frem en sak mht. muligheter for inntjening, og eller anledning til å ta betaling for tjenester, i stedet for å redusere tjenester.
I den forbindelse har avdelingslederne drøftet følgende:
3 Omsorgssentrene og hjemmetjenesten bes se spesielt på kost og plass betaling ut fra erfaringer med overbelegg og inntjening i 2004. ( regnskapstall pr. 02.02.05)
4 Sak til styret for helse- og sosial saker:
Trygghetsalarm, prisøkning
Timesatsøkning hjemmetjeneste
Matsatser, mulighet for økning i pris.
1 Plassbetaling på Sykehjem, Langtids
og korttids opphold.
Plass betaling på Sykehjem, langtidsopphold og korttidsopphold er regulert av sentrale bestemmelser, Lov om helsetjenester i kommunene,§2 -3 og beregnes ut fra disse retningslinjer, side 5-6.
Korttidsopphold (
retningslinjer sendes ut på fredag)
2
Trygghetsalarmer.
Storfjord kommune har i dag 26 alarmer i aktivitet i hjemmetjenesten. Kommunen tar 300 kr pr år i betaling, det vil si 25 kr pr.mnd. Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste, men en faglig forutsetning for at de gamle og andre hjelpetrengende kan bo i hjemmet lengst mulig, i tråd med kommunens målsetteinger. Ved en rask ringerunde fant vi følgende:
Priser trygghetsalarm div. kommuner :
Kåfjord tar kr. 150,- pr. mnd., dep. kr. 300,-
Lyngen - kr. 110,- pr. mnd.
Nordreisa - kr. 110,- pr. mnd.
Bardu - kr. 130,- pr. mnd.
Tromsø - kr.
333,- pr. mnd, 4000 kr pr år.
Balsfjord kr 200,- pr mnd
Storfjord kr 25,-
pr mnd.
3 Matombringing / middagssalg
Dette er ikke utnyttet slik det kunne vært. Det kan være mel. 5 10 porsjoner vanligvis pr gang. Pris pr. middag er 47 kr uten dessert inkl.utbringing på Åsen og samme på Skibotn, men
inkl.dessert. Kjøkkenet på Åsen har inntekt på ca 60.000 kr på middagssalg pr år.
I Lyngen : kr. 55 inkl.dessert for 1/1 porsjon, og kr. 33 for ½ porsjon. Asvo bringer ut maten.
I Balsfjord: 43 kr pr ½ porsjon + 10 kr i bringing pr porsjon, og 54 kr for 1/1 porsjon + 10 kr i bringing.
4 Økning av timesatser hjemmehjelp
ettersendes.
VURDERING:
Plassbetaling på Sykehjem
Korttidsopphold er opphold som oftest forårsaker ekstrabemmaning pga at det skaper overbelegg, men etaten kan ikke se at kommunene kan ta andre satser enn det vi gjør i dag, jfr.bestemmelser.
Trygghetsalarmer
Det må være grunnlag for å øke leie for alarmtelefonen i samsvar med det nabokommuner har i pris.
Trygghetsalarmene er en viktig trygghet for den enklete hjemmeboende, men det er en kostnadskrevende tjeneste som utføres av hjemmetjenesten, ofte på oppkalling.
Inntjeninga i dag er 300 kr x 26 brukere = 7.800 kr pr år.
Dersom Storfjord legger seg på samme pris som Balsfjord, 200 kr pr mnd, vil det
gi økt inntjening : 200 kr pr mnd X 12 mnd X 26 brukere = 62.400 kr, dersom alle velger å beholde den etableret telefontjenesten. Dette vil gi en økt inntekt på 55.600 kr til hjemmetjenesten pr år, og kr 46.800 kr for 9 mnd i 2005.
Matsats /
matombringing .
Det vil være mulig å øke prisen med for eksempel. 10 kr pr middag. Det er lenge siden det er gjort en prisøkning. En økning på ca 22 % vil tilsvare inntjening på ca.74.000 kr pr.år.
Timesatser
hjemmetjeneste: Ettersendes
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
1. Leie pr. mnd for trygghetsalarm i hjemmetjenesten settes til 200 kr pr mnd fra 01.04.05.
2. Middagsbetakinga øker med 10 kr pr porsjon, inkl. utkjøring fra 01.04.05.
3. Årlig pris- og lønnsvekstjustering iverksettes ved årlig budsjett behandling.
Behandling i Styret
for helse og sosial DEN 17.02.2005:
Plo-sjefen trekker pkt. 2 i sitt forslag.
