Deling av landbrukseiendom

Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet et rundskriv som beskriver saksbehandlingen og de hensyn som skal ivaretas.

De viktigste momentene er:

• Det er et nasjonalt mål å redusere tapet av dyrka og dyrkbar jord.
• Det er et nasjonalt mål å skape rasjonelle driftsenheter i landbruket. Dvs. deling med formål tilleggsjord vurderes som positivt.
• I områder preget av fraflytting kan det legges stor vekt på bosettingshensyn, mens det i mer tettstedsnære områder bør styres av kommunens arealplan.

Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrket jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det derfor søkes om tillatelse til dette.

De som har grunnbokshjemmel til landbrukseiendom eller kan dokumentere en privatrettslig rett til eiendommen.

• Om hensynet til vern av arealressursene blir ivaretatt
• Om det er en driftsmessig god løsning
• Om det kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.
• Det kan også legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet med jordloven.

Selv om disse landbrukshensynen ikke taler for deling kan deling likevel tillates dersom det er nødvendig av hensyn til bosettingen i området.

Se priser i gebyrregulativet

Søknad sendes på samme måte som for vanlig fradelingssak.

Dersom du allerede har sendt inn en søknad om deling av eiendom med dispensasjonssøknad vil dispensasjonssaken bli sendt på høring til landbrukskontoret som da behandler denne ett er jordlova med de opplysningene som ligger i saken.

Er du misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.