Landbrukseiendom

Gårdskartet viser kart over grenser, arealressurser og arealtall for en valgt eiendom. Karttjenesten ineholder det mest oppdaterte kartgrunnlaget som er tilgjengelig på digital form.
Gårdskartet er satt sammen av informasjon fra flere kilder:

• Gårds- og bruksnummer for landbrukseiendommer hentes fra grunneiendomstabellen i landbruksregisteret.
• Eiendomsgrenser hentes fra matrikkelen.
• Arealtypen i AR5 hentes fra nibio.

Kvaliteten og dekningen av kartgrunnlaget varierer fra kommune til kommune, og oppdateringen pågår kontinuerlig. En annen årsak til uoverenstemmelser mellom kart og virkelighet er at arealer kan endre seg over tid. Noen områder gror igjen, andre dyrkes opp, arealer skifter eier, grenser endres, nye veier oppstår, andre fjernes. 
Om arealene ikke er riktig registrert kan det føre til problemer eller feil i søknad om produksjonstilskudd, SMIL eller regionalt miljøtilskudd, og i verste fall trekk i tilskudd.
Gårdskartet danner et viktig grunnlag for å avdekke og rette opp i feil, og det er du som grunneier som er ansvarlig for for at informasjonen i kartet stemmer.

Dersom du mener at klassifisering er feil, og du ønsker å oppdatere kartene, bør du kontakt oss for å få kartet oppdatert. Dette gjelder også dersom du har ryddet og/eller utvidet beitet og ikke meldt fra. Du kan også melde inn endringer skriftlig. Da bør du ta en utskrift av eiendommen i farger og tegne opp endringene og markere disse med korrekte markslagstegn.

Hvis innsendt dokumentasjon tyder på feil klassifisering i Gårdskart- AR5, vil kommunen foreta en selvstendig vurdering og eventuelt befare området før arealet eventuelt justeres.
Det er ikke klageadgang på kommunes avgjørelser om arealklassifisering, men søkere av produksjonstilskudd kan klage på utbetaling av arealtilskudd hvis de mener at arealgrunnlaget for utbetaling er feil.

Kommunen skal holde arealressurskartet (AR5) oppdatert og legge inn endringer på jordbruksarealet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) oppdaterer også Gårdskart-AR5 hvert 4. – 8. år. Dette blir hovedsakelig gjort ved hjelp av flybilder og eldre kart. De fleste oppdateringer som blir gjort, skyldes endringer i landskapet, som nydyrking, nedbygging, tilplanting eller gjengroing. Det kan også være at kartet inneholder feil.

Ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen om du ønsker å oppdatere kartene for de aktuelle eiendommene.

Gårdskart på nett

Bo- og driveplikt

Er du eier av en eiendom med en størrelse på over 500 dekar eller 35 dekar fulldyrka mark, oppstår det som hovedregel bo- og driveplikt. Etter jordlovas § 8, har du plikt til å sørge for at jorda drives i hele eiertiden.

Boplikt betyr at noen må bo på eiendommen. Det kan være boplikt på landbrukseiendommer og på andre eiendommer. Boplikten kan være personlig eller upersonlig. Omdet er boplikt på en eiendom bestemmes av:

• konsesjonsloven direkte
• vedtak om konsesjon på eiendom

Personlig boplikt betyr at eier må bo der selv. Den personlige boplikten oppfylles ved at den boplikten gjelder, er registrert som bosatt på eiendommen i folkeregisteret.

Ved upersonlig boplikt kan andre enn eier bo der. Den upersonlige boplikten oppfylles ved at noen er registrert som bosatt på eiendommen i folkeregisteret.

Brudd på boplikten kan føre til at eiendommen bli tvangssolgt. Det er kommunen som kontrollerer og følger opp brudd på boplikten.

Boplikt

Bestemmelser om boplikt følger av konsesjonsloven. Det er to tilfeller av boplikt på en landbrukseiendom. Først og fremst følger det automatisk bo- og driveplikt når ny eier er i slekt med tidligere eier og har overtatt eiendommen konsesjonsfritt.

For det andre kan landbruksmyndighetene sette det som vilkår når det gis konsesjon for en eiendom.

Når en eiendom overtas i medhold av odelsloven, stilles det tilsvarende vilkår i lovverket om bo- og driveplikt.

Driveplikt

Det er driveplikt på jordbruksareal med fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Hvis en eiendom har slikt areal, er det driveplikt på den, uansett hvor stort arealet er. Driveplikten gjelder ikke skog.
Formålet med driveplikten er å holde jordbruksareal i kontinuerlig drift. Driveplikten er en varig plikt som følger eierforholdet, slik at driveplikten varer til eiendommen blir solgt, da den overføres til ny eier.