Forslag fra Inger Heiskel:
Pkt. 1 som innstillingen
Pkt. 2 Middagsbetaling økes med ca. 10 % til kr 5,-
+ utbringing med kr 5,-
Total økning kr 10,-
Pkt. 3 som innstillingen
Pkt. 4 Helse- og sosialutvalget ber pleie- og omsorgsetaten og sosialetaten ta en gjennomgang av støttekontakt, omsorgslønn og avlastningsordningen med tanke på en evt. reduksjon av timeantallet. Tilbakemelding til utvalget.
Vedtak enstemmig:
Inger Heiskels forslag tiltredes enstemmig.
VEDTAK/INNSTILLING:
1. Leie pr. mnd. for trygghetsalarm i hjemmetjenesten settes til 200 kr pr. mnd. fra 01.04.05.
2. Middagsbetaling økes med ca. 10 % til kr 5,-
+ utbringing med kr 5,-
Total økning kr 10,-
3. Årlig pris- og lønnsvekstjustering iverksettes ved årlig budsjett behandling.
4. Helse- og sosialutvalget ber pleie- og omsorgsetaten og sosialetaten ta en gjennomgang av støttekontakt, omsorgslønn og avlastningsordningen med tanke på en evt. reduksjon av timeantallet. Tilbakemelding til utvalget.
RETNINGSLINJER OG
SAKSBEHANDLINGSRUTINER FOR NMSK OG SMIL-MIDLER
Saksbehandler: |
Birger Storaas |
Arkiv: |
223 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00175 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0018/05 Kommunestyret 27.04.2005
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Kommunene
fikk 01.01.2004 overført vedtaksmyndigheten for de landbrukspolitiske
virkemidlene etter følgende forskrifter:
Forskrift om spesielle tiltak i jordbruket
(SMIL)
Forskrift om tilskudd til nærings- og
miljøtiltak i skogbruket (NMSK)
Forskrift om tilskudd til
skogbruksplanlegging med miljøregistreringer
I
tillegg ble det i jordbruksforhandlingene i 2004 bestemt at investeringsstøtte
i organisert
beitebruk
fra og med 2005 inngår som en del av ordningen med spesielle miljøtiltak i
jordbruket.
Avgjørelsesmyndighet i investeringsmidler for organisert beitebruk er dermed
også blitt delegert til kommunene og inngår i SMIL-midlene.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
TILSKUDDSOMRÅDER OG
SATSER
NMSK-midler:
Kapittel |
Tiltak |
Sats |
1 Skogkultur |
Avstandsregulering I rydding Markberedning |
Inntil 70 % Inntil 70 % |
2 Skogsveger |
Nybygging Ombygging |
Inntil 70 % Inntil 70 % |
3 Miljøtiltak |
Merkostnader ved skjøtselstiltak
for å ivareta
miljøverdier |
Inntil 70 % Inntil kr. 300,- pr. dekar Inntil kr. 60,- pr. m3 |
4 Taubane, hest |
Utdrift av skogsvirke med taubane, hest o.a. |
Inntil kr. 60,- pr. m3 |
5 Andre tiltak |
Utviklingstiltak/prosjekter rettet mot skog |
Inntil 70 % |
Tilskudd
beregnes av totalkostnad uten moms.
Tilskudd utbetales etter at tiltakene er gjennomført. For vegbygging og andre prosjekter skal det foreligge regnskap.
Innkomne søknader blir prioritert og tildelt støtte etter samla vurdering av tiltakets virkning og betydning for skogen og skogsmiljøet. For tilskudd til veier blir samarbeidsprosjekt prioritert foran enkeltprosjekt der hvor det er naturlig.
SMIL-midler:
Tema |
Tiltak |
Tilskuddssats av % kostnader |
Hindre |
Restaurering av veger og stier |
Inntil 60 % |
Tilgjengelighet og opplevelse |
Porter og klyvere Fjerning av gjerder |
Inntil 50 % eller kr. 800,- pr.
stk Inntil 50 % av kostnader |
Forurensing |
Gjødselporter |
Inntil 30 % av kostnader |
Biologisk mangfold |
Spesielle skjøtselstiltak For særski1te tiltak for å ivareta biologisk mangfold |
Inntil 60 % av kostnader Inntil 100 % av kostnader |
Områdetiltak |
Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter |
Inntil 90 % |
Natur- og Kulturminner |
Fornminner som steingjerder, tufter, vegfar mv |
Inntil 60 % av kostnader |
Bygninger |
Freda og verneverdige - til fasade og utvendig Gammer |
Inntil 60 % av kostnader Inntil 60 % av kostnader |
Andre tiltak |
Miljøskapende aktiviteter mv. innen jordbruk |
Inntil 60 % av kostnader |
Nisjeproduksjon |
Som et positivt element i kulturlandskapet |
Inntil 30 % av kostnader |
Opplistinga er ikke uttømmende.
