Vår trespråklige skolehistorie

I 1886 tegnet sogneprest Peter Bernhard Helgeby (1845 - 1905) dette kartet over skolekretsene i Lyngen og Sørfjorden. De grønne feltene på kartet viser de bebodde strekningene. Hver + er en skolekrets, og de brunsvarte strekene viser grensene mellom skolekretsene. I tillegg har sogneprest Helgeby markert hvilken etnisk sammensetning befolkninga i skolekretsene har. For Storfjord sin del er det skolekretsene Storeng, Kileng, Hateng, Horsnæs og Skibotten som er markert. Blått er samisk, rødt er kvensk og brunt er norsk, og tykkelsen på streken anslår antakelig forholdet mellom de tre befolkningsgruppene. I følge sogneprestens kart er det stor overvekt av samisk- og kvensktalende innbyggere i Storfjord i 1886. De to språkgruppene er representert med stor overvekt i samtlige skolekretser, med unntak av i Signaldalen som kun er nevnt skriftlig nederst i høyre hjørne med teksten "...og har kun norske Børn".

Sogneprest Helgeby jobbet til sammen 13 år i Lyngen og deretter Vadsø. Han hadde stor interesse for fornorskningen, noe dette utdraget fra et brev han skrev til kirkestatsråd Wexelsen på begynnelsen av 1900-tallet viser:

"(...) Paa begge Steder havde jeg meget Arbeide for Skolevæsenets Fremme og specielt for Fornorskning, der før min Tid var drevet temmelig planløst. I Lyngen samlede jeg saaledes stadig Lærerne paa Prestegaarden – tildels i flere Dage ad Gangen – for sammen med dem at udarbeide Planer og Methoder for Undervisningen sigtende paa en mere systematisk og virksom Fornorskning – som jeg hyppig underviste i de forskjellige Skoler for at prøve Methodernes praktiske Brugbarhed. (...)"

Den første skolestreiken i Storfjord hadde sin rot i det til tider store motsetningsforholdet mellom det norske og det samiske og kvenske. En lærer sørfra møtte opp til første skoledag i skolestua hjemme hos pedellparet Mina og Peder Johansen på Oteren. Der fant han skolestua tom, og når han henvendte seg til pedellen (skolevaktmesteren) fikk han beskjed om å henvende seg hos kretsformann Nils Peder Engstad. Der fikk han klar melding: Sist vår hadde han kalt elevene for finnunger, og det oppfatta foreldrene som et skjellsord. Derfor hadde de bestemt at elevene skulle holdes hjemme fra skolen inntil læreren hadde gått rundt i hele kretsen og bedt om unnskyldning til samtlige.

Læreren forsto alvoret, og la ut på vandring for å be om tilgivelse for den uakseptable ordbruken sin. Rasmus Engstad, som skriver om streiken i en artikkel som kom på trykk i 1989, mener historien handler om en foreldregenerasjon som var seg sin identitet bevisst og ikke godtok hva som helst fra noen utenfra.

Fra finnefond til språksenter - Glimt fra Sørfjordens skolehistorie av Siv Rasmussen (Samisk skolehistorie 6, Davvi Girji 2013)

En fornorsker melder seg til tjeneste (Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 4, Davvi Girji 2010)

Den første skoletreiken i Storfjord av Rasmus Engstad (Grunnskolen 250 år - gløtt inn i skoleutviklinga i Troms, Skoledirektøren i Troms 1989)