Ny eier av en landbrukseiendom har en frist på et år på å bestemme seg for om de vil drive jorden selv eller leie den bort.
For at driveplikten skal være oppfylt, må produksjonsegenskapene på jorda opprettholdes slik at arealet kan nyttes til vanlig jordbruksdrift med mulighet for normal avling. Dette innebærer at arealene som utgangspunkt må høstes og kultiveres årlig. Uavhengig av hvordan eier oppfyller driveplikten, står eier ansvarlig for at jorda drives.

Driveplikten kan oppfylles ved at du selv driver arealet eller leier bort arealet som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom for minimum 10 år om gangen. Avtalen kan ikke gi eier av arealet mulighet til å si opp, men leietaker kan gis mulighet til å si opp avtalen.

Kopi av denne avtalen skal sendes til kommunen som kontrollerer om vilkårene for bortleie er oppfylt.

Dersom du ikke ønsker å drive jordbruksarealet selv eller ikke er i stand til å leie det ut, kan du søke kommunen om midlertidig eller varig fritak fra driveplikten.

Kommunen kan sette vilkår for fritaket.

Trenger du en jordleieavtale kan du laste denne ned her.

Søknad om fritak - avgjøres av kommunen

Det kan søkes om helt eller delvis fritak fra bo- og/eller driveplikten. Søknad om fritak må sendes til kommunen.

Kommunen fatter vedtak i saken og dette kan påklages til fylkesmannen. ved avgjørelsen av søknaden legges det bl.a. vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og søkers tilknytning til eiendommen. I saker om fritak fra driveplikten legges det også vekt på om det er interesse for jordbruksarealet som tilleggsjord og hvor viktig det er å holde arealet i hevd.

I saker om fritak fra boplikten vektlegges ønsket om å styrke og opprettholde bosettingen i området. Mislighold av bo- og driveplikten kan medføre offentlige pålegg som kan følges opp gjennom tvangssalg av eiendommen.

Du kan søke fritak fra bo- og driveplikt. Dette gjør du her.

Jordloven har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord

Det er et politisk ønske om å styrke ressursgrunnlaget på de enkelte driftsenhetene i landbruket slik at de kan opprettholdes som aktive bruk også i framtiden. Dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyningen på kort og lang sikt. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrket jord til noe annet enn jordbruksproduksjon, må det derfor søkes om tillatelse til dette.

Omdisponering av dyrket og dyrkbar mark skjer ved at kommunen vedtar planer etter plan- og bygningsloven om at arealet skal brukes til annet enn landbruk. Det kan også skje ved at enkeltpersoner etter reglene i jordloven søker om å bruke hele eller deler av eiendommen til noe annet enn landbruksproduksjon. I tettstedsnære områder skal bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan- og bygningsloven.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord og deling av landbrukseiendom krever tillatelse etter jordlova.
I de fleste tilfeller søkes det tillatelse etter plan- og bygningsloven, og behandlingen etter jordlova blir da et ekstra ledd i behandlingen av byggesaken eller delingssaken.

Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrket jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det derfor søkes om tillatelse til dette.

Skogplanting på dyrka jord

Skogplanting på dyrka jord krever samtykke til omdisponering etter jordloven § 9, mens skogplanting på dyrkbar jord ikke krever en slik tillatelse. Det sistnevnte er på grunn av at skogarealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon.

Deling av landbrukseiendom

Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å overdra deler av eiendommen til noen andre, for eksempel en tomt, er det nødvendig med samtykke fra landbruksmyndighetene.

Søknad om tillatelse til deling av landbrukseiendommer skal sendes til kommunen der eiendommen ligger, og det er kommunen som behandler og avgjør svaret på søknaden. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren i fylkeskommunen.

Dersom formålet med deling gjør det nødvendig med samtykke til omdisponering etter § 9, kan delingssamtykke ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering.

Etter jordloven § 12 sjette ledd er en eiendom bestående av flere matrikkelnumre, og også eventuelle sameieandeler, i utgangspunktet å regne for én eiendom, slik at det må søkes delingssamtykke for å kunne selge unna enkelte matrikkelnumre i driftsenheten.