I tillegg kommer også investeringsmidler for organisert beitebruk.
Søknadsfrist for alle
ordningene: 1. juni
Søknadsbehandling:
Kostnadsoverslag
skal godkjennes av kommunen før søknaden behandles.
Innkomne
søknader blir prioritert og tildelt støtte etter samla vurdering av tiltakets
virkning og betydning for jordbruksmiljøet. Samarbeidsprosjekt blir prioritert
foran enkeltprosjekt der hvor det er naturlig.
Tilskudd
utbetales etter at tiltakene er gjennomført. Tilskudd kan delutbetales, men
minst 25 % av støtten skal holdes tilbake til
prosjektet er godkjent ferdig. Før sluttutbetaling skal det foreligge godkjent
regnskap for prosjektet.
Søknad sendes kommunen, søknadsfrist blir
annonsert.
Søknadsskjema og veiledning fås ved
henvendelse til kommunen.
Miljøplan
Foretak som mottar produksjonstilskudd skal ha utarbeid miljøplan trinn 1, som gir oversikt over miljøstatus på bruket. Ved søknad om spesielle virkemidler skal brukene også ha miljøplan trinn 2, som bidrar til mer miljøvennlig produksjon og opplevelse, jfr. tiltak i søknaden.
SØKNAD OM
MARKEDSFØRINGSSTØTTE - STORFJORD KOMPETANSE
Saksbehandler: |
Maar Stangeland |
Arkiv: |
223 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00214 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0029/05 Næringsutvalget 16.03.2005
0019/05 Kommunestyret 27.04.2005
Vedlegg: Søknad datert 24.2.2005
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Storfjord Kompetanse er av søkerne brukt som paraply over de tre selvstendige selskapene
Folkeuniversitetet i Nord Troms, Forsaa Produkter AS og Micro Tech. Alle tre er lokalisert i Storfjord kommune, og alle tre baserer seg på IKT- kompetanse og IKT baserte oppgaver.
De tre ønsker å samlokalisere seg gjennom leie av lokaler i næringsbygget til Storfjord Prosess as på Hatteng. Her er det allerede etablert et datafirma i tillegg til Geotex.
Storfjord Aksess as har for øvrig også planer om å leie seg plass i dette bygget, eventuelt i de lokaler disse søkere ønsker å bruke. I så fall vil det kunne etableres et ikt miljø i dette bygget som vil kunne stimuleres faglig og kommersielt.
Opprinnelig kom søkerne med en henvendelse om husleiestøtte over en treårsperiode i forbindelse med etablering i dette næringsbygget. Søknaden ble av rådmannen underkjent, fordi det ikke gis grunnlag for driftsstøtte til bedrifter av de offentlige næringsfond.
Den søknaden som nå foreligger, omfatter markedsføring i hovedsak, men også i betydelig grad produktutvikling av nye produkter med basis i de bredbåndsmuligheter som nå er oppstått.
For hver av de tre søkere foreligger det et markedsføringsbudsjett på samlet kr 280 000; mest på Folkeuniversitetet i Nord - Troms. Søkerne har valgt å se de tre budsjettene samlet og følgelig fordele søknadsbeløpene med like store beløp på de tre, selv om altså markedsføringsbudsjettene er ulike i størrelse. Rådmannen kan ikke se at de ikke kan gjøre dette, når de selv har valgt denne løsning.
Rådmannen finner også grunn til å ta fram den produktutviklingsmulighet som ligger i at de tre virksomheter lokaliserer seg sammen i et moderne forretningsbygg på en sentral plass langs E 6 og den mulighet til samhandling som oppstår i forhold til et fjerde datafirma og eventuelt også ved at Storfjord Aksess lokaliserer seg til de samme arealer. Dette vil kunne gi vekstkraft og utviklingsmulighet i seg selv.
Formelt sett kan næringsutvalget vanskelig gi tilsagn om mer enn et år om gangen, selv om det hadde vært ønskelig å fått avklaret søknadssituasjonen på lengre sikt. Den formelle begrunnelse for at det bare ses over et år er at kommunen ikke har slike bindingsmuligheter i vedtektene for dette området, og at det bør skje en årlig evaluering av utviklingen i de tre selskap som grunnlag for å behandle søknad for senere år.
Det er de kommunale vedtekter som hjemler støtte til markedsføring og produktutvikling, vedtektenes to kulepunkt øverst på side 2 i vedtektene.
Øvre tak for tilskudd er etter vedtektenes III, pkt 4 maks 50 %, og tilsagn over kr 50 000 må til kommunestyret til behandling etter vedtektenes pkt 6, andre avsnitt.
Med grunnlag i søknadsbeløp kan rådmannen anbefale at kommunen gir tilsagn om en samlet støtte til markedsføring/produktutvikling på kr 80 000 til søkerne i 2005. Søkerne må da dokumentere at det oppførte budsjett blir fullfinansiert, og at avgifter ikke er inkludert for selskap med fradragsrett på moms.
Slik søknaden er formulert ser rådmannen det ikke som aktuelt å vurdere bruk av de regionalt tildelte midler.
VURDERING:
Rådmannen ser det som svært positivt at det etableres et faglig IKT- basert kompetansemiljø i kommunen. Den aktuelle lokalisering synes hensiktsmessig, og bør kunne gi grunnlag for faglig og kommersiell positiv utvikling for både Storfjord og de omkringliggende kommuner.
Rådmannen mener at kommunen bør kunne stille seg positiv til støtte over flere år, men da betinget av at det skjer en årlig evaluering som gir positivt beslutningsgrunnlag for støtte.
Rådmannen kan anbefale at søknadene ses under ett, som en søknad, selv om det dreier seg om tre selvstendige selskap, når initiativet til dette kommer fra de tre selskap.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Storfjord Kompetanse, bestående av Folkeuniversitetet i Nord Troms, Forsaa Produkter AS og Micro Tech gis tilsagn om en samlet støtte på kr 80 000 i 2005 til markedsføring og produktutvikling. Tilskudd dekkes av det kommunale næringsfond og utbetales når det er dokumentert at de tre selskap har etablert seg i de planlagte lokaler og når det er dokumentert at budsjettet er fullfinansiert.
Forutsatt at det skjer en årlig evaluering som gir positivt beslutningsgrunnlag, kan det søkes om støtte for ytterligere to år. Kommunal behandling skjer likevel på fritt grunnlag.
Søknaden avgjøres endelig av kommunestyret.
Behandling i
Næringsutvalget DEN 16.03.2005:
Rådmannen endret sin innstilling til:
Storfjord Kompetanse, bestående av Folkeuniversitetet i Nord Troms, Forsaa Produkter AS og Micro Tech gis tilsagn om en samlet støtte på kr 70 000 i 2005 til markedsføring og produktutvikling. Tilskudd dekkes av det kommunale næringsfond og utbetales når det er dokumentert at de tre selskap har etablert seg i de planlagte lokaler og når det er dokumentert at budsjettet er fullfinansiert.
Forutsatt at det skjer en årlig evaluering som gir positivt beslutningsgrunnlag, kan det søkes om støtte for ytterligere to år. Kommunal behandling skjer likevel på fritt grunnlag.
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt
VEDTAK/INNSTILLING:
Storfjord Kompetanse, bestående av Folkeuniversitetet i Nord Troms, Forsaa Produkter AS og Micro Tech gis tilsagn om en samlet støtte på kr 70 000 i 2005 til markedsføring og produktutvikling. Tilskudd dekkes av det kommunale næringsfond og utbetales når det er dokumentert at de tre selskap har etablert seg i de planlagte lokaler og når det er dokumentert at budsjettet er fullfinansiert.
Forutsatt at det skjer en årlig evaluering som gir positivt beslutningsgrunnlag, kan det søkes om støtte for ytterligere to år. Kommunal behandling skjer likevel på fritt grunnlag.
Søknaden avgjøres endelig av kommunestyret.
KLATREVEGG
SKIBOTNHALLEN - SØKNAD OM TILSKUDD
Saksbehandler: |
Maar Stangeland |
Arkiv: |
242 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
05/00217 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0036/05 Næringsutvalget 16.03.2005
0020/05 Kommunestyret 27.04.2005
Vedlegg: Søknad m/vedlegg
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Skibotnhallen as, ved Klatreveggruppen søker om tilskudd fra næringsfondet til delvis finansiering av klatreveggen, som er kostnadsberegnet til ca 860 000 kr. Det er også søkt om spillemidler til anlegget. Storfjord kommune har prioritert dette på topp, og søknaden er innsendt fylkeskommunen. Med beregnet 1/3 spillemiddelandel + 25% tillegg av samlet kostnad, vil anlegget antakelig kunne påregne ca 360 000 kr i støtte fra spillemidler. Dette er i samsvar med det som er oppført av søker.