Les mer om deling og omdisponering av eiendom på linkene under på landbrukdirektoratet sine sider:

• deling av eiendom
• omdisponering av eiendom

Gebyrsatsen for behandling av delingssaker etter jordlova er per 2023 på kr. 2000,-

Konsesjon betyr "tillatelse til erverv av fast eiendom". "Erverv" er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på, eksempelvis kjøp, arv, gave osv. 
Fast eiendom er for eksempel hus, gård eller ubebygd tomt, eller andre arealer. Kommunen avgjør søknader om konsesjon.
ved tinglysing av en eiendomsoverdragelse må man enten:

• søke om konsesjon hos kommunen (søknad om konsesjon sendes til kommunens postmottak)
• fylle ut en egenerklæring om konsesjonsfrihet (sendes til kommunens postmottak)

Konsesjonspliktig erverv av eiendom

• Eiendom med mer enn 35 dekar dyrka mark (fulldyrka og overflatedyrka jord) og eller mer enn 100 dekar totalt areal er konsesjonspliktig ved kjøp fra andre enn nær slekt. Skjema for søknad om konsesjon finner du på landbruksdirektoratet.no
• Ved erverv av landbrukseiendom innen nær familie er det ingen konsesjonsplikt, men du får boplikt. Boplikt innebærer at du innen et år fra overtakelsen bosetter deg på eiendommen.

Etter konsesjonsloven skal det ved behandling av søknaden blant annet legges vekt på kjøpers planer for bruk av eiendommen og at kjøpet innebærer en driftsmessig god løsning. Dette siste er spesielt viktig ved kjøp av tilleggsjord til et eksisterende bruk.

Behandling av erverv der det må søkes konsesjon

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom sendes kommunen til behandling. Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken.

Kommunen fører konsesjonsvedtaket i matrikkelen dersom konsesjon innvilges. Kjøper får melding om at konsesjon er gitt og vedtaket er ført i matrikkelen. Kjøperen sender da skjøtet til Statens Kartverk - Tinglysningen, for tinglysning. Dersom kjøper sender inn et skjøte til Kartverket uten av kommunen har registrert den aktuelle konsesjonsinformasjonen i matrikkelen, vil skjøtet bli avvist eller nektet tinglyst.

Konsesjonsfritt erverv av eiendom

Ved erverv av konsesjonsfri eiendom skal den som overtar fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet som må bekreftes av kommunen før tinglysing av skjøte kan skje. Egenerklæringsskjema fås ved henvendelse til kommunen eller kan lastes ned her. 

Behandling av konsesjonsfrie erverv

Kjøper sender egenerklæringsskjemaet til Storfjord kommune som kontrollerer at ervervet er konsesjonsfritt. Kjøper får melding fra kommunen om at skjemaet er godkjent og at vedtaket er ført i matrikkelen. Kjøperen sender skjøtet til Statens Kartverk - Tinglysningen, for tinglysning. Dersom kjøper sender inn et skjøte til Kartverket uten av kommunen har registrert den aktuelle konsesjonsinformasjonen i Matrikkelen, vil skjøtet bli avvist eller nektet tinglyst.

Saksbehandlingsgebyr

Du må betale gebyr på kr 5000,- for behandling av søknad om konsesjon. Egenerklæring er gebyrfritt.

For mer informasjon om hvordan du søker konsesjon, egenerklæring om konsesjonsfrihet, veiledningsmateriell og søknadsskjemaer, besøk landbruksdirektoratet.no

Odelsloven har mange regler om odelsretten og åsetesretten. Her har vi forklart nærmere hva en odelseiendom er, og hva odelsrett og åsetesrett betyr.

Hva er en odelseiendom?

En odelseiendom er en eiendom som er stor nok til å odles, og hvor slekten har eiet eiendommen i minimum 20 år. Eiendommer som kan odles må ha mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrket jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

Fra 1. september 2017 blei arealgrensen hevet fra 25 dekar til 35 dekar.

Når førstemann i en slekt kjøper en eiendom som kan odles, begynner odelshevdstiden på 20 år, da kalles jorda odlingsjord. Etter 20 år har eiendommen blitt odelsjord – altså en odelsgard.
 

• På odlingsjord er det bare åsetesrett
• På odelsjord er det både åsetes- og odelsrett.

Odelsrett

Odelsrett er de odelsberettigedes rett til å kreve odelsgården tilbake når gården blir solgt ut av slekta. Odelsretten kan også brukes hvis noen med dårligere odelsprioritet enn deg overtar gården.  For å bruke odelsrett må du gå til odelsløsningssak ved tingretten der eiendommen ligger.

Åsetesrett

Åsetesretten er en rett livsarvingene (barna og barnebarna) til eieren av odlingsjord eller odelsjord har til å kreve å få arve eiendommen udelt når eieren dør. Denne retten kan bare brukes på dødsboskiftet, ikke ellers. Prioriteten mellom livsarvingene avgjør hvem av dem som kan bruke åsetesretten.

Les mer om odel på landbruksdirektoratet.no