Etter retningslinjer for næringsfondet legges det til grunn at dette skal brukes til næringsvirksomhet og næringsutvikling; vedtektenes pkt 1, og til tiltak som kan trygge bosettingen i Storfjord, vedtektenes pkt 2 første setning.
Når det gjelder de regionalt tildelte midler, forutsettes det at midler skal tildeles til tiltak som ligger innenfor kommunens og fylkeskommunens satsingsområder, gjennom de næringsplaner og strategiplaner som de kompetente organer vedtar. Implisitt; det snakkes om nærings - og utviklingsrelaterte tiltak. De regionale næringsvedtekter har ikke noen andre utsagn etter det rådmannen kan se når det gjelder hvilke tiltak som kan tilgodeses.
Etter de retningslinjer som gjelder for tildeling av spillemidler, er det et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere.
Basert på det ovenstående blir noen forhold viktige for spørsmålet om en skal kunne yte tilskudd av næringsfond til denne søker.
For det første; driver søker kommersielt? I så fall faller han utenfor spillemidler, men kan gis støtte fra næringsfond.
For det andre; er søker å betrakte som en privat fortjenestebasert organisasjon. Om så er, faller han også utenfor spillemidler, men kan få næringsstøtte.
For det tredje; driver søker derimot ikke kommersielt, faller han utenfor næringsmidler, men kan få spillemidler.
På en måte må en konkludere med at enten må søker satse på spillemidler fordi han ikke er kommersiell, eller så må han søke på næringsmidler nettopp fordi han er kommersiell.
Det blir vanskelig å satse på begge samtidig ut fra de retningslinjer som gjelder.
Det kan neppe påberopes av søker at dette må kunne gå fordi søker fikk 15 000 kr til et forprosjekt for utredning av klatrevegg av næringsutvalget i 2004.
Storfjord kommune kunne ha ivaretatt den ikke - kommersielle dimensjonen dersom kommunen hadde hatt egne kommunale tilskuddsmidler på kulturbudsjettet. Det er imidlertid ikke tilfelle, i hvert fall for 2005.
Rådmannen legger til grunn at søker må gis klagerett etter den praksis som nå synes etablert i næringssaker hvor søker ikke gis medhold.
VURDERING:
Det er ingen tvil om at en klatrevegg i Skibotnhallen vil berike kommunen og lokalsamfunnet og også kunne gi en håndsrekning for reiselivet i Storfjord. I så måte representerer tiltaket et positivt utviklingsbidrag.
Rådmannen kommer likevel til at det ikke kan være grunnlag til å definere dette tiltaket som kvalifisert i forhold til næringsmidler, i hvert fall så lenge søker også samtidig har basert seg på tildeling av spillemidler.
Det synes også klart at det ikke vil være mulig å yte så mye i kommunalt tilskudd til dette formålet som kan påregnes i spillemidler. Dermed vil søker rasjonelt velge spillemidler, og den ikke kommersielle profil. Søker vil likevel ha mulighet til å beregne seg brukeravgifter for å dekke drifts og eventuelle kapitalkostnader, så lenge disse avgifter forblir hos den ikke kommersielle eier av anlegget.
Kommunen bør vurdere å etablere en kommunal tilskuddsordning til investeringer over kulturbudsjettet til idretts/kulturanlegg.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Søknad fra Skibotnhallen as ved klatregruppen imøtekommes ikke.
Begrunnelse: Søknaden anses ikke næringsrettet i forhold til vedtektene for næringsfondet.
Søker gis klagerett med klagefrist på tre uker.
Behandling i
Næringsutvalget DEN 16.03.2005:
Forslag fra Næringsutvalget:
Skibotnhallen AS gis et tilskudd på kr 150.000,- til klatrevegg.
Tilskuddet utbetales med kr 100.000,- fra næringsfondet i 2005 og kr 50.000,- i 2006.
Næringsutvalget ser at tiltaket er positivt og vil fremme næringsvirksomhet og fritidstilbud til både innbyggere og tilreisende.
Saken oversendes kommunestyret for endelig behandling.
Enstemmig vedtatt
VEDTAK/INNSTILLING:
Skibotnhallen AS gis et tilskudd på kr 150.000,- til klatrevegg.
Tilskuddet utbetales med kr 100.000,- fra næringsfondet i 2005 og kr 50.000,- i 2006.
Næringsutvalget ser at tiltaket er positivt og vil fremme næringsvirksomhet og fritidstilbud til både innbyggere og tilreisende.
Saken oversendes kommunestyret for endelig behandling.